Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Category: Trender (page 1 of 6)

Slik blir din hverdag om noen år

VASK KLÆRNE FRA BILEN: Sitt deg i bilen etter jobb og skru opp varmen i huset, eller sett på en klesvask.

VASK KLÆRNE FRA BILEN: Sitt deg i bilen etter jobb og sett på en klesvask.

Her gir vi deg et innblikk i hvordan din internetthverdag blir innen bare få år.

Om du ikke allerede kjenner til dette begrepet, er «Tingenes Internett» noe du må lære deg. Tingenes Internett vil nemlig dominere fremtidens teknologiske utvikling, og omtales av mange som den neste digitale revolusjonen.

Tingenes Internett blir kalt «Internet of Things» på engels med forkortelsen IoT.

Hva er Tingenes Internett?

Kort fortalt er det når alle duppeditter du har er koblet til internett. På denne måten kan de ulike duppedittene kommunisere med hverandre og gi deg verdifull informasjon.

SMARTSPEIL: Om noen år får vi speil som er koblet opp til internett. Dermed kan vi se nyheter eller youtube-videoer når vi steller oss.

SMARTSPEIL: Om noen år får vi speil som er koblet opp til internett. Dermed kan vi se nyheter eller youtube-videoer når vi steller oss.

For eksempel: Se for deg at du ligger i sofaen. Plutselig får du varsel fra helse-appen på mobilen, hvor sofaen melder fra om at du har sittet i ro lenge. Dermed bør du komme deg opp av sofaen og i bevegelse.

Dette blir mulig dersom sofaen er koblet til internett og programmert for å gi slike varsler. Med Tingenes Internett kan alt tilkobles nett. Stolen, tannbørsten, speilet, bilen, joggeskoene, kaffetrakteren osv.

Dette vil revolusjonere våre hjem, gjøre gjenstander smarte, og livene våre enklere. Om du har glemt å slå av kaffetraktere, ville det være svært gunstig å slå den av gjennom en applikasjon på mobilen. Her er det bare fantasien som sitter begrensninger.

Bli kvitt bilkø

Dette vil gi store forandringer i hjemmet, men også utenfor husets fire vegger blir forandringene stor.

Se for deg at alle trafikklys, biler og veiskilt var tilkoblet internett. Da vil mulighetene for å automatisk tilrettelegge for en smidig trafikksituasjon være stor.

SE VIDEO: Slik fungerer Tingenes Internett. 

Betydningene for deg

Med Tingenes Internett får man tilgang til en rekke nye og oppdaterte data om deg, dine vaner og ditt hjem. Produkter kan tilpasse seg din hverdag.

Ut fra informasjonen de smarte tingene samler inn og genererer, kan det lages nye tjenester. Smartere produkter kan bety tryggere og mer energieffektive produkter, og det snakkes om store samfunnsmessige gevinster.

Tingenes Internett blir dessuten omtalt som forsikringsselskapenes teknologi. Med adferdsdataene som genereres, kan eksempelvis bilforsikringspremien fastsettes ut fra hvordan vi faktisk kjører bil. Eller livsforsikringen ut fra hvor god form alle helsesensorene til enhver tid rapporterer at vi er.

Om noen år kan du styre mange gjenstander hjemme via mobilen.

Om noen år kan du styre mange gjenstander hjemme via mobilen.

Når kommer det?

Det har allerede kommet! Bare tenk deg om. Er høyttalerne dine koblet opp til nett, eller kanskje TV-en? Per dags dato er veldig få duppeditter koblet til nett, men stadig vil flere apparater ha denne funksjonen fremover. Som eksempelvis gatedøren, lyset, matskålen til katten, varmepumpen eller badekaret. Dermed vil du kunne styre alle disse gjenstandene via mobilen når du er på jobb!

Samsung-sjef Yoon Boo-Keun sier at selskapet ønsker å være i front innen denne teknologien.

– Innen fem år vil alle Samsungs produkter kunne kobles til internett, sa han under fjorårets CES-messe.

Dette gjelder da produkter innen hvitevare, kamera, TV og lyd, IT, lagring og mobile produkter.

Kan gi utfordringer

Når alle duppedittene du har i huset skal kobles til internett stiller dette store krav til kapasitet. Derfor jobber NextGenTel stadig med å utvikle gode og fremtidsrettede løsninger for kundene.

