Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Category: Sosiale medier (page 1 of 2)

Hos oss får du best dekning!

Bildet fra Tek.no sin store test av mobilt bredbånd.

Bildet fra Tek.no sin store test av mobilt bredbånd.

Testresultatet er klart, våre kunder har den beste dekningen på mobildata i Norge.

Det er med stor glede at en massiv dekningsundersøkelse viser at Telia har det beste nettet for mobilt bredbånd, som vi benytter oss av. Dette er viktig for oss med tanke på dagens mobilvaner i forhold til strømming av musikk og video.

«Telia har jevnt over færre «huller» i dekningen sin i 2016 enn Telenor. Telia har også flest målingspunkt med god nedlastingshastighet. På 87,5 prosent av alle stedene vi sjekket dekningen i Norge ga Telia oss over 15 Mbit/s nedlastingshastighet, mens Telenor bare kunne lever det samme på 79,8 prosent av gangene», skriver Tek.no som har gjennomført testen.

5000 kilometer og 2000 målinger

Tek.no har tatt for seg 5000 kilometer og 2000 målinger for å finne ut hvilken operatør som er best på 4G der du bor. Testen tar for seg hele lander, fra nord til sør. Testen undersøker opp- og nedlastingshastighet, med størst vekt på nedlasting. Områder som ikke har 4G blir også vektlagt.

Bra for ditt bruk

NextGenTel jobber hardt for å tilby de beste tjenestene til deg som mobilkunde. Derfor er det viktig at du kan strømme musikken du liker hvor som helst.

Nå nærmer det seg sommerferie og forhåpentligvis mange turer til den lokale badeplassen eller fjellheimen. Da kan det være lurt med litt ekstra mobildata. Her kan du se våre svært gode priser.

MB

Les også:

Dette var det første bildet på internett!

HISTORISK: Dette bildet ble opplastet på nett i 1992 av Tim Berners-Lee når han jobbet med et lite prosjekt han kalte «World Wide Web»!

Vi har samlet noen av de største begivenhetene som har skjedd i internetts historie.

Hva var den første YouTube-videoen? Eller det første bildet på Instagram? Svaret får du her.

Første twittermelding

Den 21. mars 2006 skulle det skje en stor begivenhet. En av grunnegerne av Twitter publiserte nemlig meldingen under, som ble den første offentlige twittermeldingen.  Dette er ti år siden. I dag har Twitter over 300 millioner brukere!

Første bildet på Instagram

En av grunnleggerne av Instagram kjedet seg på en stand i Mexico. Han bestemte seg for å legge ut et bilde av hunden sin på den nye tjenesten han hadde utviklet.

Dette bildet ble lastet opp tre måneder før tjenesten ble offentlig. Dermed kom han offentlighetene i forkjøpet med å forhåndspublisere det første bilde på Instagram.

Første nettsiden

Året før Tim Berners-Lee publiserte det første bildet på internett, lagde han tidenes første nettside.  Berners-Lee er oppfinneren av «World Wide Web».

6. august 1991 ble han historisk og publiserte den første nettsiden noensinne. Nettsiden forklarer hva World Wide Web er. Ta et dykk tilbake i historien og besøk siden som fortsatt eksisterer her.

Første søkemotor

Ni år før Google ble opprettet lanserte Alan Emtage søkemotoren Archie i 1989. Fordi ingen tjente penger på internett på den tiden tok Emtage aldri patent på oppfinnelsen. Det skulle Kanadieren angre bittert på.

Google benyttet seg nemlig av den samme ideen og teknikkene for å utvikle sin tjeneste. Archie ble aldri en kommersiell suksess, men søkemotoren finnes fortsatt. Du kan besøke den her.

Første Facebook-profil

Det er kanskje ingen overraskelse, men den første Facebook-profilen tilhører opphavsmannen Mark Zuckerberg. Denne lagde han 4. februar 2004. På denne tiden het tjeneste «The Facebook».

