Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Movieboxen er tilbake

I «gamle dager» hadde man tre valg om man ville se en film; man kunne gå på kino, se en film på TV eller kjøpe/leie en film i videobutikken. Internett har gitt oss enda flere muligheter på filmfronten, ikke minst muligheten til å enkelt kunne hente frem et enormt filmutvalg på TV-skjermen – og starte filmen umiddelbart. NextGenTels TV-kunder har hatt denne muligheten siden 2005, og nå får også de som ikke ønsker å bytte TV-leverandør dette tilbudet.

Med NextGenTels Moviebox (oppdatering: vi tilbyr ikke lenger Moviebox) får du tilgang til over 4000 filmer hjemme i stua og du kan begynne å se filmen du velger umiddelbart. Filmene streames i høy kvalitet, løsningen er svært brukervennlig og er tilpasset dagens ønsker og muligheter. Når du leier en film på Movieboxen har du filmen tilgjengelig i 48 timer (med noen få unntak som varer i 20 timer) og du kan pause, spole og se filmen flere ganger i perioden. Det er ikke alltid det passer å se en hel film en kveld, og det er derfor behagelig å kunne sette filmen på pause for så å fortsette der du slapp neste kveld.

1031_Filmnyheter.png


Sammenlignet med populære tjenester som Netflix, som også gir deg tilgang til et stort utvalg filmer (og serier), kan man generelt si at filmene kommer mye tidligere på NextGenTels filmtjeneste. I løpet av de siste ukene har vi for eksempel sluppet filmer som Prometheus, Snow White and the Huntsman, Men in Black 3 og The Dictator. Alle disse filmene hadde norsk kinopremiere for bare fire-fem måneder siden. På mange måter dekker de ulike tjenestene forskjellige behov og ønsker for brukerne, og mange vil nok benytte flere slike tjenester parallelt. Der Netflix fungerer som et ypperlig arkiv for «gamle» filmer og både nye og eldre serier, er vår filmtjeneste bedre for dem som ønsker å se de nyeste filmene – men ikke fikk sett de på kino.

I en fersk undersøkelse Infact har gjennomført for NextGenTel ser vi at markedsgrunnlaget for denne type tjeneste er til stede og øker. Beskjedne 20 prosent oppgir at de ofte eller av og til ser på film de har leid eller kjøpt på nettet. Samtidig svarer hele 36 prosent at de fremover vil se mer film på denne måten, mens 47 prosent vil se like mye (eller lite) som i dag.

1031_Moviebox.png

Moviebox

Da vi for 10 år siden lanserte landets første video-on-demand-tjeneste, var gjerne utfordringen å koble PC-en til TV-en for å få sett filmen på den beste skjermen i huset, og utbredelsen var ikke all verden. Full fart på filmleie opplevde vi først da vi lanserte IPTV med filmleie i 2005. Fast tilkobling til TV-apparatet, og enkel styring via fjernkontrollen har vist seg som den mest foretrukne måten å leie film på. Moviebox gjør den omfattende videobutikken tilgjengelig også for kunder som av ulike grunner ikke vil bytte TV-leverandør, men vil ha tilgang til Norges største virtuelle videobutikk.

Vi tror publikum fremover i større grad vil streame film fremfor å leie en Blu-ray eller DVD i en videobutikk. Og vi har stor tro på den gode filmopplevelsen, med stor skjerm og god lyd. Det at man etter hvert kan se film på både smarttelefoner, nettbrett og dataskjermer betyr ikke at man ikke også setter pris på en ordentlig filmopplevelse hjemme i TV-stuen.

Et par ting til: med NextGenTels Moviebox kan du hente opp og spille av alle Spotify-playlistene dine på TV-skjermen dersom du har et Spotify Premium-abonnement. Med "på kjøpet" følger også NRKs tre TV-kanaler.

Nettsvindel

Dersom du nylig har mottatt en epost fra DNB kundeservice, så ikke åpne den. Dette er et nytt eksempel på at nett-banditter forsøker stadig nye veier for å lure oss til å gi fra oss personlige opplysninger til bruk i svindelforsøk.