Vi er allerede i gang med å prøve ut neste generasjons Wi-Fi. En revolusjon innen trådløst internett, som vi vil tilby de fleste av våre kunder i løpet av året. Teknologien heter Domos, og gjør ruteren din smartere. Slik at blant annet strømming av lyd og bilde blir optimalisert.

Les også:

Slik blir ruteren smartere

NextGenTel tar i bruk en ny teknologi som gjør at din ruter fikser problemer automatisk! Nettet blir raskere, tryggere og ruteren smartere.

At nettet hakker ved stor belastning er en kjent sak for mange. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Derfor har vi inngått et samarbeid med Domos Labs som tilbyr en unik teknologi.

Dette er et viktig steg for å utvikle våre kunders internetthverdag. Vi gjør det trådløse nettet bedre og gir enkel tilgang til en rekke nyttige funksjoner, sier produktsjef for bredbånd i NextGenTel, Daniel Røtne.

NextGenTel bruker allerede rutere hvor man kan benytte denne nye teknologien. Dermed vil vi kjøre tester på utvalgte kunder i sommer.

Slik blir nettet bedre

Strømmetjenester stiller stadig nye krav til det trådløse nettet, dermed er det viktig å ta i bruk ny teknologi.

– En ruter med Domos overfører informasjon kontinuerlig, slik at ruteren hele tiden gjør de justeringene som skal til for å gi brukerne et raskt og stabil nett. For eksempel vil ruteren balansere nettbruken slik at enheter som strømmer lyd og bilde optimaliseres, sier Røtne.

En smartere ruter vil fjerne støykilder, gjøre hastighetsmålinger og sjekke hvor mye data som brukes. I tillegg kan man med en enkel applikasjon få tilgang til foreldrekontroll, som styrer nettilgangen på hver enhet som er koblet til ruteren.

En ruter med Domos overfører informasjon kontinuerlig, slik at ruteren hele tiden gjør de justeringene som skal til for å gi brukerne et raskt og stabil nett.

Holder kunden oppdatert

Gjennom applikasjonen fra Domos får kundene tilgang til en rekke data som forteller hvilke problemer som oppstår og hvordan de blir fikset.

– Når vi gjør optimaliseringer hos brukere er det viktig at vi forteller hvorfor og hvordan. Ved å gi NextGenTel en større tilgang til hva som foregår rundt de trådløse signalene, vil dette gi en bedre brukeropplevelse, sier Bent Erik Skaug, medgründer i Domos Labs.

Funksjoner

Optimaliseringen skjer gjennom kontinuerlige overføringer av informasjon fra ruteren til Domos sin egen sky. Her overføres bare styringsdata, ikke innhold. Man ser altså ikke hvilke nettsider du er på, hvilke data som overføres eller hva du gjør på nettet.

Konkret er det følgende elementer som logges:

  • Radiostøy rundt ruteren, fjerner kilder som skaper forstyrrelser.
  • Signalstyrke mellom rutere og alle tilkoblede enheter.
  • Volum på data som overføres mellom alle enheter og ruter og mellom ruter og internett.
  • Responstid mellom ruter og internett (latency).
  • Båndbredde (måles når det ikke er annen trafikk på ruter, oftest om natten).
  • Hvilke enheter som er tilkoblet til ruter til enhver tid.
  • Diverse ruter-innstillinger (som vi også setter for å tilpasse nettet ditt).

Les også:

Hils på din gode hjelper

Kilde: www.home.google.com

Kilde: www.home.google.com

«Hei, mitt navn er Google Home, og jeg skal revolusjonere ditt hjem». 

I dag ble «Google Home» fremvist på årets  I/O-konferanse. Dette er en smart assistent som skal hjelpe deg meg stort og smått i hjemmet. Denne duppeditten er en av mange oppfinnelser som skal bidra til et smartere hjem i fremtiden.

Google Home er en høyttaler som spiller musikk, men den kan også kommunisere med sin eier. Den er koblet opp mot internett og kan gi deg dagens nyheter, oppskriften på favorittvaflene og planlegge dagen din.

