I forbindelse med et seminar om fiber som bredbåndstekologi, arrangert i regi av NextGenTel på Gardermoen 2. september 2010, kom det frem stadig flere signaler om at NextGenTels fibermodell vinner stadig nye tilhengere. Modellen baserer seg på viktigheten av å konsentrere seg om det en kan. Vi i NextGenTel er best på å levere det beste og bredeste digitale innholdet, har et kjent brand i forbrukermarkedet, og vi har lang og god erfaring med salg, kundeservice og leveranser i de tusen hjem. Fibereiere og utbyggere bør, i følge modellen, da fokusere på det de har naturlige forutsetninger for å gjøre, nemlig å bygge og drifte infrastrukturen.

Forretningsanalytiker Kay Arne Bruland i Nordea sa det slik til nyhetsbrevet Inside Telecom:

– Er du en liten aktør som ikke har ambisjoner om å bygge andre steder enn innenfor lokalområdet ditt, bør du holde deg unna tjenester. Bygg og ei infrastrukturen din, men overlat resten til andre, sier Bruland til Inside Telecom.

Nordea-analytikeren har studert aktørene i fiberbransjen, og har funnet et entydig bilde som peker på at de som satser på infrastrukturen og kun det, har mulighet for å tjene penger. De som forsøker å levere også innhold, tjenester, samt forestå salg og kundeservice, så langt stort sett har levert røde tall. Forklaringen på dette er manglende størrelse, en klarer rett og slett ikke å få ut skalafordelene når man er en liten, lokal eller regional aktør. Se hele foredraget til Kay Arne Bruland her.

Det er nettopp dette NextGenTels fibermodell, også omtalt tidligere i vår blogg, handler om. NextGenTel eier ikke egen aksess-infrastruktur, og er derfor ikke ”gift med kobberen”. Vi definerer oss som spesialister på å befrakte Internett, tale, video, TV og andre digitale tjenester i form av IP-pakker over ulike aksesser. Aksessene kan like gjerne være fiber som ADSL, og til og med trådløst og i surfesoner.

NextGenTel har derfor gått i god og nær dialog med mange lokale fibereiere og -utbyggere med en interessant forretningsmodell som tilsier at vi tilbyr innholdet, tjenestene og kundehåndteringen, mens fibereieren bygger og drifter linjene.

Dette er en modell som er i sterk fremvekst i vårt naboland Sverige. NextGenTels søsterselskap Skanova (100% eid av TeliaSonera) har allerede i dag Sveriges største åpne nett, og bygger nå fiber i 100 prioriterte byer. I og med at nettet i prinsippet er et åpent nett, er Skanova dermed også kommunikasjonsoperatøren som tilbyr tilgang for operatører som Telia og andre tjenesteleverandører kan tilknytte seg for å kunne levere til sine husholdningskunder som er tilknyttet nettet. I og med at fiber er dyrt å etablere, kreves det høy penetrasjon, noe en kan få til ved at flere operatører kan selge over samme nett. Forretningsutvikler Fredrik Lerigon i Skanova oppsummerte det med disse ord i sitt foredrag:

Riktig valgfrihet får kunden med en nasjonal svartfiberoperatør som tilbyr sine tjenester til samtlige operatører med likebehandling.

Her i Norge er det Hafslund Fibernett som ligner mest på Skanova, og som satser på å bygge fiber etter samme modell. ”Det enkle er ofte det beste”, som administrerende direktør Ole Edvard Pedersen i Hafslund Fibernett sa i sin presentasjon.

NextGenTel har i dag samarbeid med Hafslund i Oslo, Øvre Eiker Fibernett, Kvam i Hardanger, samt i Rissa og på Fosen, og flere avtaler er i ferd med å komme til. NextGenTel tar dermed grep for å kunne bli en betydelig fiberaktør i Norge – basert på en fleksibel modell basert på partnerskap med lokale nettverkseiere.

Presentasjonene fra NextGenTels fiberseminar finner du på våre nettsider.

Etter hvert begynte TV-stasjoner og enkelte nettutgaver av papiravisene å publisere innhold på nettet. TV 2 her i Norge var vel blant pionerene bak å tilpasse TV-innhold for web, og faktisk i nært samarbeide med NextGenTel. Forhistorien til dette var at begge bedrifter har hovedkontor i Bergen, og ledelsen i begge selskapene fant godt ut av det med hverandre i et støttende samarbeid. Vi etablerte derfor på et tidlig tidspunkt fiberforbindelser mellom TV 2, både i Bergen og Oslo, og NextGenTels backbone. TV 2s innhold kom derfor ut til våre abonnenter i høy kvalitet.

Utover dette tiåret har video og streaming av levende bilder tatt mer og mer av, og utgjør i dag mesteparten av trafikkveksten på nettet. Aktører som YouTube (etablert så sent som i 2005) er eksempler på det, og fremveksten av bærbare datamaskiner, smarttelefoner og den nye iPad gjør at stadig flere sitter hvor som helst og nyter kortere og lengre snutter og programmer når det passer dem. Videobutikker som Netflix gjør jo sitt til at det flyr stadig flere ip-pakker gjennom nettene.