Epostadresser over hele landet har de siste dagene blitt overstrømt av falske eposter fra en avsender som utgir seg for å være DNBs kundesenter. Her blir publikum bedt om å klikke på en lenke for å verifisere betalingsdata.

NextGenTel har over lengre tid hatt en advarsel liggende ute på våre nettsider hvor vi advarer folk mot å la seg lure av ulike aktører som sender deg uønsket epost med forskjellige spørsmål de vil ha svar på. Det generelle rådet er å hverken klikke på linker eller besvare noen av spørsmålene.

Dette er et svindelforsøk, nærmere bestemt et forsøk på «phishing». Avsenderadressen er manipulert, og den reelle avsender er en nettkriminell som forsøker å infiltrere PC-en din for å tappe den for informasjon eller adgangskoder. Den kriminelle sender trolig denne eposten til mange millioner eposter, og han trenger bare at noen få av mottakerne blir lurt for å sikre seg et godt utbytte. Phishing-forsøk foregår nærmest daglig, men sjelden i et slikt omfang vi har sett i denne omgangen.

Datakriminalitet, inkludert piratkopiering, bedriftsspionasje og ren svindel har i mange år vært den formen for kriminalitet som «omsetter» mest i verden, trolig flere hundre milliarder dollar årlig.

Internett er et fantastisk verktøy, men akkurat som i resten av verden er det dessverre også på nettet mennesker med onde hensikter. Disse finner stadig nye metoder. I tillegg til virusbeskyttelse bør man utvise sunn skepsis, og aldri la seg forlede til å respondere på denne typen henvendelser. Denne gang er det DNBs gode navn og renommé som er grovt misbrukt av bandittene, neste gang kan det være oss eller noen andre.

Nettet styrker relasjoner

Leser du dette, er du i den kategorien mennesker som bruker litt tid på internett. Bruker du for lite eller mye tid på nettet? Og begrenser eller beriker det deg i noen grad? Mister du kontakten med venner og familie dersom du surfer for lenge, eller skjer det motsatte? Vi har sett nærmere på svarene vi har fått på disse og andre spørsmål i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel.

Nær 70 % av alle spurte synes de bruker passe med tid på nettet. Andelen som sier de bruker for mye tid er bare 13 %. De under 30 år synes riktignok at de er vel mye på nett, i denne gruppen mener faktisk over 30 % at de bruker for mye tid på surfingen. Selv om det ikke er store utslag, skjer det en merkbar endring ved om lag 45 år. Da øker andelen av de som synes de bruker for lite tid på nettet.

Spørsmålet vi har stilt, går på folks egne, subjektive vurderinger av om de er mye eller lite på nett. Det er med andre ord ikke snakk om objektiv måling eller registrering av eksakt tidsbruk. Så hva folk mener de gjør, og hva de faktisk gjør, kan være veldig forskjellig. Vi vet jo alle at «tiden flyr» når vi holder på med noe interessant og spennende. Slik vi har stilt spørsmålet er det jo også rom for fortolkninger i forhold til hva folk flest forstår med «for mye» eller «for lite».

Uten at vi har noe faktabasert belegg for det, tror vi nok ikke det er en for dristig påstand at de under 30, som sier de bruker for mye tid på nett, faktisk bruker veeeldig mye tid på nett.

Det er da interessant å sammenholde dette spørsmålet med spørsmålet om det å være på nett styrker eller svekker kontakten med venner og kjente. Man kan jo kanskje tenke seg at jo mer du sitter foran PC-en eller med nesen ned i smarttelefonen, jo mindre kontakt har du med omverdenen.

Svarene tyder på at dette ikke er folks opplevelse overhodet. Ser vi på alle som har besvart spørsmålet, mener halvparten at det å være på nett faktisk styrker disse relasjonene. Kun 12 % mener at det begrenser.