Mange bruksområder

«Hei Google Home, hva er dagens overskrifter i nettavisene»? Spørsmål som finnes på Google kan denne enheten gi svar på. Google antyder også at bruksverdien blir utviklet underveis. Eksempelvis vil man kunne bestille kinobilletter, taxi og andre reiser gjennom Google Home.

Enheten støtter Chromecast. Dette vil si at man kan fortelle Google Home å spille en video på YouTube, og vise den på TV-en.

Når kommer den?

Ifølge Google blir enheten lanser senere i år, men en konkret lanseringsdato ble ikke offentliggjort. Pris er fortsatt ukjent.

Les også:

Denne telefonen kan bøyes!

Skjermer som kan bøyes ble allerede lanser i 2013. Nå venter mange på bøybare telefoner.

Skjermer som kan bøyes ble allerede lanser i 2013. Nå venter mange på bøybare telefoner.

Slik blir fremtidens telefoner. 

Mange spekulerer i hvordan smarttelefonene blir i fremtiden. Vi har tatt en titt på noen av spekulasjonene fra eksperter.

Telefoner som kan bøyes

Skjermer som kan bøyes er allerede oppfunnet. Det kan du blant annet se eksempel på i videoen under. Mange mener vi også vil se telefoner som kan bøyes i nær fremtid. Dette vil gjøre at telefonene blir mer behagelig i lomma, og at den ikke knuses like lett.

Ifølge nettstedet Business insider er Samsung allerede er i gang med å lage den første bøyelige telefonen, under prosjektnavnet «Valley». Samsung-sjefen Jong-Kyun Shin har tidligere uttalt at de vil bruke resurser på å utvikle fleksible og foldbare telefoner, da dette vil ha stor praktisk verdi.

Skjerm med forhåndsføler

Nylig presenterte Microsoft en ny teknologi de jobber med, som heter «forhåndsfølbar skjerm». Dette er en skjerm som kan spore dine bevegelser før du trykker på skjermen.

Med denne teknologien blir det lettere å bruke telefonen, og man reduserer antall berøringer betydelig. I videoen under kan du se nytteverdien dette har med vanlig mobilbruk.

Supertelefonen

Ifølge Shao Yang, leder for strategimarkedsføring for telegiganten Huawei, vil neste generasjon telefoner hete “supertelefon”. Selskapet mener supertelefoner vil bli lansert innen år 2020. Disse telefonene vil være like revolusjonerende som når smarttelefonene ble lansert.

Hva supertelefon innebærer er fortsatt litt vanskelig å si, men 5G og «Tingenes Internett» vil være nøkkelord for denne utviklingen. Ifølge Yang vil supertelefonene dra nytte av sky-data, digital intelligens og data fra mange ulike apparater.

Det hevdes at slike telefoner vil være i stand til å hjelpe oss i mye større grad enn i dag.  Dette kan bety at telefonen blant annet tilrettelegger vår hverdag til å bli mest mulig tidseffektiv, for eksempel.

BILDE: Hva «Supertelefon» innebærer er vanskelig å si. Men sannsynligheten for at «Tingenes Internett» vil være nøkkelord for denne utviklingen, er stor.

BILDE: Hva «Supertelefon» innebærer er vanskelig å si. Men sannsynligheten for at «Tingenes Internett» vil være nøkkelord for denne utviklingen, er stor.

Holografisk skjerm

Flere store teknologiselskap jobber med å utvikle holografisk skjerm. Dette er en skjerm hvor bildet prosjekteres tredimensjonalt. Telefoner med denne teknologien vil være i stand til å vise objekter i luften. Dermed vil vanlig bildefremvisning bli mye mer levende.

Et selskap som heter Ostendo har allerede utviklet en holografisk skjem ved hjelp av en mikro-LED projektor. Dermed har de lagt grunnlaget for det som kan bli en revolusjon innen smarttelefoni. Under kan du se en liten videosnutt om hvordan bilder ser ut med den lille mickro projektoren til Ostendo.

Les også:

De mest banebrytende telefonene

BANEBRYTENDE: Disse tre telefonene var banebrytende når de ble lansert. Til venstre er Nokia 1011, den første bærbare telefonen. I midten er Nokia 7600, første mobilen med 3G. Til høyre er den første utgaven av iPhone.

I 1992 kom den første bærbare telefonen til Norge. Ti år etter kom den første kameramobilen med 0,3 megapiksler. Her kan du se de mest banebrytende telefonene i norsk historie.

