Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Sosiale medier krymper verden

At Internett som medium gjør det enklere å orientere seg og finne informasjon, er noe som har gått opp for de fleste. Du kan i løpet av få sekunder finne svaret på de trivia-fakta du måtte ha behov for, og du kan se bilder og filmer fra alle verdenshjørner når du måtte ønske. Alt dette ved noen få tastetrykk eller pek på en PC, nettbrett og smarttelefon.

Sosiale medier som Facebook og Twitter har tilført en ekstra, interaktiv dimensjon. Her bidrar du selv med informasjon om deg selv og hva du gjør. Du knytter kontakt med venner og bekjente, du finner frem til likesinnede ved å se hva de gjør, lytter til eller har av interesser.

Facebook er verdens største sosiale nettsted målt i antall brukere. Over 800 millioner medlemmer sørger for det. Beregninger foretatt av Facebooks egen dataavdeling i samarbeid med Milan-universitetet, viser at avstanden mellom deg som bruker og den totale mengden på nesten en milliard mennesker på Facebook, er på kun fire steg. Med andre ord, du er venn av en venn av en venn av en venn. Og dermed har du alle sammen, i alle fall i teorien!

Jeg har gjort et lite regnestykke basert på min egen Facebook-side. I øyeblikket har jeg 633 venner. Det har ikke vært mulig å oppdrive noe godt statistikkprogram som kan hjelpe meg med å finne ut hvor mange venner disse 633 vennene mine har. Jeg tok meg derfor bryderiet med å sjekke et hundretalls av disse, og fant at de totalt hadde omkring 30.500 venner, eller et gjennomsnitt på 305 venner hver. Dersom disse ca en sjettedel av vennemassen er representativ for resten, og det er ofte slik at du må sjekke forbausende få for å se trenden, så har mine venner totalt 193.000 venner! I denne sammenheng må vi anta at en del av disse vennene er sammenfallende hos mange av mine venner. Justerer vi for dette, og antar at halvparten av de ca 300 vennene er sammenfallende, mens de resterende er unike, vil likevel antallet venners venner komme opp mot 100.000 unike personer.

Tar du så neste ledd, altså dine venners venners venner, så begynner du å ane den eksponentielle utviklingen dette får. Mine 633 venner har i følge antakelsene nevnt foran, 100 000 venner, som igjen har 15 millioner venner totalt!

I gjennomsnitt har de 800 millionene brukerne på Facebook over hele verden, 130 venner i gjennomsnitt. I Norge er tallet 230 venner, noe som vel reflekterer at vi i vår del av verden har et annerledes og mer aktivt digitalt aktivitetsnivå. Dette tyder vel på at dine meldinger på nett har et sterkere potensiale for spredning enn i andre deler av verden.

Det mer forretningsorienterte sosiale nettstedet LinkedIn har en litt artig funksjon som viser hvor mange forbindelser du har, sammenholdt med hvor mange forbindelser dine forbindelser har igjen. Eksempelvis har jeg på min egen LinkedIn-profil i dag 248 kontakter, som igjen har omkring 31 200 kontakter. I tredje ledd finner vi hele 2.5 millioner kontakter. Den samme spredningseffekten altså.

Facebook opplyser forresten at det lastes opp ikke mindre enn 250 millioner bilder hver eneste dag globalt, og brukerne rekker å like og kommentere over 2 milliarder ganger pr døgn. Så det er ingen tvil om at aktiviteten er høy.

Hvilken praktisk betydning har så dette? Dette har med informasjonsspredning å gjøre. Dersom jeg har et interessant budskap eller ønsker å gjøre mine venner oppmerksom på en hendelse, ide eller bare en morsom videosnutt, så kan denne teoretisk bli linket opp til 15 millioner mennesker ved hjelp av kun to ledd. Og det kan være gjort i løpet av sekunder.

Hastigheten nyheter spres gjennom både vanlige media og nettet er bemerkelsesverdig. Fra nyheten om Osama Bin Ladens død begynte å dukke opp på Twitter, gikk det bare et kvarter før noen av de nasjonale og globale TV-stasjonene (spesielt i USA) hadde dette på breaking news. 12 timer etter var saken nevnt i over 2,2 millioner tweets og 40 000 blogger. Les denne bloggerens analyse av spredningshastigheten.

Enklere surfing på flyplassene

OSL og Avinor lanserte i våres gratis trådløst nett for reisende og besøkende på OSL Gardermoen og de 45 øvrige flyplassene Avinor driver over det ganske land. For å få tilgang til nettet måtte brukerne få tak i en papirbasert voucher med et unikt brukernavn og passord. Dette var en tungvint og midlertidig løsning som nå er erstattet av et enklere og smartere elektronisk system, levert av NextGenTel.