TV-hverdagen er derfor ikke som før. Med digitaliseringen av TV-signalene, og ikke minst fremveksten av nye interaktive muligheter som gis via IPTV over kobbertråder og fibre, gjør at du setter sammen din egen TV-agenda. Du ser hva du vil når du vil.

On Demand-tilbudet vokser fra dag til dag, og filmene blir tilgjengelige stadig raskere etter at de har vært på kino. Serier blir tilgjengelige raskt etter at de har vært vist første gang på TV-kanalene, og du kan se nær sagt et hvilket som helst program som du glemte da det gikk live. Det er nærmest bare sportsbegivenheter som det er verdt å se når det skjer.

NextGenTel formidler både TV-tjenester til din stue-TV (NextTV) og web-TV over Internett. Vi slår nå et fornyet slag for web-TV som et nyttig supplement til vanlig TV. Dette gjør vi ved at vi har inngått en unik avtale med TV 2 om at alle våre kunder kan få alle Sumo-abonnementene til halv pris i et helt år, mot at du binder ditt bredbåndsabonnement i det samme året.

Videostrømmen fra TV 2 går til våre kunder på en adaptiv måte, slik at kvaliteten på bildet tilpasses den båndbredden du måtte sitte på. Så har du lav båndbredde, eller til og med sitter på et mobilt bredbånd på hytta, så kan du få TV 2-innhold. Kanskje ikke med den beste kvaliteten, men likevel. Premier League får du i alle fall til ok kvalitet om du har en megabit, og HD-kvalitet opplever du dersom du har 6 megabits eller mer.

Den store fordelen med web-TV er fleksibiliteten. I dag sitter vi ikke bare foran stue-TV-en når vi vil følge med på det som skjer. Vi sitter, eller ligger, like gjerne i sofaen eller på gutterommet med laptopen. Det er jo heller ikke sikkert at TV-en i stua er ledig til nettopp det du vil se, så her må man finne alternativer. Og da kan en kvalitetsskjerm formidle web-TV like bra, om ikke bedre, enn det du ser i stua. Web-TV er et nyttig og fleksibelt supplement til vanlig TV!

På TV 2 Sumo har du via fire ulike abonnementer tilgang til alle direktekanalene, inklusive TV 2 Zebra, Nyhetskanalen, Filmkanalen og Science Fiction, du får underholdningsprogrammene, Sporten, Tippeligakampene og kan følge ditt favorittlag i Barclays Premier League.

Og en ting til; det er faktisk enkelt å koble datamaskinen til flatskjermen du har i stua, eller til en prosjektør. Råd og vink om dette finner du her.

Denne artikkelen er også publisert i Telecom Revy.

Her er min liste over de fire viktigste:

iPhone 4 lansert

Den kanskje viktigste begivenheten for mange har vært lanseringen av iPhone 4, som jo også har vært i fokus på grunn av antenneproblemer. Problemene er utypiske Apple de seneste årene, og selskapet er blitt kritisert for at håndteringen av saken ikke har vært den beste. Sett bort dette, har iPhone 4 et mer robust design, den har den samme (om enn ikke fullt så avrundete) kanten som en iPad, og skjermen er fire ganger skarpere enn forgjengeren. I tillegg er kamerafunksjonen vesentlig forbedret, og fremholdes av mange som den største funksjonalitetsnyheten. Vi er likevel mest spente på om den nye gyroskopfunksjonen vil sette i gang ny og spennende applikasjonsutvikling som vi ikke har sett før.

Amazons nye Kindle

Amazon har besvart utfordringene fra Apples iPad med en ny Kindle. Den er enda tynnere og lettere enn før, og har en enda mer kontrastrik skjerm. Dette er funksjonalitet hvor Kindle allerede har fortrinn fremfor iPad’en, men hvor Amazon nå altså har lansert en ny versjon som synliggjør dette til fulle. At den nå kommer i en WiFi-versjon og i en mer elegant, sort farge, samt har økt skjermstørrelsen uten å ha økt det totale volumet, tilsier at Kindles konkurransekraft har økt ytterligere. Om det er nok til å stå i mot iPad-hypen er dog likevel for tidlig å si. Som Kindle-bruker tenker jeg vel at jeg ikke har behov for å bytte ut min eksisterende i denne nye. Amazon rapporterer på sine bestillingssider at den for tiden er utsolgt, og interesserte må melde seg på interesselister.