Det har skjedd enormt mye på mobilmarkedet bare de siste årene. Skrur vi tiden tilbake 24 år kan vi se hvor stor utviklingen har vært. Vi har samlet pionerene i norsk mobilhistorie.

År 1992 – den første bærbare telefonen

Selv om den mobile telefonen ble tatt i bruk allerede på 60-tallet i Norge, begynner vi denne tidsreisen med den første bærbare telefonen. Tidligere var mobiltelefoner enten formet som kofferter med et telefonrør hengende på siden, eller biltelefoner som var fastmontert.

I 1992 skjedde det en revolusjon på mobilmarkedet i Norge. Nokia 1011 var den første telefonen du kunne bære i hånda. Dette var en forholdsvis stor telefon med en lengde på 19,2 centimeter. Telefonen veide et halvt kilo!

År 1997 – fargeskjermen kommer

Siemens S10 var den første telefonen vi fikk se med fargeskjerm. Telefonen viste seks linjer med tekst i 97 x 54 piksler. Denne skjermoppløsningen var ikke noe særlig å se bilder på.

Fargeskjermen begynte for alvor å bli vanlig i 2003.

Siemens S10

Siemens S10

År 2002 – første kameramobil

Kameraet er en selvfølge i dagens mobiltelefoner. Først ute med mobilkamera i Norge var Nokia, med sin 7650. Kameraet tok bilder med 0,3 megapiksler oppløsning.

Verdens første mobil med kamera ble utviklet i år 2000. Modellen var J-SH04 og ble bare solgt i Japan. Kameraet hadde bare 0,1 megapiksler.

År 2003 – første telefon med 3G

Den første 3G-telefonen er Nokia 7600, som kom på markedet helt i slutten av 2003. Denne telefonen var kjent for sitt utradisjonelle design.

 Nokia 1011

Nokia 1011

År 2008 – iPhone

I 2007 tar Apple mobilverden med storm under lanseringen av iPhone. En telefon med berøringsskjerm.

Året etter kommer iPhone til Norge og endrer våre mobilvaner totalt. Plutselig er telefonen blitt en plattform hvor man kan konsumere innhold.   


År 2012 – kamera med 41 megapiksler

Nokia 808 PureView

Fra å være ledende i mobilmarkedet i Norge, har Nokia mistet sin posisjon i markedet. Et forsøk på å endre dette var Nokia 808 PureView, en mobil med 41 megapiksel kamera.

Selv om mobilen hadde et revolusjonerende kamera ble det ingen salgssuksess.

År 2015 – trådløs lading

Galaxy Note5 and S6 edge pluss er blant de første telefonene med trådløs lading. I løpet av 2016 vil trådløs lading bli standard på de fleste mobiler. Telefonen lades ved å plassere den på en ladebrikke som er tilkoblet strøm.

Historiske årstall

1993: 2G kommer til Norge. Maks hastighet på data 220 kbit/s.
1994: OL på Lillehammer blir kalt mobiltelefonens OL, 25.000 mobiltelefoner var i bruk.
1997: Telenor Mobil har en million abonnenter i Norge.
2001: 3G kommer til Norge. Maks hastighet på data 42 Mbit/s.
2003: Fargeskjerm blir vanlig i Norge.
2004: Omtrent all norsk ungdom i aldersgruppen 16-19 år har mobiltelefon.
2009: 4G kommer til Norge. Maks hastighet på data 100 Mbit/s.

(Kilde:www.snl.no)

Hva tror du blir det neste inne mobiltelefoni? Kommenter under. 

Les også:

Slik blir kobber til gull

ThinkstockPhotos-49075983_n2

Det arbeides med å modernisere bredbåndsnettet for å ta i bruk teknologier som vektoring og G.fast. Dette vil gi hastigheter på flere hundrede Megabit i sekundet på kobber. Men hva går denne teknologien egentlig ut på?

De fleste nordmenn får internett via telefonlinjen. Derfor jobber vi stadig med å videreutvikle denne teknologien. Snart kan vi tilby opp mot ti ganger så høye hastigheter på kobber.

