Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Fasttelefonen lever i beste velgående

Den gode gamle fasttelefonen er kanskje ikke det heteste og mest innovative kommunikasjonsproduktet du kan tenke deg. Ifølge en nyhetssak på NRK i forrige uke er likevel andelen husstander med fasttelefon overraskende høy.

Det er faktisk fortsatt 1,6 millioner fasttelefonabonnement, inklusive bredbåndstelefoni, i Norge. 1,3 millioner av disse er i private husholdninger, hvilket utgjør 59 % av alle husholdningene. Av disse har 800.000 husstander vanlig analog telefoni eller ISDN, mens en halv million har fasttelefon over bredbåndslinja. 700.000 husstander har ikke fasttelefon. Skal du ringe hjem til noen er det altså større sannsynlighet for at de har fasttelefon enn at de ikke har det.

Når telefoni leveres over bredbåndslinja, det som for noen år siden het IP-telefoni, får man en tjeneste med flere fordeler enn den gode, gammeldagse fasttelefonen. NextGenTels nye produktserie for bredbåndstelefoni har gjort dette enda mer attraktivt.

Når det gjelder det du vanligvis tenker på med telefoni, nemlig den vanlige praten, så er bredbåndstelefoni ikke egentlig noe annet enn hustelefonen du var vant med. Du besvarer når det ringer, eller du ringer ut, på nøyaktig samme måte som før. Forskjellen du eventuelt merker, er at lyden på grunn av digitaliseringen høyst sannsynlig er bedre enn både den gammeldagse fasttelefonen og mobiltelefoni. Det er likevel mange andre grunner til at du ikke bør glemme telefoni via bredbåndet som en naturlig tjeneste du bør ha når du likevel har bredbånd.

Vi hører ofte at fasttelefonen er for de gode, lange samtalene.  Det oppleves som mer behagelig å snakke i et vanlig telefonapparat enn en mobiltelefon når samtalen strekker seg over en viss tid. Med moderne trådløse telefoner er du jo slett ikke bundet av telefonledningen heller.

Har du NextPhone bredbåndstelefon fra NextGenTel, har du samtidig tilgang til et eget kontrollpanel via nettet. Her får du spesifisert regning, anropslogg hvor du ser hvilke numre du har ringt eller fått telefon fra, samt tapte anrop. Du kan også ordne viderekobling. Det er jo litt elegant dersom du har glemt å viderekoble telefonen før du dro hjemmefra, da ordner du det bare over nettet. Smart og enkelt.

Telefonsvarer er for øvrig fritt inkludert i abonnementet. Denne styrer du også via kontrollpanelet. Med telefoni fra NextGenTel er du i tillegg garantert å være tilknyttet din alarmsentral. Når du ringer, vil AMK-sentralen, som står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, allerede se adressen du ringer fra.

Basert på mange års erfaring vil vi anbefale at man i tillegg til personlige mobiltelefoner bør ha en hustelefon i husstanden. Små barn har ofte ikke egen mobil, mobilen kan være mistet eller ha flatt batteri. Du har likevel et alternativ for hånden, og det er mulig å ringe til husstanden din om det skulle haste med å få gitt en beskjed.

Og det er slett ikke kostbart å ha fasttelefon over bredbåndet, enten det er som en primær telefon eller som et alternativ du bruker av og til. Vi har nå lansert nye abonnementer, og med de nye prisene på abonnementene ”Lite”, ”Vanlig” og ”Mye”, er det svært rimelig å ha telefonen som en tjeneste - og ikke minst det å bruke den.

For den billigste varianten er minimumsfaktureringen på kr 39 det du betaler i måneden. Velger du å betale kr 79 i måneden som abonnementet ”Vanlig” koster, blir forbruket vesentlig billigere enn for abonnementet ”Lite”. Du skal faktisk ikke sitte lenge i telefonen før dette svarer seg. Det er spesielt når du ringer til mobiltelefoner og til utlandet at dette er blitt svært så kostnadsbesparende. For det mest omfattende abonnementet ”Mye” koster det faktisk ingenting ekstra å ringe til en annen fasttelefon – uansett hvor mye og lenge du gjør det. Forbruksmønsteret ditt vil være bestemmende for hva du velger.

En inspirator er borte

Your time is limited, so don't waste it living someone else's life. Don't be trapped by dogma, which is living with the results of other people's thinking. Don't let the noise of others' opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.

Steve Jobs, 12.juni 2005.

Les hele foredraget her.

Slår Amazon tilbake?