The Times åpner innholdet kun for abonnenter

Den Rupert Murdoch-eide avisen The Times lukket som den første allmenne storavisen sitt reklamefinansierte gratisinnhold den 2.juli, og basert på de første meldingene var avskallingen av antall lesere to tredjedeler. Da signerte riktignok en god del av de registrerte leserne seg opp for en gratis prøveperiode, og det antas at betalende abonnenter kanskje kommer til å bli så lavt som bare om lag ti prosent av den tidligere leserskaren. Medieeksperter har ment at man aldri vil kunne øke annonseprisene slik at summen av annonser og leserinntekter vil tilsvare de inntekter mediene klarte å hente ut av markedet tidligere. Tilhengerne av modellen mener på sin side at mer motiverte betalende lesere er langt mer verdifulle også for annonsørene på lengre sikt. Det blir spennende å se om dette trekket fra The Times vil danne skole i tiden som kommer…

Google og Verizon lanserer felles kjøreregler for bredbånd

Når to av USAs største aktører innen bredbånd og bredbåndstjenester utfordrer landets teletilsyn (FCC – Federal Communications Commission) ved å kunngjøre et felles forslag til nye kjøreregler som i alle fall foreløpig bryter med reglene for nettnøytralitet, så kan dette få ringvirkninger også globalt. Kjernen i problemstillingen er at man ønsker å kunne prioritere noe innhold fremfor annet. Det skal ifølge Google og Verizon ikke lengre være forbudt å diskriminere lovlig innhold, forbudet skal gjelde ”upassende diskriminering”. Med andre ord skal en kunne prioritere en type innhold og tjenester fremfor annet. Dette har selvsagt sammenheng med at stadig mer høykvalitets innhold tilbys over nettet, og det har lenge vært en problemstilling at nettkapasiteten ikke nødvendigvis følger utviklingen som man kanskje skulle ønsket den. Problemstillingen er ytterligere aktualisert ved fremveksten av mobilt bredbånd som jo i utgangspunktet er en bredbåndsteknologi basert på mobile standarder hvor brukerne deler på kapasitet som i utgangspunktet mer er tiltenkt ”tilgang” fremfor ”kapasitet”.

Debatten her går i virkeligheten mellom teleoperatører som skal investere i nettkapasitet, både i sentrale nettverk, og i aksess til enkeltkunder, og medieeiere som ønsker å få innhold ut i stadig bedre kvalitet til brukere. Dersom det ikke foreligger incitamenter (les; investeringsmidler) til å øke kapasitet i nettet, kan man heller ikke forvente at det blir bygget ut i takt med behovet. Har man derimot forretningsmodeller som knytter sammen betalingsvillighet til innhold med kvalitet med de tilpasninger som må gjøres for å frembringe innholdet i nettene, så øker sannsynligheten for at denne utviklingen faktisk skjer.

Er det noen nyheter vi har glemt? Del dine kommentarer med oss!

Likevel er det grunn til å advare mot å være for offensiv på denne kontinuerlige oppdateringen. Vel nok er det kanskje kjekt å fortelle venner og bekjente at du akkurat nå er i London eller på Sunny Beach, og illustrere meldingen med et bilde som viser det, men du bør likevel tenke deg om en gang til. Jo flere venner du har på Facebook, eller folk som følger deg på Twitter, jo flere ”venner” er det, det vil si mer eller mindre tilfeldinge bekjente. På Twitter er det kanskje enda mer vanlig at du ikke kjenner de som følger dine kommentarer. Da er det ikke veldig smart å legge ut informasjon som dokumenterer hvor du er, eller snarere hvor du ikke er, til enhver tid. Det kan være interessant informasjon for dem med ikke fullt så edle hensikter å vite at du befinner deg på andre siden av jordkloden når de selv står utenfor inngangsdøren din hjemme.

Har du noe interessant å melde – så si det!

Jeg tror det nå er på tide å oppfordre til å ta et nytt steg på kommunikasjonsstigen hva gjelder de sosiale mediene. Det er ikke interessant at du har stått opp i dag også, at du tar deg en kopp Nespresso og leser avisen, eller at det er sol eller overskyet. Det er heller ikke interessant at du er i innsjekkingen på Gardermoen, eller viser oss hvordan det ser ut på Marcusplassen. Tro meg, den plassen har sett slik ut siden dogenes tid.

Fortell oss heller hva du tenker eller synes. Om begivenheter, fenomener og problemstillinger. Om ting du har lest eller utsagn andre har kommet med. Oppfordre til meningsutvekslinger og debatt. Utsagn og synspunkter som ikke plasserer deg noe bestemt sted – i alle fall ikke geografisk. Legg merke til at det i nyhetsoppdateringsfeltet på Facebook står ”Hva tenker du på?” Det står ikke ”Hva ser jeg på akkurat nå – og se: Jeg har klart å ta et bilde av det!”. Før du oppdaterer statusen din; stopp – og tenk: ”Har denne oppdateringen en verdi for leseren? Gir denne oppdateringen mer enn den oppmerksomheten den tar?” Om jeg leser oppdateringer à la “Biltur med barna. Herlig.” gir det meg lite. “Biltur med barna til Hunderfossen (www.hunderfossen.no). En hel dag med moro for hele familien. Herlig.” Har jeg et utbytte av å lese.

