Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Category: Trender (page 1 of 5)

Hils på din gode hjelper

Kilde: www.home.google.com

Kilde: www.home.google.com

«Hei, mitt navn er Google Home, og jeg skal revolusjonere ditt hjem». 

I dag ble «Google Home» fremvist på årets  I/O-konferanse. Dette er en smart assistent som skal hjelpe deg meg stort og smått i hjemmet. Denne duppeditten er en av mange oppfinnelser som skal bidra til et smartere hjem i fremtiden.

Google Home er en høyttaler som spiller musikk, men den kan også kommunisere med sin eier. Den er koblet opp mot internett og kan gi deg dagens nyheter, oppskriften på favorittvaflene og planlegge dagen din.

Mange bruksområder

«Hei Google Home, hva er dagens overskrifter i nettavisene»? Spørsmål som finnes på Google kan denne enheten gi svar på. Google antyder også at bruksverdien blir utviklet underveis. Eksempelvis vil man kunne bestille kinobilletter, taxi og andre reiser gjennom Google Home.

Enheten støtter Chromecast. Dette vil si at man kan fortelle Google Home å spille en video på YouTube, og vise den på TV-en.

Når kommer den?

Ifølge Google blir enheten lanser senere i år, men en konkret lanseringsdato ble ikke offentliggjort. Pris er fortsatt ukjent.

Les også:

Denne telefonen kan bøyes!

Skjermer som kan bøyes ble allerede lanser i 2013. Nå venter mange på bøybare telefoner.

Skjermer som kan bøyes ble allerede lanser i 2013. Nå venter mange på bøybare telefoner.

Slik blir fremtidens telefoner. 

Mange spekulerer i hvordan smarttelefonene blir i fremtiden. Vi har tatt en titt på noen av spekulasjonene fra eksperter.

Telefoner som kan bøyes

Skjermer som kan bøyes er allerede oppfunnet. Det kan du blant annet se eksempel på i videoen under. Mange mener vi også vil se telefoner som kan bøyes i nær fremtid. Dette vil gjøre at telefonene blir mer behagelig i lomma, og at den ikke knuses like lett.

Ifølge nettstedet Business insider er Samsung allerede er i gang med å lage den første bøyelige telefonen, under prosjektnavnet «Valley». Samsung-sjefen Jong-Kyun Shin har tidligere uttalt at de vil bruke resurser på å utvikle fleksible og foldbare telefoner, da dette vil ha stor praktisk verdi.

Skjerm med forhåndsføler

Nylig presenterte Microsoft en ny teknologi de jobber med, som heter «forhåndsfølbar skjerm». Dette er en skjerm som kan spore dine bevegelser før du trykker på skjermen.

Med denne teknologien blir det lettere å bruke telefonen, og man reduserer antall berøringer betydelig. I videoen under kan du se nytteverdien dette har med vanlig mobilbruk.

Supertelefonen

Ifølge Shao Yang, leder for strategimarkedsføring for telegiganten Huawei, vil neste generasjon telefoner hete “supertelefon”. Selskapet mener supertelefoner vil bli lansert innen år 2020. Disse telefonene vil være like revolusjonerende som når smarttelefonene ble lansert.

Hva supertelefon innebærer er fortsatt litt vanskelig å si, men 5G og «Tingenes Internett» vil være nøkkelord for denne utviklingen. Ifølge Yang vil supertelefonene dra nytte av sky-data, digital intelligens og data fra mange ulike apparater.

Det hevdes at slike telefoner vil være i stand til å hjelpe oss i mye større grad enn i dag.  Dette kan bety at telefonen blant annet tilrettelegger vår hverdag til å bli mest mulig tidseffektiv, for eksempel.

BILDE: Hva «Supertelefon» innebærer er vanskelig å si. Men sannsynligheten for at «Tingenes Internett» vil være nøkkelord for denne utviklingen, er stor.

BILDE: Hva «Supertelefon» innebærer er vanskelig å si. Men sannsynligheten for at «Tingenes Internett» vil være nøkkelord for denne utviklingen, er stor.

