Verdens  største nettbokhandel har nå lansert sin iPad-konkurrent, og det til en meget konkurransedyktig pris. Kindle Fire åpner i tillegg nye og spennende perspektiver med sin nyutviklede nettbrowser Amazon Silk. Vi ser nærmere på trendutviklingen.

Kindle har, etter lanseringene av iPad og andre lesebrett og nettbrett, gradvis sett mer og mer antikvarisk ut. Det har like fullt for brukerne vært et meget tilfredsstillende alternativ til den tradisjonelle boken, med sin lave vekt og matte skjerm som gir en meget behagelig leseropplevelse.

Med lanseringen av en helt ny serie Kindle slår likevel Amazon ettertrykkelig tilbake. Den vanlige sort/hvite utgaven har nå fått touch-skjerm og kommer i en 3G-versjon som gjør nedlasting via Whispernet ytterligere rask. Og i motsetning til konkurrentene behøver du ikke ha noe abonnement fra et mobilselskap for dette, det er det Amazon som tar seg av. Selvsagt bakes mobilselskapets tjeneste inn i prisen på de bøkene du laster ned. Men enkelt er det.

Den virkelige spennende nyheten er likevel Kindle Fire, med trykkfølsom fargeskjerm. Kindle Fire har i tillegg nettbrowseren Silk, som gjør det mulig for deg å surfe på Internett. Surfingen kan skje i trådløse wifi-soner, så her gir Amazon denne bloggeren rett i at nettbrett er noe du bruker stasjonært og ikke mobilt. Og prisen er dramatisk lavere enn konkurrentene, kun i underkant av 200 dollar (en norsk tusenlapp) for herligheten. Grunder og toppleder Jeff Bezos i Amazon serverer da også et dårlig kamuflert spark til Apple i sitt brev til kundene:

There are two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp.

Det kanskje mest interessante i presentasjonen av den nye Kindle Fire, er tenkningen bak utviklingen av den nye nettelseren Silk. Kindle er en lett og økonomisk utviklet skjerm som ikke er utstyrt med spesiell prosessorkraft. Den er til gjengjeld knyttet opp mot Amazon Cloud.  Prosessorkraften og all lagring av innhold skjer i skyen. Det medfører også at nødvendige data som belaster aksessen din til og fra nettet er strupt ned til et minimum, mens den tyngre utvekslingen av data foregår i nettet og i Amazons datalagre. Dette skal gi en langt raskere og mer behagelig surfeopplevelse for brukeren. Dette er for øvrig de samme prinsippene som nettbrowseren Opera Mini var tidlig ute med. Se videoen på Amazons nettsted dersom du vil lære mer om dette.

Amazon er jo slett ikke unik med denne løsningen, dette er jo det samme som Steve Jobs har snakket om lenge og som ble ekstra tydelig i forbindelse med lanseringen av iPad 2. Det som ikke desto mindre er interessant med dette er at Amazon her tar opp kampen direkte med andre store, integrerte systemer som Apple, Google og Facebook. ”Alle” forsøker jo å utnytte sitt kundeeierskap til å utvide tjenestespekteret, både horisontalt og vertikalt.

Med lanseringen av Kindle Fire forsterker Amazon salget av elektronisk innhold.  Ikke bare bøker og tidsskrifter som har vært aktuelt i Kindle-verdenen frem til nå, men nå også det meste annet av ikke-fysiske varer de har på lager. Her snakker vi musikk, filmer, spill og TV-serier. Det er jo formidlingen av dette Amazon egentlig kan, og nå benyttes den nye Kindle til å forsterke etterspørselen av dette innholdet. Sky-tenkningen er jo også ingen nyhet for Amazon, dette har de gjort så lenge de har hatt Kindle på markedet. Med Kindle app på iPad, iPhone og PC har brukeren kunnet lese boken på et hvilket som helst medium, og progresjonen er blitt oppdatert og tatt hensyn til når du vender tilbake til lesningen på et av de andre mediene. Den lave prisen, sannsynligvis sterkt subsidiert, må derfor forstås i denne konteksten. Apple på sin side tjener pengene på selve utstyret, og tar en andel av prisen på innholdet som omsettes via AppStore. Amazon har drevet nettbutikk siden 1995, og kommer derfor med dette avanserte nettbrettet fra et helt annet ståsted. Kindle blir bare en metode for å øke omsetningen i nettbutikken.

Det gjenstår likevel å se om dette er det som skal til for å komme på banen som foreløpig domineres sterkt av Jobs ’ team i Cupertino. Bezos har lansert noe som ikke er tilgjengelig for salg før i november, og han er jo avhengig av å få kundene til å kjøpe produktet uten at man får ta og føle på det – slik du kan gjøre i en av mange Apple Stores rundt om i verden. Det var neppe tilfeldig at lanseringen kommer før neste nyhet kommer fra Apple, 4.oktober. Vi venter i spenning på fortsettelsen!

•  Test og video hos Engadget

For de av oss som er opptatt av å følge med på teknologi, medier og også sterke merkevarer, er det alltid en begivenhet når et av verdens mest spennende selskaper presenterer noe nytt. Når det gjelder Apple, var det likevel en litt avmålt stemning rundt presentasjonen 2. mars i år. For det første har jo Steve Jobs sykemeldt seg på ubestemt tid, og dessuten gikk jo ryktene på at det denne gangen kun var snakk om en ny versjon av fjorårets store nyhet, iPad.

Vel, dagen før iPad 2 blir tilgjengelig i det amerikanske markedet – kun ni dager etter presentasjonen, må vi konstatere at Apple har gjort det igjen. Les vurderingene i dagens blogg!

For det første overrasker selskapet med at det er Steve Jobs himself som går på scenen. Tynn, men like levende og intens som før. Han tas i mot nærmest som en rockestjerne, folk klapper, reiser seg og noen ser nærmest ut som de feller en tåre av begeistring. OK, det er sikkert noen av de tilstedeværende som mottar lønningsslipp fra Apple, men i all overveiende grad er det journalister og analytikere i salen.

