Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Det viktigste fra 2010

Ved forrige årsskifte publiserte denne bloggen noen prediksjoner på hva som kom til å skje i løpet av året 2010. Et tilbakeblikk viser nok at treffprosenten bare ble så som så.

Analysen ble hengt på tre ”knagger”; Person, Begivenhet og Sak.

Vi tippet at årets person skulle bli USAs president Barack Obama. Som leder av verdens fortsatt eneste supermakt, og nyslått vinner av Nobels fredspris, regnet vi med at han ville fortsette sitt ”verdensherredømme” med uforminsket styrke. Så ble ikke tilfelle. En gradvis forverring av populariteten i nasjonal opinion, langsom og kun delvis suksess i økonomien, et katastrofalt ”mid-term” valgresultat som gjør ham avhengig av republikanerne for å få gjennomført noe som helst, ingen utvikling i Afghanistan, og oljeutslippene i Gulfen som prikken over i-en. Dette er både motbakke og motvind samtidig.

Hvem ble så årets person? Google Trends rapporterer at Facebooks grunnlegger og CEO Mark Zuckerberg passerte Barack Obama som søkeord i september i år. Jeg tipper det har sammenheng med lanseringen av filmen The Social Network.

zuckerberg-obama.png

Facebook og Zuckerberg er uansett en av favorittene til å være blant de mest toneangivende kreftene fra 2010. Facebook har nå en halv milliard brukere. Hadde Facebook vært et land, hadde det vært verdens tredje største. Brukerne er inne på nettstedet flere ganger daglig, og er i mange land blitt det nettsted som er mest besøkt nasjonalt. Mange bedrifter har også fått et mer modent forhold til de sosiale mediene, og Facebook i særdeleshet. NextGenTel som et godt norsk eksempel, økte fra om lag 2.000 til 40.000 tilhengere på Facebook i løpet av dette året. Med ett er dette blitt en egen informasjonskanal for oss, og ikke minst en måte kunder og vi kommuniserer med hverandre gjennom.

Steve Jobs er vel likevel muligens den mest åpenbare ”vinneren” av 2010 sett med våre briller. Som vi skal se litt lengre ut i denne kommentaren, traff han verden med et bang med lanseringen av iPad tidlig på året, skapte en helt ny kategori innen hardware, utfordret tallrike konkurrenter til å utvikle tilsvarende produkter, og ikke minst inspirert en hel programvare- og medieindustri til å lage apper og iPad-versjoner av et stadig økende og mer interessant innholdsspekter. Hypen rundt Apple ble i tillegg holdt ved like ved lanseringen av iPhone 4, som tok denne telefonen og multimediamaskinen til et nytt nivå. Nye muligheter er åpnet ved hjelp av to-veis kamera og den morsomme Facetime-funksjonaliteten som endelig gjør videosamtaler enkle og praktiske. Potensialet med gyroskop har vi fortsatt bare sett begynnelsen av. Imponerende år fra Jobs.

Av begivenheter vi forventet oss mye av, trakk vi fram vinter-OL i Vancouver, fotball-VM i Sør-Afrika og Tour de France. Med norske øyne må vi jo definitivt konstatere at Marit Bjørgen og urokråka Northug leverte varene. Ja, selv curlinggutta med klovnebuksene gjorde oss stolte. For oss med mange svenske kollegaer var jo den totale medaljefangsten også meget tilfredsstillende i forhold til broderfolket. Ja, nesten for mye av det gode, jeg tok meg selv i å trekke paralleller mellom det ny-rike oljelandet vi bor i, og gamle DDRs satsning på idrett. Ikke at jeg beskylder vår idrettshelter for det man foretok seg i det tidligere østblokk-landet av uhederlige midler i jakten på gull, men sannheten er nok at vi har muligheter og motivasjon til å bruke betydelige midler for å vinne heder å ære innen idrett. Hadde vi brukt like mye penger og fokus på forskning og utdanning, og heiet frem grundere og nyskapninger på samme måte som våre idrettshelter, så hadde det kanskje vært litt mindre bismak av alle OL-medaljene.

Den spanske triumfen i fotball-VM var en seier for den positive fotballen, og mesterskapet for øvrig ble vel nærmest prikkfritt levert – rent bortsett fra vuvuzelaen, da!

Vuvuzela er forresten på lista over de nye ordene vi fikk, i det minste i norsk vokabular. Og strengt tatt kunne klart oss uten, jeg trodde først det var en bisverm som hadde satt seg fast i mikrofonene. Askefast og iPad er to andre eksempler på ord som ikke fantes på denne tiden i fjor.

Tour de France ble en oppskriftsmessig triumf for spanske Contador. Med dopinganklagene hengende over seg er det fortsatt uavklart om han er en juksepave eller om det er de spanske biffene som har skylda. Uansett balanserer sykkelsporten videre på en omdømmemessig knivsegg. Det var sannsynligvis derfor svært velkomment blant sportens mange venner at ”Oksen fra Grimstad” vant VM i landeveissykkel. Thor Hushovd stod uansett for en av de største norske idrettsprestasjonene i 2010.

Når det gjelder saker, var vi på sporet av det da vi prognostiserte at mellomrommet mellom smarttelefonen og den bærbare PC-en ville bli årets snakkis. Lanseringen av iPad fra Apple, samt en rekke tilsvarende ”surfebrett” fra andre aktører, er utvilsomt årets nyhet innen den digitale verden.

Spekulasjonene omkring internettets videre utvikling og medienes tilpasning til de nye mulighetene fikk vi også rett i. ”Sky-tjenester” har vel likevel ikke tatt av i år som vi antydet. Norsk bokbransje har definitivt ikke klart å finne ut av de elektroniske bøkene i år, som vi trodde kom til å skje.