Første YouTube-video

Me at the zoo” er tittelen på den første videoen lastet opp på YouTube av Jawed Karim. Han er en av mennene bak nettstedet og lastet opp videoen 23. april 2005. Videoen er nå sett over 30 millioner ganger.

Les også:

Nettsidene som krasjer iPhonen din

Iphone går i svart

Nettsider designet for å skape trøbbel for din iPhone spres nå på sosiale medier.

Sidene er crashsafari.com og crashchrome.com. De er utviklet av en amerikansk 22-åring og får nettlesere til å krasje når du besøker siden. For iPhone-brukere er konsekvensene verre. Besøker man disse sidene vil telefonen gjøre en omstart etter bare noen sekunder, melder digi.no.

Skjulte lenker

Ifølge Techcrunch deles nettsidene  på sosiale medier med kamuflerte lenker for å lure deg. Spesielt på Twitter bruker man URL-forkortelsestjenester som bit.ly og goo.gl for å kamuflere hvor lenka egentlig peker. Ser du en slik lenke på sosiale medier i disse dager bør du tenke deg om før du besøker siden.

DinSide testet disse nettsidene med ulike nettlesere på ulike plattformer som iOS, Android, Mac og Windows. Fanen som kom opp var umulig å lukke, og stadig flere systemressurser ble beslaglagt.

Microsoft-svindlerne bruker nye metoder

SELGER FRA MICROSOFT: Styr unna. Dette er svindel.
Har du blitt oppringt av en engelsktalende person som sier han er fra Microsoft Support? I så fall har du trolig blitt forsøkt svindlet.

Siden 2011 har mange blitt oppringt fra personer som utgir seg for å representere Microsoft. De informerer om at en datamaskin på ditt nettverk er infisert med et virus og tilbyr deg å rette opp feilen. Den senere tiden er det meldt om en oppgang telefonsvindel av denne typen.

Norske nummer

Det nye med denne type svindel er at du blir oppringt fra norske telefonnummer.

Ved å manipulere eget nummer fremstår anropet  å komme fra Norge. Dermed øker risikoen for å lykkes i svindelforsøkene, men anropene stammer reelt sett fra utlandet, opplyser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, på sine nettsider.

Manipulering av telefonnummer kalles for «spoofing» og er et kjent fenomen.

En uheldig sideeffekt av manipulert nummervisning, er at det også går ut over uskyldige telefonabonnenter som benytter samme telefonnummer som det svindlerne viser. Dermed er det ikke bare å sperre ned telefonnummer som angivelig benyttes til forsøk på svindel, og det kan oppleves som svært ubehagelig å bli misbrukt på denne måten, opplyser Nkom.no.

Svindlet for over 7000 kroner

I fjor ble en norsk kvinne oppring av en engelsktalende kvinne fra nettopp Microsoft Support.

Hun fikk beskjed om at hennes datamaskin var i ferd med å «kollapse». Kvinnen installerte en programvare som lot svindleren fjernstyre datamaskinen hennes. Programvaren hun installerte ga svindlerne tilgang til passord og kortinformasjon ved siste innlogging i nettbanken. Resultatet ble derfor at svindlerne overførte 7.441 kroner gjennom Western Union, opplyser DinSide.no.

Har du blitt utsatt for telefonsvindel? Del dine erfaringer med oss i kommentarfeltet.

Nettet styrker relasjoner

Leser du dette, er du i den kategorien mennesker som bruker litt tid på internett. Bruker du for lite eller mye tid på nettet? Og begrenser eller beriker det deg i noen grad? Mister du kontakten med venner og familie dersom du surfer for lenge, eller skjer det motsatte? Vi har sett nærmere på svarene vi har fått på disse og andre spørsmål i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel.

Nær 70 % av alle spurte synes de bruker passe med tid på nettet. Andelen som sier de bruker for mye tid er bare 13 %. De under 30 år synes riktignok at de er vel mye på nett, i denne gruppen mener faktisk over 30 % at de bruker for mye tid på surfingen. Selv om det ikke er store utslag, skjer det en merkbar endring ved om lag 45 år. Da øker andelen av de som synes de bruker for lite tid på nettet.