Verdens største nettbokhandel har nå lansert sin iPad-konkurrent, og det til en meget konkurransedyktig pris. Kindle Fire åpner i tillegg nye og spennende perspektiver med sin nyutviklede nettbrowser Amazon Silk. Vi ser nærmere på trendutviklingen.

amazon-kindle-fire.png

Kindle har, etter lanseringene av iPad og andre lesebrett og nettbrett, gradvis sett mer og mer antikvarisk ut. Det har like fullt for brukerne vært et meget tilfredsstillende alternativ til den tradisjonelle boken, med sin lave vekt og matte skjerm som gir en meget behagelig leseropplevelse.

Med lanseringen av en helt ny serie Kindle slår likevel Amazon ettertrykkelig tilbake. Den vanlige sort/hvite utgaven har nå fått touch-skjerm og kommer i en 3G-versjon som gjør nedlasting via Whispernet ytterligere rask. Og i motsetning til konkurrentene behøver du ikke ha noe abonnement fra et mobilselskap for dette, det er det Amazon som tar seg av. Selvsagt bakes mobilselskapets tjeneste inn i prisen på de bøkene du laster ned. Men enkelt er det.

Den virkelige spennende nyheten er likevel Kindle Fire, med trykkfølsom fargeskjerm. Kindle Fire har i tillegg nettbrowseren Silk, som gjør det mulig for deg å surfe på Internett. Surfingen kan skje i trådløse wifi-soner, så her gir Amazon denne bloggeren rett i at nettbrett er noe du bruker stasjonært og ikke mobilt. Og prisen er dramatisk lavere enn konkurrentene, kun i underkant av 200 dollar (en norsk tusenlapp) for herligheten. Grunder og toppleder Jeff Bezos i Amazon serverer da også et dårlig kamuflert spark til Apple i sitt brev til kundene:

There are two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp.

Det kanskje mest interessante i presentasjonen av den nye Kindle Fire, er tenkningen bak utviklingen av den nye nettleseren Silk. Kindle er en lett og økonomisk utviklet skjerm som ikke er utstyrt med spesiell prosessorkraft. Den er til gjengjeld knyttet opp mot Amazon Cloud. Prosessorkraften og all lagring av innhold skjer i skyen. Det medfører også at nødvendige data som belaster aksessen din til og fra nettet er strupt ned til et minimum, mens den tyngre utvekslingen av data foregår i nettet og i Amazons datalagre. Dette skal gi en langt raskere og mer behagelig surfeopplevelse for brukeren. Dette er for øvrig de samme prinsippene som nettbrowseren Opera Mini var tidlig ute med.

Amazon er jo slett ikke unik med denne løsningen, dette er jo det samme som Steve Jobs har snakket om lenge og som ble ekstra tydelig i forbindelse med lanseringen av iPad 2. Det som ikke desto mindre er interessant med dette er at Amazon her tar opp kampen direkte med andre store, integrerte systemer som Apple, Google og Facebook. ”Alle” forsøker jo å utnytte sitt kundeeierskap til å utvide tjenestespekteret, både horisontalt og vertikalt.

Med lanseringen av Kindle Fire forsterker Amazon salget av elektronisk innhold. Ikke bare bøker og tidsskrifter som har vært aktuelt i Kindle-verdenen frem til nå, men nå også det meste annet av ikke-fysiske varer de har på lager. Her snakker vi musikk, filmer, spill og TV-serier. Det er jo formidlingen av dette Amazon egentlig kan, og nå benyttes den nye Kindle til å forsterke etterspørselen av dette innholdet. Sky-tenkningen er jo også ingen nyhet for Amazon, dette har de gjort så lenge de har hatt Kindle på markedet. Med Kindle app på iPad, iPhone og PC har brukeren kunnet lese boken på et hvilket som helst medium, og progresjonen er blitt oppdatert og tatt hensyn til når du vender tilbake til lesningen på et av de andre mediene. Den lave prisen, sannsynligvis sterkt subsidiert, må derfor forstås i denne konteksten. Apple på sin side tjener pengene på selve utstyret, og tar en andel av prisen på innholdet som omsettes via AppStore. Amazon har drevet nettbutikk siden 1995, og kommer derfor med dette avanserte nettbrettet fra et helt annet ståsted. Kindle blir bare en metode for å øke omsetningen i nettbutikken.

Det gjenstår likevel å se om dette er det som skal til for å komme på banen som foreløpig domineres sterkt av Jobs’ team i Cupertino. Bezos har lansert noe som ikke er tilgjengelig for salg før i november, og han er jo avhengig av å få kundene til å kjøpe produktet uten at man får ta og føle på det – slik du kan gjøre i en av mange Apple Stores rundt om i verden. Det var neppe tilfeldig at lanseringen kommer før neste nyhet kommer fra Apple, 4.oktober. Vi venter i spenning på fortsettelsen!