Vektoring gjør det mulig

NextGenTel arbeider sammen med de andre bredbåndstilbyderne i Norge for å modernisere bredbåndsnettet. Vi ønsker å ta i bruk en teknologi som heter vektoring. Vektoring brukes for å oppnå høyere hastighet med G.fast. Med vektoring kan vi fjerne støy fra andre kabler. Dette fungerer ved å bruke samme prinsippet som med støykansellerende hodetelefoner. Det legges på en motfase av den støyen man ønsker å fjerne. Dette gjør at man kan oppnå hastigheter på flere hundrede Megabit per sekund over telefonlinjen. Vi har allerede gjennomført tester hos utvalgte kunder.

Mange fordeler

Den største fordelen med G.fast er at teknologien utnytter eksisterende kobberkabler. Spesielt i eldre større bygg i byene kan det være en stor fordel. Det er økonomisk å ta i bruk eksisterende infrastruktur istedenfor å legge inn nytt. Spesielt med tanke på at med G.fast kan vi tilby hastigheter som vil dekke de fleste kunders behov. G. fast har større frekvensområde og man kan benytte seg av en såkalt Phantom Mode. Dette er en metode for å oppnå ytterligere forbedringer i hastigheten. Dermed kan man fortsette å videreutvikle kobbernettet fremover.

Avstanden påvirker

For G.fast er rekkevidden på signalene begrenset til 250 meter. Arbeid med å flytte telesentralene nærmere husstander pågår, dette vil være fordelaktig når man tar i bruk denne teknologien. Innenfor disse 250 meterne vil du oppnå større hastighet jo nærmere du er en sentral.

Les også:

Gode telefonene du aldri har hørt om

HAR DU SETT DISSE FØR? Ikke mange har, men det betyr ikke at de er dårlig. På enkelte områder er de banebrytende. På bildet er modellene Ulefone Power, Yotaphone 2 og Wileyfox Storm. Disse mobilene er svært ulike.

Mobilmarkedet domineres av de store aktørene, men også mindre produsenter lager banebrytende produkter.

De mest populære telefonene er relativt like. De tilbyr stort sett de samme funksjonene og skiller seg ikke ut i stor grad. Enkelte produsenter satser på nisjetelefoner. Dette er telefoner av topp kvalitet, men de retter seg inn mot et noe mindre publikum. Her er noen av de beste telefonene mange ikke kjenner til.

Ulefone Power

Denne telefonen har batterilevetid i fokus. Ulefone Power har 5,5 tommer skjerm, fingeravtrykksensor og 3 GB ram. Det som virkelig imponerer er det enorme batteriet på 6,050mAh. Dette gir en levetid på to dager med normal bruk. Prisen på denne batterikongen er 1700 kroner.

Yotaphone 2

Yotaphone 2

Dette er telefonen med to skjermer. En på forside og en på baksiden. Skjermen på baksiden er en såkalt e-ink-skjerm, ofte omtalt som elektronisk papir.

Ifølge produsenten varer skjermen på baksiden i 100 timer ved en lading. Baksiden på telefonen er designet for å brukes til konsumering. Altså lesing av nyheter, Facebook, Twitter osv. Prislappen på Yotaphone 2 er 4500 kroner.

Fairphone 2

Som første smarttelefon kan du bytte ut de fleste delene, helt på egenhånd. Fairphone er bygget for å vare lenge. Tanket at forbrukeren enkelt skal kunne bytte ut og oppgradere telefonen selv når det trengs. Dermed varer telefonen lenger og man unngår mye elektronisk avfall.

Dette er en relativt dyr telefon, men den skal ifølge produsenten vare i minst fem år. Pris 5000 kroner.

FAIRPHONE: Dette er telefonen du reparerer selv.

Sharp Aquos Crystal X

I Norge forbinder vi kanskje ikke merkevaren Sharp med smarttelefoner. På Sharp Aquos Crystal XS er hovedfokuset å utvikle en skjerm som skiller seg ut. Denne telefonen har den tynneste rammen på markedet. Prislappen på denne telefonen er 1700 kroner.

Wileyfox Storm

Wileyfox ble etablert i 2015 og er helt fersk på markedet. Strategien er å tilby topptelefoner til svært lave priser. Wileyfox Storm har 5,5 tommer full HD-skjerm, 32 GB lagringsplass, 20MP kamera og en Qualcomm Snapdragon 615 prosessor.