Et blikk på resultatet av antall søk på ordene iPad og iPhone 4 i Google Trends i 2010 viser at iPhone 4 over natten ble et søkeord på linje med iPad, men at ”padda” har beholdt nivået faktisk hele året siden lanseringen i januar. Selv om Apple har fått mange utfordrere til surfebrett-produktet, så er det nok ingen tvil om at Steve Jobs beholdt, og forsterket, sitt ”thought leadership” i 2010. Konsekvensene av Apples innovasjonstakt og ikke minst forbløffende brukervennlighet har vi kun sett starten av. Vi har lenge kost oss og latt oss imponere over magasiner som Wired som innoverer sine publikasjoner i iPad-formatet. Sent på året kom VG her til lands med sitt lenge annonserte iPad-magasin, VG+. Det tjener avisen til ære å ha laget en snerten og multimedial sak, hvor spesielt bildene kommer svært godt til sin rett. Noen annonsører er også helhjertet med på notene, og spesielt synes jeg Nordea har vist seg våken og modige nok til å teste ut de nye mulighetene dette formatet gir. Det største problemet til VG+ er nok likevel at det kun skal oppdateres to ganger i døgnet. Her går en på akkord med den uskrevne kontrakten man har med sine lesere, som forventer kontinuerlig oppdatering på nettet. Dette må enten løses ved at man har en ferskvaredel i fronten av VG+, eller å skjerpe VG+ profilen til å være et sted for dypere og bredere kommentar og feature, med link til vg.no for oppdateringer. Spennende blir det uansett å følge utviklingen videre!

Google har oppsummert 2010 på denne måten:

Takk for det gamle og vær velkommen også på denne bloggen i 2011. Vi starter friskt med nye prediksjoner på nyåret!

Digitale julegleder

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg settes i alle fall i den rette julestemningen med den rette musikken. Når du i tillegg kan se og oppleve musikken gjennom videoer, gir det en ekstra dimensjon – selvsagt i tillegg til gløggen og pepperkakene.

I en lyngallup på min egen Facebook-side spurte jeg mine venner om råd og tips til en ti-på-topp-liste over julemelodier. Den forholdsvise unisone tilbakemeldingen er at til jul skal det være tradisjoner. ”Det blir ikke jul uten...”. Og sånn er det vel bare. Stemning handler om både lyd, bilder, minner og assosiasjoner.

Jeg har satt opp min helt personlige liste over de melodiene jeg oftest vender tilbake til for min egen oppkjøring frem mot jul. Et kriterium var dog viktig, jeg ville gjerne at listen over låter skulle ha en tilknyttet film som du kan finne på YouTube. Det setter jo en ekstra spiss på julestemningen at ti-på-topplista er levert over NextGenTel-linjer.


Så her er lista for julen 2010, i prioritert rekkefølge:

1. John Lennon & Yoko Ono: Happy Christmas (War is Over)

En virkelig Lennon-klassiker med barnekoret Harlem Community Choir, og med Phil Spector bak spakene. Det var nettopp 30 år siden John Lennon ble skutt utenfor Dakota-bygningen i New York. Vi har spilt denne siden den kom i 1971.

2. Bing Crosby & David Bowie: Little Drummer Boy / Piece on Earth

Fantastisk duett mellom to storheter fra ulike generasjoner. På spørsmål fra Bing om David liker noe av den gamle musikken, svarer Bowie jo da, han liker både John Lennon og Harry Nelson. Bing Crosby var i London for å filme innslag på sitt juleprogram for julen 1977, og dette opptaket er fra september dette året. Dessverre fikk aldri Bing Crosby oppleve å se showet selv, han døde en måned etterpå. Får du ikke julestemning av denne har du et hjerte av stein.

3. Chris Rea: Driving Home for Christmas

Det er noe helt spesielt med Rea’s stemme som får deg til å tenke varme og koselige tanker om det lille huset som venter på ham et eller annet sted i skogbrynet utenfor den lille engelske landsbyen, og hvor det venter både familie og gjerne et lite glass eggnog.

4. Mel & Kim: Rockin’ Around the Christmas Three

Dette er en skikkelig killer av en show-sang, spilt inn i 1987 i forbindelse med veldedighetsaksjonen Comic Relief (Red nose day). Både sangen og videoen gir deg energien til å kaste deg ut i et hvilket som helst juleselskap. If my friends could see me now! How do I look? Ridiculous!

5. Band Aid: Do They Know It’s Christmas?

Den engelsk/irske supergruppen Band Aid, med initiativtakere som Midge Ure og Bob Geldof, skjøt seg opp på veldedighetshimmelen med denne blockbusteren julen 1984.

6. Olivia Newton-John: Silent Night

Ingen jul uten denne, det være seg Silent Night eller Stille Natt. Jeg har valgt en litt pussig artist kanskje, men dette er flott levert, Olivia Newton-John! Det går kaldt nedover ryggen på meg på denne versjonen, og det er ikke fordi det er sniktrekk her på hjemmekontoret….!

7. Billy Mack: Christmas is all around

Fra feelgood-filmen Love Actually – med herlige skuespillere som Emma Thompson, Liam Neeson, Colin Firth, Hugh Grant og selvfølgelig Bill Nighty som Billy Mack himself. Årets mest usannsynlige vinner av britisk julemusikkavstemning for året 2003.

8. Bruce Springsteen: Santa Claus is coming to Town

Denne klassikeren finnes i et utall versjoner av like mange artister, men ingen ho-ho-er mer julenissete enn Clarence Clemons. Og hva er det Little Steven har på hodet?

9. The Pogues/Kirsty MacColl: Fairytale of New York

En nydelig og inderlig historie, levert med innlevelse og kredibilitet. Julens egentlige idè formidlet på 4 minutter og 33 sekunder.