Vi bestemmer TV-kvelden selv

For de av oss som er så gamle at vi husker hvordan det var da vi hadde bare en TV-kanal i Norge, så vekker kulturminister Anniken Huitfeldts utspill denne høsten gamle minner til live. NRK var enerådende, og TV 2 skulle ikke bli lansert før i 1992. Rikskringkastingen bestemte at vi skulle se spillefilm på mandager, fjernsynsteater på tirsdager, det var komikveld på onsdager og detektime fredager. Tippekampen gikk på lørdager, uten repriser på høydepunktene, og så var det kanskje tid til en scoring fra engelsk fotball på slutten av Sportsrevyen på søndagene. Men det var bare kanskje, for man måtte jo få plass til å vise Jorsett i lusekofte og opplesning av bandyresultatene.  Og på lørdag var det Erik Bye i Store Studio. Klokka 23 var det Sjømannskoret og bildet av Tryvannstårnet, og da måtte alle gå og legge seg.  Ikke var det vanskelig å finne samtaletema på skolen eller arbeidsplassen på mandagene, alle hadde sett det samme.

I forbindelse med at Norge skulle spille fotballandskamp i København tidligere denne måneden, ble det igjen fokus på hvordan det norske folk skulle kunne samles rundt TV-en og oppleve fellesskapet. I en gjennomkommersialisert verden, også innen sport, blir rettigheter til ulike begivenheter omsatt til høystbydende, og konsumenten må selv finne ut hvem som tilbyr hva. Kanaltilbudet og mangfoldet er stort, og man behøver ikke se det samme som naboen dersom man ikke er interessert.

Kulturministeren, og flere politikere med henne, ser sitt snitt til å ville sikre ”de store begivenhetene” for de allmenne kanalene, og for brede lag av befolkningen. Man setter opp lister over hvilke begivenheter som kvalifiserer til dette. Dermed blir fotball-VM, Olympiske Leker og cupfinalen opphøyet til noe alle skal være opptatt av. Dette er betenkelig på mange plan, noe vi har kommentert i en annen blogg vi skriver.

Vi som er opptatte av det nye digitale livet, synes kanskje dette i og for seg er en uinteressant og irrelevant debatt. Flere og flere forholder seg jo heller ikke til vanlig, tilbakelent TV. Vi er mer aktive og bevisste, vi ser litt her og litt der, og vi oppsøker det vi er opptatt av. Som vi har omtalt tidligere her på bloggen, så er TV blitt et sekundært medium i konkurranse med internett – spesielt for yngre generasjoner.

Det er jo noe rart med sport, for øvrig. Verdien av å se det som ferskvare er stor. Verdien på sendingen faller dramatisk i det øyeblikket man vet hvem som vinner. Å se sport ”live” når det skjer, er derfor dramatisk, spennende og uforutsigbart. Å se det i opptak er som å se maling tørke. Sport som ”on-demand”-tjeneste er med andre ord ingen stor hit. Rettighetshavere og eiere til større idrettsbegivenheter ser derfor inntektspotensialet i å prise direktesendingene høyt. Man skal likevel vurdere dette opp mot at man priser seg ut, eller at begivenheten blir sett av så få at massene mister interessen. Det er denne markedsbalansen kulturministeren ønsker å intervenere. Vårt råd er å la markedet selv ordne opp i dette.

Som telekommunikasjonsselskap er vi drevet av å kunne levere så mye innhold og opplevelser som mulig, til så mange som mulig – når de selv ønsker å se det. Vi legger derfor opp til å kunne levere supre TV-tjenester til de som ønsker å se på de over 80 TV-kanalene vi formidler. Du kan også bruke bredbåndet til å se filmer, TV-nyheter og programmer over web, fra for eksempel Viasat (Viaplay), TV 2 Sumo og NRK. Og selvsagt alt annet stadig flere finner på det store Internettet. Lister som politikere setter opp over hva vi som nasjon må være opptatt av, er et skikkelig gufs fra fortiden.

Unge foretrekker Internett fremfor TV

TV blir grundig slått av Internett om ungdom måtte velge en av delene. Mer enn 80 prosent av norske ungdommer favoriserer Internett viser en nasjonal undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NextGenTel. Også internasjonale undersøkelser bekrefter at den tilbakelente TV-tittingen vil komme til å tape terreng i fremtiden.

Det er noe som heter at når du setter noe på spissen – så står det godt. Vi valgte derfor å stille et kanskje litt urealistisk spørsmål som betinget at du blir satt i den situasjon at du må velge mellom Internett og TV. De fleste vil vel si ”ja takk, begge deler”. Men må du velge, ja så velger faktisk hele 80,8 % i aldersgruppen 18-24 år Internett. Ikke før ved passerte 40 år tipper favoriseringen i TV-ens favør. Dersom ikke de tradisjonelle TV-kanalene tar denne værmeldingen ad notam, kan vi allerede nå forskuttere at de har en utfordring i fremtiden.

