Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Sommertips i '13

0610_flytte

Selv om sol og varme kun sporadisk har vært på besøk her i gamlelandet, nærmer det seg nå heldigvis sommer og ferietid for de fleste av oss. Feriedagene skal man bruke til å slappe av og gjøre noe helt annet enn det en sysler med til daglig. Om dette også innbefatter å bli mindre digital og koblet til nettet – det vil jeg vel tvile på! Det er jo noe som heter at du blir ikke stresset av det du gjør, men det du ikke får gjort. I så måte vil det for mange oppleves som krevende å ikke kunne ha smarttelefonen og Facebook tilgjengelig også når du har fri.

Når du har ferie er du selvfølgelig ikke på arbeidsstedet eller studiestedet ditt. Og du er kanskje heller ikke hjemme, med din vanlige bredbåndslinje lett tilgjengelig. Du er med andre ord avhengig av å komme deg på nett via mobile løsninger eller andre trådløse soner der du måtte befinne deg. Da er det en del du bør planlegge og være bevisst før du drar. Vi har samlet en del av de digitale ferietipsene i denne artikkelen.

Surf trygt

NextGenTel sender i disse dager ut et nyhetsbrev til kundene våre hvor vi minner om hva du skal tenke på i forbindelse med ferietiden. Er du på reise, er det en del fysiske forholdsregler i tilknytning til det tekniske utstyret du har med deg som kan være greit å minne om.

Pass på mobilkostnadene

At mange har fått seg en gedigen overraskelse når de kommer hjem fra utlandet og ser mobilregningen, er en kjent sak. Selv om mobilselskapene nå etter hvert har begrenset datakvotene ved bruk av smarttelefoner i utlandet, og dessuten blitt flinkere til å informere kundene sine om kapasitetsgrenser og kostnader ved utvidet bruk, så bør du sette deg inn i reglene for ditt mobilselskap. I en tid hvor mobilselskapene annonserer med at du kan ringe og sende meldinger så mye du vil, er det ekstra viktig å tenke på at dette ikke nødvendigvis gjelder i utlandet. Sjekk med din leverandør hvilke

Unngå purring på fakturaen

Få fakturaen rett i nettbanken med eFaktura. Du melder deg enkelt på eFaktura etter at du har betalt en faktura fra oss i nettbanken (du kan også søke frem NextGenTel i bankens register). Både på- og avmelding gjøres via banken. eFaktura kan med fordel kombineres med AvtaleGiro for enda enklere betaling.

Lyn og torden

Sommerstid er også høysesong for væromskifte fra varmt til kaldt, med plutselige «overfall» av tordenvær og regnskyll. Vil du inngå at bredbåndsruteren blir tatt av lynet, og derved slår ut hjemmenettet ditt, kan det være smart å lese denne artikkelen som gir deg forholdsreglene.

Bruk trådløst nett

Når du er ute og reiser, og du har tid og anledning til å gå på nettet med den bærbare PC-en, lesebrettet eller smarttelefonen din, så sjekk først om du har tilgang til en trådløs sone der du er. Svært mange hoteller, flyplasser, campingplasser og andre offentlige steder i Norge og Norden har dette. Du surfer ofte raskere og billigere i slike soner enn over mobilnettene.

Si fra hvor du er - men ikke til alle

Når du er ute og reiser, og da kanskje spesielt på litt eksotiske steder, er det naturligvis svært fristende å legge ut bilder og budskap om det du opplever akkurat nå. Du skal imidlertid tenke litt på hvor lurt det er å kringkaste for «all verden» hvor du er, og ikke minst at du ikke er hjemme. Dette er informasjon som folk med uærlige hensikter lett kan snappe opp, og utnytte på din bekostning. I Facebook kan du for eksempel opprette egne, lukkede grupper, hvor du selv godkjenner hvem som kan være i gruppen og se hva du legger ut. Dermed kan du fortsette å publisere «live», men uten å måtte legge ut all informasjon i det mer eller mindre offentlige rom.