Holografisk skjerm

Flere store teknologiselskap jobber med å utvikle holografisk skjerm. Dette er en skjerm hvor bildet prosjekteres tredimensjonalt. Telefoner med denne teknologien vil være i stand til å vise objekter i luften. Dermed vil vanlig bildefremvisning bli mye mer levende.

Et selskap som heter Ostendo har allerede utviklet en holografisk skjem ved hjelp av en mikro-LED projektor. Dermed har de lagt grunnlaget for det som kan bli en revolusjon innen smarttelefoni. Under kan du se en liten videosnutt om hvordan bilder ser ut med den lille mickro projektoren til Ostendo.

Les også:

De mest banebrytende telefonene

BANEBRYTENDE: Disse tre telefonene var banebrytende når de ble lansert. Til venstre er Nokia 1011, den første bærbare telefonen. I midten er Nokia 7600, første mobilen med 3G. Til høyre er den første utgaven av iPhone.

I 1992 kom den første bærbare telefonen til Norge. Ti år etter kom den første kameramobilen med 0,3 megapiksler. Her kan du se de mest banebrytende telefonene i norsk historie.

Det har skjedd enormt mye på mobilmarkedet bare de siste årene. Skrur vi tiden tilbake 24 år kan vi se hvor stor utviklingen har vært. Vi har samlet pionerene i norsk mobilhistorie.

År 1992 – den første bærbare telefonen

Selv om den mobile telefonen ble tatt i bruk allerede på 60-tallet i Norge, begynner vi denne tidsreisen med den første bærbare telefonen. Tidligere var mobiltelefoner enten formet som kofferter med et telefonrør hengende på siden, eller biltelefoner som var fastmontert.

I 1992 skjedde det en revolusjon på mobilmarkedet i Norge. Nokia 1011 var den første telefonen du kunne bære i hånda. Dette var en forholdsvis stor telefon med en lengde på 19,2 centimeter. Telefonen veide et halvt kilo!

År 1997 – fargeskjermen kommer

Siemens S10 var den første telefonen vi fikk se med fargeskjerm. Telefonen viste seks linjer med tekst i 97 x 54 piksler. Denne skjermoppløsningen var ikke noe særlig å se bilder på.

Fargeskjermen begynte for alvor å bli vanlig i 2003.

Siemens S10

Siemens S10

År 2002 – første kameramobil

Kameraet er en selvfølge i dagens mobiltelefoner. Først ute med mobilkamera i Norge var Nokia, med sin 7650. Kameraet tok bilder med 0,3 megapiksler oppløsning.

Verdens første mobil med kamera ble utviklet i år 2000. Modellen var J-SH04 og ble bare solgt i Japan. Kameraet hadde bare 0,1 megapiksler.

År 2003 – første telefon med 3G

Den første 3G-telefonen er Nokia 7600, som kom på markedet helt i slutten av 2003. Denne telefonen var kjent for sitt utradisjonelle design.

 Nokia 1011

Nokia 1011

År 2008 – iPhone

I 2007 tar Apple mobilverden med storm under lanseringen av iPhone. En telefon med berøringsskjerm.

Året etter kommer iPhone til Norge og endrer våre mobilvaner totalt. Plutselig er telefonen blitt en plattform hvor man kan konsumere innhold.   


År 2012 – kamera med 41 megapiksler

Nokia 808 PureView

Fra å være ledende i mobilmarkedet i Norge, har Nokia mistet sin posisjon i markedet. Et forsøk på å endre dette var Nokia 808 PureView, en mobil med 41 megapiksel kamera.

Selv om mobilen hadde et revolusjonerende kamera ble det ingen salgssuksess.

År 2015 – trådløs lading

Galaxy Note5 and S6 edge pluss er blant de første telefonene med trådløs lading. I løpet av 2016 vil trådløs lading bli standard på de fleste mobiler. Telefonen lades ved å plassere den på en ladebrikke som er tilkoblet strøm.