10. Bing Crosby: White Christmas

Vi kommer simpelthen ikke utenom Mr. Christmas og med nøkkelmelodien White Christmas på denne lista. Denne filmsnutten er sammensatt av ulike innspillinger over mange år. Bing-ern var ingen døgnflue, og hvilken stemme.

God jul!

7 trinn til gode bredbåndsopplevelser

Føler du at surfingen noen ganger går tregt og at det tar lang tid å laste nettsider eller videoer? Mange bredbåndsbrukere opplever fra tid til annen at ting ikke går så fort som man skulle ønsket. I dag ser vi på mulige flaskehalser som kan oppstå.

Hvis vi enkelt skal tegne opp veien fra kilden og frem til din datamaskin (eller smarttelefon), så består denne i hovedsak av 7 trinn.

  1. Kilden (serveren hvor innholdet er lagret)
  2. Linje fra server til hovednett
  3. Hovednettene på Internett
  4. NextGenTels norske nettverk
  5. Bredbåndslinjen (fra telefonsentral til din bolig)
  6. Hjemmenettverket
  7. Selve datamaskinen, lesebrettet eller mobiltelefonen

Selv om denne ”reisen” som oftest går unna på noen få sekunder, kan signalet forstyrres eller forsinkes på veien. Det er ikke uvesentlig hvor det innholdet du søker, faktisk befinner seg. Ligger det på en overbelastet datamaskin eller server et eller annet ”lugubert” sted, ofte uten kommersiell interesse i å gi nettopp deg oppmerksomhet når du ber om innhold, så kan det gå treigt å sette informasjonsstrømmen i gang allerede i utgangspunktet.

Har denne ”innholdsleverandøren” i tillegg en crappy linje ut fra seg, så sier det seg selv at det kan bli kø, spesielt dersom flere er ute etter samme innhold samtidig. Dette er jo årsaken til at mange innholdsleverandører sørger for å ha egne avtaler med store og seriøse nettverksleverandører som NextGenTel (og øvrige selskaper i TeliaSonera), og på den måten samlokaliserer innholdsservere i nett med garantert kvalitet og båndbredde.

De store hovednettene gir vanligvis ingen begrensninger av praktisk betydning for den vanlige internett-kunde. I alle fall dersom du har kjøpt bredbånd fra en av de store og velrennomerte leverandørene. Noen ganger kan imidlertid linjene både inn og ut fra hovednettet forsinke signalet.

Hastigheten på den ”siste kilometeren”, det vi vanligvis benevner som bredbåndsabonnementet ditt, kan være utilstrekkelig i forhold til dine behov. Dersom du har mistanke om at så er tilfelle, bør du vurdere å oppgradere til et abonnement med høyere kapasitet på linja. Selv om det for enkelte bredbåndsteknologier, så som ADSL, er tekniske begrensninger på kapasitet, så bør du eventuelt sjekke om du har det abonnementet med den kapasiteten du behøver. Dersom du i tillegg til vanlig internettkapasitet, også belaster linja med for eksempel digital-TV, spill, videoovervåkning eller peer-to-peer-trafikk, så vil jo dette selvsagt gjøre sitt til at den lokale båndbredden fra ditt hus og til nærmeste lokalnett være stresset.

Den faktoren som nok oftest gir begrensninger i forhold til opplevd kvalitet, er nok det aller siste leddet, nemlig fra bredbåndsruteren og frem til innholdet vises på datamaskinen eller telefonen. Dette gjelder spesielt dersom overføringen er trådløs. Her kan flere faktorer spille inn, for eksempel antall tilkoblede brukere, typen trådløs teknologi og ikke minst fysiske hindringer i boligen (avstand, vegger, tak, speil, fliser og lignende).

Her må man også ta hensyn til at selve datamaskinen kan være ”treg” og derfor gi ytterligere forsinkelser. Derfor kan også opplevelsen være forskjellig mellom ulike datamaskiner i det samme nettverket. Ofte er det slik at man over tid laster ned en mengde småprogram, tillegg og oppdateringer som man tror man trenger, eller som er nødvendig for at datamaskinen skal fungere. Sett i forhold til nytteverdien er det absolutt ikke sikkert at alle disse nedlastingene er bra for brukeropplevelsen. Sørg for å holde datamaskinen ryddig, gjør PC-en raskere og vær kritisk til hva som lastes ned og installeres.

Sett i lys av dette hjelper det altså ikke nødvendigvis om ditt eget bredbåndsabonnement gir deg aldri så mye båndbredde, dersom andre faktorer på Internett eller i ditt hjemmenettverk begrenser kapasiteten.

Oppsummert kan man si at du selv kan sikre best mulig kvalitet på bredbåndsopplevelsen ved a) å sørge for at hjemmenettverket ditt, inkludert datamaskinene, fungerer optimalt og b) velge en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og globalt.

slow.png#asset:73208


Det grenseløse arbeidslivet

blogg-dn-tilgjengelighet.png#asset:63178:urlI et større oppslag i Dagens Næringsliv 13. desember 2010 omtales konsekvensene av de nye kommunikasjonsmulighetene for ansatte i arbeidslivet.

Å ha mobil, telefon og bredbånd med hjemmekontorløsning gjør at grensen mellom arbeidsliv og fritid blir en gråsone. På den ene siden er dette fleksibelt, det gjør at vi kan arbeide hjemmefra ved barns sykdom eller dersom det er andre grunner til at man må holde seg hjemme en hel eller deler av en arbeidsdag.