Og så kan du heller legge ut de feriebildene du absolutt ønsker å dele med andre, når du kommer hjem. Da gir du deg kanskje også den nødvendige refleksjonsavstand som gjør at du legger ut de bildene du faktisk ønsker skal ligge ute i cyberspace!

Send passet til deg selv

Et godt ferietips tuftet på den digitale tidsalder, er å ha kopi av viktige reisedokumenter, papirer, pass og lignende flere steder i bagasje og håndbagasje – og også elektronisk. Fordelene med å ha elektronisk tilgjengelige dokumenter er åpenbare, du kan fremkalle dem i kopis form fra hvor som helst i verden. Den enkleste måten er å sende en kopi i pdf-format til din egen epostadresse som du kan nå via en hvilken som helst internett-cafe. Det finnes også tilgjengelig flere ulike datalagringstjenester hvor du kan legge ut sikret lagrede kopier. Har du mistet eller blitt frastjålet passet ditt, så kan du om ikke annet dokumentere for den lokale myndighetsperson eller politimann hvem du er ved å printe ut en kopi.

Apps til ferien

Når du er underveis, og har din iPod, iPhone, og nå også etterhvert din iPad med på turen, så har du et rikholdig utvalg av nyttige og hyggelige programmer – apps – du kan berike reisen med. Alt fra pausespill til mer nyttige saker som værmeldingen  fra www.yr.no. En artig sak for deg som kanskje skal sitte på en flyplass og vente på avgangen, er ”Flytider”. Denne app’en til 17 kr gir den en oppdatert oversikt over ankomster og avganger for alle norske flyplasser. Informasjonen presenteres i et grensesnitt besnærende lik informasjonsskjermene på flyplassene, og er oppdatert hvert tredje minutt. En avslappende måte å ha full kontroll på når flyet ditt til Alicante går, eller når flyet fra Aalesund har landet.

Blogg-redaksjonen tar en liten sommer-pause i bloggingen og kommer sterkt tilbake i august! Ha en riktig fin ferie så lenge, hvorenn du måtte befinne deg i verden – eller i cyberspace…!

Rittet starter med en prolog i Rotterdam, en individuell tempoetappe, lørdag 3.juli.  Etter 3.642 km over 20 etapper, vil Tour de France kulminere i den spektakulære avslutningen på Champs Elysèes i Paris, søndag 25.juli. Dette er ikke bare en stor idrettsbegivenhet, men like mye en kulturell opplevelse gjennom ulike franske landskaper, landsbyer, fjell og byer. Fra det øyeblikk Christian Prudhomme i spissen for arrangøren UCI offentliggjør årets rute, starter intense forberedelser rundt om i Frankrike for å forberede landsbyen og distriktet for innrykket av turister, medier, sykkelmosjonister, aktive syklister og ikke minst det omfattende støtteapparatet. Sponsorer tilbyr sine forbindelser å sykle etapper dagen før den offisielle etappen, og mediene er fulle av både live-sendinger, reportasjer, analyser og diskusjoner.

Også her i Norge er Tour de France blitt omfattet av økende interesse. TV2 har satset sterkt de senere årene med meget kompetente sendinger og sympatiske ekspertkommentatorer som Dag Otto Lauritzen og Johan Kaggestad. Norske utøvere som Thor Hushovd (vinner av den grønne spurttrøya to ganger) og Kurt Asle Arvesen, har markert seg de seneste årene. I år vil det være spennende å følge kometen Edvald Boasson Hagen på det nye Team SKY. Holder akillesen, er det faktisk realistisk med etappeseier dersom han klarer å være med i brudd. Primært vil han likevel være hjelperytter for Team SKY’s kaptein Bradley Wiggins. Thor Hushovd skal også forsvare den grønne trøya ved hjelp av sitt nye lag Cervelo, selv om skader i oppkjøringen har satt ham noe tilbake. Han vil uansett stille i de norske fargene fordi han vant det norske mesterskapet i fellesstart sist helg. Når hovedutfordreren til den grønne trøya er den ekstremt kontroversielle Cavendish, er det nok ikke bare vi nordmenn som holder med oksen fra Grimstad i spurten!

Kampen om den gule trøya vil stå mellom fjorårets seierspall, tror vi. Det knyttes stor spenning til om Lance Armstrong virkelig kan avslutte en fantastisk karriere som aktiv syklist med en åttende tour-seier. Han er i bedre form enn i sin comebacksesong i fjor, og har i tillegg et mye bedre og mer harmonisk lag i sitt nye team RadioShack.

Han er nok likevel neppe i stand til å hamle opp med ”El Pistolèro”, spanske Alberto Contador. Fjorårsvinneren virker uovervinnelig, spesielt dersom han får lagspillet til i Astana. Contadors store svakhet er nemlig lederegenskapene, og moderne sykkelsport handler mye om samarbeid og disponeringer av laget frem mot en sammenlagtseier. De største utfordrerne til disse to vil være Schleck-brødrene, og da sannsynligvis helst Andy, som sykler for SaxoBank under ledelse av den danske juksepaven Bjarne Riis.