Dette og andre råd som for eksempel å sende bilde av ditt eget pass til deg selv, eller legge dette på et sikkert lagringssted som du kan nå hvor-som-helst fra via nettet, kan du lese om på et annet sted på denne bloggen.

God sommer!

Sikkerhet i passord

Vi omgir oss i stadig økende grad med tjenester på nett som krever passord. Hensikten med passordet er jo selvfølgelig at uvedkommende ikke skal kunne få tilgang til dine sider. I verste fall kan datakriminelle overta ditt digitale liv, noe som både er frustrerende og kan koste dyrt. Her er noen enkle tips til et sikrere liv på nettet.

Valg av passord

Problemet med de vanligste passordene folk lager, er at de er lette for utenforstående å gjette. Kombinasjoner av eget navn, navn på familiemedlemmer, tiden på året og navnet på hunden er eksempler på dette.

Mer eller mindre gode venner eller noen som har kjennskap til deg, kan gjette denne type passord. Det finnes mye offentlig informasjon om deg, og uærlige personer har derfor mulighet til å kombinere disse opplysningene for å gjette seg frem til passord du har valgt.

Du trenger ikke tenke på passord som et tradisjonelt ord. En kort setning kan være like enkel å huske, men på grunn av lengden vanskelig å gjette. Setningen «Jeg synes passord er moro» er mye vanskeligere å gjette for angriperen enn «Januar13». En kort setning trenger heller ikke ta lengre tid å skrive enn et komplisert ord.

Du kan også generere et kortere ord sammensatt av en setning du selv har laget eller husker godt. «Jvedlsdsf» er kanskje ikke et ord du synes er enkelt å huske, men er egentlig ikke noe mer komplisert enn forbokstavene til ordene i den første strofen i nasjonalsangen vår – Ja vi elsker dette landet som det stiger frem.

Dersom du klarer å lure inn et tall eller to, og bruker kombinasjoner av store og små bokstaver, da er du på god vei til å gjøre passordet vesentlig sikrere.

© Scott Adams

Gjenbruk av passord

En stor utfordring ligger i at vi bruker passord mange steder. Da er det lett å falle for fristelsen til å gjenbruke passordet. Ifølge en undersøkelse som NorSIS har gjennomført svarer 74 % at de alltid eller noen ganger gjenbruker passord på tvers av tjenester.

Dette er noe datakriminelle liker. Har de først knekket koden ett sted, kan passordet gjenbrukes mange steder før du rekker å endre det.

Det er derfor smart å bruke forskjellige passord til ulike tjenester. En huskeregel kan være at du har ulike assosiasjoner til ulike tjenester, og dermed kan lage ulike setninger som du husker i forbindelse med de ulike stedene.

Huske passord

Å skrive ned passordene blir derfor raskt et behov. Gjør man dette, må man være seg bevisst hvor man oppbevarer denne oversikten. Det gode gamle rådet om å ikke ha pin-koden til bankkortet liggende sammen med bankkortet i lommeboken, gjelder også ved passord på internett!

En litt mer avansert metode er å ta i bruk en passord-manager. Les mer om dette i denne artikkelen fra Teknisk Ukeblad.

Du bør imidlertid vurdere risikoen for at hovedpassordet kommer på avveie, og derfor holde de aller mest kritiske tilgangene utenfor et slikt regime.

Gode råd og vink om godt passord-vett finner du på nettstedet til Norsk senter for informasjonssikring.

To-faktor-autentisering

To ledd med passord gjør det vanskeligere for andre å misbruke dine tilganger.

To-faktor-autentisering innebærer ett passord – som er noe du vet – og en kodegenerator i tillegg. I nettbanker er det for eksempel vanlig å bruke en kodegenerator i tillegg til et personlig passord for å få logge inn.