I denne kommende julen, som er en ”arbeidsgivers jul” med fem virkedager, kan mange få utført jobben hjemmefra eller fra hytta. Det er ingen tvil om at det er fordelaktig for oss å kunne kombinere jobb og fritid.

I vår trendundersøkelse tidligere i år dokumenterte vi jo også at 85 % av norske respondenter ble stresset ved tanken på å ikke kunne være på nett. Det er fravær av muligheter som stresser deg, ikke nødvendigvis å være tilgjengelig hele tiden.

På den andre siden gjør dette at man blir tilgjengelig hele tiden, og det kan være vanskelig å sette grenser for hvor mye man skal jobbe. Å finne tid til restitusjon og nok hvile er ikke lett når du vet at du kan lese noen eposter til, eller at en forespørsel ligger uåpnet i Outlook. Utbrenthet er en hyppig sykdomsårsak blant moderne, informasjonsbearbeidende yrkesgrupper.

Det er viktig å finne den rette balansen mellom fleksibiliteten ved å kunne jobbe hvor som helst og når som helst, med behovet du har for å ikke gjøre det. Noe av det viktigste er å bli enige med dem du arbeider med hvilke spilleregler som gjelder. Besvarer vi eposter til alle døgnets tider? Forventer jeg et svar selv om jeg sender en epost om kvelden? Eller var det bare det at det passet for meg å lese eposter da, fordi jeg hadde et privat gjøremål om formiddagen etter?

Fortsatt tenker vel de fleste at de må ta telefonen når den ringer. Men er det egentlig riktig at telefonen på død og liv må besvares, uansett når og hvor du befinner deg? Selv om det passet for den som ringer, så er det ikke sikkert det passer for den som mottar anropet. I dag er det mange muligheter for å overbringe en beskjed selv om ikke dialogen pågår i ”sanntid”.

For å overleve og ha nytte og glede av de digitale kommunikasjonsmulighetene, er det viktig at du har et bevisst forhold til hvilke muligheter – men også farer – moderne, digitale kommunikasjonsverktøy innebærer for deg. Lær deg å sette grenser for din egen bruk, og informer andre om hvordan du kommuniserer.

Tid for adventskalender

gavekalender.png

Hva assosierer du med ordet? Det kommer an på hvor lenge du har levd, antar jeg. For de av oss som faktisk husker 60-tallet, vil tankene gå tilbake til de første kalenderne som bestod av en papp-plate med 24 luker. Kalenderen var typisk vedlegg i Donald Duck eller en sak du fikk i den lokale dagligvarebutikken. Bak hver nummererte luke fikk du et bilde, og slik pågikk nedtellingen til julaften – dag for dag og luke for luke. På julaften var det gjerne et litt større bilde, og i Andeby-eksempelet var hele gjengen samlet. Til og med Svarte-Petter og Storeulv var med i juleselskapet. Julens idé om kjærlighet og fellesskap samlet bak én luke. Senere kom kalenderne i en litt tykkere utgave, med plass til 24 småsjokolader. Sjokoladen smakte usannsynlig kunstig, limte seg til ganen, og var sikkert holdbar i år fremover.

I de glade studentdagene var det noen oppfinnsomme sjeler som koblet det faktum at en kasse julebrus inneholder 24 flasker. En perfekt adventskalender på studenthybelen. Dette må ha vært før six-packens inntog i butikkene, du skal vel være litt mer enn gjennomsnittlig kreativ for å se en kalender-mulighet i drikkevareavdelingen i dagens kjedebutikker.

the-julekalender.pngPå TV har det gått ulike adventskalendere opp gjennom årene. Du husker sikkert Jul i Skomakergata, Vertshuset den gyldne hale og Jul i Blåfjell. Da vi spurte våre tilhengere om favoritt-adventskalenderen før jul i fjor, kom Jul i Skomakergata på en klar førsteplass. På Facebook finnes det til og med en egen gruppe med over 110.000 tilhengere som vil ha Jul i Skomakergata som adventskalender i år.

TV2 skapte en ny genre-kalender for voksne med The Julekalender i 1994, en fornorsket variant av en opprinnelig dansk idé fra 1991. Akkurat denne kalenderen har nok hatt innflytelse på mer enn bare julen. Vi har vel alle ”Det e bærre lækkert” og ”bob-bob” i vårt mer eller mindre daglige vokabular.

julekalender-tre.pngSmåbarnsforeldre vil vel også kjenne seg igjen i den litt stressende, men sikkert gode følelsen det er i løpet av november å forsøke å fylle 24 småpresanger i kalenderen til de små håpefulle. Kanskje med en litt større og mer verdifull pakke i helgene. Og å forsøke seg med et puslespill med 24 brikker er vel ikke akseptabelt lenger...

I dag flommer det formelig over av ulike nedtellinger til jul. I vår del av verden lever store deler av samfunnet i relativ overflod, både materielt og informasjonsmessig. Ikke rart da at adventskalenderne gjenspeiler dette med både å være mange og inneholde mye. I den digitale tidsalder kan du nærmest holde på hele dagen i hele adventstiden med å åpne luker ulike steder. Her finner du en oversikt over norske kalendere, i regi av firmaer, privatpersoner, bloggere, media og idrettslag.

Vi i NextGenTel synes det er en hyggelig og litt nostalgisk tradisjon å telle ned til jul. I år har vi valgt å kombinere denne nedtellingen med hver dag å stille alle våre tilhengere på Facebook et TV-relatert spørsmål. På den måten vil vi samtidig minne om at vi har et fantastisk godt TV-tilbud til kundene våre. Mer enn en halv million husstander i Norden og de baltiske stater nyter godt av TV-portalen vår, som vi her i Norge selger til våre kunder som har bredbåndsteknologiene ADSL 2+, VDSL2 og fiber installert fra oss.