Uansett om du sitter klistret til TV2 i sommer, er ute i løypa på den franske landsbygda eller i fjellene, eller skal følge spenningen fra badestranda, så trenger du virtuelle hjelpemidler. En av de jeg vil bruke, er den flotte app’en Reaktor har laget for TV2, og som har det meste av det du trenger for å følge med. Her får du oversikt over resultater og sammenlagtstillinger, etappeoversikter, løypeprofiler og estimerte passeringstider. Sistnevnte er spesielt viktig, du sitter jo neppe og ser på hele etappen over 5-6 timer, men oppsøker et TV-apparat når du vet det drar seg til en avgjørende bakke eller spurt.

Videre er det morsomt og interessant å følge enkelte av lagene mer direkte. Du kan for eksempel få med deg ”behind the scenes” fra Team RadioShack både på websidene og den nye app’en for iPhone fra Livestrong.com og Team RadioShack. Her får du oppdateringer og direkte informasjon fra Lance og andre i temaet, via blogg-postinger, bilder og videosnutter.

Man kan også følge noen av de viktigste rytterne via deres twitterkontoer. Du må kunne spansk for å ha glede av Contadors twitringer, de andre skriver på engelsk. Her er noen av dem:

Lance Armstrong
Thor Hushovd
Levi Leipheimer
Mark Cavendish
George Hincapie
Andy Schleck
Alberto Contador
Bradley Wiggins
Cadel Evans
Robbie McEwen
Carlos Sastre

Hvem tror du vinner den gule og grønne trøya i år?

Blogging er imidlertid fortsatt forbeholdt den private sfære. I næringslivet er det liten tro på blogging i regi av bedriften. I en trendanalyse vi har foretatt sier kun en av ti ansatte i bedrifter at de kommer til å blogge i år. De fleste bedrifter blogger ikke, og vil heller ikke gjøre det i år. 77%, det vil si nær åtte av ti, sier at de ikke kommer til å fokusere på blogging i 2010. Kun en av ti svarer at de blogger i dag.

Se NextGenTels pressemelding: “Næringslivet blogger ikke”

Ser vi litt nærmere på tallene fra undersøkelsen så er det de mindre bedriftene som er mest skeptiske til å ta i bruk de nye kanalene i kommunikasjonen med sine kunder og forretningsforbindelser. I bedrifter med mindre enn 50 ansatte svarer færre en én av ti medarbeidere (9,5 prosent) at bedriften blogger, mens i bedrifter med over 250 medarbeidere er tilsvarende tall fortsatt beskjedne 18,5 prosent.

Forholdet mellom små og store bedrifters bloggevaner opprettholdes og forsterkes gjennom 2010. Trendundersøkelsen viser at ved årets slutt vil to av ti små bedrifter benytte blogg som kommunikasjonskanal med sine omgivelser, mens tre av ti store bedrifter vil blogge.

Blogging gir mange og nye muligheter. Vi har selv blogget jevnlig i åtte måneder nå, og ser flere merkbare effekter som burde være interessante for mange bedrifter. Jobber du med informasjon, markedsføring, generelt omdømme og profil, eller kundeinformasjon og –service, er det mange åpenbare gevinster å hente i å være aktiv innen sosiale medier generelt, og blogging spesielt.

En blogg representerer en mer uformell anledning til å kommentere sine produkter og tjenester, se på effektene og brukererfaringer ved tjenestene i praktisk bruk, og andre mer beslektede tema rundt ditt produkt, bedrift eller bransje. Du kommuniserer med mange forskjellige lesergrupper, det være seg nåværende og fremtidige kunder, leverandører, eiere, både nåværende og potensielle kolleger, øvrige forretningspartnere, journalister og mediesynsere. Lesernes ståsted er forskjellige, så her kan du være mye mer fri og personlig i både skrivestil og valg av tema. Du treffer aldri alle, men du treffer noen hver gang dersom du varierer litt i valg av tema.

En svært viktig motivasjon for å blogge, er å kunne synliggjøre ny kunnskap, analyser, resonnementer og innsikt. Å dele slik viten er både motiverende for den som skriver og den som leser, og gir forhåpentligvis også lyst til å kommentere posten med alternative innsikter og perspektiver. Er stoffet interessant nok, vil det i seg selv øke respekt og omtale, og øke sannsynligheten for gjenbesøk og besøk av nye lesere som blir tipset. Innholdet og hva man synes om det, vil også smitte over på hva man synes om både deg og det firmaet du jobber i – på både godt og vondt! Det er derfor ikke tilfeldig hva du skriver om – og hvordan du omtaler temaet. Men uansett vil en blogg alltid bli oppfattet å være mer uformell og løs i snippen enn en hjemmeside på web, eller annet mer offisielt materiale fra bedriften.