Historiske årstall

1993: 2G kommer til Norge. Maks hastighet på data 220 kbit/s.
1994: OL på Lillehammer blir kalt mobiltelefonens OL, 25.000 mobiltelefoner var i bruk.
1997: Telenor Mobil har en million abonnenter i Norge.
2001: 3G kommer til Norge. Maks hastighet på data 42 Mbit/s.
2003: Fargeskjerm blir vanlig i Norge.
2004: Omtrent all norsk ungdom i aldersgruppen 16-19 år har mobiltelefon.
2009: 4G kommer til Norge. Maks hastighet på data 100 Mbit/s.

(Kilde:www.snl.no)

Hva tror du blir det neste inne mobiltelefoni? Kommenter under. 

Les også:

Slik blir kobber til gull

ThinkstockPhotos-49075983_n2

Det arbeides med å modernisere bredbåndsnettet for å ta i bruk teknologier som vektoring og G.fast. Dette vil gi hastigheter på flere hundrede Megabit i sekundet på kobber. Men hva går denne teknologien egentlig ut på?

De fleste nordmenn får internett via telefonlinjen. Derfor jobber vi stadig med å videreutvikle denne teknologien. Snart kan vi tilby opp mot ti ganger så høye hastigheter på kobber.

Vektoring gjør det mulig

NextGenTel arbeider sammen med de andre bredbåndstilbyderne i Norge for å modernisere bredbåndsnettet. Vi ønsker å ta i bruk en teknologi som heter vektoring. Vektoring brukes for å oppnå høyere hastighet med G.fast. Med vektoring kan vi fjerne støy fra andre kabler. Dette fungerer ved å bruke samme prinsippet som med støykansellerende hodetelefoner. Det legges på en motfase av den støyen man ønsker å fjerne. Dette gjør at man kan oppnå hastigheter på flere hundrede Megabit per sekund over telefonlinjen. Vi har allerede gjennomført tester hos utvalgte kunder.

Mange fordeler

Den største fordelen med G.fast er at teknologien utnytter eksisterende kobberkabler. Spesielt i eldre større bygg i byene kan det være en stor fordel. Det er økonomisk å ta i bruk eksisterende infrastruktur istedenfor å legge inn nytt. Spesielt med tanke på at med G.fast kan vi tilby hastigheter som vil dekke de fleste kunders behov. G. fast har større frekvensområde og man kan benytte seg av en såkalt Phantom Mode. Dette er en metode for å oppnå ytterligere forbedringer i hastigheten. Dermed kan man fortsette å videreutvikle kobbernettet fremover.

Avstanden påvirker

For G.fast er rekkevidden på signalene begrenset til 250 meter. Arbeid med å flytte telesentralene nærmere husstander pågår, dette vil være fordelaktig når man tar i bruk denne teknologien. Innenfor disse 250 meterne vil du oppnå større hastighet jo nærmere du er en sentral.

Les også:

Gode telefonene du aldri har hørt om

HAR DU SETT DISSE FØR? Ikke mange har, men det betyr ikke at de er dårlig. På enkelte områder er de banebrytende. På bildet er modellene Ulefone Power, Yotaphone 2 og Wileyfox Storm. Disse mobilene er svært ulike.

Mobilmarkedet domineres av de store aktørene, men også mindre produsenter lager banebrytende produkter.

De mest populære telefonene er relativt like. De tilbyr stort sett de samme funksjonene og skiller seg ikke ut i stor grad. Enkelte produsenter satser på nisjetelefoner. Dette er telefoner av topp kvalitet, men de retter seg inn mot et noe mindre publikum. Her er noen av de beste telefonene mange ikke kjenner til.

Ulefone Power

Denne telefonen har batterilevetid i fokus. Ulefone Power har 5,5 tommer skjerm, fingeravtrykksensor og 3 GB ram. Det som virkelig imponerer er det enorme batteriet på 6,050mAh. Dette gir en levetid på to dager med normal bruk. Prisen på denne batterikongen er 1700 kroner.

Yotaphone 2

Yotaphone 2

Dette er telefonen med to skjermer. En på forside og en på baksiden. Skjermen på baksiden er en såkalt e-ink-skjerm, ofte omtalt som elektronisk papir.

Ifølge produsenten varer skjermen på baksiden i 100 timer ved en lading. Baksiden på telefonen er designet for å brukes til konsumering. Altså lesing av nyheter, Facebook, Twitter osv. Prislappen på Yotaphone 2 er 4500 kroner.