Dagens unge har ikke det samme forhold til TV som eldre generasjoner. Dette betyr at TV-stasjonene hele tiden må utvikle sine konsepter for å henge med.

Da Dagbladet slo opp denne undersøkelsen forleden, innhentet de samtidig en kommentar fra Kristian Tolonen, som jobber med analyser i NRK. Han velger selvfølgelig å moderere den litt tabloidiserte vinklingen om at ”Internett slår knock-out på TV” som Dagbladet hadde i sin heading på artikkelen. Ett av hans argumenter mot denne konklusjonen er at den absolutte tiden benyttet på medier øker fra om lag fem til over åtte timer daglig på bare få år, og at vi aldri har sittet så lenge foran TV-skjermen som nå.

Det han unnlater å nevne, er at bruken av TV likevel har endret seg parallelt med at Internettforbruket øker. Stadig flere sitter med laptop, smarttelefoner og iPads på fanget mens de titter på TV. Det interaktive elementet er langt mer fremtredende, vi kommenterer det vi ser på TV via sosiale medier over nettet. Vi sjekker skuespillere og handling på Wikipedia og IMDb mens vi sitter foran apparatet. Så med andre ord er sannsynligvis TV-en på i stadig flere timer, men redusert til noe mer av et sekundærmedium i retning av hva radio har vært i flere tiår. Denne tendensen ble omtalt i bransjenettstedet Telecom Revy forleden, hvor redaktør Håvard Fossen siterer forskeren Anders Erlandsson i Ericsson ConsumerLab:

Våre dybdeintervjuer, særlig i USA som ligger i front innen TV/video-trender, viser hvordan sosiale medier har påvirket TV-vanene. De fleste familier kombinerer TV-titting med Twitter, Facebook, SMS, ringing og forumdiskusjoner. Dette er særlig tilfellet når man ser på realityprogram og sport. Det gir nok en ekstra dimensjon til TV-opplevelsen om ‘dårlige sangere’, ‘stygge klær’ eller når favorittlaget scorer mål på sosiale medier.

Ericsson ConsumerLabs trendrapport, som undersøker forbrukernes adferd og hva de mener om ulike tjenester fra telekommunikasjons- og TV-bransjene, viser tendenser til at vanlige TV-programmer har en viss tilbakegang, mens forbruket av nedlastbare og streamet innhold og on-demand tjenester som film og serier er i fremvekst.

Vårt spørsmål om hva du vil foretrekke av Internett eller TV satte saken på spissen, men fikk tydelig frem at generasjonskløften er betydelig i forhold til den daglige bruk og holdning til interaktivitet. Som bredbåndsleverandør forsøker vi i NextGenTel å forstå forbrukertrender, og utforme tjenester på en slik måte at kundene kan utnytte nye muligheter optimalt. Vi selger bredbånd som gir kapasitet til å utnytte Internettets muligheter. Samtidig tilbyr vi også TV-signaler på det samme bredbåndet. Hvordan forholder vi oss til en slik brukertrend? For oss er ikke ”IP-TV” vanlig ”tilbakelent” TV, det er de interaktive funksjonene som gjør det spesielt spennende. Du kan velge blant svært mange TV-kanaler, tilpasse kanallisten etter din personlige profil, du kan velge å se programmer som allerede er tatt opp og ligger tilgjengelig i portalen og du finner et svært filmbibliotek som du kan leie fra når du selv ønsker det.  Tiden hvor TV-kanalen bestemmer hva og når du skal se på TV er definitivt forbi.

Vet du ikke forskjellen på bits og bytes? Never mind!

Bits og bytes er to nøkkelbegreper når datamengder skal angis. I en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel sier de fleste at de enten ikke vet forskjellen – eller er usikre på det. Men så gjør det kanskje ikke noe for de fleste av oss.

Vet du forskjellen på bits og bytes?

Hele 42 % sier på spørsmålet om de vet forskjellen på bits og bytes at de ikke gjør det, mens de som hevder å vite det utgjør 39 %. To av ti er i tillegg usikre. Mennene er, som vanlig hadde jeg så nær sagt, mer skråsikre når det gjelder tekniske ting. 53 % av mennene hevder å vite forskjellen, mens kun en fjerdedel av kvinnene vet det.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Kjønn

Ser vi på aldersfordelingen så ser vi at ungdommen vet dette bedre, eller i alle fall er mer sikre på at de gjør det, enn eldre generasjoner. Likevel er kurven ikke så bratt som en kanskje skulle tro. Dette har kanskje med det å gjøre at kunnskapen om bits og bytes var noe som var mer i skuddet i PC-ens barndom fra midten av 80-tallet og utover.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Alder

Og da har vi altså ikke sjekket i hvilken grad det ”alminnelige veifarende publikum” faktisk kunne svaret. Det er jo heller ikke interessant for konklusjonene i denne artikkelen. Hva gjør en slik undersøkelse interessant for oss som er opptatt av bredbånd? Jo, i over ti år nå har vi snakket om bredbånd i tekniske termer. Kapasitetsbetegnelsene går i bits per sekund. For folk flest er dette ofte rimelig uforståelige greier, men i alle fall skjønner man at et høyt tall indikerer at det går fortere enn et lavt tall.