Telefonen har et imponerende innhold til en imponerende pris. Du må bare ut med 1700 kroner for en Wileyfox storm.

Få tilgjengelig i Norge

Siden dette er telefoner som enda ikke har store kundemasser er de vanskelig å få tak i hos norske leverandører. Du må bestille fra utlandet dersom du skal ha tak i en telefon dine venner aldri har hørt om.

 

Les også:

Aldri har vi kjøpt mer elektronikk

Her er trendene som gjør at elektronikksalget skyter i været.

Tirsdag la Stiftelsen Elektronikkbransjen fram salgstallene for 2015. Totalt kjøpte vi elektronikk for 32,3 milliarder kroner i 2015. Det er en økning på helet 6,6 prosent fra 2014.

– Det er ikke dollarkursen alene som bidrar til omsetningsveksten. Størstedelen kommer av at nordmenn kjøper dyrere og mer avanserte produkter, sier Jan Røsholm, administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, til Nettavisen.

Smartklokker tar av

Mange har anslått at smartklokken skal etablerer seg for fullt i 2016. Dette ser ut til å stemme. Smartklokker økte fra 80.000 solgte enheter i 2014 til 240.000 i 2015, mens smartarmbånd doblet seg fra 240.000 til 480.000 solgte enheter. Hele 800 000 nordmenn forventes å kjøpe et smartbånd i år.

-Nordmenn er både glade i friluftsaktiviteter og ny teknologi og vi ligger i forkant av den globale utviklingen. Det antas at smartklokker og -armbånd skal enda videre opp de neste årene, sier kommunikasjonsjef Marte Ottemo i Stiftelsen Elektronikkbransjen, til Nettavisen.

ThinkstockPhotos-480730094
Nedgang for TV og mobil

Ny teknologi gjør også at behovene endres. For TV-produsentene er ikke dette gode nyheter. For TV-apparatene er det en salgsnedgang fra fra 429.000 enheter i 2014, til 387.000 i 2015. Likevel øker omsetningen i kroner med 8 prosent. Årsaken er at vi kjøper større og dyrere apparater.

Denne nedgangen gjelder også for mobil og nettbrett.

Det ble solgt rundt 613.000 nettbrett i 2015, et fall på 12,5 prosent. Det fortsetter trenden vi så fra 2013 til 2014, hvor nettbrettsalget falt 36 prosent. Vi tror årsaken er tredelt. Mange husstander har allerede ett eller flere nettbrett, mobiltelefonskjermene er blitt større, og bærbare PCer med avtakbart tastatur, såkalte hybrid-modeller, har tatt noe av markedet, sier Ottemo.

Undersøkelser viser også at vi beholder mobiltelefonene lenger enn før. Dette gjør at salget går ned.

Teknologi-trendene vi gleder oss til i 2016

ThinkstockPhotos-506318526tDet skjer mye på teknologifronten i 2016. Her er noen av teknologiene ekspertene mener vil ha sitt gjennombrudd i år.

Den mye omtalte Oculus Rift er snart på plass i butikkhyllene. Virtuell virkelighet er en av de teknologiene som kommer til å prege 2016 aller mest.

– Hittil har det vært mange prototyper og mye skriverier, men nå løsner det endelig. 2016 blir utvilsomt et stort år for VR-briller, sier fagredaktør Kurt Lekanger i Mediehuset Tek til E24.

Trådløs lading

I 2016 vil stadig flere telefoner kunne lades trådløst. Telefonen lades ved å plassere den på en ladebrikke som er tilkoblet strøm. Møbler med innebygd lading vil det også komme mer av i år. Ikea er allerede langt framme med denne teknologien.

ThinkstockPhotos-470476842

OLED

2015 var året hvor vi ble kjent med 4K, mens i 2016 er det OLED TV-teknologien vi skal bli bedre kjent med. OLED overtar for LCD. LCD-paneler er belyst bakfra eller fra siden, men på OLED er det selve pixlene som lyser. Med OLED får man blant annet flere farger, flere bilder i sekundet og tynnere skjerm.

Økt batterikapasitet

Fokus på økt batterikapasitet vil være i høysetet for produsentene. Smarttelefonene har utviklet seg mye de senere årene, mens batteritiden har vært mye den samme.  Batterilevetid blir stadig viktigere for brukerne. Undersøkelser viser at de fleste synes smarttelefoner har for dårlig kapasitet, ifølge IT-magasinet slashgear.com.