Når du er på flyplassen og åpner Internett på din PC, smarttelefon eller nettbrett, får du muligheten til å taste inn ditt mobiltelefonnummer i et popup-vindu. Du vil da i løpet av få sekunder få tilsendt en påloggingskode til mobiltelefonen. Denne koden benytter du til å logge deg inn på det trådløse nettet til OSL/Avinor, og du kan surfe på nettet så mye du ønsker.

Denne løsningen gikk på lufta på samtlige 46 flyplasser den 1. desember. Som bredbåndsspesialist, og med mål om å gjøre bruken av nett både smartere og enklere for folk, var dette oppdraget fra OSL/Avinor midt i blinken for NextGenTel. Selve løsningen er enkel å forstå og bruke for passasjerene, og ivaretar samtidig krav om adgangskontroll til et profesjonelt nettverk. Dette er en ny løsning som burde være av interesse for også andre næringsdrivende som ønsker å kunne gi tilgang til nett til gjester og brukere av hoteller, konferansesteder, spisesteder og oppholdsområder hvor det er naturlig at folk flest ønsker å ha tilgang til nett.

NextGenTel står for produksjonen av systemet i samarbeid med vårt morselskap TeliaSonera. Vi synliggjør her et godt og integrert samarbeid mellom bredbånd og mobile tjenester, noe som blir viktig for gode brukeropplevelser i tiden som kommer.

Vi forandret Norge

Nettavisen passerte 15 år den 1. november. I den anledning valgte ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum og hans redaksjon å sette fokus på hvem som har bidratt mest til internettets suksess i denne perioden. I alt ble 48 selskaper og personer nominert innen 15 ulike internett-relaterte kategorier, og de 15 vinnerne ble presentert denne uken.


Hva er felles for Finn.no, Google, Rafiq Charania (blogg.no), Spotify, Amadeus, Apple iPhone, Hotmail, NextGenTel, Facebook, yr.no, Skandiabanken, Altinn/MinSide, TV2 Sumo og Telenor? Ifølge Nettavisen har selskapene og personene i de miljøene selskapene representerer, bidratt avgjørende til fremveksten av internett og dets popularitet i dag.


I NextGenTel er vi uhyre stolte over å bli nevnt i dette selskapet. Da vi startet selskapet i mars 2000 var vi utålmodige pådrivere for raskere og enklere tilgang for flest mulig til både bredbånd og internettopplevelser. At juryen spesielt fremhever at vi utfordret Telenor som på den tiden ikke så noe grunn til å forsere sin ADSL-satsning på bekostning av analog telefoni og ISDN, vitner om god innsikt i den samfunnsmessige rolle grundere og utfordrere spiller. Nettavisen nevner også at Telenor forsøkte å innføre kvotebegrensninger på nedlasting, men at NextGenTel utfordret dem på dette også. Da det skjedde høsten 2002, var det en perfekt lissepasning fra motstanderen foran åpent mål. Vi fikk trykket opp T-skjorter med ”I LOVE GIGABYTES” på, i anledning at vi svarte Telenor med å garantere fri bruk (se plakat).

IloveGB_siste-3.png#asset:73613



Er det noe spesielt DNA i disse selskapene som gjorde at de lykkes? Begrunnelsene Nettavisen selv har på dette, setter oss på sporet. I mange av kategoriene er både vinnerne og de nominerte, disruptive krefter for forandring. De utfordrer det bestående ved å tenke smartere, kreativt, uten å måtte ta hensyn til tidligere investeringer, markedsposisjoner og organisasjoner. De er ikke nødvendigvis mer intelligente enn sine konkurrenter, men de har definitivt en motivasjon og ”drive” i forhold til å holde på en visjon og gjennomføre den. Og så har det nok også mye med timing å gjøre. Historien er full av gode ideer som kom for tidlig. Med andre ord må du ha litt flaks også. Du må bare jobbe hardt og tro på det du holder på med, og håpe at omstendighetene er med deg. Eller som min gamle sjef Olav Stokke i NextGenTel pleide å si det; ”Success is when luck meets preparation”.


I internettets ungdom – litt sent på 90-tallet – fant vi fram på det store nettet ved å søke på ulike søkemotorer som Hotbot og Ask, vi lærte hvordan vi skulle søke ”smart”, og vi fikk ”boolske søk” inn i vokabularet. I dag er det å ”google” blitt et verb, og selskapet Google har siden starten i 1998 oppnådd å bli både blant verdens mest verdifulle og mest attraktive arbeidsgivere. Kunnskap er tilgjengelig ”at your fingertips”, og quiz-konkurranser må nå arrangeres ”unplugged” for å skille hva folk vet i forhold til hva de kan finne ut ved å google det. Problemstillingen omkring i hvilken grad informasjonen kan stoles på, er likevel fortsatt gyldig. Her gjelder nok fortsatt det gode, gamle analytiske prinsippet om bekreftelse via alternative kilder.