Nye hjelpesider

Å være på internett er blitt en naturlig del av hverdagen. Det er derfor spesielt kritisk dersom bredbåndet ikke virker. Men det er også mange andre grunner til at du som kunde hos oss har grunn til å ta kontakt. Vi har nå gjort det enklere for deg å finne relevant informasjon og tips som gjør at du kan finne ut av det du lurer på også uten å måtte ringe oss.

Vi opplever at mange kunder liker å sette seg inn i tingene selv, og søke informasjon på nettet før de eventuelt søker hjelp via telefon. Det er jo heller ikke alltid vi er åpne på kundesenteret når det oppstår et behov, og da er det uansett fint å kunne lete etter svar på spørsmål på websidene.

Undersøkelser vi har gjort blant kundene våre sier at 4-5 % av kundene er innom hjelpesidene ukentlig, og omkring en tredjedel er innom månedlig. Dette er sannsynligvis hovedsakelig knyttet til den månedlige fakturaen, men kan selvsagt også være i tilknytning til annet man måtte fundere på. Det er kun 17 % av våre kunder som sier at de aldri er innom disse sidene en eller annen gang.

Vår misjon er å levere smarte bredbåndsløsninger til moderne mennesker som er mye på nett. Vi anser at gode muligheter for selvhjelp og lett tilgjengelig informasjon er viktig for kundene for nettopp å virkeliggjøre denne visjonen. Derfor bruker vi nå mye tid og ressurser på å videreutvikle disse sidene slik at de skal bli enda mer verdifulle og enkle for deg å bruke når det oppstår behov.

Nye hjelpesider - mobil

De nye hjelpesidene finner du på nextgentel.no/hjelp. Disse er også blitt mobilvennlige, slik at du kan finne enklere frem dersom du ikke er hjemme, eller dersom bredbåndet ikke virker.

På disse sidene finner du en mengde guider for hvordan du bruker bredbåndet best mulig. Finn ut hvordan du setter opp ditt trådløse nettverk, hvordan du finner passordet til nettverket, og hvordan du kan endre dette. Se hvordan du kan koble annet utstyr som Xbox og Playstation 3 til nettet. Du finner også informasjon om fakturaen din, hva du må gjøre dersom arbeidsgiver skal betale for bredbåndet ditt, hvordan du betaler med eFaktura og masse annet.

Vi vil i løpet av neste år jobbe videre med å presentere stoffet på både interessante og enkle måter, og vi håper å kunne inspirere til bedre og sikrere bruk av nett. Fortell oss gjerne hva du synes med det du ser så langt, og gi oss gjerne ideer og innspill til hva vi bør gjøre mer av i nye versjoner!

Når nettene blir lange

Å være på internett er blitt en naturlig del av hverdagen. Vi har spurt kundene våre hvor mye tid de tror de bruker på internett en vanlig dag. 40 % sier at de bruker mellom en og tre timer, mens de øvrige fordeler seg enten på den korte eller lengre siden av dette midtpunktet.

Når man spør om hvor lenge man er på internett, så vil nok resultatet være avhengig av hvilke ulike svar-alternativer man har tilgjengelig. Vi tenkte vel i utgangspunktet at de fleste ville kjenne seg igjen i det meget romslige alternativet mellom en og tre timer. Selv om mange sier at det er nettopp det de gjør, så er det også en overraskende stor andel som sier de bruker mer enn tre timer daglig. En av fem personer sier nemlig at de er på nett mellom tre og seks timer en vanlig dag, og tre prosent er på nett i mer enn ni timer daglig.

Som så mange ganger før, finner vi også i denne undersøkelsen store aldersmessige forskjeller. Over en tredjedel av kunder i 20-årene sier at de bruker nettet mellom en og tre timer, altså noe lavere enn snittet. Dette skyldes at denne gruppen er storforbrukerne av nett, og nesten 60 % av dem sier de bruker nettet over tre timer daglig (20 % i mer enn 6 timer).