Hovedproblemet med en slik kommunikasjon er jo selvfølgelig at informasjonsgehalten blir liten for selv den mer interesserte bruker. Man er mer opptatt av hva man kan bruke bredbåndet til enn hva den teoretiske og tekniske kapasiteten er. Som bredbåndsleverandør har vi derfor over flere år supplert de tekniske spesifikasjonene med annen og mer brukerorientert informasjon. Utfordringen er jo å gjøre informasjonen relevant i forhold til den daglige bruken av bredbånd. Selvsagt må vi også ha med tekniske spesifikasjoner, men dette blir nok mer og mer som en varedeklarasjon som de mest interesserte ønsker å ha tilgjengelig. Det er jo selvsagt også relevant å se på tekniske spesifikasjoner når du skal sammenligne produkter og konkurrenter.

En annen sak er jo hvor relevant bits per sekund faktisk er for å karakterisere forskjeller på bredbånd. Aksessen er jo som kjent bare ett av mange ledd i kjeden mellom brukerens datamaskin og det innholdet som skal fraktes til og fra kunden. Hvis vi enkelt skal tegne opp veien informasjonen tar fra kilden og fram til din datamaskin eller smarttelefon, så består den i hovedsak av hele sju trinn! Selve kilden for informasjon, linjen fra serveren hvor innholdet ligger på og inn til et hovednett, kapasiteten på hovednettet frem til landets grenser, din leverandørs norske nettverk, bredbåndslinjen fra et regionalt og lokalt knutepunkt og til ditt hjem (aksessen), ditt eget hjemmenettverk, og endelig kapasiteten på din egen datamaskin.

De mulige flaskehalsene er med andre ord mange. Når det går tregt, kan det skyldes kø og opphopninger i ett eller flere av leddene. Hva som står som teoretisk kapasitetsgrense på aksessen din er derfor sikkert interessant nok, men likevel bare en av mange indikasjoner på hvor feilen eventuelt ligger. Det er derfor kanskje like greit at du som bruker ikke nødvendigvis er inne i alle tekniske detaljer innenfor hvert ledd i denne kjeden. Det du skal fokusere på er de forholdene du kan påvirke i forhold til hvilke behov du har og hvordan du bruker bredbåndet. Deler du nettverket med flere i husstanden, har mange maskiner på i parallell, eller har du satt opp et usikret trådløst nettverk med brukere både innenfor og utenfor selve husstanden? Det kan forsvinne mye kraft til det du selv ønsker å få utført, ved at andre stikker av med båndbredden. Fysiske hindringer i boligen som lange avstander, ledninger i krøll og betongvegger som skjermer for trådløse signaler er også utfordringer som spiller inn i  det totale bildet.

Vi anbefaler at den enkelte gjør seg opp en formening om hvor stor kapasitet en trenger på aksessen, basert på behov og bruk. Viktig da er det å tenke på hvor mange samtidige brukere og apparater (PC-er, TV-er, andre ”devicer” som er på nett) som trekker båndbredde. I tillegg må du ha et forhold til hva en bruker nettet til. Film, dedikerte TV-tjenester, VPN-forbindelser til jobben, live spill og telefoni/videotelefoni stiller alle ulike krav til båndbredde og respons.

Vi spår at det i fremtiden blir et større fokus på også andre deler av nettet enn den rene aksessen. Vi mener også at det vil bli mer fokus på hvilke tjenester og applikasjoner som krever ulik kapasitet i forhold til kvalitetsopplevelsen hos brukeren, og hva brukeren selv kan gjøre for å utnytte mulighetene bedre.

Tilbake til utgangspunktet: Dette er forskjellen på bits og bytes:

Bits og Bytes er begge måleenheter for datamengde. Bits brukes normalt i sammenhenger der man snakker om datatrafikk, og brukes som måleenhet for hastigheten på en bredbåndslinje, mens Bytes normalt brukes i sammenhenger der man snakker om en fast størrelse på en fil.

Bit

  • En bit er den grunnleggende verdien for lagring av data.
  • Verdien er enten AV eller PÅ (1 eller 0).

Byte:

  • Angir en gruppering av bits, som sammen utgjør et tegn (for eksempel a, b, r, s eller &)
  • En byte er vanligvis satt sammen av 8 bits.