Det kan ikke være tvil om at fjoråret ble iPad-ens år. Med kledelig beskjedenhet ble iPad presentert som ”et magisk og revolusjonerende produkt til en utrolig pris”.  Produktet definerte en helt ny kategori, mellom PC/laptop og smarttelefonene. Jobs hevder i presentasjonen at produktet sannsynligvis er den lansering med raskest vekstkurve i historien. Tallene er i sannhet imponerende: På de ni månedene siden lanseringen 1. april 2010 ble det solgt 15 millioner iPads, generert nær 10 milliarder USD i inntekter, og holdt en markedsandel på hele 90 % innenfor den nye kategorien ved sist årsskifte. Til sammenligning har Apple solgt 100 millioner iPhones på fire år.

Implikasjonene for oss brukere er spennende og inspirerende. De 65.000 iPad-tilpassede apps gir uendelige muligheter for unge under utdanning, eldre som har behov for informasjon og det å enkelt kunne være i kontakt med familie og støtteapparat, til bruk i helse- og sykehus, næringsliv, bildebehandling, eller rett og slett få en god surfeopplevelse på internett, både ute og hjemme. Bruk av iPad forandrer folks liv.

Konsekvensene for programvareindustrien er ikke minst interessante. Ikke mindre enn 200 millioner konti er nå etablert på App Store, og Jobs kunne stolt fortelle at utviklere så langt har mottatt over 2 milliarder USD for sine solgte apper.

Er det mulig å toppe dette, eller skal 2011 bli kopistenes år? Skal lesebrett fra Samsung, HP, Motorola og BlackBerry spise markedsandeler og utnytte det markedsmomentum Apple har bygget opp? Det er her Apple og Jobs virkelig imponerer denne gangen. Mindre enn ett år etter lanseringen av iPad kommer selskapet med iPad 2. Der kopistene nesten klarte å kopiere den forrige iPad, løftes nå iPad 2-konseptet substansielt videre. Den nye er både kraftigere, mer funksjonell og lettere – samtidig. I tillegg til et enda mer elegant design, og med fargevalgene sort og hvitt, er den blitt en tredjedel tynnere og ca 13 % lettere. Tyngden var vel den viktigste kritikken mot forrige generasjon, i alle fall i vår egen blogg. Bruksmessig støtter iPad 2 tyngre og enda mer grafiske applikasjoner. Ny prosessor- og grafikkteknologi gir maskinen to ganger raskere minne og hele ni ganger raskere grafikk. Det siste er spesielt interessant for de mange som liker elektroniske spill.

En annen viktig nyhet er selvfølgelig de to kameraene (foran og bak), og som muliggjør for eksempel videokonferanseløsningen FaceTime. Apple gjør også et poeng ut av at de utvikler applikasjoner selv, både for å øke salg og brukeropplevelser, men også for å legge lista og inspirere programutviklerne. De to nye appene tilpasset iPad 2 som ble presentert 2. mars, var iMovie og GarageBand. Funksjonaliteten som ligger i den sistnevnte appen, hvor iPad oppfatter om du trykker lett eller hardt på tangenten eller trommesettet, gir potensial for mange spennende og nye muligheter også innenfor andre bruksområder.

Like imponerende som selve produktet og løsningene, er selve leveranseløpet. Det går altså bare ni dager fra produktet ble lansert den 2. mars til det kan leveres i USA, og allerede den 24. mars i de fleste interessante markeder worldwide, inkludert Norge.

Når det hele er over, avslutter Steve Jobs med noen ord som vi har hørt før, men som er og blir en kontinuerlig inspirasjonskilde til alle oss som beskjeftiger oss med det digitale: ”Match technology with liberal arts.” Teknologi og innovasjon på teknologiens premisser har ingen verdi. Det er når du kombinerer det med menneskelig adferd, behov og følelser, at det oppstår noe av verdi. Så smart, så magisk, så komplisert og så enkelt.

Se presentasjonen her

I min lokalavis Fanaposten, ei papiravis som kommer ut på tirsdager og fredager, kan man i dagens lederartikkel lese redaktørens bekymringer for fremtiden. Under den feiende friske headingen ”Kjøp flere aviser!” deler han sine bekymringer for de stadig synkende avisopplagene. Aftenposten er nå den papiravisen med størst opplag. Det kommer ikke av at de har vokst i opplag, men heller at de har falt mindre enn VG. Også lokalaviser som Fanaposten opplever opplagsfall, noe som selvsagt får redaktøren til å ligge våken om natten.

Spørsmålet er likevel om han helt har skjønt problemstillingen avisen er oppe i. Lederartikkelen befatter seg i store trekk med hvorfor folk leser færre aviser. Har vi det for godt her i landet, spør han. Han har også en lengre utlegning om at samfunnet har behov for god og undersøkende journalistikk, noe som både koster tid og penger. Nærmest i en bisetning nevnes at en årsak til papiravisens fall er at publikum kanskje skaffer seg nyhetene på nett. Hvorpå han ber oss lesere om å kjøpe flere døde trær.

Det mediebransjen nå må ta inn over seg, og som VGs Torry Pedersen åpenbart har forstått, er at man er i nyhets- og kommentarbransjen, ikke i avispapirbransjen. Dette er historien som gjentar seg. Det jernbaneselskapet som definerte seg som god på jernbanetransport tapte for de som definerte seg å være i transportbransjen. Avisbransjen må frigjøre seg fra å tenke at poenget med sin nyhetsformidling er å skrive om det på papir. Nyhetene, bildene og kommentarene må komme til leseren og forbrukeren på det medium som enklest treffer han eller henne. Det kan være på papir, over radio- og TV-signaler, og det kan være på nett. Mediebransjen må gjøre det så attraktivt å finne informasjonen, og føle nytte og verdi i å betale for det. Eventuelt må plattformene gjøres så attraktive at annonsører er villige til å være med på å flytte sine budsjetter etter leserne. Nettets evne til å kunne selektere på lesernes interesse og motivasjon for å lese kommersielle budskap, er veldokumentert. Internetts andel av det totale annonsemarkedet viser også at flere og flere får øynene opp for dette.

Så får vi se om Fanaposten tar utfordringen. Ved å bla litt lengre ut i dagens avis får jeg vel ikke helt inntrykk av at det vil skje med det første. En annonse for en lokal kiosk, med en større satsning på videoutleie, bekrefter inntrykket av at vi her er vitne til gårsdagens løsninger.

Apple er det selskapet og de produktene som oftest blir beundret i vår omgangskrets. Ja, i diskusjoner med mennesker i vidt forskjellige miljøer, trekkes stadig oftere Apple frem. Etter et opphold i New York nylig ble dette inntrykket definitivt ikke svekket. Snarere tvert imot.