Bruken av internett synker radikalt med alderen. Bare én av ti over 60 år bruker mer enn tre timer på nett, mens seks av ti i den yngste gruppen, de under 30 år, bruker nettet så lenge daglig.

Når man ser disse tallene, kan man kanskje lett tenke at brukeren tilbringer all denne tiden med «hodet inne i PC-skjermen». Det er nok i mindre og mindre grad brukssituasjonen for folk flest. Stadig flere smarttelefoner og nettbrett i hjemmet gjør at bruken også er endret. Noe av tiden brukes nok til «foroverlent» surfing foran datamaskinen, men stadig mer tid går også med til å surfe på nettet mens du sitter i sofaen eller fremfor TV-apparatet. Nesten tre av fire personer sier at de kombinerer TV-titting med surfing. Når det ikke er flere timer igjen i døgnet, vil dermed multitasking, det å kunne gjøre flere ting samtidig, være løsningen for stadig flere. Med kraftig bredbånd og stabil trådløs sone hjemme, kombinert med et praktisk nettbrett eller bærbar pc i fanget, kan du få mer ut av timene.

En ting er hva man sier man gjør – noe annet hva man gjør i virkeligheten. Det vi har gjort i denne undersøkelsen er jo å spørre hva folk tror de gjør. Dersom vi hadde klokket inn tidsbruken istedenfor å stole på hva folk sier de gjør, så kunne resultatene kanskje vært annerledes. Sannsynligvis er man lengre på nett enn man faktisk tror, eller er villig til å innrømme overfor seg selv eller andre i en slik undersøkelse.

Vi har ikke i vår spørsmålsstilling spesifisert i hvilken grad du bruker nettet til å se filmer og TV over nett. Jeg ville nok selv ikke tenkt at det å se på TV (over internett) er det samme som «å være på internett». Så i praksis kan det nok tyde på at man i realiteten benytter bredbåndsforbindelsen sin i lengre perioder enn det man tenker på.

Vi har også spurt om man føler at man er passe, for lite eller for mye på nett. Her svarer tre av fire respondenter at de synes de tilbringer passe mye tid på nett, mens den siste fjerdedelen nok synes det er i meste laget med nettbruk i det daglige. Svært få synes de er for lite på nett.

Movieboxen er tilbake

I «gamle dager» hadde man tre valg om man ville se en film; man kunne gå på kino, se en film på TV eller kjøpe/leie en film i videobutikken. Internett har gitt oss enda flere muligheter på filmfronten, ikke minst muligheten til å enkelt kunne hente frem et enormt filmutvalg på TV-skjermen – og starte filmen umiddelbart. NextGenTels TV-kunder har hatt denne muligheten siden 2005, og nå får også de som ikke ønsker å bytte TV-leverandør dette tilbudet.

Med NextGenTels Moviebox (oppdatering: vi tilbyr ikke lenger Moviebox) får du tilgang til over 4000 filmer hjemme i stua og du kan begynne å se filmen du velger umiddelbart. Filmene streames i høy kvalitet, løsningen er svært brukervennlig og er tilpasset dagens ønsker og muligheter. Når du leier en film på Movieboxen har du filmen tilgjengelig i 48 timer (med noen få unntak som varer i 20 timer) og du kan pause, spole og se filmen flere ganger i perioden. Det er ikke alltid det passer å se en hel film en kveld, og det er derfor behagelig å kunne sette filmen på pause for så å fortsette der du slapp neste kveld.