Med nettstedet finn.no ikke bare revolusjonerte Schibsted rubrikkannonser, de kannibaliserte direkte på sine egne papiravisers rubrikkmarkeder. Modig og lønnsomt. Nettavisen hadde kunnet lagt egen beskjedenhet til side og i det minste nominert seg selv. Uten noe form for ”legacy” kunne nettstedet jo dyrke den papirfrie nyhetsformidling – og har derved presset de tradisjonelle avishusene til å løfte egne digitale nettsteder til det de er i dag. I samme kategori kommer også Skandiabanken.


Spotify, i sterk konkurranse med iTunes, har i løpet av de seneste ti årene fullstendig radert ut problemstillingen rundt ulovlig nedlastning av musikk. Fremover blir det spennende å se hvem som vil gjøre det samme på vegne av filmindustrien.


Vi synes vel ellers at man kunne ryddet plass for en renere kategori innenfor netthandel, og latt Amazon ta den seieren. Den har de jo allerede gått av med world wide. Eventuelt kunne man etablert en egen kategori for elektroniske bøker? Og hvorfor var ikke Komplett i kategorien netthandel? Den siste lille pussigheten i Nettavisens liste er kategorien ”Annonsør” som Telenor vinner. Vår ærede konkurrent med de dype lommene har tydeligvis etterlatt seg betydelige midler hos 15-årsjubilanten, og får sin hyllest for det.

Bredbånd en menneskerettighet

International Telecommunications Union (ITU) arrangerer konferansen ITU World Telecom hvert fjerde år, og under årets konferanse i Genève benyttet FN-organet Broadband Commision for Digital Development anledningen til å lansere kommunikasjon og tilgang til bredbånd som en menneskerettighet.


The Broadband Challenge er en intensjonserklæring rettet mot statsledere, politikere og byråkrater, ledere i industrien og teleselskapene, og ikke å forglemme kunder og brukere.


Kommunikasjon er et menneskelig behov – og en rettighet. Ingen må utelukkes fra denne rettigheten. Jo bedre kommunikasjon og forståelse som blir gjort mulig ved at man har tilgang til informasjon og informasjonsteknologi, jo mer kan det hjelpe verdenssamfunnet å håndtere en stadig mer integrert og kompleks verden. Broadband Commision beskriver selve essensen i dette så godt at vi koster på oss dette i originalspråket her:


Broadband technologies are fundamentally transforming the way we live. It is vital that no one be excluded from the new global knowledge societies we are building. We believe that communication is not just a human need – it is a right. The greater communication and understanding made possible through access to information and communication technologies (ICTs) can help us overcome the challenges in our complex and interdependent global society.


I dagens krevende økonomiske klima blir bredbånd trukket frem som en av de viktigste driverne for økonomisk vekst og jobbskaper. Bredbånd åpner opp nye horisonter gjennom bedre og mer distribuerte opplæringsteknologier. Det setter spesielt kvinner i stand til å delta og utnytte nye muligheter, styrker kunnskap om hygiene og helse, og hjelper arbeidssøkende til å finne jobb, øke sin kompetanse og lønnsevne.


Dokumentet stiller opp fem mål for utviklingen av bredbånd globalt.

  1. Regjeringer blir oppfordret til å sørge for at minst halvparten av befolkningen i utviklingsland, og 40 % av husholdningene bruker bredbånd og internett innen 2015. Verdens befolkning skal ha mulighet til å få denne tilgangen til overkommelige priser.
  2. Telekommunikasjonsbransjen og industrien utfordres til å utvikle forretningsmodeller for å realisere denne visjonen.
  3. Regjeringer oppfordres til å lage stabile rammevilkår og politikk innenfor bredbåndsområdet – for å stimulere bransjen til å kunne bygge ut og videreutvikle bredbåndstilbud til befolkningen.
  4. For å stimulere etterspørselen etter bredbånd lokalt, oppfordres myndigheter til å utvikle digitale tjenester innen helse og utdanning.
  5. En generell oppfordring til både myndigheter og allmennhet i alle nasjoner og lokalsamfunn om å utvikle lokalt innhold og på nasjonale språk, i tillegg til det som er og blir utviklet i en inkluderende digital verden.


For oss som lever og ånder for bredbånd her i et av verdens beste og rikeste land er disse ordene stimulerende lesning. Ikke bare er det vi produserer og leverer hver dag, en menneskerettighet. Det setter det vi driver med i et interessant og tankevekkende perspektiv, vår innsats kan virkelig gjøre verden til et bedre sted å være.

Fasttelefonen lever i beste velgående

Den gode gamle fasttelefonen er kanskje ikke det heteste og mest innovative kommunikasjonsproduktet du kan tenke deg. Ifølge en nyhetssak på NRK i forrige uke er likevel andelen husstander med fasttelefon overraskende høy.