Eksempler:

  • Bokstaven ”N” angis med tallrekken: 01001110
  • Navnet ”NextGenTel” angis for eksempel med: 01001110 01100101 01111000 01110100 01000111 01100101 01101110 01010100 01100101 01101100

Hastighet på dataoverføring måles vanligvis i kbps, Mbps eller Gbps (kilo-, Mega-, Gigabit per sekund).

NextGenTels Kundeombud

Som første norske bredbåndsleverandør lanserer NextGenTel nå eget kundeombud. Denne funksjonen forsterker målet om å bli enda bedre på å behandle innspill, ris og ros og forslag til forbedringer som kommer fra kundene.

Kundene våre har en rekke kanaler inn til vår kundeservicefunksjon.

Når vi nå utnevner et eget Kundeombud, så innebærer det to viktige nyheter som på sikt skal få direkte innvirkning på ditt kundeforhold med oss.

For det første vil ombudet ta i mot og arbeide med forslag fra deg som kunde. Forslag og kommentarer som går på forhold ved NextGenTel og hvordan vi behandler våre kunder, hvordan tjenestene ser ut, og på hvilken måte vi kommuniserer med kundene. Er det noe du som kunde mener vi gjør helt feil, så er dette riktig instans. Henvendelser som angår ditt kundeforhold tar du opp gjennom de vanlige direktekanalene som kontaktskjema, chat eller per telefon.

For det andre skal Kundeombudet spille en viktig rolle internt hos NextGenTel. Ombudet skal være kundens talsperson internt. Hun skal involvere seg i alle beslutninger som kan ha noe å si for kundeopplevelsen, og derved kunne påvirke viktige beslutninger til kundens beste. På websidene til Kundeombudet vil vi fortelle om viktige saker ombudet har arbeidet med og hva det har resultert i.

NextGenTel_110816_s.png

NextGenTels Kundeombud Silje Morlandstø med adm.dir. Rolf Barmen


Ordet ombudsmann er jo faktisk ett av de få norske ord som er tatt inn nesten uendret i det engelske språk. Det innebærer en tilnærmet nøytral mellomfunksjon mellom to eller flere parter. Nå skal vel ikke vi påberope oss at vårt Kundeombud er nøytralt i forhold til verken NextGenTel eller kundene, det er jo tross alt en person som er ansatt hos oss. Men at hun vil få en unik lytterpost blant kundene, og en tilsvarende unik posisjon og gjennomslagskraft internt, er det ingen tvil om.

Har du kommentarer og gode råd til vårt nye Kundeombud Silje? Send inn på kundeombud@nextgentel.no

Skal du flytte i sommer?

De virkelige sommerukene, uansett vær og føreforhold hadde jeg så nær sagt, er i ferd med å senke seg over landet. Og med det – lange late dager med mye fri og avslapping. Dette gjelder faktisk ikke bredbåndsbransjen. Snarere tvert i mot. Vi går nå inn i årets mest hektiske periode!

Årsaken til det er kanskje ikke så unaturlig. Svært mange flytter på seg i løpet av sommermånedene. Dette gjelder ikke minst de studerende, eller de som er i ferd med å bli det. Noen skal på hybel for første gang, mens andre og mer erfarne studenter har fått tak i den leiligheten som de har siklet på i et par semestre og som nå endelig ble ledig! Og med flytting følger at man må tenke på de faste nødvendighetene, hvorav bredbåndet og TV-en er noen av de viktigste for mange.

Jeg har jobbet med bredbånd i over elleve år og har opplevd dette hver eneste sommer.  Salgsstatistikkene til NextGenTel viser år for år at ganske mange flere bestiller bredbånd i juli enn i mai og juni. Dette naturligvis for at bredbåndet skal være på plass i løpet av august når man er klar for høsten på et nytt sted. Og i august er bestillingsvolumet enda høyere. Det generelle rådet er at du bør beregne en leveringstid på ca 3 uker fra du bestiller til du får levert bredbånd basert på DSL-teknologien (over telefonlinjen). Det kan gå raskere, men det er dumt å gamble på det dersom du vil være operativ fra dag 1.

Mange må selvsagt vente med å bestille til de faktisk vet hvor de skal bo. Dersom du skal bo på hybel eller leilighet, er det ikke nok å vite hvilken adresse du får, eller hvilket telefonnummer som er i leiligheten. For å øke presisjonen i leveringene baserer vi bestillingen i tillegg på et unikt bolignummer. Bolignummeret er bygd opp av en bokstav som forteller hvilken etasje du bor i (U for underetasje, K for kjelleretasje, H for hovedetasje og så videre), to siffer som indikerer din etasje, og de to neste sifrene som er ditt nummer på boligen. Nummeret står vanligvis på et klistremerke på innsiden av dørkarmen til inngangsdøren. Har du bolignummeret klart, går bestillingen både enklere og raskere!