Apple Inc er snart verdens mest verdifulle selskap. Målt etter verdi på børs ligger de nå blant de tre mest verdifulle, og selskapet er også nummer tre over verdens mest verdifulle brands. Apple ble også, for tredje gang på rad, i år kåret til verdens mest beundrede selskap.

Hva er så årsaken til dette? Jeg tror nøkkelen til forståelse av selskapets posisjon ligger i Steve Jobs kommentar om konkurrenten Googles operativsystem for Android-mobiler, gitt i forbindelse med kvartalspresentasjonen forleden: ”Integrert vil alltid slå fragmentert”. I det ligger at Apple under Jobs’ åndelige (og etter sigende svært detaljerte tilstedeværende) ledelse, søker en designmessig enkelhet og brukervennlighet ulik det meste annet. Både teknologi- og telekommunikasjonsbransjene har mye å lære av hvor enkelt brukeren kan sette seg inn i et produkt fra Apple i forhold til tilsvarende produkter i markedet.

Kvartalsresultatet for månedene juli-september var i sannhet imponerende, selv om børsen svarte med å sende kursen på aksjen nedover. Akkurat det skyldes sannsynligvis at salget av iPad var lavere enn enkelte analytikere hadde forventet, og at inntjeningspotensialet frem i tid (som vanlig) ble snakket ned. De underliggende tallene var likevel sterke; rekordhøye 20 milliarder dollar i omsetning og resultat på 4,3 milliarder USD. iPhone 4, den mest trøblete produktlansering i nyere tid fra Apple på grunn av kvalitetsproblemer (”Antennagate”) solgte i hele 14 millioner enheter i kvartalet.

De ”tradisjonelle” Mac’ene økte med 27 % i solgte enheter siden samme tid i fjor, og holder med sine 3,9 millioner enheter en markedsandel på over 4 % på verdensbasis i PC-markedet. I USA alene er hver tiende solgte PC en Mac. iPad skuffet analytikere som hadde prognostisert salget til å bli et sted mellom 4,7 og 6 millioner enheter, mens det offisielle tallet endte på 4,2. Det er likevel et imponerende tall for et nytt produkt i en helt ny produktkategori. Det antas for øvrig flere steder at salgsforventningene ikke ble nådd på grunn av kapasitetsbegrensninger i produksjonsleddet, og at en derfor har utsatt salget av iPad i flere markeder (deriblant Norge).

Analytikere og kommentatorer spekulerer i hvorvidt ”tablet”-markedet, hvor iPad nå har satt standarden, vil kannibalisere i nedre ende av PC- og da spesielt laptop-markedet. For å sette de drøye 4 millioner solgte iPads i perspektiv, ble det omsatt ca 90 millioner PC-er på verdensbasis i det tredje kvartalet i år. Det var imidlertid et noe lavere antall enn forventet, noe som tilskrives at markedet nå er noe avventende til å kjøpe laptops i påvente av tablets, da primært som en supplerende PC nr 2.

Steve Jobs gjorde for øvrig et nummer av at 7 tommers tablets (iPad har 9,9), herunder konkurrenter som RIM Blackberrys Playbook og Samsungs Galaxy Tab, er for små og krøkkete i forhold til å lage fornuftige systemløsninger slik at ”kunder uten neglefil” kan klikke på linkene. Dette utsagnet får også mange til å redusere sine forventninger til at iPad kommer i en mindre versjon, men heller at den vil holde størrelsen og heller bli utstyrt med kamera og videokonferansemuligheter ved neste lansering. Analytikere tror likevel at 7-tommers 3G versjoners tablets vil selge i volum, da mest på grunn av at mobilselskaper vil foretrekke å subsidiere disse fremfor den større – og mindre portable – iPad-en.

For øvrig har iPad overrasket mange ved å bli en hit i bedriftsmarkedet. Dette er utypisk Apple, som tradisjonelt har hatt godt grep om privat- og studentmarkedene, og til mer fritidspreget bruk. IPad er derimot velegnet for enklere bruk i jobbsammenheng, blant annet med applikasjoner for presentasjoner, samt at vi har sett eksempler på ulike sikkerhetsløsninger og virtuelle private nettverksløsninger på det amerikanske markedet. Restauranter i USA og Australia har tatt i bruk iPads istedenfor menyen  som trykksak, og bilselgere for Mercedes er blitt utstyrt med iPads for å kunne gjennomføre raske kontraktsundertegninger med kunder. Banker og forsikringsselskaper har også utviklet apps for iPhone og iPad, hvor kunder kan få porteføljeoppdateringer ved få tastetrykk.

Apple imponerer ikke bare med sine produkter. Vi var selv innom Apple Store i SOHO i New York og snopte en av de nye iPod Touch-ene (samt et raft futteral til fars iPad) i forrige uke. I likhet med signalbutikken på Fifth Avenue og den i Meatpacking District, var også SOHO-butikken fullstappet av folk i alle aldre og avskygninger. Det vrimler av kjøpshjelpere med blå Apple-T-skjorter, og det de ikke kan om sine produkter er sannelig ikke verdt å vite.

Når du så ønsker å kjøpe noe, tar Apple-konsulenten frem iPhonen sin, som er en litt tykkere utgave enn den vanlige, leser av strekkodene på produktene, og lar deg dra kredittkortet i en slisse på siden av iPhonen. Du får da se ditt eget kundebilde på skjermen, hvor du kjenner igjen din egen profil du selv har registrert hos Apple. Her fikk jeg også valget om å få kvittering i butikken, tilsendt til min allerede registrerte epostadresse, eller begge deler. Jeg måtte si at dette var sannelig ikke verst kundeservice, hvorpå Apples representant, kanskje ikke helt overraskende, responderte med: ”Yes, isn’t it awesome!”

Ifølge Wikipedia kalles perioden fra slutten av juni til midten av august agurktid fordi de fast ansatte journalistene i media, og ikke minst deres kilder, tar ferie. Ferievikarene blir sendt ut på torget for å sjekke prisene på agurkene, og skrive om andre mer eller mindre vesentlige og uvesentlige hendelser. På teknologifronten har det likevel skjedd mye i sommer!