Det er faktisk fortsatt 1,6 millioner fasttelefonabonnement, inklusive bredbåndstelefoni, i Norge. 1,3 millioner av disse er i private husholdninger, hvilket utgjør 59 % av alle husholdningene. Av disse har 800.000 husstander vanlig analog telefoni eller ISDN, mens en halv million har fasttelefon over bredbåndslinja. 700.000 husstander har ikke fasttelefon. Skal du ringe hjem til noen er det altså større sannsynlighet for at de har fasttelefon enn at de ikke har det.

Når telefoni leveres over bredbåndslinja, det som for noen år siden het IP-telefoni, får man en tjeneste med flere fordeler enn den gode, gammeldagse fasttelefonen. NextGenTels nye produktserie for bredbåndstelefoni har gjort dette enda mer attraktivt.

Når det gjelder det du vanligvis tenker på med telefoni, nemlig den vanlige praten, så er bredbåndstelefoni ikke egentlig noe annet enn hustelefonen du var vant med. Du besvarer når det ringer, eller du ringer ut, på nøyaktig samme måte som før. Forskjellen du eventuelt merker, er at lyden på grunn av digitaliseringen høyst sannsynlig er bedre enn både den gammeldagse fasttelefonen og mobiltelefoni. Det er likevel mange andre grunner til at du ikke bør glemme telefoni via bredbåndet som en naturlig tjeneste du bør ha når du likevel har bredbånd.

Vi hører ofte at fasttelefonen er for de gode, lange samtalene.  Det oppleves som mer behagelig å snakke i et vanlig telefonapparat enn en mobiltelefon når samtalen strekker seg over en viss tid. Med moderne trådløse telefoner er du jo slett ikke bundet av telefonledningen heller.

Har du NextPhone bredbåndstelefon fra NextGenTel, har du samtidig tilgang til et eget kontrollpanel via nettet. Her får du spesifisert regning, anropslogg hvor du ser hvilke numre du har ringt eller fått telefon fra, samt tapte anrop. Du kan også ordne viderekobling. Det er jo litt elegant dersom du har glemt å viderekoble telefonen før du dro hjemmefra, da ordner du det bare over nettet. Smart og enkelt.

Telefonsvarer er for øvrig fritt inkludert i abonnementet. Denne styrer du også via kontrollpanelet. Med telefoni fra NextGenTel er du i tillegg garantert å være tilknyttet din alarmsentral. Når du ringer, vil AMK-sentralen, som står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, allerede se adressen du ringer fra.

Basert på mange års erfaring vil vi anbefale at man i tillegg til personlige mobiltelefoner bør ha en hustelefon i husstanden. Små barn har ofte ikke egen mobil, mobilen kan være mistet eller ha flatt batteri. Du har likevel et alternativ for hånden, og det er mulig å ringe til husstanden din om det skulle haste med å få gitt en beskjed.

Og det er slett ikke kostbart å ha fasttelefon over bredbåndet, enten det er som en primær telefon eller som et alternativ du bruker av og til. Vi har nå lansert nye abonnementer, og med de nye prisene på abonnementene ”Lite”, ”Vanlig” og ”Mye”, er det svært rimelig å ha telefonen som en tjeneste - og ikke minst det å bruke den.

For den billigste varianten er minimumsfaktureringen på kr 39 det du betaler i måneden. Velger du å betale kr 79 i måneden som abonnementet ”Vanlig” koster, blir forbruket vesentlig billigere enn for abonnementet ”Lite”. Du skal faktisk ikke sitte lenge i telefonen før dette svarer seg. Det er spesielt når du ringer til mobiltelefoner og til utlandet at dette er blitt svært så kostnadsbesparende. For det mest omfattende abonnementet ”Mye” koster det faktisk ingenting ekstra å ringe til en annen fasttelefon – uansett hvor mye og lenge du gjør det. Forbruksmønsteret ditt vil være bestemmende for hva du velger.

En inspirator er borte

Your time is limited, so don't waste it living someone else's life. Don't be trapped by dogma, which is living with the results of other people's thinking. Don't let the noise of others' opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.

Steve Jobs, 12.juni 2005.

Les hele foredraget her.

Slår Amazon tilbake?

Verdens største nettbokhandel har nå lansert sin iPad-konkurrent, og det til en meget konkurransedyktig pris. Kindle Fire åpner i tillegg nye og spennende perspektiver med sin nyutviklede nettbrowser Amazon Silk. Vi ser nærmere på trendutviklingen.

amazon-kindle-fire.png

Kindle har, etter lanseringene av iPad og andre lesebrett og nettbrett, gradvis sett mer og mer antikvarisk ut. Det har like fullt for brukerne vært et meget tilfredsstillende alternativ til den tradisjonelle boken, med sin lave vekt og matte skjerm som gir en meget behagelig leseropplevelse.