Spørsmålet vi har stilt, går på folks egne, subjektive vurderinger av om de er mye eller lite på nett. Det er med andre ord ikke snakk om objektiv måling eller registrering av eksakt tidsbruk. Så hva folk mener de gjør, og hva de faktisk gjør, kan være veldig forskjellig. Vi vet jo alle at «tiden flyr» når vi holder på med noe interessant og spennende. Slik vi har stilt spørsmålet er det jo også rom for fortolkninger i forhold til hva folk flest forstår med «for mye» eller «for lite».

Uten at vi har noe faktabasert belegg for det, tror vi nok ikke det er en for dristig påstand at de under 30, som sier de bruker for mye tid på nett, faktisk bruker veeeldig mye tid på nett.

Det er da interessant å sammenholde dette spørsmålet med spørsmålet om det å være på nett styrker eller svekker kontakten med venner og kjente. Man kan jo kanskje tenke seg at jo mer du sitter foran PC-en eller med nesen ned i smarttelefonen, jo mindre kontakt har du med omverdenen.

Svarene tyder på at dette ikke er folks opplevelse overhodet. Ser vi på alle som har besvart spørsmålet, mener halvparten at det å være på nett faktisk styrker disse relasjonene. Kun 12 % mener at det begrenser.

Undersøkelsen viser at folk flest gjennomgående er positive til internett når det kommer til kontakten med venner og familie. Dette resultatet sier en del om hva man faktisk bruker nettet til. Man bruker ikke bare tiden til å lese nyheter, informasjonssøk og spill. I vesentlig grad viser dette at tiden på nettet faktisk benyttes til å være sosial, sende meldinger, delta på sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter, chatter og blogger. I det hele tatt står vi i kontakt med venner og familie gjennom nettet. Dette knuser myten om at ny teknologi er fremmedgjørende, den knytter snarere folk sammen.

I gruppen 18 til 29 år mener 60 prosent at nettet styrker kontakten. I denne gruppen finner vi imidlertid også den største skepsisen; 18 % mener internett begrenser kontakten med venner og familie. De siste 22 prosentene er usikre. I motsatt ende av aldersskalaen forteller 40 prosent av dem over 65 år at nettet er et sosialt pluss. Kun sju prosent oppfatter det som et minus.

Digital ferie

Selv om sol og varme kun sporadisk har vært på besøk her i gamlelandet, nærmer det seg nå heldigvis sommer og ferietid for de fleste av oss. Feriedagene skal man bruke til å slappe av og gjøre noe helt annet enn det en sysler med til daglig. Om dette også innbefatter å bli mindre digital og nettverkstilknyttet – se det vil jeg vel tvile på! Det er jo noe som heter at du blir ikke stresset av det du gjør, men det du ikke får gjort. I så måte vil det for mange oppleves som krevende å ikke kunne ha smarttelefonen og Facebook tilgjengelig også når du har fri.

Når du har ferie er du selvfølgelig ikke på arbeidsstedet eller studiestedet ditt. Og du er kanskje heller ikke hjemme, med din vanlige bredbåndslinje lett tilgjengelig. Du er med andre ord avhengig av å komme deg på nett via mobile løsninger eller andre trådløse soner der du måtte befinne deg. Da er det en del du bør planlegge og være bevisst før du drar. Vi har samlet en del av de digitale ferietipsene i denne artikkelen.

Surf trygt

NextGenTel sender i disse dager ut et nyhetsbrev til kundene våre hvor vi minner om hva du skal tenke på i forbindelse med ferietiden. Er du på reise, er det en del fysiske forholdsregler i tilknytning til det tekniske utstyret du har med deg som kan være greit å minne om.