Her er min liste over de fire viktigste:

iPhone 4 lansert

Den kanskje viktigste begivenheten for mange har vært lanseringen av iPhone 4, som jo også har vært i fokus på grunn av antenneproblemer. Problemene er utypiske Apple de seneste årene, og selskapet er blitt kritisert for at håndteringen av saken ikke har vært den beste. Sett bort dette, har iPhone 4 et mer robust design, den har den samme (om enn ikke fullt så avrundete) kanten som en iPad, og skjermen er fire ganger skarpere enn forgjengeren. I tillegg er kamerafunksjonen vesentlig forbedret, og fremholdes av mange som den største funksjonalitetsnyheten. Vi er likevel mest spente på om den nye gyroskopfunksjonen vil sette i gang ny og spennende applikasjonsutvikling som vi ikke har sett før.

Amazons nye Kindle

Amazon har besvart utfordringene fra Apples iPad med en ny Kindle. Den er enda tynnere og lettere enn før, og har en enda mer kontrastrik skjerm. Dette er funksjonalitet hvor Kindle allerede har fortrinn fremfor iPad’en, men hvor Amazon nå altså har lansert en ny versjon som synliggjør dette til fulle. At den nå kommer i en WiFi-versjon og i en mer elegant, sort farge, samt har økt skjermstørrelsen uten å ha økt det totale volumet, tilsier at Kindles konkurransekraft har økt ytterligere. Om det er nok til å stå i mot iPad-hypen er dog likevel for tidlig å si. Som Kindle-bruker tenker jeg vel at jeg ikke har behov for å bytte ut min eksisterende i denne nye. Amazon rapporterer på sine bestillingssider at den for tiden er utsolgt, og interesserte må melde seg på interesselister.

The Times åpner innholdet kun for abonnenter

Den Rupert Murdoch-eide avisen The Times lukket som den første allmenne storavisen sitt reklamefinansierte gratisinnhold den 2.juli, og basert på de første meldingene var avskallingen av antall lesere to tredjedeler. Da signerte riktignok en god del av de registrerte leserne seg opp for en gratis prøveperiode, og det antas at betalende abonnenter kanskje kommer til å bli så lavt som bare om lag ti prosent av den tidligere leserskaren. Medieeksperter har ment at man aldri vil kunne øke annonseprisene slik at summen av annonser og leserinntekter vil tilsvare de inntekter mediene klarte å hente ut av markedet tidligere. Tilhengerne av modellen mener på sin side at mer motiverte betalende lesere er langt mer verdifulle også for annonsørene på lengre sikt. Det blir spennende å se om dette trekket fra The Times vil danne skole i tiden som kommer…

Google og Verizon lanserer felles kjøreregler for bredbånd

Når to av USAs største aktører innen bredbånd og bredbåndstjenester utfordrer landets teletilsyn (FCC – Federal Communications Commission) ved å kunngjøre et felles forslag til nye kjøreregler som i alle fall foreløpig bryter med reglene for nettnøytralitet, så kan dette få ringvirkninger også globalt. Kjernen i problemstillingen er at man ønsker å kunne prioritere noe innhold fremfor annet. Det skal ifølge Google og Verizon ikke lengre være forbudt å diskriminere lovlig innhold, forbudet skal gjelde ”upassende diskriminering”. Med andre ord skal en kunne prioritere en type innhold og tjenester fremfor annet. Dette har selvsagt sammenheng med at stadig mer høykvalitets innhold tilbys over nettet, og det har lenge vært en problemstilling at nettkapasiteten ikke nødvendigvis følger utviklingen som man kanskje skulle ønsket den. Problemstillingen er ytterligere aktualisert ved fremveksten av mobilt bredbånd som jo i utgangspunktet er en bredbåndsteknologi basert på mobile standarder hvor brukerne deler på kapasitet som i utgangspunktet mer er tiltenkt ”tilgang” fremfor ”kapasitet”.

Debatten her går i virkeligheten mellom teleoperatører som skal investere i nettkapasitet, både i sentrale nettverk, og i aksess til enkeltkunder, og medieeiere som ønsker å få innhold ut i stadig bedre kvalitet til brukere. Dersom det ikke foreligger incitamenter (les; investeringsmidler) til å øke kapasitet i nettet, kan man heller ikke forvente at det blir bygget ut i takt med behovet. Har man derimot forretningsmodeller som knytter sammen betalingsvillighet til innhold med kvalitet med de tilpasninger som må gjøres for å frembringe innholdet i nettene, så øker sannsynligheten for at denne utviklingen faktisk skjer.

Er det noen nyheter vi har glemt? Del dine kommentarer med oss!

Jeg har testet Wired i iPad-versjon, og la meg si det med en gang; forventningene ble innfridd til fulle. Hovedinntrykket er at dette i elektronisk format fortsatt er et tidsskrift, noe kanskje først og fremst er iPads fortjeneste. Du ser hver side i et veldig greit format. Det som gjør at dette likevel er noe helt annet, er den multimediale blandingen av bilder, film, tekst, lyd og animasjoner. Navigeringen er enkel og kan gjøres på mange forskjellige måter. Med både vertikal og horisontal iPad-orientering, samt muligheter for å skyve sidene både bortover og nedover, vil hver eneste side være en liten overraskelse som i en konfekteske (referansen til Forrest Gump er her helt tilsiktet…)

Det må være en sann svir for sjefsredaktør Chris Anderson å endelig kunne slippe de digitale mulighetene til i produksjonen av tidsskriftet. I det hele tatt har det vel egentlig vært en slags ”contradiction in terms” å lage et papirbasert tidsskrift i den digitale tidsalder. Wireds uttalte mål er å lage et multimedialt tidsskrift hvor historiene blir fortalt gjennom bruk av spennende design, lyd og bilde, film og tekst – og formidlet via mange ulike plattformer. Se deres reklamefilm som i kortversjon viser en del av funksjonaliteten, og som jeg omtaler i denne bloggen.

Les i denne bloggen hva som begeistrer mest!

Filmer inkludert

Allerede på forsida får du tilgang til film som illustrerer innholdet, denne gang fra en av hovedartiklene i bladet. Du klikker på ”play” med fingeren, og traileren til ToyStory3 kommer opp i fullskjerm. I artikkelen lengre bak får vi også et gløtt inn i hovedkontoret til Pixar, hvor byggets utforming er et av elementene som trigger kreative prosesser. Filmene er også inkludert i en del av annonsene, og du skal være under gjennomsnittet interessert for ikke å klikke på dem. Et par steder er artiklene støttet av lydfiler, effektfullt det også. Bare tenk på musikkomtaler, forklaringer av ulike instrumenters virkemåte i et musikkstykke, eller sitater fra personer som er omtalt i teksten. Bare klikk på startknappen!