I sommer slår vi et ekstra slag for de som allerede er kunder av oss, og som skal flytte til nytt sted. Da er det selvsagt fullt mulig å flytte bredbåndet med seg. (I noen tilfeller kan det vise seg å ikke være mulig for NextGenTel å levere på det nye stedet, men i dag er det heldigvis et fåtall slike tilfeller). Som kunde viderefører du ditt abonnement på det nye stedet, og vi ordner alt det praktiske i forbindelse med nedkobling der du flytter fra, samt oppkobling i din nye leilighet. Husk å melde fra om flyttingen minst to uker før du skal flytte, slik at alt er klart når det virkelig skal skje.

NextGenTel har en ekstra kampanje for de som flytter i sommer. Flytter du i perioden 15. juli til og med 15. september, blir du samtidig med i trekningen av gratis flyttehjelp!  Selve flyttingen koster ingenting, og trenger du montør for installasjon på det nye stedet, spanderer vi også det denne sommeren.

Vær også oppmerksom på at du på det nye stedet kanskje bor slik til at du kan få høyere kapasitet på bredbåndet, eller at du nå også kan få TV på bredbåndet ditt. Ta kontakt med oss for å undersøke mulighetene!

Ikke gå i feriefellen

Selv om du tar ferie, tar du sikkert ikke ferie fra det digitale livet. Vi befinner oss kanskje til og med enda oftere i situasjoner hvor vi ønsker å være på nett. Da er det viktig å være seg bevisst hva det koster.

Mer enn 70 % av norske kvinner og 50 % av norske menn vet ikke forskjellen på trådløse soner og mobilt bredbånd. Dette kommer frem i en fersk undersøkelse analysebyrået Infact har utført for NextGenTel. Med en av de nyere smarttelefonene eller lesebrettene i hende på reise utenlands, kan det fort koste deg dyrt når du ønsker å kunne benytte disse slik du vanligvis gjør.

Vet du forskjellen mellom WiFi og mobilt bredbånd?

Vet du forskjellen mellom WiFi og mobilt bredbånd?


Du bør alltid sjekke hvorvidt du befinner deg i en trådløs sone basert på WiFi. Dette gjør du på innstillinger på apparatet, dersom det ikke er satt opp med automatisk detektering av trådløs sone. Dersom WiFi ikke er på, vil du alternativt ha en E eller 3G på skjermen, i kombinasjon med mobiloperatørens navn, og som indikerer kvaliteten på det mobilnettet du har tilgjengelig.

WiFi er en internasjonal standard for trådløs oppkobling til Internett. Slike nett finnes i svært mange husstander og bedrifter, på hoteller, flyplasser, restauranter, kafeer og en rekke andre steder hvor folk ferdes. Noen av disse nettene er åpne nett, mens andre er adgangssikret ved at brukeren oppgir brukernavn og passord for å få aksess.

Mobilt bredbånd derimot er datatrafikk i de mobile nettene. Dette har du enten som en integrert del av din mobiltelefonabonnement, eller som et eget mobilt bredbåndsabonnement med eget SIM-kort. Det er ulike tariffer tilknyttet de ulike abonnementene, og ofte svært store forskjeller mellom nasjonal og internasjonal bruk. Mobilselskapene har blitt flinke til å informere om prisene, og du må aktivt utvide dine kvoter for å kunne surfe videre dersom kvoten for abonnementet måtte være oppbrukt. Det er imidlertid lett å glemme seg her når det er viktig for deg å utføre det du ønsker å gjøre på nett.

Vi anbefaler på det sterkeste at du benytter deg av WiFi-baserte trådløse soner, og da spesielt utenlands. Dette gir oftest best kapasitet, og du vil som oftest ha en kontrollerbar kostnad. Prisen for tilgang til trådløse soner varierer i forhold til hvem som eier sonen. Er det en lukket sone vil du alltid få opp en åpningsside som informerer om dette. Du blir da bedt om å taste inn kredittkortnummer og så har du tilgang innenfor bestemte tidsrammer.

På hoteller er det forholdsvis vanlig at du har tilgang inkludert i romprisen, så husk å be om brukernavn og passord i resepsjonen. Da jeg var i London i pinsen i år, hadde jeg automatisk tilgang til det trådløse nettet på hotellet mitt i 24 timer, men kunne fornye med et nytt døgn ved bruk av det samme passordet under hele oppholdet.