Fairphone 2

Som første smarttelefon kan du bytte ut de fleste delene, helt på egenhånd. Fairphone er bygget for å vare lenge. Tanket at forbrukeren enkelt skal kunne bytte ut og oppgradere telefonen selv når det trengs. Dermed varer telefonen lenger og man unngår mye elektronisk avfall.

Dette er en relativt dyr telefon, men den skal ifølge produsenten vare i minst fem år. Pris 5000 kroner.

FAIRPHONE: Dette er telefonen du reparerer selv.

Sharp Aquos Crystal X

I Norge forbinder vi kanskje ikke merkevaren Sharp med smarttelefoner. På Sharp Aquos Crystal XS er hovedfokuset å utvikle en skjerm som skiller seg ut. Denne telefonen har den tynneste rammen på markedet. Prislappen på denne telefonen er 1700 kroner.

Wileyfox Storm

Wileyfox ble etablert i 2015 og er helt fersk på markedet. Strategien er å tilby topptelefoner til svært lave priser. Wileyfox Storm har 5,5 tommer full HD-skjerm, 32 GB lagringsplass, 20MP kamera og en Qualcomm Snapdragon 615 prosessor.

Telefonen har et imponerende innhold til en imponerende pris. Du må bare ut med 1700 kroner for en Wileyfox storm.

Få tilgjengelig i Norge

Siden dette er telefoner som enda ikke har store kundemasser er de vanskelig å få tak i hos norske leverandører. Du må bestille fra utlandet dersom du skal ha tak i en telefon dine venner aldri har hørt om.

 

Les også:

Aldri har vi kjøpt mer elektronikk

Her er trendene som gjør at elektronikksalget skyter i været.

Tirsdag la Stiftelsen Elektronikkbransjen fram salgstallene for 2015. Totalt kjøpte vi elektronikk for 32,3 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på helet 6,6 prosent fra 2014.

– Det er ikke dollarkursen alene som bidrar til omsetningsveksten. Størstedelen kommer av at nordmenn kjøper dyrere og mer avanserte produkter, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, til Nettavisen.

Smartklokker tar av

Mange har anslått at smartklokken skal etablerer seg for fullt i 2016. Dette ser ut til å stemme. Smartklokker økte fra 80.000 solgte enheter i 2014 til 240.000 i 2015, mens smartarmbånd doblet seg fra 240.000 til 480.000 solgte enheter. Hele 800 000 nordmenn forventes å kjøpe et smartbånd i år.

-Nordmenn er både glade i friluftsaktiviteter og ny teknologi og vi ligger i forkant av den globale utviklingen. Det antas at smartklokker og -armbånd skal enda videre opp de neste årene, sier kommunikasjonsjef Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen, til Nettavisen.

ThinkstockPhotos-480730094
Nedgang for TV og mobil

Ny teknologi gjør også at behovene endres. For TV-produsentene er ikke dette gode nyheter. For TV-apparatene er det en salgsnedgang fra fra 429.000 enheter i 2014, til 387.000 i 2015. Likevel øker omsetningen i kroner med 8 prosent. Årsaken er at vi kjøper større og dyrere apparater.

Denne nedgangen gjelder også for mobil og nettbrett.

Det ble solgt rundt 613.000 nettbrett i 2015, et fall på 12,5 prosent. Det fortsetter trenden vi så fra 2013 til 2014, hvor nettbrettsalget falt 36 prosent. Vi tror årsaken er tredelt. Mange husstander har allerede ett eller flere nettbrett, mobiltelefonskjermene er blitt større, og bærbare PCer med avtakbart tastatur, såkalte hybrid-modeller, har tatt noe av markedet, sier Ottemo.

Undersøkelser viser også at vi beholder mobiltelefonene lenger enn før. Dette gjør at salget går ned.

Teknologi-trendene vi gleder oss til i 2016

ThinkstockPhotos-506318526tDet skjer mye på teknologifronten i 2016. Her er noen av teknologiene ekspertene mener vil ha sitt gjennombrudd i år.