Smartklokker

Smartklokker er ikke nytt, men i år tror ekspertene teknologien blir mer vanlig. Kartlegging av vår helse er en av grunnene.

–  Samling av helsedata er et megaspor nå. Økende bruk av smartklokker- og armbånd gjør at vi stadig genererer mer statistikk om vår egen kropp via sensorer som måler puls, bevegelse, søvn, skritt og annet, sier  sier teknologiekspert Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad, til E24.

ThinkstockPhotos-526115883

 

Skal du ta i bruk noen av disse teknologiene? Si din mening i kommentarfeltet.

Når nettene blir lange

Å være på internett er blitt en naturlig del av hverdagen. Vi har spurt kundene våre hvor mye tid de tror de bruker på internett en vanlig dag. 40 % sier at de bruker mellom en og tre timer, mens de øvrige fordeler seg enten på den korte eller lengre siden av dette midtpunktet.

Når man spør om hvor lenge man er på internett, så vil nok resultatet være avhengig av hvilke ulike svar-alternativer man har tilgjengelig. Vi tenkte vel i utgangspunktet at de fleste ville kjenne seg igjen i det meget romslige alternativet mellom en og tre timer. Selv om mange sier at det er nettopp det de gjør, så er det også en overraskende stor andel som sier de bruker mer enn tre timer daglig. En av fem personer sier nemlig at de er på nett mellom tre og seks timer en vanlig dag, og tre prosent er på nett i mer enn ni timer daglig.

Som så mange ganger før, finner vi også i denne undersøkelsen store aldersmessige forskjeller. Over en tredjedel av kunder i 20-årene sier at de bruker nettet mellom en og tre timer, altså noe lavere enn snittet. Dette skyldes at denne gruppen er storforbrukerne av nett, og nesten 60 % av dem sier de bruker nettet over tre timer daglig (20 % i mer enn 6 timer).

Bruken av internett synker radikalt med alderen. Bare én av ti over 60 år bruker mer enn tre timer på nett, mens seks av ti i den yngste gruppen, de under 30 år, bruker nettet så lenge daglig.

Når man ser disse tallene, kan man kanskje lett tenke at brukeren tilbringer all denne tiden med «hodet inne i PC-skjermen». Det er nok i mindre og mindre grad brukssituasjonen for folk flest. Stadig flere smarttelefoner og nettbrett i hjemmet gjør at bruken også er endret. Noe av tiden brukes nok til «foroverlent» surfing foran datamaskinen, men stadig mer tid går også med til å surfe på nettet mens du sitter i sofaen eller fremfor TV-apparatet. Nesten tre av fire personer sier at de kombinerer TV-titting med surfing. Når det ikke er flere timer igjen i døgnet, vil dermed multitasking, det å kunne gjøre flere ting samtidig, være løsningen for stadig flere. Med kraftig bredbånd og stabil trådløs sone hjemme, kombinert med et praktisk nettbrett eller bærbar pc i fanget, kan du få mer ut av timene.

En ting er hva man sier man gjør – noe annet hva man gjør i virkeligheten. Det vi har gjort i denne undersøkelsen er jo å spørre hva folk tror de gjør. Dersom vi hadde klokket inn tidsbruken istedenfor å stole på hva folk sier de gjør, så kunne resultatene kanskje vært annerledes. Sannsynligvis er man lengre på nett enn man faktisk tror, eller er villig til å innrømme overfor seg selv eller andre i en slik undersøkelse.

Vi har ikke i vår spørsmålsstilling spesifisert i hvilken grad du bruker nettet til å se filmer og TV over nett. Jeg ville nok selv ikke tenkt at det å se på TV (over internett) er det samme som «å være på internett». Så i praksis kan det nok tyde på at man i realiteten benytter bredbåndsforbindelsen sin i lengre perioder enn det man tenker på.

Vi har også spurt om man føler at man er passe, for lite eller for mye på nett. Her svarer tre av fire respondenter at de synes de tilbringer passe mye tid på nett, mens den siste fjerdedelen nok synes det er i meste laget med nettbruk i det daglige. Svært få synes de er for lite på nett.

Older posts

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