Og den daglige overraskelsen? Vel, i barndommen fikk vi dagens bilde. I år får 24 heldige vinnere hver sin flatskjerm, med muligheten til å se levende bilder. Ringen sluttet?

Rødnesedagen

rodnese-morten-aagnes.png#asset:63168:urlDu har sikkert sett det. Annonser med glade mennesker med en rød skumgummi-nese nå i november. Dagen i dag, torsdag 25. november, er selve rødnesedagen. Hva er dette for noe, og hvorfor støtter vi i NextGenTel aksjonen?

Som så mye annet er også dette noe som vi i Norge har adoptert fra utlandet. Den originale Red Nose Day foregår i England, i regi av den humanitære organisasjonen Comic Relief. Dagen arrangeres annethvert år, og neste gang 18. mars 2011.

Oppfordringen er å gjøre noe ”funny for money”, og går både til vanlige folk og kjendiser. Det hele kulminerer med en helaften humor og dokumentarfilmer på BBC’s hovedkanal. Alt dette til inntekt for nødstedte, og da spesielt i Afrika og i England.

Rødnesedagen i Norge er en innsamlingsaksjon til inntekt for Redd Barna. I år går pengene til Redd Barnas arbeid for barns helse. Med enkle midler kan vi gi barn en trygg fødsel og livreddende helsehjelp. Ifølge Redd barna dør hvert år 8,1 millioner barn av årsaker som kunne vært forhindret og forebygget. De hyppigste dødsårsakene er lungebetennelse, diaré, malaria eller av komplikasjoner før, under eller etter fødselen. I fjor ga aksjonen over 12 millioner kroner til dette viktige arbeidet.

rednose-nextgentel.jpg#asset:63169:url

NextGenTel er en arbeidsplass med mange unge mennesker som lever og ånder for både bredbånd, teknologi, digitale medier og de nye mulighetene telekommunikasjonen gir. Vi er et dynamisk og spenstig miljø hvor det uformelle og humøret er viktige bestanddeler for å kunne yte best mulig overfor kundene våre. Det er derfor naturlig for oss å støtte Rødnesedagen. I dag bærer derfor mange av oss her på NextGenTel røde neser, og støtter samtidig en viktig sak.

Fire råd om blogging

blogging.png

Denne bloggen har ettårsjubileum i disse dager, og det er derfor naturlig å dele noen erfaringer med leserne. For min del er personlig, enkel, interessant og ofte de viktigste stikkordene.

Personlig

Bloggen som format gir deg muligheten til å skrive om det du og selskapet ditt er opptatt av, men i en mer direkte og nær form enn det vanlig selskapsinformasjon kan være. Du får muligheten til å reflektere over tendenser i samfunnet, bransjen selskapet er i, effektene og erfaringene med ditt selskaps tjenester i bruk. Hold språk og tone i en personlig stil, det øker både lesevennlighet og troverdighet. Så lenge du representerer ditt firma i bloggsfæren, vil aldri bloggen oppfattes å være dine personlige meninger løsrevet fra selskapets policy. Men, du kan gjøre dem mer tilgjengelige ved å være personlig i tilnærming og språk. Unngå å være privat dersom det ikke er direkte relevant for historien du forteller. Husk også at alt du legger ut på bloggen, kan leses av hele verden, og blir liggende der over tid.

Enkel

Min gamle norsklærer på gymnaset innprentet i oss at novellens viktigste egenskaper er ”tiden, stedets og handlingens enhet”. ”Short stories”, som novellene heter på engelsk, er nettopp korte. Husk at et poengtert, interessant blogg-innlegg ikke er en ordgytende romantekst, men en mini-novelle.

Enhver ytring du kommer med er en avbrytelse fra din side overfor en intetanende leser. Bestem deg derfor for hva du ønsker å omtale, og konsentrer deg om det. Fokuser på den ene observasjonen eller problemstillingen. Unngå å vikle deg inn i kompliserte resonnementer, og link til underliggende informasjon og fakta som nevnes i teksten. Den travle leseren kan dermed selv velge om det er interessant å lese mer om temaet og kildene.

Interessant

Hva du skriver om er ikke tilfeldig. Dette er årsaken til at leserne kommer igjen og igjen. Bloggens hensikt er å tilby næring til tanken og hjernen. Ikke misbruk anledningen du har til å påvirke, stimulere, inspirere eller provosere.

En selskapsblogg gir deg en retning for hva du bør skrive om, men du bør selvsagt benytte deg av bloggsfærens aksepterte slingringsmonn i forhold til temavalgene. Du bør fokusere en hovedretning som er gitt av hva kundene dine er opptatt av i relasjon til ditt selskaps virksomhet. Det er egentlig ingen ende på tema du kan ta opp innenfor dette. Veksle gjerne mellom de brede og oversiktlige sammenhengene, med de små og nære observasjonene. Husk likevel å bevare fokuset i forhold til hva det er troverdig at du skriver om.

En personlig refleksjon i tilknytning til dette med innhold på bloggen, er at man stadig går rundt og tenker på hva som kan være interessant å skrive om. Dette skjerper deg, og gjør at du øker den faktiske informasjonskvaliteten og hyppigheten også utenfor bloggen.

Ofte

En blogg bør oppdateres ofte for at den skal oppleves levende med aktuelt innhold. Hva dette betyr i praksis, varierer veldig fra blogg til blogg. Jeg har følt det naturlig å opprettholde en hyppighet på ukentlige poster i snitt, med noen opphold underveis i løpet av året. Dette første året har det blitt oppunder 50 innlegg. Det er smart alltid å ha noen tema ”på lager”, slik at du ikke går tom og lar det gå lang tid mellom oppdateringene.