Den mye omtalte Oculus Rift er snart på plass i butikkhyllene. Virtuell virkelighet er en av de teknologiene som kommer til å prege 2016 aller mest.

– Hittil har det vært mange prototyper og mye skriverier, men nå løsner det endelig. 2016 blir utvilsomt et stort år for VR-briller, sier fagredaktør Kurt Lekanger i Mediehuset Tek til E24.

Trådløs lading

I 2016 vil stadig flere telefoner kunne lades trådløst. Telefonen lades ved å plassere den på en ladebrikke som er tilkoblet strøm. Møbler med innebygd lading vil det også komme mer av i år. Ikea er allerede langt framme med denne teknologien.

ThinkstockPhotos-470476842

OLED

2015 var året hvor vi ble kjent med 4K, mens i 2016 er det OLED TV-teknologien vi skal bli bedre kjent med. OLED overtar for LCD. LCD-paneler er belyst bakfra eller fra siden, men på OLED er det selve pixlene som lyser. Med OLED får man blant annet flere farger, flere bilder i sekundet og tynnere skjerm.

Økt batterikapasitet

Fokus på økt batterikapasitet vil være i høysetet for produsentene. Smarttelefonene har utviklet seg mye de senere årene, mens batteritiden har vært mye den samme.  Batterilevetid blir stadig viktigere for brukerne. Undersøkelser viser at de fleste synes smarttelefoner har for dårlig kapasitet, ifølge IT-magasinet slashgear.com.

Smartklokker

Smartklokker er ikke nytt, men i år tror ekspertene teknologien blir mer vanlig. Kartlegging av vår helse er en av grunnene.

–  Samling av helsedata er et megaspor nå. Økende bruk av smartklokker- og armbånd gjør at vi stadig genererer mer statistikk om vår egen kropp via sensorer som måler puls, bevegelse, søvn, skritt og annet, sier  sier teknologiekspert Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad, til E24.

ThinkstockPhotos-526115883

 

Skal du ta i bruk noen av disse teknologiene? Si din mening i kommentarfeltet.

Når nettene blir lange

Å være på internett er blitt en naturlig del av hverdagen. Vi har spurt kundene våre hvor mye tid de tror de bruker på internett en vanlig dag. 40 % sier at de bruker mellom en og tre timer, mens de øvrige fordeler seg enten på den korte eller lengre siden av dette midtpunktet.

Når man spør om hvor lenge man er på internett, så vil nok resultatet være avhengig av hvilke ulike svar-alternativer man har tilgjengelig. Vi tenkte vel i utgangspunktet at de fleste ville kjenne seg igjen i det meget romslige alternativet mellom en og tre timer. Selv om mange sier at det er nettopp det de gjør, så er det også en overraskende stor andel som sier de bruker mer enn tre timer daglig. En av fem personer sier nemlig at de er på nett mellom tre og seks timer en vanlig dag, og tre prosent er på nett i mer enn ni timer daglig.

Som så mange ganger før, finner vi også i denne undersøkelsen store aldersmessige forskjeller. Over en tredjedel av kunder i 20-årene sier at de bruker nettet mellom en og tre timer, altså noe lavere enn snittet. Dette skyldes at denne gruppen er storforbrukerne av nett, og nesten 60 % av dem sier de bruker nettet over tre timer daglig (20 % i mer enn 6 timer).

Bruken av internett synker radikalt med alderen. Bare én av ti over 60 år bruker mer enn tre timer på nett, mens seks av ti i den yngste gruppen, de under 30 år, bruker nettet så lenge daglig.

Når man ser disse tallene, kan man kanskje lett tenke at brukeren tilbringer all denne tiden med «hodet inne i PC-skjermen». Det er nok i mindre og mindre grad brukssituasjonen for folk flest. Stadig flere smarttelefoner og nettbrett i hjemmet gjør at bruken også er endret. Noe av tiden brukes nok til «foroverlent» surfing foran datamaskinen, men stadig mer tid går også med til å surfe på nettet mens du sitter i sofaen eller fremfor TV-apparatet. Nesten tre av fire personer sier at de kombinerer TV-titting med surfing. Når det ikke er flere timer igjen i døgnet, vil dermed multitasking, det å kunne gjøre flere ting samtidig, være løsningen for stadig flere. Med kraftig bredbånd og stabil trådløs sone hjemme, kombinert med et praktisk nettbrett eller bærbar pc i fanget, kan du få mer ut av timene.