Pass på mobilkostnadene

At mange har fått seg en gedigen overraskelse når de kommer hjem fra utlandet og ser mobilregningen, er en kjent sak. Selv om mobilselskapene nå etter hvert har begrenset datakvotene ved bruk av smarttelefoner i utlandet, og dessuten blitt flinkere til å informere kundene sine om kapasitetsgrenser og kostnader ved utvidet bruk, så les dette om bruk av mobil i utlandet.

Lyn og torden

Sommerstid er også høysesong for væromskifte fra varmt til kaldt, med plutselige «overfall» av tordenvær og regnskyll. Vil du inngå at bredbåndsruteren blir tatt av lynet, og derved slår ut hjemmenettet ditt, kan det være smart å lese denne artikkelen som gir deg forholdsreglene.

Bruk trådløst nett

Når du er ute og reiser, og du har tid og anledning til å gå på nettet med den bærbare PC-en, lesebrettet eller smarttelefonen din, så sjekk først om du har tilgang til en trådløs sone der du er. Svært mange hoteller, flyplasser, campingplasser og andre offentlige steder i Norge og Norden har dette. Du surfer raskere og billigere i slike soner enn over mobilnettene. Som NextGenTel-kunde har du dessuten tilgang til alle HomeRun-sonene i Norden, uten tillegg i prisen. Les mer her, og last ned appen som viser deg nærmeste sone.

Si fra hvor du er – men ikke til alle

Når du er ute og reiser, og da kanskje spesielt på litt eksotiske steder, er det naturligvis svært fristende å legge ut bilder og budskap om det du opplever akkurat nå. Du skal imidlertid tenke litt på hvor lurt det er å kringkaste for «all verden» hvor du er, og ikke minst at du ikke er hjemme. Dette er informasjon som folk med uærlige hensikter lett kan snappe opp, og utnytte på din bekostning. I Facebook kan du for eksempel opprette egne, lukkede grupper, hvor du selv godkjenner hvem som kan være i gruppen og se hva du legger ut. Dermed kan du fortsette å publisere «live», men uten å måtte legge ut all informasjon i det mer eller mindre offentlige rom.

Dette og andre råd som for eksempel å sende bilde av ditt eget pass til deg selv, eller legge dette på et sikkert lagringssted som du kan nå hvor-som-helst fra via nettet, kan du lese om på et annet sted på denne bloggen.

God sommer!

Sosiale medier krymper verden

At Internett som medium gjør det enklere å orientere seg og finne informasjon, er noe som har gått opp for de fleste. Du kan i løpet av få sekunder finne svaret på de trivia-fakta du måtte ha behov for, og du kan se bilder og filmer fra alle verdenshjørner når du måtte ønske. Alt dette ved noen få tastetrykk eller pek på en PC, nettbrett og smarttelefon.

Sosiale medier som Facebook og Twitter har tilført en ekstra, interaktiv dimensjon. Her bidrar du selv med informasjon om deg selv og hva du gjør. Du knytter kontakt med venner og bekjente, du finner frem til likesinnede ved å se hva de gjør, lytter til eller har av interesser.

Facebook er verdens største sosiale nettsted målt i antall brukere. Over 800 millioner medlemmer sørger for det. Beregninger foretatt av Facebooks egen dataavdeling i samarbeid med Milan-universitetet, viser at avstanden mellom deg som bruker og den totale mengden på nesten en milliard mennesker på Facebook, er på kun fire steg. Med andre ord, du er venn av en venn av en venn av en venn. Og dermed har du alle sammen, i alle fall i teorien!

Jeg har gjort et lite regnestykke basert på min egen Facebook-side. I øyeblikket har jeg 633 venner. Det har ikke vært mulig å oppdrive noe godt statistikkprogram som kan hjelpe meg med å finne ut hvor mange venner disse 633 vennene mine har. Jeg tok meg derfor bryderiet med å sjekke et hundretalls av disse, og fant at de totalt hadde omkring 30.500 venner, eller et gjennomsnitt på 305 venner hver. Dersom disse ca en sjettedel av vennemassen er representativ for resten, og det er ofte slik at du må sjekke forbausende få for å se trenden, så har mine venner totalt 193.000 venner! I denne sammenheng må vi anta at en del av disse vennene er sammenfallende hos mange av mine venner. Justerer vi for dette, og antar at halvparten av de ca 300 vennene er sammenfallende, mens de resterende er unike, vil likevel antallet venners venner komme opp mot 100.000 unike personer.