Med lanseringen av en helt ny serie Kindle slår likevel Amazon ettertrykkelig tilbake. Den vanlige sort/hvite utgaven har nå fått touch-skjerm og kommer i en 3G-versjon som gjør nedlasting via Whispernet ytterligere rask. Og i motsetning til konkurrentene behøver du ikke ha noe abonnement fra et mobilselskap for dette, det er det Amazon som tar seg av. Selvsagt bakes mobilselskapets tjeneste inn i prisen på de bøkene du laster ned. Men enkelt er det.

Den virkelige spennende nyheten er likevel Kindle Fire, med trykkfølsom fargeskjerm. Kindle Fire har i tillegg nettbrowseren Silk, som gjør det mulig for deg å surfe på Internett. Surfingen kan skje i trådløse wifi-soner, så her gir Amazon denne bloggeren rett i at nettbrett er noe du bruker stasjonært og ikke mobilt. Og prisen er dramatisk lavere enn konkurrentene, kun i underkant av 200 dollar (en norsk tusenlapp) for herligheten. Grunder og toppleder Jeff Bezos i Amazon serverer da også et dårlig kamuflert spark til Apple i sitt brev til kundene:

There are two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp.

Det kanskje mest interessante i presentasjonen av den nye Kindle Fire, er tenkningen bak utviklingen av den nye nettleseren Silk. Kindle er en lett og økonomisk utviklet skjerm som ikke er utstyrt med spesiell prosessorkraft. Den er til gjengjeld knyttet opp mot Amazon Cloud. Prosessorkraften og all lagring av innhold skjer i skyen. Det medfører også at nødvendige data som belaster aksessen din til og fra nettet er strupt ned til et minimum, mens den tyngre utvekslingen av data foregår i nettet og i Amazons datalagre. Dette skal gi en langt raskere og mer behagelig surfeopplevelse for brukeren. Dette er for øvrig de samme prinsippene som nettbrowseren Opera Mini var tidlig ute med.

Amazon er jo slett ikke unik med denne løsningen, dette er jo det samme som Steve Jobs har snakket om lenge og som ble ekstra tydelig i forbindelse med lanseringen av iPad 2. Det som ikke desto mindre er interessant med dette er at Amazon her tar opp kampen direkte med andre store, integrerte systemer som Apple, Google og Facebook. ”Alle” forsøker jo å utnytte sitt kundeeierskap til å utvide tjenestespekteret, både horisontalt og vertikalt.

Med lanseringen av Kindle Fire forsterker Amazon salget av elektronisk innhold. Ikke bare bøker og tidsskrifter som har vært aktuelt i Kindle-verdenen frem til nå, men nå også det meste annet av ikke-fysiske varer de har på lager. Her snakker vi musikk, filmer, spill og TV-serier. Det er jo formidlingen av dette Amazon egentlig kan, og nå benyttes den nye Kindle til å forsterke etterspørselen av dette innholdet. Sky-tenkningen er jo også ingen nyhet for Amazon, dette har de gjort så lenge de har hatt Kindle på markedet. Med Kindle app på iPad, iPhone og PC har brukeren kunnet lese boken på et hvilket som helst medium, og progresjonen er blitt oppdatert og tatt hensyn til når du vender tilbake til lesningen på et av de andre mediene. Den lave prisen, sannsynligvis sterkt subsidiert, må derfor forstås i denne konteksten. Apple på sin side tjener pengene på selve utstyret, og tar en andel av prisen på innholdet som omsettes via AppStore. Amazon har drevet nettbutikk siden 1995, og kommer derfor med dette avanserte nettbrettet fra et helt annet ståsted. Kindle blir bare en metode for å øke omsetningen i nettbutikken.

Det gjenstår likevel å se om dette er det som skal til for å komme på banen som foreløpig domineres sterkt av Jobs’ team i Cupertino. Bezos har lansert noe som ikke er tilgjengelig for salg før i november, og han er jo avhengig av å få kundene til å kjøpe produktet uten at man får ta og føle på det – slik du kan gjøre i en av mange Apple Stores rundt om i verden. Det var neppe tilfeldig at lanseringen kommer før neste nyhet kommer fra Apple, 4.oktober. Vi venter i spenning på fortsettelsen!