En ting er hva man sier man gjør – noe annet hva man gjør i virkeligheten. Det vi har gjort i denne undersøkelsen er jo å spørre hva folk tror de gjør. Dersom vi hadde klokket inn tidsbruken istedenfor å stole på hva folk sier de gjør, så kunne resultatene kanskje vært annerledes. Sannsynligvis er man lengre på nett enn man faktisk tror, eller er villig til å innrømme overfor seg selv eller andre i en slik undersøkelse.

Vi har ikke i vår spørsmålsstilling spesifisert i hvilken grad du bruker nettet til å se filmer og TV over nett. Jeg ville nok selv ikke tenkt at det å se på TV (over internett) er det samme som «å være på internett». Så i praksis kan det nok tyde på at man i realiteten benytter bredbåndsforbindelsen sin i lengre perioder enn det man tenker på.

Vi har også spurt om man føler at man er passe, for lite eller for mye på nett. Her svarer tre av fire respondenter at de synes de tilbringer passe mye tid på nett, mens den siste fjerdedelen nok synes det er i meste laget med nettbruk i det daglige. Svært få synes de er for lite på nett.

Movieboxen er tilbake

I «gamle dager» hadde man tre valg om man ville se en film; man kunne gå på kino, se en film på TV eller kjøpe/leie en film i videobutikken. Internett har gitt oss enda flere muligheter på filmfronten, ikke minst muligheten til å enkelt kunne hente frem et enormt filmutvalg på TV-skjermen – og starte filmen umiddelbart. NextGenTels TV-kunder har hatt denne muligheten siden 2005, og nå får også de som ikke ønsker å bytte TV-leverandør dette tilbudet.

Med NextGenTels Moviebox får du tilgang til over 4000 filmer hjemme i stua og du kan begynne å se filmen du velger umiddelbart. Filmene streames i høy kvalitet, løsningen er svært brukervennlig og er tilpasset dagens ønsker og muligheter. Når du leier en film på Movieboxen har du filmen tilgjengelig i 48 timer (med noen få unntak som varer i 20 timer) og du kan pause, spole og se filmen flere ganger i perioden. Det er ikke alltid det passer å se en hel film en kveld, og det er derfor behagelig å kunne sette filmen på pause for så å fortsette der du slapp neste kveld.

Fra NextGenTels Moviebox

Sammenlignet med populære tjenester som Netflix, som også gir deg tilgang til et stort utvalg filmer (og serier), kan man generelt si at filmene kommer mye tidligere på NextGenTels filmtjeneste. I løpet av de siste ukene har vi for eksempel sluppet filmer som Prometheus, Snow White and the Huntsman, Men in Black 3 og The Dictator. Alle disse filmene hadde norsk kinopremiere for bare fire-fem måneder siden. På mange måter dekker de ulike tjenestene forskjellige behov og ønsker for brukerne, og mange vil nok benytte flere slike tjenester parallelt. Der Netflix fungerer som et ypperlig arkiv for «gamle» filmer og både nye og eldre serier, er vår filmtjeneste bedre for dem som ønsker å se de nyeste filmene – men ikke fikk sett de på kino.

I en fersk undersøkelse Infact har gjennomført for NextGenTel ser vi at markedsgrunnlaget for denne type tjeneste er til stede og øker. Beskjedne 20 prosent oppgir at de ofte eller av og til ser på film de har leid eller kjøpt på nettet. Samtidig svarer hele 36 prosent at de fremover vil se mer film på denne måten, mens 47 prosent vil se like mye (eller lite) som i dag.

Moviebox

Da vi for 10 år siden lanserte landets første video-on-demand-tjeneste, var gjerne utfordringen å koble PC-en til TV-en for å få sett filmen på den beste skjermen i huset, og utbredelsen var ikke all verden. Full fart på filmleie opplevde vi først da vi lanserte IPTV med filmleie i 2005. Fast tilkobling til TV-apparatet, og enkel styring via fjernkontrollen har vist seg som den mest foretrukne måten å leie film på. Moviebox gjør den omfattende videobutikken tilgjengelig også for kunder som av ulike grunner ikke vil bytte TV-leverandør, men vil ha tilgang til Norges største virtuelle videobutikk.