Kombinert med å publisere et nytt innlegg, forteller jeg vanligvis om det nye innlegg på mine egne Facebook- og Twitter-konti, samt at selskapets tilsvarende konti på jevnlig basis nevner dem. Du bør tenke på hvordan du gjør denne spredningen, og varier litt på hvordan du sprer det glade budskap i forhold til innholdet i de nye innleggene. Man skal tenke på balansegangen mellom å være aktiv og direkte masete.

Har du andre erfaringer du har lyst å dele med leserne av denne bloggen?

Bilde: Flickr / foxtongue (CC)

Telekommunikasjon og IKT som vekstgenerator

Når man snakker med folk som ser Norge utenfra, så får man ofte inntrykk av at man tror vi stort sett holder på med olje, fisk og sjøfart. I tillegg har vi en forholdsvis stor offentlig sektor. Den offentlige debatten i Norge bekrefter ofte dette inntrykket, ispedd spørsmål om hva vi skal leve av når oljen er borte. Litt avhengig av hvilken pressgruppe man tilhører, eller hvor man bor i landet, får man ofte spalteplass i avisene eller sendetid i etermedia på bevaring av industriarbeidsplasser for å ”opprettholde sysselsettingen”.

I en litt merkelig nyhetssak (edit: foreldet link/2010) her forleden ble Statistisk Sentralbyrå sitert på at fremtidig nedbygging av olje- og gassektoren egentlig bare er en fordel fordi det da gir bedre plass i økonomien til å øke størrelsen av offentlig sektor, og da spesielt med tanke på omsorgssektoren.

For oss som jobber innen den private, konkurranseutsatte IKT-sektoren, kan dette være frustrerende lesning. For det første kan det virke som om norske arbeidsplasser enten produserer råvarer basert på naturressursene olje og fisk, eller så jobber vi i det offentlige. Hvor er det blitt av den kompetansebaserte, tjenesteytende sektoren?

permortenhoff.png

Vel, så ille er det faktisk ikke. Tall generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge har samlet inn, viser at den samlede informasjons- og kommunikasjonssektoren omsetter for minst 240 milliarder kroner på årsbasis. Det er kun oljesektoren som ligger høyere som egen næring med 650 milliarder kroner (2008-tall). Til sammenligning står jordbruk og skogbruk for 16 milliarder årlig, mens fiske, fangst og fiskeoppdrett kun står for 11 milliarder. Vår sektor sysselsetter minimum 80.000 mennesker, og inngår i anslagsvis 15 000 foretak her til lands.

I tillegg til å være landets nest største næring, er vi en næring som gjør andre næringer, både innen privat og offentlig sektor, mer konkurransedyktige, produktive og mer kundevennlige. Ved hjelp av effekten av våre produkter og tjenester, ikke minst gjennom bruk av moderne informasjons- og datakommunikasjonstjenester, øker bedrifters og offentlige etaters evne til å behandle og håndtere sine kunders og ansattes henvendelser og arbeidsprosesser både raskere, bedre og mer effektivt. Eller, som Per Morten Hoff viste til i et foredrag på en konferanse i regi av Telecom Revy forleden, følgende sitat av Paul Krugman, Nobelprisvinner i økonomi i 2008:

Productivity isn't everything, but in the long run it is almost everything. A country's ability to improve its standard of living over time depends almost entirely on its ability to raise its output per worker.

Det burde være rimelig åpenbart at IKT som næring er en svært viktig bidragsyter til økt velferd, miljøgevinster, desentralisering og fremtidig konkurransekraft i vårt land. Hvorfor får da ikke sektoren større oppmerksomhet, og hvorfor snakkes det ikke om, eller satses det ikke mer fra det offentliges side, på IKT som noe dette landet kan satse på fremover? Hvorfor fokuseres det mer på hva vi bør forsøke å bevare fremfor å snakke om hvordan vi kan skape nye, bærekraftige og kompetanseintensive industrier? Hvorfor har vi ikke en ensartet IKT-strategi? Og hvorfor er ansvaret for bransjen oppdelt i mange ulike departementer innunder statsforvaltningen?

Her må vi erkjenne at selskaper som kan sies å inngå i IKT-bransjen ikke har vært flinke eller langsiktige nok i å bygge kjennskap og kunnskap nok om hva bransjen faktisk gjør og tilfører av verdi i samfunnet. Det mangler ikke på gode historier over selskaper som har lykkes. Mange av disse er da også blitt kjøpt opp av utenlandske giganter som har sett nytten og verdiene som er blitt skapt i Norge. Fast (Microsoft) og Tandberg videokonferanser (Cisco) er gode eksempler på dette, og i all beskjedenhet kan vi vel kanskje nevne at både NetCom, NextGenTel og Chess, som alle i dag eies av TeliaSonera, ble skapt av norske grundere. Selskaper som Nera, Telenor, Opera, Funcom og Vizrt er eksempler på norske selskaper som gjør seg gjeldende internasjonalt innenfor IKT-utstyr, tjenester og løsninger.

Så hvorfor får vi ikke mer oppmerksomhet her i Norge? Er vi for kortsiktige, for kompetitive, eller mangler vi tålmodighet til å virkelig bygge langsiktige relasjoner med de riktige miljøene som kan gi det fokus som trengs i politiske miljøer, i mediene, i den norske offentlige debatten?

IKT Norges Per Morten Hoff avsluttet sitt foredrag med å foreslå en samlende visjon for hva vi i norsk IKT-bransje kanskje kan enes om at vi står for, både her til lands, og hva vi kan bringe til torgs i en internasjonal sammenheng; Vi er flinke til å menneskeliggjøre teknologien (”Humanizing technology”). Den skandinaviske modellen, med vårt høye generelle kompetansenivå, demokrati og forholdsvis egalitære samfunn, tilgjengeliggjør informasjon til alle, kontinuerlig og gjennom mange grensesnitt. Slik sett kan den ”skandinaviske modellen”, kombinert med en mer fremoverlent og synlig IKT-sektor, kunne fremstå som en av flere industrielle lokomotiver som skal føre oss videre til en stadig bedre verden.

