Fiberutbygging handler om fornuftige partnerskap

Denne uka leser vi at det danske telekommunikasjonsselskapet TDC kjøper energiselskapet Dongs fibernett i Danmark.

Samtidig ser vi at partene har funnet en arbeidsdeling i verdikjeden som innebærer at både TDC og Dong i fremtiden vil konsentrere seg om det de er sterkest på. Dong skal fortsette å være en infrastrukturbygger og eier, mens TDC fokuserer på å gi kundene fremtidsrettede telekommunikasjonstjenester. Og ikke minst, en viktig detalj fra denne handelen, fibernettet skal være åpent.

I Norge er ikke dette tilfelle. Ser du bort fra mobilt bredbånd som har vist en formidabel vekst de seneste månedene, er det bredbånd via kabel og fiber som har vist sterkest vekst i Norge den seneste tiden. Men hvilken vekst er nå egentlig dette?

Kabelmarkedet domineres av GET og Telenor-eide Canal Digital, som totalt har et sted mellom 800.000 og 900.000 TV-kunder i Norge. På grunn av den pågående digitaliseringen av TV-signalene skjer oppgraderinger i nettet, og kundene får tilbud om oppgraderinger til både internett-aksess og telefoni ”på kjøpet”. Noen vesentlige utvidelser av dagens dekning av disse nettene ser vi ikke. Kundene har ikke valget, slik de har i danske kabelnett, om ulike innholdsleverandører via sin kabel, her er man låst til sin leverandør, både hva gjelder tilknytning og tjenester. Canal Digital har fått mange nye bredbåndskunder blant sine TV-kunder, men fremdeles har bare omkring 4 av 10 TV-abonnenter internettaksess over linja. Det sier kanskje noe om at det ikke er så naturlig for all å kjøpe alt på ett sted?

Den samme situasjonen er det innen fiber. Lyse fra Stavanger har med sitt Altibox-konsept kommet inn i markedet både ved offensiv fiber-utbygging i Rogaland, men også ved oppkjøp på Østlandet og ved femårs eksklusive avtaler med lokale energiselskaper rundt om i landet. Dette har gjort Altibox til den for tiden mest suksessfulle fiberleverandøren i Norge. Fiber står for øvrig kun for 10% av bredbåndslinjene i Norge, en mye mindre andel enn man kanskje skulle tro, og reflekterer hvor lang tid og hvilke tunge investeringer som kreves for å bygge ut fibernett. I så måte er ADSL-teknologien fiber langt overlegen i forhold til at infrastrukturen allerede ligger der, og er mye raskere og billigere å levere til forbrukeren. Mer om det i andre innlegg på denne bloggen senere!

Heller ikke fiberleverandørene gir kunden valg om innholdsleverandør. Kunden er låst til å kjøpe både aksess og tjenester fra samme sted. Med store etableringskostnader og i enkelte tilfeller også egeninnsats for å grave fiberen inn gjennom hagen, så er det ikke rart kunden synes fiber er stas. Men er han ikke egentlig innelåst i avtalen med en monopolist?

Noen hevder at det er en fordel for utbyggingstakten av ny bredbåndsteknologi at verken kabel eller fiber er regulert på den måten at eieren av nettene er forpliktet til å la frittstående tjenestetilbydere slippe til med tilbud til kundene innen nettet. Det er likevel åpenbart at utbyggingstakten, spesielt på fiber, egentlig går ganske sakte, og at det ikke er spesielt samfunnsøkonomisk lønnsomt at flere aktører bygger parallelle nett inn til samme husstand. En av årsakene til at dette tar tid, er at entreprenøren må selge nok mange husstander før de går i gang, og alle liker ikke å måtte kjøpe fra det lokale kraftmonopolet.

Post- og Teletilsynet (NPT) har nå begynt å interessere seg for temaet, og i slutten av november skal NextGenTel sammen med en rekke andre toneangivende aktører i bransjen møtes hos NPT for å diskutere fremtiden til høykapasitets bredbånd i Norge.

NextGenTels holdning til dette er klar: Vi ønsker å rendyrke rollene i verdikjeden. Noen er gode til å grave, etablere og drive nettverk, mens andre er gode til å selge til og håndtere kunder, levere innhold og tjenester som internettaksess, sikkerhetsløsninger, TV, telefoni og avanserte hjemmekontorløsninger for bare å nevne noe. Derfor bør infrastruktur som fiber og kabel – i likhet med Telenors kobber – gjøres tilgjengelig for tjenestetilbydere. Både for å øke mulighetene for å få nok mange kunder til nettet slik at det faktisk bygges, men også for å kunne gi forbrukeren den valgfriheten han fortjener. En annen viktig årsak til at kabel og fiber bør reguleres, er at dette vil gi et teknologinøytralt reguleringsregime, uansett om det er snakk om at bæreren for signalene går over koaksialkabel, glassfiber, kobber eller radiobølger.

NextGenTel har definert oss som en bredbåndsleverandør av kundeopplevelser, uavhengig av teknologi. I dag leverer vi bredbåndssignaler over ADSL, SHDSL, ADSL2+, VDSL2 (som alle er xDSL-teknologier basert på Telenors åpne kobbernett), mobilt bredbånd (i samarbeid med vårt søsterselskap Netcom) og fiber i ulike samarbeidskonstellasjoner.

NextGenTel har inngått flere kontrakter med fibereiere i løpet av den siste tiden, Hafslund i Oslo, FosenKraft i Trøndelag og Kvam Kraftverk i Hardanger er eksempler. Vi har til og med rukket å levere internett, TV og telefoni til 60 leiligheter på Kleppestø på Askøy ved Bergen, over fiber. Avtalene er basert på fornuftige partnerskap hvor aktørene er enige om hva vi er gode på, og representerer en ny og spennende modell som vi tror vil tvinge seg frem også her i Norge.