HomeRun dekningskart på mobil

NextGenTel og TeliaSonera har etablert over 4.300 trådløse soner under merkenavnet HomeRun i Norden og de baltiske landene. I tillegg har TeliaSonera avtale med partnere som gir tilgang til om lag 60.000 soner globalt. I Norge er det om lag 200 slike soner, og dette tallet vil øke i løpet av året etter hvert som for eksempel Statoilstasjonene rundt om får installert.

Vårt nye dekningskart finner du både på nett og i egen app for smarttelefoner (utgått). Kunder kan abonnere på ubegrenset tilgang til disse sonene ved å tegne et eget HomeRun-abonnement. Et slikt abonnement er også inkludert i samlepakken NextGenTel Overalt, som består av en komplett pakke med fast bredbånd hjemme, mobilt bredbånd og trådløse soner, til rabattert pris.

Generasjonskløften

Nær to av tre nordmenn er på Internett daglig. Fire av fem er inne på nettet i alle fall noen dager i uka. En av fem nordmenn er sjelden eller aldri på nett. Dette fremkommer i en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel.

Leser du dette, er du åpenbart ikke i den gruppen som aldri er på nett. Du er med andre ord i godt selskap, fire av fem er på nett daglig eller i alle fall noen ganger i løpet av ei uke. Dette er ikke overraskende tall, men en bekreftelse på det vi alle trodde.

Dette er også en sikker indikasjon på at Internett har flyttet ut fra gutteværelset og inn i stuene til folk.  I dag ser man filmer over nettet, man følger fotballkamper, leser nyheter og deltar i sosiale medier. Dette gjelder for både kvinner og menn.

blogg-infact-hvor-ofte.png#asset:63270:url

Undersøkelsen omfatter totalt 1048 personer over 18 år, og er utført av Infact i løpet av juni i år.

Vi har sett litt nærmere på tallene:

blogg-infact-hvor-ofte-alder.png#asset:63271:url

Ser vi på fordelingen basert på alder, er det to grupper som fremhever seg som ikke-digitale i dagens Norge.

Den mest iøynefallende kategorien er naturligvis gruppen over 59 år. Denne gruppen er markant forskjellig fra de øvrige aldersgruppene ved at det er målt en radikalt annerledes bruk av Internett enn de øvrige gruppene. Kun en tredjedel er innom nettet daglig, og gruppen øker bare til cirka halvparten om en tar med de som sier de er på nett noen ganger i uka. Samtlige yngre aldersgrupper er i nærheten av 90 % oppslutning om nettet når en slår sammen daglig og ukentlig bruk.

Skal den digitale kompetanse økes radikalt i befolkningen,  vil det første tiltaket være å stimulere til økt bruk blant den halvparten av de over 60 som sjelden eller aldri er på nett. Denne undersøkelsen har ikke fanget opp ytterligere nedbrytninger på alder, så vi vet for så vidt ikke hvor raskt den digitale interessen faller fra 60 år og utover. Det er likevel sannsynlig at graden av nettbruk kan påvirkes av om man er yrkesaktiv eller ikke.

Det vil vel også være riktig å anta at generasjonskløften vil forflytte seg oppover etter hvert som årene går. De som er 50 år i dag passerer 60 om 10 år og da vil denne aldersgruppen være hyppigere på nett enn dagens brukere over 60. Disse drar med seg sine digitale vaner etter hvert som man blir eldre.

Vi tror også at økende privat bruk av nettet vil motiveres ved at det blir enklere å komme seg på nett, og da for eksempel ved hjelp av lesebrett og andre plattformer som ikke krever komplisert oppkobling.

Når man ser på disse grafene, synes jeg for øvrig at det er verdt å fremheve at det er såpass liten forskjell mellom aldersgruppene mellom 18 og 59 år. Å oppsøke Internett er blitt noe man gjør, uansett alder.

Den andre gruppen som står ut i tallmaterialet som ikke-brukere, er den 10 % av befolkningen som - uansett alder - ikke er på nett. Vi vet ikke så mye om hvorfor det er slik, men antar at det kan være kombinasjoner av lav utdannelse, lav inntekt, kanskje ofte sett i kombinasjon, samt en livssituasjon som ikke tilsier at man så enkelt kan være på nett. Selv om vi ikke vet det ut fra tallene i denne undersøkelsen, er det også nærliggende å anta at grad av å være yrkesaktiv har direkte innvirkning på tallene. Det kan også være enkelte yrkeskategorier hvor en ikke blir gitt muligheten av å kunne få tilgang til nett, og da er man kanskje heller ikke motivert for å gjøre det hjemme heller.

Det fremkommer svært liten kjønnsspredning i undersøkelsen. Nettvanene virker med små variasjoner å være like for både menn og kvinner.

blogg-infact-hvor-ofte-kjonn.png#asset:63272:url

Vi vil i tiden som kommer bringe mer stoff på denne bloggen om det norske folks Internettvaner.