Slik vil en blogg over tid kunne bli en uvurderlig kilde til rikt og annerledes fagstoff, dokumenterer debatter, brukererfaringer og annet innhold som danner det totale bildet bedriften er en del av. Søk på internett på relevante søkeord i din bransje vil gjøre at du kommer opp som alternative kilder til informasjon og innsikt, og som over tid vil kunne styrke bedriftens konkurransekraft og evne til å tilrekke seg nye kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere.

Selv om bloggen ikke akkurat kommer på toppen av blogglisten sånn med en gang, vil det å skrive stadig nye innlegg og vinklinger, ha en viss egenverdi. Du er nødt til å skjerpe deg til å mene noe, formidle tanker og interessante analyser på det du holder på med i hverdagen. Tema som kan være av interesse for brukere av produktene og tjenestene din bedrift produserer, selger og forvalter.

Undersøkelsen og temaet er omtalt i en artikkel i E24.

Artikkelen siterer også PR-rådgiveren Anders Cappelen som har en rekke gode momenter for at bedrifter bør ta i bruk blogg som verktøy som et ledd i sin totale kommunikasjonsstrategi.

Det er i blant irriterende hvor vanskelig noen gjør det. Når du først har behov for litt hjelp, en enkel opplysning eller informasjon som kan sette deg på sporet av å løse et problem eller finne nye løsninger, ja da trenger du å finne ut av tingene raskt. Går du inn på hjemmesidene til din leverandør, er det ofte komplett umulig å finne ut svaret på det du lurer på. Nå er det vel ikke alltid like enkelt for oss som administrerer slike sider, å kunne ta høyde for alle spørsmål brukerne måtte ha. Likevel, du må i alle fall kunne forvente at det er rimelig enkelt å finne frem til seksjonen på sidene som kan hjelpe deg videre. Istedenfor er det en del som overprioriterer å selge deg noe nytt, flashe kampanjer og nyheter. Ikke noe er så irriterende når du har et problem, at ingen andre synes å bry seg om det!

Vi i NextGenTel har nok også bidratt til en slik irritasjon ved å ”gjemme bort” en del viktige informasjonskilder og linker som våre kunder har behov for og nytte av. Blant annet har vi organisert kundesidene innunder domenenavnet og brandingen ”broadpark”. Dette gjorde vi opprinnelig fordi vi tildeler kundene epost-adresser under broadpark-domenet. I tillegg var visjonen å lage Broadpark til et eget opplevelsessted for digital underholdning. Dette, må vi innrømme, har virket litt forvirrende. Er man kunde i NextGenTel, så forventer man å finne informasjon om sitt kundeforhold hos NextGenTel, og ikke noe annet sted.

Nå snur vi litt på flisa. For å gjøre det enklere og mer oversiktelig, har vi nå organisert all kundeinformasjon via NextGenTels hovedsider www.nextgentel.no Du finner en egen og oversiktelig kundeservice-seksjon som gir deg all informasjon om hvilke kontaktmuligheter du har med oss på ett brett. Når du logger deg inn, finner du oversiktelige sider som viser din relasjon med oss, du ser hvilken kontaktinformasjon som er registrert, hvilke produkter og tjenester du har, fakturastatus og svar på de hyppigste stilte spørsmål.  I tillegg ligger det tydelige linker som kan benyttes for å sjekke epost, opprette en live samtale – en chat – med en av våre kundekonsulenter, eller om du kanskje heller vil legge igjen et spørsmål. Du finner også enkelt telefonnummeret dersom du vil ringe.

Jeg vil også anbefale å følge oss på Facebook og Twitter, da har du muligheten til kjapt å få vite om nye tjenester, nyttig informasjon og annet småstoff som hører det digitale livet til. Du kan også bruke disse sosiale mediene til å få svar på spørsmål relatert til ditt kundeforhold.

Den nye seksjonen MORO, som ligger lett tilgjengelig under egen fane fra hovedsiden, viser deg hvilke nye video-on-demand filmer som er tilgjengelige hos oss, og har egne oversikter og topp 5 lister over spill, filmer, tv-programmer og musikk.

Broadpark som nettsted vil gjenoppstå i en litt annen drakt enn tidligere. Kundene har jo som kjent tilgang til epostadresser (50 stykker per abonnement faktisk!) med domenenavnet @broadpark, og har derfor en viss tilhørighet til navnet. Nettstedet www.broadpark.no vil derfor komme i en versjon som kunden kan gjøre til sin egen startside, eller i alle fall mye brukte oversiktsside, for å finne lister over mye brukte websteder, referansesider og linker til relevante nettsteder.

Og sist men ikke minst, nå er kundesider og dine egne sider på NextGenTel blitt like grønne og fine som NextGenTel for øvrig! For oss betyr grønt både friskt og avslappende, og symboliserer liv, vekst og fremtidstro.