Tar du så neste ledd, altså dine venners venners venner, så begynner du å ane den eksponentielle utviklingen dette får. Mine 633 venner har i følge antakelsene nevnt foran, 100 000 venner, som igjen har 15 millioner venner totalt!

I gjennomsnitt har de 800 millionene brukerne på Facebook over hele verden, 130 venner i gjennomsnitt. I Norge er tallet 230 venner, noe som vel reflekterer at vi i vår del av verden har et annerledes og mer aktivt digitalt aktivitetsnivå. Dette tyder vel på at dine meldinger på nett har et sterkere potensiale for spredning enn i andre deler av verden.

Det mer forretningsorienterte sosiale nettstedet LinkedIn har en litt artig funksjon som viser hvor mange forbindelser du har, sammenholdt med hvor mange forbindelser dine forbindelser har igjen. Eksempelvis har jeg på min egen LinkedIn-profil i dag 248 kontakter, som igjen har omkring 31 200 kontakter. I tredje ledd finner vi hele 2.5 millioner kontakter. Den samme spredningseffekten altså.

Facebook opplyser forresten at det lastes opp ikke mindre enn 250 millioner bilder hver eneste dag globalt, og brukerne rekker å like og kommentere over 2 milliarder ganger pr døgn. Så det er ingen tvil om at aktiviteten er høy.

Hvilken praktisk betydning har så dette? Dette har med informasjonsspredning å gjøre. Dersom jeg har et interessant budskap eller ønsker å gjøre mine venner oppmerksom på en hendelse, ide eller bare en morsom videosnutt, så kan denne teoretisk bli linket opp til 15 millioner mennesker ved hjelp av kun to ledd. Og det kan være gjort i løpet av sekunder.

Hastigheten nyheter spres gjennom både vanlige media og nettet er bemerkelsesverdig. Fra nyheten om Osama Bin Ladens død begynte å dukke opp på Twitter, gikk det bare et kvarter før noen av de nasjonale og globale TV-stasjonene (spesielt i USA) hadde dette på breaking news. 12 timer etter var saken nevnt i over 2,2 millioner tweets og 40 000 blogger. Les denne bloggerens analyse av spredningshastigheten.

Hva har bedrifter på Facebook å gjøre?

Før ble man venn på Facebook med folk man kjente. I dag velger stadig flere også å følge bedrifter og organisasjoner. Hvorfor vil vi være venner med bedrifter? Og hva bruker bedriftene vennene sine til?

Bedrifter har mange incitamenter for å vise synlighet i de sosiale mediene. Den blotte tilstedeværelsen på Facebook skal vise at bedriften henger med i tiden, omtrent på samme måte som da hjemmesider på internett ble vanlig. Men har man ikke en plan og vilje til å skaffe seg kompetanse, og ikke minst avsette ressurser til dette, så er det mye mulig at man burde latt det være…

Får du noen til å følge bedriftens ”hjemmeside” på Facebook, har du samtidig skaffet deg en større eller mindre skare mennesker som med sin ”liking” har vist sitt engasjement, en interessert i bedriften, og er villige til å investere både tid og motivasjon i din merkevare. Du har som kommunikasjonsansvarlig i en bedrift dermed et potensial du må vite å utvikle, i dialog med nettopp denne gruppen. For det er ikke langt mellom å være der, og plutselig ha klikket på ”unlike”. Det er en uskrevet kontrakt mellom bedriften og vennene. Det må over tid være nyttig, underholdende, spennende eller på andre måter gode grunner for at man velger å følge et selskap. Les mer om gode råd til bedrifters tilstedeværelse på Facebook.