1031_Filmnyheter.png


Sammenlignet med populære tjenester som Netflix, som også gir deg tilgang til et stort utvalg filmer (og serier), kan man generelt si at filmene kommer mye tidligere på NextGenTels filmtjeneste. I løpet av de siste ukene har vi for eksempel sluppet filmer som Prometheus, Snow White and the Huntsman, Men in Black 3 og The Dictator. Alle disse filmene hadde norsk kinopremiere for bare fire-fem måneder siden. På mange måter dekker de ulike tjenestene forskjellige behov og ønsker for brukerne, og mange vil nok benytte flere slike tjenester parallelt. Der Netflix fungerer som et ypperlig arkiv for «gamle» filmer og både nye og eldre serier, er vår filmtjeneste bedre for dem som ønsker å se de nyeste filmene – men ikke fikk sett de på kino.

I en fersk undersøkelse Infact har gjennomført for NextGenTel ser vi at markedsgrunnlaget for denne type tjeneste er til stede og øker. Beskjedne 20 prosent oppgir at de ofte eller av og til ser på film de har leid eller kjøpt på nettet. Samtidig svarer hele 36 prosent at de fremover vil se mer film på denne måten, mens 47 prosent vil se like mye (eller lite) som i dag.

1031_Moviebox.png

Moviebox

Da vi for 10 år siden lanserte landets første video-on-demand-tjeneste, var gjerne utfordringen å koble PC-en til TV-en for å få sett filmen på den beste skjermen i huset, og utbredelsen var ikke all verden. Full fart på filmleie opplevde vi først da vi lanserte IPTV med filmleie i 2005. Fast tilkobling til TV-apparatet, og enkel styring via fjernkontrollen har vist seg som den mest foretrukne måten å leie film på. Moviebox gjør den omfattende videobutikken tilgjengelig også for kunder som av ulike grunner ikke vil bytte TV-leverandør, men vil ha tilgang til Norges største virtuelle videobutikk.

Vi tror publikum fremover i større grad vil streame film fremfor å leie en Blu-ray eller DVD i en videobutikk. Og vi har stor tro på den gode filmopplevelsen, med stor skjerm og god lyd. Det at man etter hvert kan se film på både smarttelefoner, nettbrett og dataskjermer betyr ikke at man ikke også setter pris på en ordentlig filmopplevelse hjemme i TV-stuen.

Et par ting til: med NextGenTels Moviebox kan du hente opp og spille av alle Spotify-playlistene dine på TV-skjermen dersom du har et Spotify Premium-abonnement. Med "på kjøpet" følger også NRKs tre TV-kanaler.

Nettsvindel

Dersom du nylig har mottatt en epost fra DNB kundeservice, så ikke åpne den. Dette er et nytt eksempel på at nett-banditter forsøker stadig nye veier for å lure oss til å gi fra oss personlige opplysninger til bruk i svindelforsøk.

Epostadresser over hele landet har de siste dagene blitt overstrømt av falske eposter fra en avsender som utgir seg for å være DNBs kundesenter. Her blir publikum bedt om å klikke på en lenke for å verifisere betalingsdata.

NextGenTel har over lengre tid hatt en advarsel liggende ute på våre nettsider hvor vi advarer folk mot å la seg lure av ulike aktører som sender deg uønsket epost med forskjellige spørsmål de vil ha svar på. Det generelle rådet er å hverken klikke på linker eller besvare noen av spørsmålene.

Dette er et svindelforsøk, nærmere bestemt et forsøk på «phishing». Avsenderadressen er manipulert, og den reelle avsender er en nettkriminell som forsøker å infiltrere PC-en din for å tappe den for informasjon eller adgangskoder. Den kriminelle sender trolig denne eposten til mange millioner eposter, og han trenger bare at noen få av mottakerne blir lurt for å sikre seg et godt utbytte. Phishing-forsøk foregår nærmest daglig, men sjelden i et slikt omfang vi har sett i denne omgangen.

Datakriminalitet, inkludert piratkopiering, bedriftsspionasje og ren svindel har i mange år vært den formen for kriminalitet som «omsetter» mest i verden, trolig flere hundre milliarder dollar årlig.