Vel blåst ByLAN

Norges nest største LAN-party, Bergen ByLAN med omkring 1000 deltakere, ble arrangert for niende gang i oktober i år. Det var femte gang NextGenTel var sentralt inne som leverandør av kraftig nettverk samt frivillige nettverksansvarlige, noe som gjorde arrangementet til en ubetinget suksess. Vi har spurt Mr ByLAN himself i NextGenTel, Tord Førland, om hvorfor vi egentlig bidrar til dette arrangementet.

Ja, Tord, hvorfor dette engasjementet egentlig?

Det er tre viktige grunner til det. For det første gir dette perfekt markedsføring av NextGenTels kraft og styrke som bredbåndsleverandør til nåværende og fremtidige brukere. For det andre gir det oss som jobber med dette til daglig verdifull kompetansebygging og trening i et krevende men likevel trygt miljø. Og så er det ikke minst tilfredsstillende å kunne være med og skape noe overfor unge mennesker som både er kritiske og takknemlige for det de får igjen ved å delta på et slikt arrangement.

Men hvorfor er dette viktig for profilen til NextGenTel?

Vi i NextGenTel har Bergens tyngste telekommunikasjons- og bredbåndsmiljø, og vi er kjent for å gi de som virkelig setter pris på det, frie tøyler og ingen begrensninger. Dette har vi jo understreket i markedsføringen i alle år, og beviste det senest ved årets ByLAN ved å kunne yte den rekordhøye kapasiteten 3 GBit/s inn til Bergen Racketsenter. Brukerundersøkelser viser at det er en direkte sammenheng mellom vårt engasjement og at deltakerne har et enda mer positivt inntrykk av NextGenTel etter arrangementet. I tillegg er jo vårt morselskap TeliaSonera leverandør til Dreamhack, verdens største dataparty med 16.000 deltakere!

Hvem deltar?

Før var det kanskje nerdene, men etter hvert er det et bredt spekter av ungdom i alderen 14 til 20 år. Jentene er i stadig økning, i år var det nesten 20 % jenter. Disse ungdommene er viktige premissgivere for nåværende og fremtidige valg av bredbåndsleverandør, så det er klart at det er viktig å presentere oss i en slik sammenheng. Vi gir ikke bare bredbåndskapasitet, vi gir brukeropplevelser!

Ja, på hvilken måte da? Kunne man ikke bare sitte hjemme og spille online?

Et godt spørsmål, og svaret er entydig det sosiale! Tidligere år ble det nevnt at det var viktig at LAN-et har skikkelig kapasitet, men nå er det viktig at båndbredden er tilsvarende den de får hjemme. Det er samholdet, erfaringsutvekslingen, læringen, de sosiale opplevelsene som er drivkraften. For det er jo ikke bare spilling som foregår på et LAN-party, vi legger jo like mye vekt på andre aktiviteter, konkurranser, foredrag, paneldebatter og sunne holdninger. Dette vet vi av erfaring også blir lagt merke til og settes pris på av foreldrene som sender ungdommene sine.

Var det spesielle begivenheter på årets LAN?

Ja, det var jo spesielt kjekt at vi fikk Oslo Lions, Norges største profesjonelle gamingorganisasjon, til å drive gamingturneringene. I år ble turneringene benyttet som pre-kvalifiseringer til Dreamhack. Vi brakte dermed konkurranseinstinktene og spenningen opp til et helt nytt nivå!

Si til slutt litt om hva dette har lært oss som organisasjon og enkeltpersoner?

Vi stilte i år med 6 personer til nettverksgruppen. For å få maksimal læringseffekt og teambuilding ut av dette, gjennomførte vi en nøye planlegging, implementering og sikret samtidig dokumentasjon av det interne nettet. Som representanter for NextGenTel, var det viktig at vi bygget nettet og tilhørende struktur som en Service Provider ville gjort. En rekke nye elementer ble introdusert i nettet på ByLAN i år, blant annet IPv6 tilkobling mot Internett for alle deltagerne.

blogg-bylan.png

Trafikkgraf for Internettrafikken til ByLAN 2010, inn og ut.
3 Gbit – Skikkelig kraftig bredbånd!

Et spesielt stort fokus ble lagt på sikkerhet. Sikring av nettet og dets forvaltning, sikring av brukere og fysisk sikring var sentrale elementer. Vi kan i ettertid konstatere at arbeidet som ble lagt ned i sikkerhet ga gode resultater – vi hadde ingen meldinger om angrep eller andre problemer over nettverket. Under driften av nettet fikk vi en rekke nye og gode erfaringer, som vi tar med oss tilbake til NextGenTel, slik at flere skal kunne ta glede av vår opplevelse. Til neste år har jeg et ønske om at flere fra vår organisasjon tar del i arrangementet, for å bidra til enda større synlighet for NextGenTel, for å lære – og ikke minst – for å ha det gøy!

Se den offisielle ByLAN-filmen her:

Awesome Apple

Apple er det selskapet og de produktene som oftest blir beundret i vår omgangskrets. Ja, i diskusjoner med mennesker i vidt forskjellige miljøer, trekkes stadig oftere Apple frem. Etter et opphold i New York nylig ble dette inntrykket definitivt ikke svekket. Snarere tvert imot.

apple-store-new-york-1.png


Apple Inc er snart verdens mest verdifulle selskap. Målt etter verdi på børs ligger de nå blant de tre mest verdifulle, og selskapet er også nummer tre over verdens mest verdifulle brands. Apple ble også, for tredje gang på rad, i år kåret til verdens mest beundrede selskap.