Vi bestemmer TV-kvelden selv

For de av oss som er så gamle at vi husker hvordan det var da vi hadde bare en TV-kanal i Norge, så vekker kulturminister Anniken Huitfeldts utspill denne høsten gamle minner til live. NRK var enerådende, og TV 2 skulle ikke bli lansert før i 1992. Rikskringkastingen bestemte at vi skulle se spillefilm på mandager, fjernsynsteater på tirsdager, det var komikveld på onsdager og detektime fredager. Tippekampen gikk på lørdager, uten repriser på høydepunktene, og så var det kanskje tid til en scoring fra engelsk fotball på slutten av Sportsrevyen på søndagene. Men det var bare kanskje, for man måtte jo få plass til å vise Jorsett i lusekofte og opplesning av bandyresultatene.  Og på lørdag var det Erik Bye i Store Studio. Klokka 23 var det Sjømannskoret og bildet av Tryvannstårnet, og da måtte alle gå og legge seg.  Ikke var det vanskelig å finne samtaletema på skolen eller arbeidsplassen på mandagene, alle hadde sett det samme.

I forbindelse med at Norge skulle spille fotballandskamp i København tidligere denne måneden, ble det igjen fokus på hvordan det norske folk skulle kunne samles rundt TV-en og oppleve fellesskapet. I en gjennomkommersialisert verden, også innen sport, blir rettigheter til ulike begivenheter omsatt til høystbydende, og konsumenten må selv finne ut hvem som tilbyr hva. Kanaltilbudet og mangfoldet er stort, og man behøver ikke se det samme som naboen dersom man ikke er interessert.

Kulturministeren, og flere politikere med henne, ser sitt snitt til å ville sikre ”de store begivenhetene” for de allmenne kanalene, og for brede lag av befolkningen. Man setter opp lister over hvilke begivenheter som kvalifiserer til dette. Dermed blir fotball-VM, Olympiske Leker og cupfinalen opphøyet til noe alle skal være opptatt av. Dette er betenkelig på mange plan, noe vi har kommentert i en annen blogg vi skriver.

Vi som er opptatte av det nye digitale livet, synes kanskje dette i og for seg er en uinteressant og irrelevant debatt. Flere og flere forholder seg jo heller ikke til vanlig, tilbakelent TV. Vi er mer aktive og bevisste, vi ser litt her og litt der, og vi oppsøker det vi er opptatt av. Som vi har omtalt tidligere her på bloggen, så er TV blitt et sekundært medium i konkurranse med internett – spesielt for yngre generasjoner.

Det er jo noe rart med sport, for øvrig. Verdien av å se det som ferskvare er stor. Verdien på sendingen faller dramatisk i det øyeblikket man vet hvem som vinner. Å se sport ”live” når det skjer, er derfor dramatisk, spennende og uforutsigbart. Å se det i opptak er som å se maling tørke. Sport som ”on-demand”-tjeneste er med andre ord ingen stor hit. Rettighetshavere og eiere til større idrettsbegivenheter ser derfor inntektspotensialet i å prise direktesendingene høyt. Man skal likevel vurdere dette opp mot at man priser seg ut, eller at begivenheten blir sett av så få at massene mister interessen. Det er denne markedsbalansen kulturministeren ønsker å intervenere. Vårt råd er å la markedet selv ordne opp i dette.

Som telekommunikasjonsselskap er vi drevet av å kunne levere så mye innhold og opplevelser som mulig, til så mange som mulig – når de selv ønsker å se det. Vi legger derfor opp til å kunne levere supre TV-tjenester til de som ønsker å se på de over 80 TV-kanalene vi formidler. Du kan også bruke bredbåndet til å se filmer, TV-nyheter og programmer over web, fra for eksempel Viasat (Viaplay), TV 2 Sumo og NRK. Og selvsagt alt annet stadig flere finner på det store Internettet. Lister som politikere setter opp over hva vi som nasjon må være opptatt av, er et skikkelig gufs fra fortiden.

Unge foretrekker Internett fremfor TV

TV blir grundig slått av Internett om ungdom måtte velge en av delene. Mer enn 80 prosent av norske ungdommer favoriserer Internett viser en nasjonal undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NextGenTel. Også internasjonale undersøkelser bekrefter at den tilbakelente TV-tittingen vil komme til å tape terreng i fremtiden.

Det er noe som heter at når du setter noe på spissen – så står det godt. Vi valgte derfor å stille et kanskje litt urealistisk spørsmål som betinget at du blir satt i den situasjon at du må velge mellom Internett og TV. De fleste vil vel si ”ja takk, begge deler”. Men må du velge, ja så velger faktisk hele 80,8 % i aldersgruppen 18-24 år Internett. Ikke før ved passerte 40 år tipper favoriseringen i TV-ens favør. Dersom ikke de tradisjonelle TV-kanalene tar denne værmeldingen ad notam, kan vi allerede nå forskuttere at de har en utfordring i fremtiden.

Dagens unge har ikke det samme forhold til TV som eldre generasjoner. Dette betyr at TV-stasjonene hele tiden må utvikle sine konsepter for å henge med.