Vi i NextGenTel har vært på Facebook i et par år. I løpet av 2010 steg antall venner med ca tusen personer, fra 2.000 til 3.000 i slutten av november i fjor. Da vi kjørte i gang fjorårets julekalender, så vi for oss at vi skulle klare å øke denne basen. Noen tippet at vi kom til å øke denne til 5.000, og de mest rabiate av oss tippet 10.000 venner. Men da ble vi bedt om å roe oss kraftig ned og ble beskyldt for å ha smakt for mye på julegløggen!

Resultatet ble derfor utenfor enhver forventning; vi økte fra 3.000 til over 40.000 frem til og med julaften! En periode ble vi faktisk stengt ute fra Facebook fordi økningen i antall venner var så sterk at man trodde det var et ukontrollert angrep. I skrivende stund er det over 39.000 som følger oss, så frafallet etter avslutningen av gavekalenderen har vært beskjeden. Dette må vi ta som et bevis på at folk er genuint interessert i å ha en relasjon til NextGenTel som selskap på et eller annet plan. Og det er bra!

Det diskuteres av mange hva en slik base med interessenter egentlig er verdt, alt fra de superoptimistiske til de mer skeptiske. Generelt er dette en nærmest meningsløs diskusjon, til det er det for store forskjeller mellom ulike bransjer, selskaper og grunner til at man velger å følge et selskap på Facebook. Hvordan fan-skaren er blitt rekruttert, er også av betydning i forhold til hvor verdifulle disse er.

I NextGenTels tilfelle ble jo mange av disse rekruttert som følge av en flott konkurranse hvor man ved å svare riktig på 24 daglige spørsmål kunne vinne en LCD TV. Vi har sett noen mene at en slik rekrutteringskampanje må kunne sies å være vellykket når du klarer å begrense investeringen til 5 dollar per fan. I vårt tilfelle kostet den én dollar pr fan. Det vi gjorde, i tillegg til å engasjere både kunder og andre interesserte i en morsom adventskonkurranse, var å overbringe kunnskap om vårt TV-tilbud i markedet.

Alternativet kunne være å annonsere i avisen med det samme budskapet. Den klare ulempen med dette ville vært at vi ikke kunne finne ut eksakt hvor mange som leste annonsen. Dagen etter ville annonsen være ”glemt”, mens våre fans ble med i konkurransen over 24 dager, og er der fortsatt. La det nå i denne sammenheng være sagt at vi fortsatt tror på massekommunikasjon i mer tradisjonelle medier for et brand som NextGenTel! Men det er rimelig åpenbart at vi med denne suksessen øker kunnskapen og interessen for sosiale medier som Facebook i den totale dialogen med markedet.

For kundene våre representerer både Facebook og Twitter nyttige supplementer for å kunne stå i dialog med vår kundeserviceavdeling. Vi vil i tillegg utvikle disse mediene til å bli stadig mer interessante for de som følger dem, med nyttige råd og tips, saker som inspirerer til nye og spennende bruksområder innen bredbånd, og informasjon om nye tjenester fra oss. Og vi kan love at det kommer til å skje underholdende og spennende aktiviteter også i år!

Les også: Droppet avisannonsering – satset på Facebook (Kampanje)
Les også: Bruker sosiale medier til salg (VG Dine Penger)

Droppet avisannonsering – satset på Facebook

Den segmenterte informasjonsflyten

Flommen av data og informasjon har aldri vært større og mer tilgjengelig. Dette gjelder i absolutt mengde, og i forhold til når og hvor du kan få tilgang til informasjonen. Wikipedia og Google er aktører som har gjort det stadig enklere å finne frem til data og informasjon. I hvilken grad informasjonen er til å stole på, er langt på vei overlatt til ”markedet” og brukernes justis å avgjøre. Innledningsvis skal det presiseres at vi i dette innlegget baserer oss på den klassiske betydningen av begrepene data og informasjon; data er rådata i sin enkle form som presentasjon av kjensgjerninger og størrelser, mens informasjon er dataene satt i en sammenheng som gir innsikt og kunnskap. 