Undersøkelsen viser at folk flest gjennomgående er positive til internett når det kommer til kontakten med venner og familie. Dette resultatet sier en del om hva man faktisk bruker nettet til. Man bruker ikke bare tiden til å lese nyheter, informasjonssøk og spill. I vesentlig grad viser dette at tiden på nettet faktisk benyttes til å være sosial, sende meldinger, delta på sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter, chatter og blogger. I det hele tatt står vi i kontakt med venner og familie gjennom nettet. Dette knuser myten om at ny teknologi er fremmedgjørende, den knytter snarere folk sammen.

I gruppen 18 til 29 år mener 60 prosent at nettet styrker kontakten. I denne gruppen finner vi imidlertid også den største skepsisen; 18 % mener internett begrenser kontakten med venner og familie. De siste 22 prosentene er usikre. I motsatt ende av aldersskalaen forteller 40 prosent av dem over 65 år at nettet er et sosialt pluss. Kun sju prosent oppfatter det som et minus.

Vi elsker kundeservice

Hver fjerde nordmann synes kundeservice er helt avgjørende for valg av bredbåndsleverandør. Dette kommer frem i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel. Vi ser nærmere på tallene.

Slår vi sammen kategoriene «viktig», «svært viktig» og «helt avgjørende», mener så mange som 70 prosent av de spurte at kundeservice er viktig ved valg av bredbåndsleverandør. På den andre siden er det kun 4,5 prosent som ikke vektlegger dette overhodet.

blogg-kundeservice-viktig.png

Dette kan vi ikke tolke annet enn som en hyllest til alle de flinke og serviceinnstilte menneskene man møter når man ringer til kundeservice, enten det er hos oss eller til en av de andre leverandørene i markedet. Kundene er det viktigste vi har, og de som snakker med dem til daglig blir derfor om mulig like viktige. Det er gledelig at de blir verdsatt av publikum på denne måten.

Som teknologibedrift har NextGenTel alltid hatt et nært forhold til den teknologien, produktet og tjenestene vi leverer. Det er derfor svært viktig kontinuerlig å fokusere på kundenes behov, og hvordan våre tjenester virker for våre kunder. For å få til dette, må vi lytte til hva kundene sier og spør oss om. Opprettelsen av kundeombud for et år siden har bidratt til at vi har blitt mer lydhøre for hva brukerne synes om det vi leverer, og det iverksettes jevnlige forbedringer på basis av innspill fra kunder. Vi tar også kontakt med mange av de kundene som kontakter Kundeservice, og benytter deres innspill til å forbedre prosesser og rutiner som berører kundene.

I NextGenTel har vi det siste året satset hardt på å forbedre oss på nettopp kundeservice. Vi vet at bredbånd er en usedvanlig viktig tjeneste for folk. Det må bare virke. Og når det ikke gjør det, må kunden få hjelp så raskt som mulig. Vi har både redusert ventetidene på kundesenteret det siste året, samtidig som vi har hatt sterkt fokus på hyggelige medarbeidere med høy kompetanse innen bredbånd. Det var derfor ekstra hyggelig da vi her i våres vant prisen for «Best i test» på bredbånd.

Det inspirerer til å stå på for kundene hver eneste dag, og gjøre alt vi kan for å levere markedets beste kundeopplevelser!

0717_KS_2.png

Digital ferie

digital-ferie.png

Selv om sol og varme kun sporadisk har vært på besøk her i gamlelandet, nærmer det seg nå heldigvis sommer og ferietid for de fleste av oss. Feriedagene skal man bruke til å slappe av og gjøre noe helt annet enn det en sysler med til daglig. Om dette også innbefatter å bli mindre digital og nettverkstilknyttet – se det vil jeg vel tvile på! Det er jo noe som heter at du blir ikke stresset av det du gjør, men det du ikke får gjort. I så måte vil det for mange oppleves som krevende å ikke kunne ha smarttelefonen og Facebook tilgjengelig også når du har fri.

Når du har ferie er du selvfølgelig ikke på arbeidsstedet eller studiestedet ditt. Og du er kanskje heller ikke hjemme, med din vanlige bredbåndslinje lett tilgjengelig. Du er med andre ord avhengig av å komme deg på nett via mobile løsninger eller andre trådløse soner der du måtte befinne deg. Da er det en del du bør planlegge og være bevisst før du drar. Vi har samlet en del av de digitale ferietipsene i denne artikkelen.