Da Dagbladet slo opp denne undersøkelsen forleden, innhentet de samtidig en kommentar fra Kristian Tolonen, som jobber med analyser i NRK. Han velger selvfølgelig å moderere den litt tabloidiserte vinklingen om at ”Internett slår knock-out på TV” som Dagbladet hadde i sin heading på artikkelen. Ett av hans argumenter mot denne konklusjonen er at den absolutte tiden benyttet på medier øker fra om lag fem til over åtte timer daglig på bare få år, og at vi aldri har sittet så lenge foran TV-skjermen som nå.

Det han unnlater å nevne, er at bruken av TV likevel har endret seg parallelt med at Internettforbruket øker. Stadig flere sitter med laptop, smarttelefoner og iPads på fanget mens de titter på TV. Det interaktive elementet er langt mer fremtredende, vi kommenterer det vi ser på TV via sosiale medier over nettet. Vi sjekker skuespillere og handling på Wikipedia og IMDb mens vi sitter foran apparatet. Så med andre ord er sannsynligvis TV-en på i stadig flere timer, men redusert til noe mer av et sekundærmedium i retning av hva radio har vært i flere tiår. Denne tendensen ble omtalt i bransjenettstedet Telecom Revy forleden, hvor redaktør Håvard Fossen siterer forskeren Anders Erlandsson i Ericsson ConsumerLab:

Våre dybdeintervjuer, særlig i USA som ligger i front innen TV/video-trender, viser hvordan sosiale medier har påvirket TV-vanene. De fleste familier kombinerer TV-titting med Twitter, Facebook, SMS, ringing og forumdiskusjoner. Dette er særlig tilfellet når man ser på realityprogram og sport. Det gir nok en ekstra dimensjon til TV-opplevelsen om ‘dårlige sangere’, ‘stygge klær’ eller når favorittlaget scorer mål på sosiale medier.

Ericsson ConsumerLabs trendrapport, som undersøker forbrukernes adferd og hva de mener om ulike tjenester fra telekommunikasjons- og TV-bransjene, viser tendenser til at vanlige TV-programmer har en viss tilbakegang, mens forbruket av nedlastbare og streamet innhold og on-demand tjenester som film og serier er i fremvekst.

Vårt spørsmål om hva du vil foretrekke av Internett eller TV satte saken på spissen, men fikk tydelig frem at generasjonskløften er betydelig i forhold til den daglige bruk og holdning til interaktivitet. Som bredbåndsleverandør forsøker vi i NextGenTel å forstå forbrukertrender, og utforme tjenester på en slik måte at kundene kan utnytte nye muligheter optimalt. Vi selger bredbånd som gir kapasitet til å utnytte Internettets muligheter. Samtidig tilbyr vi også TV-signaler på det samme bredbåndet. Hvordan forholder vi oss til en slik brukertrend? For oss er ikke ”IP-TV” vanlig ”tilbakelent” TV, det er de interaktive funksjonene som gjør det spesielt spennende. Du kan velge blant svært mange TV-kanaler, tilpasse kanallisten etter din personlige profil, du kan velge å se programmer som allerede er tatt opp og ligger tilgjengelig i portalen og du finner et svært filmbibliotek som du kan leie fra når du selv ønsker det.  Tiden hvor TV-kanalen bestemmer hva og når du skal se på TV er definitivt forbi.

Vet du ikke forskjellen på bits og bytes? Never mind!

Bits og bytes er to nøkkelbegreper når datamengder skal angis. I en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel sier de fleste at de enten ikke vet forskjellen – eller er usikre på det. Men så gjør det kanskje ikke noe for de fleste av oss.

Vet du forskjellen på bits og bytes?

Hele 42 % sier på spørsmålet om de vet forskjellen på bits og bytes at de ikke gjør det, mens de som hevder å vite det utgjør 39 %. To av ti er i tillegg usikre. Mennene er, som vanlig hadde jeg så nær sagt, mer skråsikre når det gjelder tekniske ting. 53 % av mennene hevder å vite forskjellen, mens kun en fjerdedel av kvinnene vet det.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Kjønn

Ser vi på aldersfordelingen så ser vi at ungdommen vet dette bedre, eller i alle fall er mer sikre på at de gjør det, enn eldre generasjoner. Likevel er kurven ikke så bratt som en kanskje skulle tro. Dette har kanskje med det å gjøre at kunnskapen om bits og bytes var noe som var mer i skuddet i PC-ens barndom fra midten av 80-tallet og utover.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Alder

Og da har vi altså ikke sjekket i hvilken grad det ”alminnelige veifarende publikum” faktisk kunne svaret. Det er jo heller ikke interessant for konklusjonene i denne artikkelen. Hva gjør en slik undersøkelse interessant for oss som er opptatt av bredbånd? Jo, i over ti år nå har vi snakket om bredbånd i tekniske termer. Kapasitetsbetegnelsene går i bits per sekund. For folk flest er dette ofte rimelig uforståelige greier, men i alle fall skjønner man at et høyt tall indikerer at det går fortere enn et lavt tall.

