Skip to content


Data vs kunnskap

Aldri har vi hatt så bred og god tilgang til informasjon. Vi konsumerer medier i timevis hver eneste dag. Vi hører på radio, leser aviser, ser på TV, og ikke minst, vi surfer på nettet. Vi underholdes, vi får nyheter og vi får interessant informasjon vi ikke visste fra før. I de tradisjonelle mediene må vi stole på nyhetsstedets redaktør hvordan sakene blir vektlagt og dekket. Det samme gjelder avisene på nett.

Den store forskjellen er likevel at du i stor grad er din egen redaktør på det store Internettet. Som konsument og leser er du i førersetet i forhold til hva du ønsker å lese, i hvilken rekkefølge, og på hvilket språk. På nettet er vi mer selektive og leter etter informasjon vi er interessert i eller ønsker å fordype oss i. Også når vi sjekker Facebook, Twitter og andre sosiale media, er vi selektive. Vi har på forhånd bestemt oss for hvilke venner vi er tilknyttet, hvem eller hvilke organisasjoner, saker og bedrifter vi ønsker å like eller følge. Vi gjør utvalg for lettere å finne frem i datajungelen.

Det er noe som heter at vi svømmer i data – men tørster etter informasjon. Aldri har det vært mer sant. Døgnet er fullt av inntrykk som mer eller mindre aktivt presser seg på deg, enten du vil det eller ikke. Mangfoldet av steder du kan søke informasjon er stort. Konkurransen om leserne er enda større. Selv når du selv søker informasjonen, er det ikke sikkert at du får det du egentlig trenger eller har behov for å vite. Og den informasjonen du tilbys, kommer den fra den mest troverdige kilden?

Før hadde vi bare en TV-kanal og verden var tilsynelatende enklere. Vi stolte på NRK. Det er ikke nødvendigvis slik at alt som ble formidlet av NRK var sant, og vi vet jo at et mangfold av redaksjoner og medier innebærer ulike vinklinger og prioriteringer av saker. På samme måte er det med dagens Internett. Når du får svar fra en søkemotor, så tar du deg kanskje ikke tid til å vurdere om den første linken på lista faktisk gir deg det du er ute etter. Hvem kan du egentlig stole på? Wikipedia som er laget på dugnadsbasis av frivillige, eller Store Norske Konversasjonsleksikon? Det du klarer å finne av informasjon, gir det deg egentlig noe ny og troverdig kunnskap?

Det er verdt å stoppe opp fra tid til annen og vurdere om den stadige strømmen av informasjon, og også den informasjonen som gjør seg mest tilgjengelig på nettet, bare mer er egnet til å forvirre enn å oppklare. Hva gjør all denne tilgangen egentlig med oss? Blir vi mer opplyste og kloke, eller blir vi bare mer flyktige og overflatiske?

WikipediaBergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen har en tankevekkende kronikk som tar for seg terroristens studiemetoder, hvor Wikipedia erstattet mer tradisjonelle studier og kunnskapsdannelse gjennom studier, dialog og refleksjon som skjer ved for eksempel våre universiteter.

Som det meste annet, må også de nye mediene og kildene til informasjon benyttes med måte. Vær deg bevisst at de fleste som har noe på hjertet faktisk har en egen agenda med det de har å fortelle. Vær kritisk til hva som tilbys, og tenk over hva informasjonen innebærer og hvilken nytteverdi den har.

Grunnleggeren av WikiPedia, Jimmy Wales, sier til nrk.no at sannheten kommer lettere frem ved en hensynsfull og åpen dialog.

- Wikipedia står for fri kunnskap for alle, og vi tillater mange mennesker å delta. Folk må få lov til å utfordre vedtatte sannheter, det gjør de på Wikipedia. Samtidig blir utfordringen slått ned på om den ikke er riktig. Det viktigste for oss er at alle skal ha muligheten til å delta, sier han. Vi bør lytte til alle sider, men likevel være fokusert på reelle fakta.

Nye digitale medier som internett, interaktivt TV og «on-demand»-tjenester åpner enorme muligheter og tilgang til fakta og innhold som du bare kunne drømme om for få år siden. Stoffet blir tilgjengeliggjort for deg på en slik måte at det faktisk er du som bestemmer når og hvor du vil se og lese. Samtidig stiller det krav til oss om å være bevisst på hva vi er ute etter. Det kan være en utfordring å sette sammen brikkene av informasjon på en slik måte at bildet blir meningsfullt. Løsningen er likevel neppe å stenge alle de nye mulighetene ute.  Å være seg bevisst denne utviklingen og finne metoder for å fortolke og få kunnskap om det man ser og hører, er i alle fall en god begynnelse.

Postet i Trender.

Tagget med , , , , .


0 kommentarer

RSS-feed for kommentarer på denne artikkelen

Her tar vi i mot kommentarer som er relevant for denne artikkelen.
For kundeservice, klikk her.



Litt HTML er OK

eller svar via trackback.