Surf trygt

NextGenTel sender i disse dager ut et nyhetsbrev til kundene våre hvor vi minner om hva du skal tenke på i forbindelse med ferietiden.

Pass på mobilkostnadene

At mange har fått seg en gedigen overraskelse når de kommer hjem fra utlandet og ser mobilregningen, er en kjent sak. Selv om mobilselskapene nå etter hvert har begrenset datakvotene ved bruk av smarttelefoner i utlandet, og dessuten blitt flinkere til å informere kundene sine om kapasitetsgrenser og kostnader ved utvidet bruk, så sett deg inn i priser og forutsetninger for mobilbruk i landet du reiser til.

Lyn og torden

Sommerstid er også høysesong for væromskifte fra varmt til kaldt, med plutselige «overfall» av tordenvær og regnskyll. Vil du inngå at bredbåndsruteren blir tatt av lynet, og derved slår ut hjemmenettet ditt, kan det være smart å lese denne artikkelen som gir deg forholdsreglene.

Bruk trådløst nett

Når du er ute og reiser, og du har tid og anledning til å gå på nettet med den bærbare PC-en, lesebrettet eller smarttelefonen din, så sjekk først om du har tilgang til en trådløs sone der du er. Svært mange hoteller, flyplasser, campingplasser og andre offentlige steder i Norge og Norden har dette. Du surfer ofte raskere og billigere i slike soner enn over mobilnettene.

Si fra hvor du er - men ikke til alle

Når du er ute og reiser, og da kanskje spesielt på litt eksotiske steder, er det naturligvis svært fristende å legge ut bilder og budskap om det du opplever akkurat nå. Du skal imidlertid tenke litt på hvor lurt det er å kringkaste for «all verden» hvor du er, og ikke minst at du ikke er hjemme. Dette er informasjon som folk med uærlige hensikter lett kan snappe opp, og utnytte på din bekostning. I Facebook kan du for eksempel opprette egne, lukkede grupper, hvor du selv godkjenner hvem som kan være i gruppen og se hva du legger ut. Dermed kan du fortsette å publisere «live», men uten å måtte legge ut all informasjon i det mer eller mindre offentlige rom.

Dette og andre råd som for eksempel å sende bilde av ditt eget pass til deg selv, eller legge dette på et sikkert lagringssted som du kan nå hvor-som-helst fra via nettet, kan du lese om på et annet sted på denne bloggen.

God sommer!

Verdens IPv6-dag 6. juni

6. juni markeres verdens IPv6-dag. Hva er egentlig bakgrunnen for at overgangen til IPv6 er blitt en nødvendighet, og hva betyr overgangen fra IPv4 til IPv6 for oss og for våre kunder?

Verden blir mer og mer koblet sammen, men går samtidig tom for adressene som datamaskiner og annet utstyr trenger for å kunne kommunisere på Internett. For å støtte den massive veksten i tilkoblinger, må nettverk og organisasjoner ta i bruk IPv6, den nye Internett-protokollen med et nesten uendelig antall adresser. NextGenTel og vårt eierselskap TeliaSonera har allerede i dag IPv6-aktiverte løsninger.

I 2020 er det anslått at 50 milliarder enheter vil være på nett og den økende bruken av Internett i dagliglivet er en enorm mulighet både for våre kunder og for oss som selskap.

Det er derfor viktig at NextGenTel og TeliaSonera støtter kravet om flere adresser drevet av den store veksten i antall IP-tilkoblede enheter. Ved å implementere IPv6 i våre nettverk og tjenester kan vi fortsette å tilby fremtidsrettede telekommunikasjon og tjenester til våre kunder. Allerede nå støttes IPv6 av alle de store operatørene, inkludert TeliaSonera-selskapene, og de har alle i større eller mindre grad gjort både maskinvare og programvare «IPv6-klar».