Annonsenes underholdningsverdi

Annonsene har aldri vært bare pausefyll hos Wired, det har alltid vært interessant å se hvem som annonserer, for hvilke produkter, og ikke minst studere fremtidsrettet artwork.  I det digitale Wired løftes totalinntrykket og lesevennligheten av bladet mange hakk. Dette er en utfordring som jeg synes noen av annonsørene tar på alvor i denne første utgaven, blant annet med innlagte filmer og selvsagt linker til egne websteder. Det er først og fremst filmene og de interaktive mulighetene som ligger i selve annonsene som imponerer mest. Eksempler på annonsører som gjør dette elegant er Intel og Pepsi i dette nummeret.

”The scrubber”

Nederst på siden dukker det opp en scrollbar, eller en ”scrubber” som Scott Dadich, Creative Director i Wired, kaller den.

Her kan du se hver side i bladet i minibilder. Før baren bortover, og du ”spoler” i bladet. Du kan også se hele bladet, dekomponert til enkelsider og undersider, ved å klikke på et ikon oppe i høyre hjørne. Trykker du oppe til venstre, faller en innholdsfortegnelse ned i venstre marg. Fiffig og oversiktelig.

Naviger nedover

En god del av artiklene og annonsene har innhold som strekker seg over flere sider. Dette løser Wired ved at sidene følger nedover og ikke bortover. Er det noe man kan pirke på her, er det at de grafiske løsningene som skal få deg til å scrolle nedover ikke alltid er like tydelige. Det blir derfor en hyggelig overraskelse at det kommer mer.

Skiftende innhold og illustrasjoner

Innholdet kan være så komplekst og omfattende at man tar ”thumbnails” i bruk for at leseren selv kan avdekke nye ting. Dette kan være at bilder skifter, at tekst endres, eller begge deler. Eksemplene finnes både i annonser og i artikler, blant annet for å illustrere forløp og utvikling. Det er lett å se for seg at en slik teknikk kunne ha økt den pedagogiske fremstillingen og leseforståelsen i enda mer tekniske fagtidsskrifter og lærebøker. Fikst!

360 graders bevegelse av grafikk og bilder

Du kan enten starte bevegelsen selv, og la den fortsette av seg selv, eller benytte fingeren for å bestemme hvilken fart bevegelsen skal skje i. Du kan for eksempel se en presentasjon av romfartsaktiviteten mot planeten Mars, du kan studere et menneskehjerte i rotasjon, eller du kan se en modellbil av en Lamborghini Gallardo bli bygget av 801 Lego-klosser!

Vri fra stående til liggende iPad

Wired har flere overraskelser på gang når du snur og vender på iPad-en. Annonser og artikler ser litt annerledes ut i A4 og i landskap, og innholdet forandres også merkbart enkelte steder, som for eksempel i artikkelen om japanske Manga-illustrerte avisartikler, hvor illustrasjonene ble annerledes i landskap. Det var også her det var mulig ved hjelp av en knapp å endre språket i snakkeboblene fra japansk til engelsk.

Prisen

Bladet kjøpes i elektronisk form via App Store, og prisen er meget hyggelige kr 29,-, hvilket i seg selv er en vesentlig rabatt i forhold til den pluss/minus hundrelappen man pleier å betale hos Narvesen. Den elektroniske utgaven er faktisk mye rikere enn papirutgaven, du slipper å møte fysisk opp på utsalgsstedet, og du har ikke bidratt til avskogning. Snakk om value for money!

Det blir spennende å se hvilket norsk medium som først tar opp hansken og gjør noe tilsvarende. Selvsagt må antallet lesebrett a la iPad øke i omfang før dette er kommersielt interessant på norsk, men ”first mover” er nok også et poeng for noen. Lærekurven er heller ikke uvesentlig, her må det være mye å erfare i forhold til dette nye landskapet, hvor en integrerer gode gamle journalistiske ferdigheter med layout, design og moderne, multimediale kommunikasjons- og fortellerteknikker.

Hva blir det neste?

Det er mange grunner til at PC-en som vi kjenner den i dag er i ferd med å forsvinne. Fra å ha vært en stor og nesten ikke flyttbar sak du hadde på skrivebordet, til å bli mer portabel og enkel å ta med seg. Det er ikke svært store odds på å spå at PC-en kommer til å forsvinne i den tynne luft. Og det nærmest bokstavelig…

Før PC-ens inntog på kontorenes skrivebord, satt vi med terminaler tilknyttet en stor- eller minimaskin, og vi brukte tunge programsystemer vi delte med andre. Etter hvert som PC-en flyttet både programmene og dataene ned på din personlige datamaskin, styrte du mer selv, men samarbeidet muligens mindre med andre. Lokale nett, og etter hvert internett, har forandret dette radikalt, nå skjer utveksling av informasjon mellom brukere i og utenfor organisasjoner, mellom selskaper og kunder, nasjonalt som internasjonalt. Fremveksten av bredbånd er den selvfølgelige driveren for denne utviklingen. Vi kan basere oss på å kunne sende og motta store filer fremfor å lagre dem lokalt. Konsekvensene er imidlertid langt mer vidtrekkende enn dette.

PC-en er i dag nærmest blitt ubrukelig dersom den ikke er på nett. En PC uten nettverkskort og trådløs nettforbindelse er like meningsløs som en mobiltelefon uten SIM-kort. iPod Touch, iPhone og iPad er hybrider som fyller ut gapet mellom den konvensjonelle PC-en som datamaskinen på den ene siden, og mobiltelefonen som tale- og lytteredskap på den andre. Det har vært stort fokus på at iPad lanseres først i wifi-versjon, og i 3G i neste omgang. En iPad uten nettverk, eventuelt fysisk nettverkstilkobling, har det ikke vært snakk om. Vi er tilbake til terminalens dager, bare at vi nå har helt andre løsninger – hvor personlig frihet, komfort og berøringsskjermer er viktige elementer som har forandret grensesnittet mellom menneske og maskin.

”Cloud computing” er moteordet som betegner det som skjer. Stadig mer av systemer og data er tilgjengelig fra sentrale steder over nettet, og ikke lokalt hos den enkelte bruker.