Teleselskapene har gjort sitt for å gi skikkelig båndbredde til både faste, og mer og mer også mobile, internettaksesser. Utstyrsprodusentene har fylt ut gapet mellom den stasjonære PC-en og den smarte telefonen med surfebrettene. Som bruker får du derfor stadig bedre tilgang til hva du vil, når du vil.

Medias kamp om lesernes og seernes oppmerksomhet øker år for år. Tilgang til informasjon øker, men metodene for å lokke deg til å kjøpe, klikke og lese blir stadig råere. Når irriterte du deg ikke sist over å bli lokket til å klikke på en link som ikke holdt hva den lovet? Og er informasjonen sann, opplysende og av verdi for deg som leser? Eller var den mer nyttig for avsenderen?

WikiLeaks er et aktuelt eksempel på hvilken makt og kraft som ligger i å eksponere informasjon, og som har aktualisert viktige spørsmål om all informasjonsflyt faktisk er av det gode. Dette vil åpenbart føre til at informasjonsgeneratorer og -formidlere blir mer bevisst på hvilken informasjon som blir gjort tilgjengelig og hvor.

”Weben er død, leve appen” hevdet Chris Anderson, redaktør i Wired, i august i fjor. Poenget er valid, man blir lei av formålsløs leting etter informasjon i et hav av data, og søker etter kvalitetskontrollert og validert informasjon, tilrettelagt i applikasjoner man stoler på. Applikasjonene byr også på bedre og mer multivisuelle opplevelser, og innholdsleverandørene vil være mer motivert til å øke kvaliteten dersom inntektspotensialet ved salg av applikasjon eller abonnementsordninger foreligger.

Når du sjekker Facebook og Twitter, vil du bli presentert for det ”virkelighetsbildet” dine venner, de selskapene/stedene og personene du har valgt å følge, til enhver tid har publisert. Det er ikke sikkert det er mindre interessant enn hva redaksjonen i VG eller Nettavisen var i stand til å presentere deg for en gitt dag. Jo flere venner du har på Facebook og personer du følger på Twitter, jo mer vil et oppslag på disse sidene ligne på forsiden på nyhetsstedene. Krysshenvisningene florerer mellom disse verdenene.

Vi har tidligere i denne bloggen omtalt at Facebook i løpet av 2010 ”overtok verdensherredømmet” som følge av utbredelse og daglig bruk. De sosiale mediene vil øke ytterligere i omfang i tiden fremover. Vi ser at konvergensen fortsetter i uforminsket styrke, både ved at man veksler mellom ulike måter å gå inn på samme informasjon på, både via internettsider og apper, og via PC, surfebrett og smarte telefoner. Det blir mer og mer innholdsmessig konvergens, hvor brukerne selv linker til og fra ulike sider, deler bilder, filmer, musikk og applikasjoner i øst og vest.

Vi tror imidlertid vi vil se en større modenhet blant brukerne på å skille mellom de ulike stedene og verktøyene. Vi tror det kommer nye aktører som tilrettelegger informasjon, aktører, venner og bekjente slik at du kan skille skarpere mellom ulike arenaer du ønsker å følge eller delta i. Om dette blir Facebook med nye og enda rikere muligheter, om det blir Twitter eller Google – eller kanskje noen vi ennå ikke har hørt om, se det blir spennende å se.

De som kan bidra med, eller legge forholdene til rette for, mer verdi, kvalitet, kunnskap og innsikt tror vi vil bli vinnerne i tiden fremover. Vi trenger ikke mer data, og kanskje heller ikke mer informasjon.

Det vi trenger, er mer kunnskap og visdom.

Fire råd om blogging

Denne bloggen har ett års jubileum i disse dager, og det er derfor naturlig å dele noen erfaringer med leserne. For min del er personlig, enkel, interessant og ofte de viktigste stikkordene.