Lars Klasson, leder for Broadband Technology Solutions i TeliaSonera sier:

klasson.png«Vi skal være klar for å møte kundenes behov for IPv6-produkter og -tjenester i våre hjemmemarkeder i Norden og Baltikum i tråd med de nye IPv6-kravene. Dette gjelder for eksempel for DataNet, Business Internett og sikkerhetstjenester for våre bedriftskunder, IPv6-Internett-tilgang for kunder i massemarkedet og IPv6 for mobile tjenester. Allerede i dag tilbyr vi på forespørsel IPv6 for Telias bedriftskunder i Sverige og på IPv6-dagen lanseres det som et standardisert alternativ for våre finske DataNet- og Business Internettkunder. På privatmarkedet kjører vi fra mai til desember i år en pilot med 5000 kunder i Sverige, Finland, Danmark og Norge. TeliaSonera International Carrier har allerede kunder som bruker IPv6 i tjenesten «TeliaSonera IP Transit V6?, som har vært i drift en tid.»

Verdens IPv6-dag 6. juni – for å teste og øke bevisstheten

For å øke bevisstheten og påskynde implementeringen av IPv6 hele veien til kundene, organiserer Internet Society (ISOC) Verdens IPv6-dag den 6. juni i år. På denne dagen vil flere webselskaper og store bransjeaktører, som Google og Facebook, teste sine nettsider på en kontrollert måte og gi innhold for både IPv4 og IPv6. Selv om risikoen er svært liten, kan enkelte kunder oppleve problemer på disse nettsidene avhengig av klientutstyret.

Et nesten ubegrenset antall adresser

IP-adressen er den unike nummerserien som identifiserer en datamaskin eller enhet koblet til Internett. I den nåværende IPv4-standarden består adressen av 32 bits som gir maksimalt ca fire milliarder unike adresser. Begrensningen begynte å være en bekymring allerede på 90-tallet, og et initiativ for å utvikle en ny standard, IPv6, som består av 128 bits ble igangsatt. Dermed gjøres 79 trillioner flere adresser tilgjengelig.

Steg for steg

Det blir ingen endring eller oppgradering over natten fra IPv4 til IPv6. De to protokollene vil fortsette å eksistere ved siden av hverandre i lang tid. Dette er mulig via den såkalte dual stack-teknologien som gjør det mulig å oversette mellom IPv4 og IPv6. Dette gir selskapene nok tid til å skifte trinnvis for å sikre internettilkobling og ekstern infrastruktur, opprettholde de interne tjenestene og holde kontakt med kundene.

Vi er klar til å møte kundenes behov

Vi ser allerede nå økt interesse fra kunder og mener at etterspørselen etter IPv6-produkter og tjenester vil øke fortløpende i årene fremover.

Lars Klasson konkluderer:

«Vi skal møte kundenes behov for IPv6-produkter og tjenester i våre hjemmemarkeder i Norden og Baltikum. Det er viktig å påpeke at de to protokollene vil sameksistere i en periode på minst 5 til 10 år, så det er verken et spørsmål om å gå tom for adresser eller om å migrere til den nye standarden. Sluttbrukere kommer til å bruke begge protokollene i årene som kommer. »

Fra å være banebrytende med Europas første kommersielt tilgjengelige IPv6-nettverk i 2001, tilbyr TeliaSonera i dag dual stack IPv6 på International Carrier-nettverket over 3 kontinenter.

Les mer:

NextGenTel best i test

Noen utmerkelser er morsommere å vinne enn andre. For tiden verserer det ulike kåringer og indekser over selskapers omdømme. Dette kan gi verdifull informasjon til selskapene både på topp og bunn av lista, og det gir deg som kunde informasjon om hvem du bør være kunde hos.

Like fullt er disse undersøkelsene ofte belemret med feilkilder fordi de er basert på spørreundersøkelser. Undersøkelsene stiller ikke krav til respondentene annet enn at de er villige til å svare. Har de bare hørt om selskapet de evaluerer, eller har de faktisk kunnskap og erfaring som basis for sine karakterer?