Fortell oss gjerne hva du synes om de nye sidene!

Senere teknologiske fremskritt gjør at vi i stadig større grad har muligheten til å være tilgjengelig til en hver tid. Vi er online ”hele tiden” og kan lese epost på bussen, oppdatere Facebook-profilen med feriebilder mens man sitter ved bassengkanten, middagsoppskrifter kan hentes fra nettet mens man er i dagligvarebutikken og hjemmekontoret trenger ikke være hjemme – det kan like gjerne være i parken, på flyplassen eller på toget. Alt eksempler på en økt mulighet for frihet; man er i mye mindre grad bundet til et fast sted for å ha tilgang til informasjonen man er ute etter.

Ved å hele tiden ha tilgang til informasjon, gjør man seg samtidig tilgjengelig for omverdenen. Kan økt tilgjengelighet innskrenke vår frihet? Misbrukes vår tilgjengelighet? Respekteres grensen mellom jobb og fritid? Utnytter arbeidsgiveren vår økte tilgjengelighet, slik at vi egentlig alltid er på jobb? Eller kanskje det er motsatt? Kanskje full tilgjengelighet gjør at den enkelte kan bruke sin frihet til å styre hverdagen mer til sin fordel, både på jobb og på fritiden?

Tidligere har vi også sett at et stort flertall av nordmenn sier de blir stresset når de ikke har tilgang til nett. Klarer vi å balansere behovet for å være oppdatert med behovet for å koble av?

Det store spørsmålet er kanskje: vet vi hvor av-knappen er, og ikke minst, bruker vi den?

I NextGenTels Trendrapport er tilgjengelighet et av temaene som undersøkes.

I en trendanalyse blant 504 beslutningstakere i norske bedrifter svarer tre av fire nordmenn at de mener at kravene om tilgjengelighet har økt. Undersøkelsen er omtalt i en artikkel på Aftenpostens nettutgave 17. juni, og videre i NextGenTels pressemelding samme dag. Selv om man opplever krav om økt tilgjengelighet, er det kun en av fire bedrifter som krever at medarbeiderne alltid skal ha internettilgang.

Krav om tilgjengelighet er også forskjellig om man ser på bedriftens størrelse. Kanskje dette kan tolkes dit hen at beslutningstakere som jobber i mindre bedrifter er flinkere til å koble ut jobben når de har fri?

Hvis du vil se nærmere på resultatene, se vår Trend-motor.

Et annet eksempel på at det kan bli for mye av det gode er denne bloggeren som faktisk har levert tilbake sin nye iPad fordi han brukte den for mye! Dette er jo ikke egentlig noe nytt, men noen ting i livet er så gøy eller avhengighetsskapende at det blir skadelig. Det er en kunst å finne av-knappen før det blir for mye av det gode!

Unntaket er muligens Nord-Amerika som jo har større idretter enn fotballen slik vi kjenner den, som for eksempel den amerikanske fotballen, men også baseball og basket. Har det med å gjøre at det er flere mål og mer å juble for – ofte? Dette er muligens en refleks av at den amerikanske kulturen fremelsker at det skjer noe hele tiden, her skal det jubles hvert fjerde minutt! Men la nå det antropologiske aspektet ligge i denne omgang. USA har uansett sitt lag med i dette fotball-VM, i likhet med at Sør-Amerika, Europa, Asia og Oceania alle stiller i Sør-Afrika. Vertskontinentet Afrika er jo også godt representert i tillegg til arrangørlandet.

Hvordan skal man så følge med? Selvsagt på TV. Sport er best på TV, og mye av poenget med sport er å se det LIVE. Å se en 90 minutters fotballkamp i opptak, og hvor du vet resultatet, er ikke like interessant. Som kjent har du tilgang til alle kampene dersom du har TV-løsningen fra NextGenTel. Kampoppsettet finner du her.

For å følge med på hvilke kamper som er interessante, og hvordan gruppespillet utvikler seg, bør man ha full oversikt over hvordan det ligger an. Som kjent skal fire lag i åtte forskjellige puljer spille en enkel serie mot hverandre, og hvor de to beste fra hver pulje går videre til kvartfinaler. Og da gjelder utslagsmetoden, vinneren går videre til semifinaler og finale. Litt av gleden ved mesterskapet er å spekulere på sannsynlige kamper alt ettersom hvordan lagene kommer seg igjennom gruppespillet. For å ha oversikt over dette, har vi i alle år laget papirbaserte tablåer hvor kampene har vært sirlig skrevet opp, og tabeller oppdateres etter hvert som kampene går, med blyant og viskelær. Ikke nå lenger!

Jeg har nå lastet ned The Telegraphs fotball-VM-app både på iPhone og iPad. Søk etter FIFA World Cup i din AppStore, og der ligger den – gratis!