Internett er et fantastisk verktøy, men akkurat som i resten av verden er det dessverre også på nettet mennesker med onde hensikter. Disse finner stadig nye metoder. I tillegg til virusbeskyttelse bør man utvise sunn skepsis, og aldri la seg forlede til å respondere på denne typen henvendelser. Denne gang er det DNBs gode navn og renommé som er grovt misbrukt av bandittene, neste gang kan det være oss eller noen andre.

Nettet styrker relasjoner

Leser du dette, er du i den kategorien mennesker som bruker litt tid på internett. Bruker du for lite eller mye tid på nettet? Og begrenser eller beriker det deg i noen grad? Mister du kontakten med venner og familie dersom du surfer for lenge, eller skjer det motsatte? Vi har sett nærmere på svarene vi har fått på disse og andre spørsmål i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel.

Nær 70 % av alle spurte synes de bruker passe med tid på nettet. Andelen som sier de bruker for mye tid er bare 13 %. De under 30 år synes riktignok at de er vel mye på nett, i denne gruppen mener faktisk over 30 % at de bruker for mye tid på surfingen. Selv om det ikke er store utslag, skjer det en merkbar endring ved om lag 45 år. Da øker andelen av de som synes de bruker for lite tid på nettet.

Spørsmålet vi har stilt, går på folks egne, subjektive vurderinger av om de er mye eller lite på nett. Det er med andre ord ikke snakk om objektiv måling eller registrering av eksakt tidsbruk. Så hva folk mener de gjør, og hva de faktisk gjør, kan være veldig forskjellig. Vi vet jo alle at «tiden flyr» når vi holder på med noe interessant og spennende. Slik vi har stilt spørsmålet er det jo også rom for fortolkninger i forhold til hva folk flest forstår med «for mye» eller «for lite».

Uten at vi har noe faktabasert belegg for det, tror vi nok ikke det er en for dristig påstand at de under 30, som sier de bruker for mye tid på nett, faktisk bruker veeeldig mye tid på nett.

Det er da interessant å sammenholde dette spørsmålet med spørsmålet om det å være på nett styrker eller svekker kontakten med venner og kjente. Man kan jo kanskje tenke seg at jo mer du sitter foran PC-en eller med nesen ned i smarttelefonen, jo mindre kontakt har du med omverdenen.

Svarene tyder på at dette ikke er folks opplevelse overhodet. Ser vi på alle som har besvart spørsmålet, mener halvparten at det å være på nett faktisk styrker disse relasjonene. Kun 12 % mener at det begrenser.

Undersøkelsen viser at folk flest gjennomgående er positive til internett når det kommer til kontakten med venner og familie. Dette resultatet sier en del om hva man faktisk bruker nettet til. Man bruker ikke bare tiden til å lese nyheter, informasjonssøk og spill. I vesentlig grad viser dette at tiden på nettet faktisk benyttes til å være sosial, sende meldinger, delta på sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter, chatter og blogger. I det hele tatt står vi i kontakt med venner og familie gjennom nettet. Dette knuser myten om at ny teknologi er fremmedgjørende, den knytter snarere folk sammen.

I gruppen 18 til 29 år mener 60 prosent at nettet styrker kontakten. I denne gruppen finner vi imidlertid også den største skepsisen; 18 % mener internett begrenser kontakten med venner og familie. De siste 22 prosentene er usikre. I motsatt ende av aldersskalaen forteller 40 prosent av dem over 65 år at nettet er et sosialt pluss. Kun sju prosent oppfatter det som et minus.

Vi elsker kundeservice

Hver fjerde nordmann synes kundeservice er helt avgjørende for valg av bredbåndsleverandør. Dette kommer frem i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel. Vi ser nærmere på tallene.