Kurs- og konferansearrangøren Confex arrangerte nylig, for fjortende gang, de årlige Callcenterdagene.  Dette er Skandinavias største arrangement for dem som arbeider med kundeservice. I forbindelse med arrangementet blir Kundeserviceprisen delt ut i en lang rekke bransjekategorier.

I år vant NextGenTel prisen Kundeserviceprisen i kategorien Bredbånd!

Det spesielt hyggelige med denne prisen er måten den blir utført på. Dette er virkelig en «best i test»-undersøkelse som baserer seg på Norges største og mest omfattende undersøkelse av kundeservice gjennom såkalt «mystery calling».  En rekke observatører utgir seg for å være kunder, og kontakter et bredt utvalg av kundesentre for å teste servicenivået.

Denne «best i test» kundeserviceprisen holdes for å være den mest prestisjetunge prisen innen det norske kundesentermiljøet, og er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Confex og analysebyrået SeeYou.

I NextGenTel har vi det siste året satset hardt på å forbedre oss på nettopp kundeservice. Vi vet at bredbånd er en usedvanlig viktig tjeneste for folk. Det må bare virke. Og når det ikke gjør det, må kunden få hjelp så raskt som mulig. Vi har både redusert ventetidene på kundesenteret det siste året, samtidig som vi har hatt sterkt fokus på hyggelige medarbeidere med høy kompetanse innen bredbånd.

Juryen sier i sin uttalelse i forbindelse med tildelingen av Kundeserviceprisen til NextGenTel:

NextGenTel har vunnet sin klasse gjennom å gi kundene veldig gode kundeopplevelser. Man har hatt god dialog med kundene, avklart behov, stilt spørsmål og kommet med gode løsninger som har gjort kundene svært fornøyd.

Vi i NextGenTel tar dette som en skikkelig inspirasjon til å stå på videre for å kunne være der for kundene våre når de trenger det.

 

Multitasker du?

Det å gjøre flere ting på en gang er en kunst. Eller er det tegn på at du kjeder deg eller ikke klarer å konsentrere deg og fokusere på det du egentlig holdt på med? Vi ser det daglig i møter hvor noen stirrer på telefonen eller PC-en mens kolleger holder presentasjoner. Vi ser det ved kantinebordene, i butikker, og ikke minst hjemme i stua.

Slår du opp ordet «multitasking» i en synonymordbok, dukker det smått ubehjelpelige «Fleroppgavekjøring» opp som et forslag til norsk oversettelse. Ikke rart at vi i denne bloggen heller foretrekker det engelske, og sannsynligvis mer forståelige, «multitasking» i tittelen.

Den norske oversettelsen fanger like fullt multitaskingens opphav innenfor databehandlingsindustrien. Når man fikk prosessoren i datamaskinen til å foreta ulike, samtidige og parallelle operasjoner, fikk man virkelig opp kapasiteten. Mennesket har i alle tider overgått maskiner i evnen til å utføre mange operasjoner samtidig. Vi både går og ser, vi sykler og snakker, vi dusjer og synger. Den menneskelige hjerne kan prosessere mange parallelle tanker og stimuli, selv om ekspertene fortsatt diskuterer vår evne til å holde sterkt fokus på mer enn en eller et fåtall samtidige tanker eller hendelser. Tema for denne bloggen er det digitale livet og hvordan vi utnytter bredbånd og bredbåndsrelatert teknologi. I vår kontekst ser vi derfor på multitasking som vår motivasjon til å gjøre samtidig bruk av ulike digitale tjenester.

Nettstedet Digital TV Europa refererte forleden fra en undersøkelse det britiske advokatkontoret Wiggin har utført. Her har man sett på i hvilken grad mennesker ser på TV og bruker forskjellig digitalt utstyr, samtidig. Over 70 % av respondentene sa at de surfer på Internett samtidig som de ser på TV. Nær halvparten av de spurte – 47 % - er aktive på sosiale medier med venner parallelt med at de ser på TV. Enda noen flere, 52 % av utvalget, sier at de benytter Internett for å finne ut mer om det de faktisk ser på TV.