Her får du full tilgang til kampoppsett, tabeller over gruppespillet og kampoppsettet på cuprunden, ”Knockout Stage”. Du kan nominere dine favorittlag som du ønsker å følge spesielt ved at de legger seg som ikoner som er raskt tilgjengelige, og her følger også en fin nyhetsdel med linker til oppdateringer og nyheter fra mesterskapet. Av annet goodie-innhold kan nevnes et rikholdig utvalg av bildemateriale, organisert etter landslag.

Så i tillegg til all tilgjengelig og live fotball, skulle vi nå være godt rustet til å kunne diskutere alle resultater, scoringer, brassespark, keepertabber og grisetaklinger, samt sannsynligheter og muligheter for hvem som kommer langt, og kanskje helt til finalen den 11.juli.

Med på det neste!

Bloggen Socialnomics presenterer noen artige tall som til fulle synliggjør at sosiale medier ikke er noe som går over av seg selv, om man skulle håpe på det. Sosiale medier representerer et fundamentalt skifte i måten vi kommuniserer. Utbredelsen av bredbånd og tilgjengelige grensesnitt på web og mobile plattformer er sentrale drivere i dette.

Her er de aspektene jeg fant mest interessant for denne bloggen:

Rask adopsjon

Det tok radioen 38 år å nå 50 millioner mennesker i verden, mens TV klarte det samme på bare 13 år. Internett klarte det på 4, mens iPod-en tilbakela samme ”distanse” på 3 år. Likevel blir dette rene sinkene i forhold til at Facebook nådde 100 millioner mennesker i løpet av 9 måneder. Med sine 300 millioner brukere ville Facebook vært nr 4 i antall innbyggere i verden dersom det var et land. Av mennesker under 30 (den såkalte generasjon Y), er 96 % knyttet til et eller flere sosiale medier.

Endringene i medievanene skjer svært raskt; det rapporteres at amerikanske skoler (kilden oppgir Boston College som eksempel) nå har sluttet å distribuere epostkontoer til nye studenter, det holder med de sosiale nettverkene og deres kommunikasjonsmuligheter. Akkurat nå er forresten den hurtigst voksende brukergruppen på Facebook kvinner mellom 55 og 65 år.

Søk

Verdens klart største søkemotor heter Google, men hva er den nest største? YouTube! Det betyr ikke bare at man søker etter informasjon, man søker opplevelser.

Kvalitet og tid

At nettet er en evig kilde til raskt å finne informasjon vet vel de fleste. Wikipedia – som er et brukergenerert oppslagsverk – har mer enn 15 millioner artikler, hvorav 78 % ikke er på engelsk.

En studie gjengitt i Nature, videreformidlet av CNET News, viser at Wikipedia er på høyde med Encyclopedia Britannica i forhold til korrekt innhold. En annen studie, denne gang som det amerikanske utdanningsdepartementet utførte i 2009, viser at studenter som hovedsaklig mottok undervisning online hadde bedre resultater enn studenter som stort sett fikk instruksjon i et klasserom.

En kan sikkert tenke seg mange feilkilder i en slik studie, men perspektivene er interessante i forhold til behovet for tilleggsutdannelse, deltidsstudier, behov for endring av kompetanse ettersom jobber, bransjer og kundekrav endrer seg. Her spiller nettstudier en vesentlig rolle, og denne studien støtter at dette kan være kvalitativt gode metoder.

Bedrifters styring av informasjon og merkevarer

Det er nå over 200 millioner blogger globalt, og over halvparten av disse poster innlegg eller tweets daglig. 34 % av bloggerne gir kommentarer omkring produkter, selskaper og merkevarer. 25 % av søkeresultatene på de 20 største merkevarene i verden peker mot innhold som ligger på blogger skrevet av brukere.

Når man kobler det med det undersøkte faktum at 78 % av konsumenter oppgir at de stoler på anbefalinger fra brukere, mens kun 14 % sier de stoler på reklame, så kan man godt forstå at bedrifter er opptatt av å følge med på sosiale medier for å kartlegge og eventuelt påvirke omtale og omdømme.

Et aktuelt eksempel på hva et selskap må forholde seg til, er BPs utfordringer i tillegg til å stanse oljestrømmen i Mexico-gulfen. Om ikke selskapet skulle ha nok å hanskes med i forbindelse med de tekniske utfordringene med å stanse oljestrømmen, eller de finansielle utfordringene som en fallende børskurs og erstatningssøksmål i milliardklassen skulle medføre, så får selskapet i tillegg massiv kritikk for sin informasjonsstrategi i forbindelse med krisen.

De sosiale mediene fyller ut dette informasjonsvakuumet med både informasjon som selskapet selv ikke gir, og sladder og annet som selskapet kanskje kunne unngått eller påvirket med en mer aktiv tilstedeværelse i nettsamfunnene. Se et eksempel på nettstedet LogoMyWay som for tiden kjører en bidragskonkurranse for å foreslå endringer av BPs logo. Jeg antar at markeds- og informasjonsavdelingene i selskapet skulle ha vært mange av forslagene foruten.