Dette nye grensesnittet mot dataressursene har mange åpenbare fordeler. Som bruker behøver du ikke tenke på om du har den siste versjonen av systemer og programmer på din maskin, det oppdateres etter hvert som nye versjoner foreligger. Dataene i seg selv er tilgjengelige fra der du henter dem fra, tilgjengelig via den hardware du måtte befinner deg på. Uavhengig av sted du måtte befinne deg. Du slipper å bekymre deg for backup, lagring og maskinhavari.

Spill er jo for lengst blitt en sosial og teambasert aktivitet og ikke bare noe man gjør lokalt og mot sin egen maskin. Vi har tidligere i denne bloggen omtalt at spillmarkedet er på full fart inn i nedlastning som alternativ til å måtte kjøpe dem i butikk. De neste Gaming On Demand-tjenestene vil gi utmerkede spillopplevelser uten høye krav til PC-ens ytelser (for eksempel OnLive).

Laptop-er med sensitive data er en sikkerhetsmessig risiko og bekymring for flere enn bedriftenes sikkerhetsavdelinger. Med dataene i ”skyen” er ikke dette noen bekymring lenger, du henter dem når du trenger dem. Aksessen til dataene er selvsagt så sikre som adgangskontrollene legger opp til. Her har nettbankene vist vei. Transaksjonsdata og saldo på dine konti ligger tilgjengelig i nettbanken, men du lagrer dem neppe lokalt. Det samme vil det etter hvert bli med andre sensitive data. Hvorfor skal du gå rundt med sensitive data når du kan fremskaffe dem på nettet?

Et annet godt eksempel på sikker lagring på nettet er fotobanker a la FotoKnudsen, som lar deg lagre dine bilder et sentralt sted hvor du både kan se dem når du vil, og dele med de du vil – alt over nettet. Det gjenstår å se om forretningsmodellen som baserer seg på at kundene bestiller papirkopier og andre produkter med bilder på, er nok for å forsvare all denne elektroniske lagringen. Men foreløpig er det en fin måte å lagre minnene dine på. La oss håpe man ikke mister bildene på en slik datasentral, det ville være en moderne ”naturkatastrofe” som ville ødelegge for en allerede utsatt fotobransje…

Den personlige videoopptaker – eller PVR som man kaller det for i vår industri – har hatt en viss suksess en periode. NextGenTel vil også levere en slik oppgradert digital boks som gjør at du tar i mot digitale TV-signaler samtidig som du lagrer dem på harddisken. Likevel er nok dette kun et mellomspill, den virkelige elegante løsningen er når alt innhold er tilgjengelig for deg, indeksert og tilrettelagt via et elegant og enkelt grensesnitt, fra et eller annet sentralt sted over nett. Du slipper å tenke på å sette på opptak, og trenger ikke sjekke om du har fysisk plass på disken, eller om den krasjer.

Selv har vi her i NextGenTel tatt i bruk tynnklienter mange steder. Dette innebærer at den enkelte medarbeider bare logger seg på med sin brukeridentitet, og får sitt virtuelle skrivebord opp på den skjermen som til enhver tid måtte være ledig. Skjermen står i tilknytning til en server og ikke en PC i vanlig forstand, og man har tilgang til alle de ressurser en trenger for å utføre jobben. Dette sparer oss for både maskinvare, strøm, det bråker mindre og skaper mindre varme på arbeidsplassen. I tillegg sikrer man at alle har tilgang til oppdaterte programsystemer, unngår versjonsproblemer og tidkrevende driftsmessig problemstillinger som en skog av PC-er gjerne gir.

Denne utviklingen har vidtrekkende konsekvenser for IT-industrien. Maskinvare har lavere og lavere marginer, og aktørene arbeider seg mer og mer over til programvare og opplevelser kunden kan kjøpe i kombinasjon med maskinen.  Apple som leverandør av hardware er for eksempel på full fart inn i å levere deg en totalopplevelse mer enn bare en fysisk gjenstand. AppStore er en portal som samler alle de systemene og programmene du som kunde kan kjøpe, som virker skreddersydd på nettopp din iPhone eller iPad, og som selvsagt Apple tjener penger på at du kjøper.

Noen dager etter de første euforiske rapportene fra journalister som har fått være testpiloter på iPad, og bilder av elleville kunder utenfor Apples glasskube på Fifth Avenue i New York, er det store spørsmålet; er verden forandret?

Nettstedet Gizmodo har samlet en del av de første brukerreaksjonene fra lesere og journalister, og her er det få reservasjoner blant de gode erfaringene. Gjennomgående fremheves de praktiske og bekvemme sidene ved å lese bøker, tidsskrifter og lettere surfing på iPad, lytte til musikk, se film og bilder, spille spill. Jeg synes følgende sitat sier det meste:

There may be things it doesn’t do, but what it does do, it does remarkably well.

Vel, ingen tvil om at iPad er de tekno-frelstes snakkis så langt i år. På Google Trends kan du se hvor stor interessen er for iPad som søkeord, og for eksempel i relasjon til iPhone.

Ikke overraskende var det et stort utslag på iPad den januar-dagen Apple avduket det nye produktet, og en ny ”spike” når den kom for salg tre måneder senere. iPhone hadde en tilsvarende utvikling ved årsskiftet 2006/07, og kom ikke for salg før seks måneder senere, hvilket man kan se utslag på i statistikken over antall søkeord. Det er interessant å se at iPhone har en jevn og økende interesse siden starten, og ligger som søkeord over selv lanseringsdagen for iPad.

Jeg vil anta at iPad som ord vil vise tilsvarende eskalerende utvikling som iPhone har hatt de nærmeste månedene og årene, den er nok fortsatt for fersk til å ha nådd det virkelige massemarkedet. De siste 30 dagene er imidlertid iPad et like vanlig søkeord på Google som Obama, for så å eksplodere til fem-ganger’n av Obama etter påske. 

En hel industri av programvareleverandører utvikler nå applikasjoner for iPad, eller også for iPad er det kanskje riktigere å si. Gjennomgående tyder det på at applikasjonene nå også tilgjengeliggjøres i en iPad-versjon i tillegg til for iPod og iPhone. Bloggen TiPb skriver at det allerede er 700 tilgjengelige iPad-applikasjoner.

Paul Chaffey hadde den 4.april et innsiktsfullt innlegg på sin blogg om foreløpige effekter av iPad, eksempelvis på ebøker. Og på Amazon får du både kjøpt Kindle og iPad. Kindle har nå fått med salgsargumentet om at den er fin å lese på også i direkte sollys, så her er posisjoneringen av de ulike produktene allerede i gang!