Å finne ut mer om den serien eller showet du ser, hva skuespillerne heter og har vært med på tidligere, og også diskutere det som skjer med dine venner, beriker opplevelsene. Om man tar i bruk sosiale medier som lar deg «sjekke inn» og gi karakterer til filmen og programmer, tilfører et spennende sosialt element, og en følelse av samhørighet.

Over 40 % av respondentene i den samme undersøkelsen sier at de ser på videoer på nett samtidig som de ser på analogt TV. Dette vitner kanskje mer om formen for multitasking som innebærer at man kjeder seg. En av tre spurte i undersøkelsen sier til og med at de ser to eller flere TV-programmer samtidig. Det burde nok oppfattes som et faresignal for programskapere. Er dagens TV-programmer så kjedelige eller tanketomme at man like gjerne ser flere samtidig?

Er dette funn fra menneskelig adferd som kommer til å prege fremtidige muligheter og tekniske løsninger? Helt åpenbart. Denne kommentatoren tror imidlertid ikke på at såkalte smarte TV-er i stua, med multi-skjerm som viser både TV-bildet og Internett-vinduer med Twitter-feeds, Facebook-sider og IMDb for filmanmeldelser ved siden av, får særlig suksess. Vi tror mer på at filmopplevelsen eller fotballkampen fortsatt skal utspille seg fullt ut på skjermen, mens den interaktive delen skjer personlig og privat via lesebrett, smarttelefoner eller laptops som den enkelte holder for seg selv. Det er en tid og et sted for alt.

Data vs kunnskap

Aldri har vi hatt så bred og god tilgang til informasjon. Vi konsumerer medier i timevis hver eneste dag. Vi hører på radio, leser aviser, ser på TV, og ikke minst, vi surfer på nettet. Vi underholdes, vi får nyheter og vi får interessant informasjon vi ikke visste fra før. I de tradisjonelle mediene må vi stole på nyhetsstedets redaktør hvordan sakene blir vektlagt og dekket. Det samme gjelder avisene på nett.

Den store forskjellen er likevel at du i stor grad er din egen redaktør på det store Internettet. Som konsument og leser er du i førersetet i forhold til hva du ønsker å lese, i hvilken rekkefølge, og på hvilket språk. På nettet er vi mer selektive og leter etter informasjon vi er interessert i eller ønsker å fordype oss i. Også når vi sjekker Facebook, Twitter og andre sosiale media, er vi selektive. Vi har på forhånd bestemt oss for hvilke venner vi er tilknyttet, hvem eller hvilke organisasjoner, saker og bedrifter vi ønsker å like eller følge. Vi gjør utvalg for lettere å finne frem i datajungelen.

Det er noe som heter at vi svømmer i data – men tørster etter informasjon. Aldri har det vært mer sant. Døgnet er fullt av inntrykk som mer eller mindre aktivt presser seg på deg, enten du vil det eller ikke. Mangfoldet av steder du kan søke informasjon er stort. Konkurransen om leserne er enda større. Selv når du selv søker informasjonen, er det ikke sikkert at du får det du egentlig trenger eller har behov for å vite. Og den informasjonen du tilbys, kommer den fra den mest troverdige kilden?

Før hadde vi bare en TV-kanal og verden var tilsynelatende enklere. Vi stolte på NRK. Det er ikke nødvendigvis slik at alt som ble formidlet av NRK var sant, og vi vet jo at et mangfold av redaksjoner og medier innebærer ulike vinklinger og prioriteringer av saker. På samme måte er det med dagens Internett. Når du får svar fra en søkemotor, så tar du deg kanskje ikke tid til å vurdere om den første linken på lista faktisk gir deg det du er ute etter. Hvem kan du egentlig stole på? Wikipedia som er laget på dugnadsbasis av frivillige, eller Store Norske Konversasjonsleksikon? Det du klarer å finne av informasjon, gir det deg egentlig noe ny og troverdig kunnskap?

Det er verdt å stoppe opp fra tid til annen og vurdere om den stadige strømmen av informasjon, og også den informasjonen som gjør seg mest tilgjengelig på nettet, bare mer er egnet til å forvirre enn å oppklare. Hva gjør all denne tilgangen egentlig med oss? Blir vi mer opplyste og kloke, eller blir vi bare mer flyktige og overflatiske?

WikipediaBergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen har en tankevekkende kronikk som tar for seg terroristens studiemetoder, hvor Wikipedia erstattet mer tradisjonelle studier og kunnskapsdannelse gjennom studier, dialog og refleksjon som skjer ved for eksempel våre universiteter.

Som det meste annet, må også de nye mediene og kildene til informasjon benyttes med måte. Vær deg bevisst at de fleste som har noe på hjertet faktisk har en egen agenda med det de har å fortelle. Vær kritisk til hva som tilbys, og tenk over hva informasjonen innebærer og hvilken nytteverdi den har.

Grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales, sier til nrk.no at sannheten kommer lettere frem ved en hensynsfull og åpen dialog.

- Wikipedia står for fri kunnskap for alle, og vi tillater mange mennesker å delta. Folk må få lov til å utfordre vedtatte sannheter, det gjør de på Wikipedia. Samtidig blir utfordringen slått ned på om den ikke er riktig. Det viktigste for oss er at alle skal ha muligheten til å delta, sier han. Vi bør lytte til alle sider, men likevel være fokusert på reelle fakta.

Nye digitale medier som internett, interaktivt TV og «on-demand»-tjenester åpner enorme muligheter og tilgang til fakta og innhold som du bare kunne drømme om for få år siden. Stoffet blir tilgjengeliggjort for deg på en slik måte at det faktisk er du som bestemmer når og hvor du vil se og lese. Samtidig stiller det krav til oss om å være bevisst på hva vi er ute etter. Det kan være en utfordring å sette sammen brikkene av informasjon på en slik måte at bildet blir meningsfullt. Løsningen er likevel neppe å stenge alle de nye mulighetene ute.  Å være seg bevisst denne utviklingen og finne metoder for å fortolke og få kunnskap om det man ser og hører, er i alle fall en god begynnelse.

Daglig nettbruk øker

Flere og flere av oss er avhengig av internett, og andelen nordmenn som er på nettet hver dag har økt med en kvart million bare siden i fjor sommer. Dette viser en undersøkelse InFact har utført for bredbåndselskapet NextGenTel.

Undersøkelsen har målt nettvanene til den voksne delen av befolkningen, det vil si alle over 18 år. I følge tallene som vi innhentet nå i januar i år fra et representativt utvalg av befolkningen, er nærmere sytti prosent på nettet hver eneste dag. I tillegg sier nærmere 13 % at de er på nett noen dager i løpet av uken.  Dette betyr at i overkant av 4 av 5 personer er på nett daglig eller flere ganger i uka.

Da vi spurte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, sa 64 % at de var daglig på nett. Dette tallet har altså økt med nesten 6 prosentpoeng, til 69,4 % på et halvt år. Andelen som sier de er på nett noen dager i uken var uforandret på nær 13 %. De som sier at de er på nett enten daglig eller flere dager i uken, er dermed økt fra 77 til 82 % av befolkningen. Omregnet i antall mennesker skulle dette tilsvare at et sted mellom 200 og 250 tusen flere mennesker er på nett hver dag i Norge.

Som vi har dokumentert tidligere, går det ganske markante skillelinjer i befolkningens motivasjon for å være på nett ved 60 års alder. Også på spørsmålet om hvor ofte en er på nett, ser vi at det spesielt er når man har passert 60 år at nettbruken faller markant. Kun 38 % av de over 60 er daglig på nett, mens hele 34 % sier at de aldri er det.  Likevel ser vi en markant endring også på dette området i det siste halvåret. Økningen av daglige brukere av nettet over 60 år øker fra i underkant av 32 % til over 38 %, mens de som aldri er på nett er redusert fra 38 % til 34 % på det samme halvåret. Vi kan trygt si at dette er en radikal endring bare på disse seneste seks månedene. Den største gruppen over 60 år er dermed ikke lenger de som aldri er på nett, de daglige nettbrukerne er faktisk i flertall også blant seniorene.