Personlig

Bloggen som format gir deg muligheten til å skrive om det du og selskapet ditt er opptatt av, men i en mer direkte og nær form enn det vanlig selskapsinformasjon kan være. Du får muligheten til å reflektere over tendenser i samfunnet, bransjen selskapet er i, effektene og erfaringene med ditt selskaps tjenester i bruk. Hold språk og tone i en personlig stil, det øker både lesevennlighet og troverdighet. Så lenge du representerer ditt firma i bloggsfæren, vil aldri bloggen oppfattes å være dine personlige meninger løsrevet fra selskapets policy. Men, du kan gjøre dem mer tilgjengelige ved å være personlig i tilnærming og språk. Unngå å være privat dersom det ikke er direkte relevant for historien du forteller. Husk også at alt du legger ut på bloggen, kan leses av hele verden, og blir liggende der over tid.

Enkel

Min gamle norsklærer på gymnaset innprentet i oss at novellens viktigste egenskaper er ”tiden, stedets og handlingens enhet”. ”Short stories”, som novellene heter på engelsk, er nettopp korte. Husk at et poengtert, interessant blogg-innlegg ikke er en ordgytende romantekst, men en mini-novelle.

Enhver ytring du kommer med er en avbrytelse fra din side overfor en intetanende leser. Bestem deg derfor for hva du ønsker å omtale, og konsentrer deg om det. Fokuser på den ene observasjonen eller problemstillingen. Unngå å vikle deg inn i kompliserte resonnementer, og link til underliggende informasjon og fakta som nevnes i teksten. Den travle leseren kan dermed selv velge om det er interessant å lese mer om temaet og kildene.

Interessant

Hva du skriver om er ikke tilfeldig. Dette er årsaken til at leserne kommer igjen og igjen. Bloggens hensikt er å tilby næring til tanken og hjernen. Ikke misbruk anledningen du har til å påvirke, stimulere, inspirere eller provosere.

En selskapsblogg gir deg en retning for hva du bør skrive om, men du bør selvsagt benytte deg av bloggsfærens aksepterte slingringsmonn i forhold til temavalgene. Du bør fokusere en hovedretning som er gitt av hva kundene dine er opptatt av i relasjon til ditt selskaps virksomhet. Det er egentlig ingen ende på tema du kan ta opp innenfor dette. Veksle gjerne mellom de brede og oversiktelige sammenhengene, med de små og nære observasjonene. Husk likevel å bevare fokuset i forhold til hva det er troverdig at du skriver om.

En personlig refleksjon i tilknytning til dette med innhold på bloggen, er at man stadig går rundt og tenker på hva som kan være interessant å skrive om. Dette skjerper deg, og gjør at du øker den faktiske informasjonskvaliteten og hyppigheten også utenfor bloggen.

Ofte

En blogg bør oppdateres ofte for at den skal oppleves levende med aktuelt innhold. Hva dette betyr i praksis, varierer veldig fra blogg til blogg. Jeg har følt det naturlig å opprettholde en hyppighet på ukentlige poster i snitt, med noen opphold underveis i løpet av året. Dette første året har det blitt oppunder 50 innlegg. Det er smart alltid å ha noen tema ”på lager”, slik at du ikke går tom og lar det gå lang tid mellom oppdateringene.

Kombinert med å publisere et nytt innlegg, forteller jeg vanligvis om det nye innlegg på mine egne Facebook- og Twitter-konti, samt at selskapets tilsvarende konti på jevnlig basis nevner dem. Du bør tenke på hvordan du gjør denne spredningen, og varier litt på hvordan du sprer det glade budskap i forhold til innholdet i de nye innleggene. Man skal tenke på balansegangen mellom å være aktiv og direkte masete.

Har du andre erfaringer du har lyst å dele med leserne av denne bloggen?

Bilde: Flickr / foxtongue (CC)

Older posts

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