Hva er så årsaken til dette? Jeg tror nøkkelen til forståelse av selskapets posisjon ligger i Steve Jobs kommentar om konkurrenten Googles operativsystem for Android-mobiler, gitt i forbindelse med kvartalspresentasjonen forleden: ”Integrert vil alltid slå fragmentert”. I det ligger at Apple under Jobs' åndelige (og etter sigende svært detaljerte tilstedeværende) ledelse, søker en designmessig enkelhet og brukervennlighet ulik det meste annet. Både teknologi- og telekommunikasjonsbransjene har mye å lære av hvor enkelt brukeren kan sette seg inn i et produkt fra Apple i forhold til tilsvarende produkter i markedet.


Kvartalsresultatet for månedene juli-september var i sannhet imponerende, selv om børsen svarte med å sende kursen på aksjen nedover. Akkurat det skyldes sannsynligvis at salget av iPad var lavere enn enkelte analytikere hadde forventet, og at inntjeningspotensialet frem i tid (som vanlig) ble snakket ned. De underliggende tallene var likevel sterke; rekordhøye 20 milliarder dollar i omsetning og resultat på 4,3 milliarder USD. iPhone 4, den mest trøblete produktlansering i nyere tid fra Apple på grunn av kvalitetsproblemer (”Antennagate”) solgte i hele 14 millioner enheter i kvartalet.


De ”tradisjonelle” Macene økte med 27 % i solgte enheter siden samme tid i fjor, og holder med sine 3,9 millioner enheter en markedsandel på over 4 % på verdensbasis i PC-markedet. I USA alene er hver tiende solgte PC en Mac. iPad skuffet analytikere som hadde prognostisert salget til å bli et sted mellom 4,7 og 6 millioner enheter, mens det offisielle tallet endte på 4,2. Det er likevel et imponerende tall for et nytt produkt i en helt ny produktkategori. Det antas for øvrig flere steder at salgsforventningene ikke ble nådd på grunn av kapasitetsbegrensninger i produksjonsleddet, og at en derfor har utsatt salget av iPad i flere markeder (deriblant Norge).


Analytikere og kommentatorer spekulerer i hvorvidt ”tablet”-markedet, hvor iPad nå har satt standarden, vil kannibalisere i nedre ende av PC- og da spesielt laptop-markedet. For å sette de drøye 4 millioner solgte iPads i perspektiv, ble det omsatt ca 90 millioner PC-er på verdensbasis i det tredje kvartalet i år. Det var imidlertid et noe lavere antall enn forventet, noe som tilskrives at markedet nå er noe avventende til å kjøpe laptops i påvente av tablets, da primært som en supplerende PC nr 2.


Steve Jobs gjorde for øvrig et nummer av at 7 tommers tablets (iPad har 9,9), herunder konkurrenter som RIM Blackberrys Playbook og Samsungs Galaxy Tab, er for små og krøkkete i forhold til å lage fornuftige systemløsninger slik at ”kunder uten neglefil” kan klikke på linkene. Dette utsagnet får også mange til å redusere sine forventninger til at iPad kommer i en mindre versjon, men heller at den vil holde størrelsen og heller bli utstyrt med kamera og videokonferansemuligheter ved neste lansering. Analytikere tror likevel at 7-tommers 3G versjoners tablets vil selge i volum, da mest på grunn av at mobilselskaper vil foretrekke å subsidiere disse fremfor den større – og mindre portable – iPad-en.


For øvrig har iPad overrasket mange ved å bli en hit i bedriftsmarkedet. Dette er utypisk Apple, som tradisjonelt har hatt godt grep om privat- og studentmarkedene, og til mer fritidspreget bruk. IPad er derimot velegnet for enklere bruk i jobbsammenheng, blant annet med applikasjoner for presentasjoner, samt at vi har sett eksempler på ulike sikkerhetsløsninger og virtuelle private nettverksløsninger på det amerikanske markedet. Restauranter i USA og Australia har tatt i bruk iPads istedenfor menyen som trykksak, og bilselgere for Mercedes er blitt utstyrt med iPads for å kunne gjennomføre raske kontraktsundertegninger med kunder. Banker og forsikringsselskaper har også utviklet apps for iPhone og iPad, hvor kunder kan få porteføljeoppdateringer ved få tastetrykk.


apple-store-new-york-2.png


Apple imponerer ikke bare med sine produkter. Vi var selv innom Apple Store i SOHO i New York og snopte en av de nye iPod Touch-ene (samt et raft futteral til fars iPad) i forrige uke. I likhet med signalbutikken på Fifth Avenue og den i Meatpacking District, var også SOHO-butikken fullstappet av folk i alle aldre og avskygninger. Det vrimler av kjøpshjelpere med blå Apple-T-skjorter, og det de ikke kan om sine produkter er sannelig ikke verdt å vite.


Når du så ønsker å kjøpe noe, tar Apple-konsulenten frem iPhonen sin, som er en litt tykkere utgave enn den vanlige, leser av strekkodene på produktene, og lar deg dra kredittkortet i en slisse på siden av iPhonen. Du får da se ditt eget kundebilde på skjermen, hvor du kjenner igjen din egen profil du selv har registrert hos Apple. Her fikk jeg også valget om å få kvittering i butikken, tilsendt til min allerede registrerte epostadresse, eller begge deler. Jeg måtte si at dette var sannelig ikke verst kundeservice, hvorpå Apples representant, kanskje ikke helt overraskende, responderte med: ”Yes, isn’t it awesome!”