Hovedproblemet med en slik kommunikasjon er jo selvfølgelig at informasjonsgehalten blir liten for selv den mer interesserte bruker. Man er mer opptatt av hva man kan bruke bredbåndet til enn hva den teoretiske og tekniske kapasiteten er. Som bredbåndsleverandør har vi derfor over flere år supplert de tekniske spesifikasjonene med annen og mer brukerorientert informasjon. Utfordringen er jo å gjøre informasjonen relevant i forhold til den daglige bruken av bredbånd. Selvsagt må vi også ha med tekniske spesifikasjoner, men dette blir nok mer og mer som en varedeklarasjon som de mest interesserte ønsker å ha tilgjengelig. Det er jo selvsagt også relevant å se på tekniske spesifikasjoner når du skal sammenligne produkter og konkurrenter.

En annen sak er jo hvor relevant bits per sekund faktisk er for å karakterisere forskjeller på bredbånd. Aksessen er jo som kjent bare ett av mange ledd i kjeden mellom brukerens datamaskin og det innholdet som skal fraktes til og fra kunden. Hvis vi enkelt skal tegne opp veien informasjonen tar fra kilden og fram til din datamaskin eller smarttelefon, så består den i hovedsak av hele sju trinn! Selve kilden for informasjon, linjen fra serveren hvor innholdet ligger på og inn til et hovednett, kapasiteten på hovednettet frem til landets grenser, din leverandørs norske nettverk, bredbåndslinjen fra et regionalt og lokalt knutepunkt og til ditt hjem (aksessen), ditt eget hjemmenettverk, og endelig kapasiteten på din egen datamaskin.

De mulige flaskehalsene er med andre ord mange. Når det går tregt, kan det skyldes kø og opphopninger i ett eller flere av leddene. Hva som står som teoretisk kapasitetsgrense på aksessen din er derfor sikkert interessant nok, men likevel bare en av mange indikasjoner på hvor feilen eventuelt ligger. Det er derfor kanskje like greit at du som bruker ikke nødvendigvis er inne i alle tekniske detaljer innenfor hvert ledd i denne kjeden. Det du skal fokusere på er de forholdene du kan påvirke i forhold til hvilke behov du har og hvordan du bruker bredbåndet. Deler du nettverket med flere i husstanden, har mange maskiner på i parallell, eller har du satt opp et usikret trådløst nettverk med brukere både innenfor og utenfor selve husstanden? Det kan forsvinne mye kraft til det du selv ønsker å få utført, ved at andre stikker av med båndbredden. Fysiske hindringer i boligen som lange avstander, ledninger i krøll og betongvegger som skjermer for trådløse signaler er også utfordringer som spiller inn i  det totale bildet.

Vi anbefaler at den enkelte gjør seg opp en formening om hvor stor kapasitet en trenger på aksessen, basert på behov og bruk. Viktig da er det å tenke på hvor mange samtidige brukere og apparater (PC-er, TV-er, andre ”devicer” som er på nett) som trekker båndbredde. I tillegg må du ha et forhold til hva en bruker nettet til. Film, dedikerte TV-tjenester, VPN-forbindelser til jobben, live spill og telefoni/videotelefoni stiller alle ulike krav til båndbredde og respons.

Vi spår at det i fremtiden blir et større fokus på også andre deler av nettet enn den rene aksessen. Vi mener også at det vil bli mer fokus på hvilke tjenester og applikasjoner som krever ulik kapasitet i forhold til kvalitetsopplevelsen hos brukeren, og hva brukeren selv kan gjøre for å utnytte mulighetene bedre.

Tilbake til utgangspunktet: Dette er forskjellen på bits og bytes:

Bits og Bytes er begge måleenheter for datamengde. Bits brukes normalt i sammenhenger der man snakker om datatrafikk, og brukes som måleenhet for hastigheten på en bredbåndslinje, mens Bytes normalt brukes i sammenhenger der man snakker om en fast størrelse på en fil.

Bit

  • En bit er den grunnleggende verdien for lagring av data.
  • Verdien er enten AV eller PÅ (1 eller 0).

Byte:

  • Angir en gruppering av bits, som sammen utgjør et tegn (for eksempel a, b, r, s eller &)
  • En byte er vanligvis satt sammen av 8 bits.

Eksempler:

  • Bokstaven ”N” angis med tallrekken: 01001110
  • Navnet ”NextGenTel” angis for eksempel med: 01001110 01100101 01111000 01110100 01000111 01100101 01101110 01010100 01100101 01101100

Hastighet på dataoverføring måles vanligvis i kbps, Mbps eller Gbps (kilo-, Mega-, Gigabit per sekund).