Vi tror publikum fremover i større grad vil streame film fremfor å leie en Blu-ray eller DVD i en videobutikk. Og vi har stor tro på den gode filmopplevelsen, med stor skjerm og god lyd. Det at man etter hvert kan se film på både smarttelefoner, nettbrett og dataskjermer betyr ikke at man ikke også setter pris på en ordentlig filmopplevelse hjemme i TV-stuen.

Et par ting til: med NextGenTels Moviebox kan du hente opp og spille av alle Spotify-playlistene dine på TV-skjermen dersom du har et Spotify Premium-abonnement. Med «på kjøpet» følger også NRKs tre TV-kanaler.

Les mer om Moviebox på våre nettsider og i Computerworld

Nettet styrker relasjoner

Leser du dette, er du i den kategorien mennesker som bruker litt tid på internett. Bruker du for lite eller mye tid på nettet? Og begrenser eller beriker det deg i noen grad? Mister du kontakten med venner og familie dersom du surfer for lenge, eller skjer det motsatte? Vi har sett nærmere på svarene vi har fått på disse og andre spørsmål i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel.

Nær 70 % av alle spurte synes de bruker passe med tid på nettet. Andelen som sier de bruker for mye tid er bare 13 %. De under 30 år synes riktignok at de er vel mye på nett, i denne gruppen mener faktisk over 30 % at de bruker for mye tid på surfingen. Selv om det ikke er store utslag, skjer det en merkbar endring ved om lag 45 år. Da øker andelen av de som synes de bruker for lite tid på nettet.

Spørsmålet vi har stilt, går på folks egne, subjektive vurderinger av om de er mye eller lite på nett. Det er med andre ord ikke snakk om objektiv måling eller registrering av eksakt tidsbruk. Så hva folk mener de gjør, og hva de faktisk gjør, kan være veldig forskjellig. Vi vet jo alle at «tiden flyr» når vi holder på med noe interessant og spennende. Slik vi har stilt spørsmålet er det jo også rom for fortolkninger i forhold til hva folk flest forstår med «for mye» eller «for lite».

Uten at vi har noe faktabasert belegg for det, tror vi nok ikke det er en for dristig påstand at de under 30, som sier de bruker for mye tid på nett, faktisk bruker veeeldig mye tid på nett.

Det er da interessant å sammenholde dette spørsmålet med spørsmålet om det å være på nett styrker eller svekker kontakten med venner og kjente. Man kan jo kanskje tenke seg at jo mer du sitter foran PC-en eller med nesen ned i smarttelefonen, jo mindre kontakt har du med omverdenen.

Svarene tyder på at dette ikke er folks opplevelse overhodet. Ser vi på alle som har besvart spørsmålet, mener halvparten at det å være på nett faktisk styrker disse relasjonene. Kun 12 % mener at det begrenser.

Undersøkelsen viser at folk flest gjennomgående er positive til internett når det kommer til kontakten med venner og familie. Dette resultatet sier en del om hva man faktisk bruker nettet til. Man bruker ikke bare tiden til å lese nyheter, informasjonssøk og spill. I vesentlig grad viser dette at tiden på nettet faktisk benyttes til å være sosial, sende meldinger, delta på sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter, chatter og blogger. I det hele tatt står vi i kontakt med venner og familie gjennom nettet. Dette knuser myten om at ny teknologi er fremmedgjørende, den knytter snarere folk sammen.

I gruppen 18 til 29 år mener 60 prosent at nettet styrker kontakten. I denne gruppen finner vi imidlertid også den største skepsisen; 18 % mener internett begrenser kontakten med venner og familie. De siste 22 prosentene er usikre. I motsatt ende av aldersskalaen forteller 40 prosent av dem over 65 år at nettet er et sosialt pluss. Kun sju prosent oppfatter det som et minus.

Older posts

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