Nettstedet iFixit.com har alledere lagt ut hvordan du kan demontere iPaden, til glede for alle som ønsker å studere den innenfra og i sine enkelte komponenter.

Til slutt i denne kommentaren er det kanskje betimelig å minne hverandre om at ikke alt og alle er like opptatt av de nyeste gadget’ene:

I etterkant av Apples iPad-lansering er et av spørsmålene om hvorvidt denne nye tablet’en vil sette Amazons lesebrett Kindle fullstendig i skammekroken.

Mine vurderinger omkring dette er at dette er to vidt forskjellige produkter og konsepter, og slik sett tiltrekker seg vidt forskjellige kjøpergrupper. Eller eventuelt samme bruker, men til ulike behov. Jeg tror en Kindle-leser er en lesehest som vil prioritere å lese sine bøker på Kindle fordi dette er en behagelig og praktisk måte å lese over lengre tid. Kindle har jo ikke egen lyskilde, og må derfor lyses opp av vanlig leselys, hvilket er behagelig over tid. Leseopplevelsen er rett og slett mer likt den konvensjonelle boken, hvilket er et poeng i seg selv for denne kundegruppen og bruken.

iPad kan brukes til å lese bøker også, men synes å ha sine naturlige fortrinn på helt andre plan. Surfing, sjekke epost, se bilder, kjappe videosnutter, spill og så videre. Skjerm og oppløsning favoriserer multimediale opplevelser mer enn å vise frem en hvit side med sort skrift. Kjøper man iPad kun for å lese bøker, er vel det å sammenligne med å kjøpe Sandvika Storsenter for å kunne handle i Mix-kiosken. iPad er en samling av svært mange ulike funksjoner og tilpasset mange forskjellige brukssituasjoner, men vil derfor ikke være god nok for spesielle segmenters spissede behov. Jeg tror iBooks sikkert kan få et visst volum, men storleserne vil fortrekke sin Kindle.

Amazon åpnet opp for globalt salg av Kindle DX like i forkant av iPad-lanseringen, og det neppe tilfeldig. Som Kindle-kunde kan du jo som kjent synkronisere innholdet mellom tre kilder, din Kindle, Kindle på PC og iPhone . Dette er et sterkt konsept, og det ville for så vidt være overraskende om Apple stenger denne muligheten på iPad. Da kan man jo lese litt i boken man har kjøpt via Amazon på sin iPad, slå den av når man blir sliten i øynene, og fortsette lesningen på Kindle. Alt etter hva som passer best, hvilken ”device” man har for hånden. Det er vel neppe noe tvil om at for en mobil bruker så er alt-i-ett-konseptet mer praktisk enn spesialiserte dingser som gjør bare en ting. Når du befinner deg hjemme eller på hytta er det slett ikke sikkert man ønsker å bruke alt-i-ett-dingsen til alt!

Utover i januar har det kommet gjentatte forslag og initiativer om bestselgere, spesielle noveller kun for Kindle-lesere (og kun for Kindle-brukere i USA, dessverre), tilbud om ekstrautstyr som transport-futteraler og leselamper for å pimpe opp Kindlen. Alt dette selvsagt for å øke brukeropplevelsen for eieren av en Kindle. Og det tror jeg faktisk virker. Amazon bruker ventetiden fram mot at iPad er her, til å befeste sin emosjonelle posisjon i kundenes hoder og hjerter. Overskriften Show your Kindle some love this Valentine’s Day sier alt.

Jeg har en kollega som heter Vera. Hun har nettopp fått sin nye Kindle DX. Se hva hun sier:

Min første reaksjon da Kindlen kom hjem var: Jeg visste det! Denne er så rett for meg!

Det er min første leseplate og det var med stor spenning jeg pakket opp, ladet og startet for første gang. Litt skjelven på hendene, litt oppheist i skuldrene, ville den innfri forventningene jeg har hatt så lenge? Hvorfor jeg så ikke hadde kjøpt tidligere? Hvorfor i all verden skulle jeg det, de hadde en DX-versjon i USA, det var den jeg skulle ha! Ingen tvil!

Den 7. januar var den bestillbar for levering 19. januar, og kun 2 dager etter bestillingen kom futteralet jeg hadde bestilt som ekstra, levert av UPS. Herlig opplegg og forventningene steg enda noen hakk, Bezos folk kan det der!

Da babyen nesten var kommet i hus kom det plutselig en mail fra Amazon, velkommen i klubben, følg denne linken og se hva du kan få til lesebrettet ditt. Jeg var inne og shoppet 3 dager før jeg hadde den i hende og da jeg i gledeståken hadde funnet fram til hovedmenyen lå alle sampler og bøker jeg hadde bestilt 3 dager tidligere klar til bruk.

Jo da, jeg knotet litt og det gjør jeg fortsatt, vet ikke alltid hvor jeg er og hva jeg gjør, men jeg gleder meg til den reisen som ligger foran meg. I går morges da jeg våknet akkurat en halv time for tidlig til å gå på trening, hentet jeg fram Kindlen, lastet ned en prøve av en Reisebok til Berlin. Hvor lang tid det tok? Jeg blinket med øynene et par ganger og der var den, helt utrolig!

Jeg gikk inn i Frankrike-boken og slo helt tilfeldig opp på klimatabellene som lå som en link, Bordeaux! Det er jo i det området vi reiser hvert år! Tror den har magiske evner denne platen og det har selvsagt ingenting med alfabetisk rekkefølge å gjøre.

”Whisper ” et eller annet heter nettet eller applikasjonen som Amazon benytter, og så enkelt er det! Jeg hvisker ut i natten og så detter det inn innhold, helt uten hassle for meg!

Jeg fikk en ekkel følelse etter at jeg hadde bestilt denne babyen fordi det ble så veldig mye snakk om 27. januar og Steve Jobs’ Apple og Tablet. Hadde jeg nå dritt skikkelig på draget og gått i en felle? Burde jeg ha ventet? For meg er det bare ett svar til det, NEI Vera, du gjorde rett i å være trofast mot Amazon. Jeg har vært kunde hos dem siden de startet salg på nettet.

