Bloggen Socialnomics presenterer noen artige tall som til fulle synliggjør at sosiale medier ikke er noe som går over av seg selv, om man skulle håpe på det. Sosiale medier representerer et fundamentalt skifte i måten vi kommuniserer. Utbredelsen av bredbånd og tilgjengelige grensesnitt på web og mobile plattformer er sentrale drivere i dette.
Her er de aspektene jeg fant mest interessant for denne bloggen:
Rask adopsjon
Det tok radioen 38 år å nå 50 millioner mennesker i verden, mens TV klarte det samme på bare 13 år. Internett klarte det på 4, mens iPod-en tilbakela samme ”distanse” på 3 år. Likevel blir dette rene sinkene i forhold til at Facebook nådde 100 millioner mennesker i løpet av 9 måneder. Med sine 300 millioner brukere ville Facebook vært nr 4 i antall innbyggere i verden dersom det var et land. Av mennesker under 30 (den såkalte generasjon Y), er 96 % knyttet til et eller flere sosiale medier.
Endringene i medievanene skjer svært raskt; det rapporteres at amerikanske skoler (kilden oppgir Boston College som eksempel) nå har sluttet å distribuere epostkontoer til nye studenter, det holder med de sosiale nettverkene og deres kommunikasjonsmuligheter. Akkurat nå er forresten den hurtigst voksende brukergruppen på Facebook kvinner mellom 55 og 65 år.
Søk
Verdens klart største søkemotor heter Google, men hva er den nest største? YouTube! Det betyr ikke bare at man søker etter informasjon, man søker opplevelser.
Kvalitet og tid
At nettet er en evig kilde til raskt å finne informasjon vet vel de fleste. Wikipedia – som er et brukergenerert oppslagsverk – har mer enn 15 millioner artikler, hvorav 78 % ikke er på engelsk.
En studie gjengitt i Nature, videreformidlet av CNET News, viser at Wikipedia er på høyde med Encyclopedia Britannica i forhold til korrekt innhold. En annen studie, denne gang som det amerikanske utdanningsdepartementet utførte i 2009, viser at studenter som hovedsaklig mottok undervisning online hadde bedre resultater enn studenter som stort sett fikk instruksjon i et klasserom.
En kan sikkert tenke seg mange feilkilder i en slik studie, men perspektivene er interessante i forhold til behovet for tilleggsutdannelse, deltidsstudier, behov for endring av kompetanse ettersom jobber, bransjer og kundekrav endrer seg. Her spiller nettstudier en vesentlig rolle, og denne studien støtter at dette kan være kvalitativt gode metoder.
Bedrifters styring av informasjon og merkevarer
Det er nå over 200 millioner blogger globalt, og over halvparten av disse poster innlegg eller tweets daglig. 34 % av bloggerne gir kommentarer omkring produkter, selskaper og merkevarer. 25 % av søkeresultatene på de 20 største merkevarene i verden peker mot innhold som ligger på blogger skrevet av brukere.
Når man kobler det med det undersøkte faktum at 78 % av konsumenter oppgir at de stoler på anbefalinger fra brukere, mens kun 14 % sier de stoler på reklame, så kan man godt forstå at bedrifter er opptatt av å følge med på sosiale medier for å kartlegge og eventuelt påvirke omtale og omdømme.
Et aktuelt eksempel på hva et selskap må forholde seg til, er BPs utfordringer i tillegg til å stanse oljestrømmen i Mexico-gulfen. Om ikke selskapet skulle ha nok å hanskes med i forbindelse med de tekniske utfordringene med å stanse oljestrømmen, eller de finansielle utfordringene som en fallende børskurs og erstatningssøksmål i milliardklassen skulle medføre, så får selskapet i tillegg massiv kritikk for sin informasjonsstrategi i forbindelse med krisen.
De sosiale mediene fyller ut dette informasjonsvakuumet med både informasjon som selskapet selv ikke gir, og sladder og annet som selskapet kanskje kunne unngått eller påvirket med en mer aktiv tilstedeværelse i nettsamfunnene. Se et eksempel på nettstedet LogoMyWay som for tiden kjører en bidragskonkurranse for å foreslå endringer av BPs logo. Jeg antar at markeds- og informasjonsavdelingene i selskapet skulle ha vært mange av forslagene foruten.


Om bloggen
Blir vel som med internett, tar noen år så er alle med. Utfordringen blir brukernavn slik domenenavn ble.