De har overrasket gang på gang, Jeg gjespet faktisk litt da bildene av Apples løsning kom i avisene. Jeg har fått det jeg trenger! Boken til Cesar Milan som jeg hentet ned en prøve av i morges med lynets hastighet, kom også den med lynets hastighet hjem i ”hylla mi” nå nettopp, akkurat slik jeg vil ha det!

Det eneste jeg ber om nå er at alle verdens forlag forener dere med Amazon slik at alle bøker jeg har lyst på, blir tilgjengelig for meg akkurat slik som dette!

Og bildene! Hver gang jeg skrur av kommer det et nytt hvilebilde på skjermen, jeg vet aldri hva som kommer og blir like gledelig overrasket hver gang.

Jeg har en kamerat som heter Stig. Han er mer enn gjennomsnitt ”duppeditt”-interessert. Du blir vel ikke spesielt overrasket når jeg forteller deg at det ikke er noe spesielt i min vennekrets. Men Stig er noe mer, han er eple-frelst. ”Jeg vet ikke hva jeg skal med den, men jeg må ha den”. Han vil ikke være alene om å mene dette!

Jobs’ bok gir deg først og fremst  Internettet i hendene. Dette er en overlegent designet plate som gir deg muligheten til bokstavelig talt å ta og føle på nettet. Og det på en behagelig og stor nok plate. Plutselig blir iPhone’n og iTouch’en  som små nøkkelhull du skal betrakte Internett igjennom.

Hvorfor akseptere å måtte skrolle opp og ned for å få oversikten, når du kan ha praktisk talt hele websiden foran deg? Og like plutselig virker en hvilken som helst laptop, ja til og med MacBook, som en fortidslevning fra en svunnen tid hvor du måtte forholde deg til en leddet og klumpet dings bestående av skjerm, tastatur og mus eller pekeplate.

Uansett noen av de lunkne kommentarene som er kommet etter offentliggjøringen 27. januar, dette er et meget overbevisende produkt som vi ikke visste vi hadde behov for før vi så det. Her er de viktigste grunnene til å skaffe seg en når den blir tilgjengelig:

• Stor, multi-touch skjerm bringer surfeopplevelsen til et helt nytt nivå.
• Ultra-kult design og utseende som setter følelsene i sving. Jepp, dette handler ikke bare om teknisk funksjonalitet, men om style, convenience og attitude!
• Tilgang til alt du måtte ha på iTunes og AppStore fra før, nyutviklede Apps tilpasset et nytt format, og dessuten også den nye bokhandelen iBook.
• Epostleser med skikkelig tastatur – endelig blir det et poeng å synkronisere mailen annet sted enn laptop’en.
• Tilgang til bilder – raskt, og tilsynelatende med nytt og spennende grensesnitt.
• Batterilevetiden virker overbevisende, og burde snarest også inkluderes i iPhone.

Multitasking mangler, hvilket vel er den mest alvorlige innvendingen så langt. Imidlertid klarer jeg ikke helt å se at dette er alvorlig nok til ikke å kjøpe den. Det er jo mulig at denne funksjonaliteten faktisk er utelatt av strategiske årsaker for ikke å ta livet av MacBook/Air-kategorien.

Prisen har vært omtalt som ”for dyr”, men det er noe bullshit. Trodde noen virkelig at Apple ville lansere et helt nytt produkt i en ny kategori med å legge seg prismessig i majoritet/sen majoritet på adopsjonskurven? Dette er et produkt hovedsakelig for innovatører og spesielt interesserte, Apple har aldri leflet med massemarkedet. Dette segmentet er likevel mer enn stort nok når man er en global spiller. Prisstrategien handler dessuten om å hente ut brandets verdi.

Hva vil dette bety for Amazons Kindle? Vel, der er jeg faktisk ikke helt sikker på om iPad er så farlig for Kindle egentlig. For det første vil konkurranse på leserbrett i seg selv utvide kategorien, folk vil lese enda mer elektroniske bøker. Det er papirindustrien og din lokale bokhandler som først og fremst må frykte utviklingen.

For det andre tror jeg fortsatt at storleserne vil ha begge deler, eller kanskje foretrekke sin Kindle. Det er sannsynligvis langt mer behagelig for øynene å lese på en Kindle som krever leselys, enn i timesvis å lese på en LED-opplyst iPad. Amazon har et godt grep om sine kunder, noe iPad skal slite med å rokke ved. Men jaggu var de raske med å åpne opp for globalt salg av DX’en tidligere i år.

Apple har valgt å fylle opp bokhyllene med rettigheter fremforhandlet direkte med bokbransjen og forleggerne, og har med det måttet angripe Amazon på profittdelingen. For forbrukerne er jo det sannsynligvis gode nyheter. En annen modell man kunne tenke seg er at Apple kunne hatt avtale med Amazon om å distribuere elektroniske bøker fra Amazon også på iPad, men det passer tydeligvis ikke inn i forretningsmodellene, ennå. Jeg tipper at vi snart får se en videreutviklet Kindle, men også at Amazon tilnærmer seg Apple ved at Amazon-kundene kan få sitt Kindle-innhold også på iPad, slik du kan på iPhone.

Hvor vil en så bruke sin iPad? Mobilselskapene skriker over seg av begeistring, og dansen rundt gullkalven har allerede begynt for å skaffe avtaler worldwide. Også her på bjerget må informasjonsavdelingene i NetCom og Telenor svare for seg.

Etter min vurdering er iPad marginalt interessant som et mobilt produkt. Til det er den både for stor og kostbar å ha med seg overalt. iPad vil først og fremst bli benyttet hjemme eller stasjonært på steder hvor du hovedsakelig befinner deg i en skikkelig trådløs bredbåndssone. Med andre ord er WiFi og bredbåndsdekning langt viktigere enn 3G og mobil dekning for iPad.

De aller fleste abonnenter hos NextGenTel nyter godt av både stabile og kraftige linjer med høy kapasitet, og med kryptert trådløst nett som vil støtte iPad som hånd i hanske. Det multimediale innholdet på nettet, hvor tekst, bilder og filmer i høy definisjon, samt selvsagt spill, vil kreve båndbredder som gjør at de beste opplevelsene vil skje i hjemmet mer enn på bussen. Så for oss engasjerte bredbåndsbrukere i NextGenTel er iPad virkelig ”good for industry”!

Spenningen stiger!

Mer om iPad:

VG Nett: En ny sofa-konge

iPod1: Til Norge allerede i mars?

Engadget om iPad