Slår vi sammen kategoriene «viktig», «svært viktig» og «helt avgjørende», mener så mange som 70 prosent av de spurte at kundeservice er viktig ved valg av bredbåndsleverandør. På den andre siden er det kun 4,5 prosent som ikke vektlegger dette overhodet.

blogg-kundeservice-viktig.png

Dette kan vi ikke tolke annet enn som en hyllest til alle de flinke og serviceinnstilte menneskene man møter når man ringer til kundeservice, enten det er hos oss eller til en av de andre leverandørene i markedet. Kundene er det viktigste vi har, og de som snakker med dem til daglig blir derfor om mulig like viktige. Det er gledelig at de blir verdsatt av publikum på denne måten.

Som teknologibedrift har NextGenTel alltid hatt et nært forhold til den teknologien, produktet og tjenestene vi leverer. Det er derfor svært viktig kontinuerlig å fokusere på kundenes behov, og hvordan våre tjenester virker for våre kunder. For å få til dette, må vi lytte til hva kundene sier og spør oss om. Opprettelsen av kundeombud for et år siden har bidratt til at vi har blitt mer lydhøre for hva brukerne synes om det vi leverer, og det iverksettes jevnlige forbedringer på basis av innspill fra kunder. Vi tar også kontakt med mange av de kundene som kontakter Kundeservice, og benytter deres innspill til å forbedre prosesser og rutiner som berører kundene.

I NextGenTel har vi det siste året satset hardt på å forbedre oss på nettopp kundeservice. Vi vet at bredbånd er en usedvanlig viktig tjeneste for folk. Det må bare virke. Og når det ikke gjør det, må kunden få hjelp så raskt som mulig. Vi har både redusert ventetidene på kundesenteret det siste året, samtidig som vi har hatt sterkt fokus på hyggelige medarbeidere med høy kompetanse innen bredbånd. Det var derfor ekstra hyggelig da vi her i våres vant prisen for «Best i test» på bredbånd.

Det inspirerer til å stå på for kundene hver eneste dag, og gjøre alt vi kan for å levere markedets beste kundeopplevelser!

0717_KS_2.png

Digital ferie

digital-ferie.png

Selv om sol og varme kun sporadisk har vært på besøk her i gamlelandet, nærmer det seg nå heldigvis sommer og ferietid for de fleste av oss. Feriedagene skal man bruke til å slappe av og gjøre noe helt annet enn det en sysler med til daglig. Om dette også innbefatter å bli mindre digital og nettverkstilknyttet – se det vil jeg vel tvile på! Det er jo noe som heter at du blir ikke stresset av det du gjør, men det du ikke får gjort. I så måte vil det for mange oppleves som krevende å ikke kunne ha smarttelefonen og Facebook tilgjengelig også når du har fri.

Når du har ferie er du selvfølgelig ikke på arbeidsstedet eller studiestedet ditt. Og du er kanskje heller ikke hjemme, med din vanlige bredbåndslinje lett tilgjengelig. Du er med andre ord avhengig av å komme deg på nett via mobile løsninger eller andre trådløse soner der du måtte befinne deg. Da er det en del du bør planlegge og være bevisst før du drar. Vi har samlet en del av de digitale ferietipsene i denne artikkelen.

Surf trygt

NextGenTel sender i disse dager ut et nyhetsbrev til kundene våre hvor vi minner om hva du skal tenke på i forbindelse med ferietiden.

Pass på mobilkostnadene

At mange har fått seg en gedigen overraskelse når de kommer hjem fra utlandet og ser mobilregningen, er en kjent sak. Selv om mobilselskapene nå etter hvert har begrenset datakvotene ved bruk av smarttelefoner i utlandet, og dessuten blitt flinkere til å informere kundene sine om kapasitetsgrenser og kostnader ved utvidet bruk, så sett deg inn i priser og forutsetninger for mobilbruk i landet du reiser til.

Lyn og torden

Sommerstid er også høysesong for væromskifte fra varmt til kaldt, med plutselige «overfall» av tordenvær og regnskyll. Vil du inngå at bredbåndsruteren blir tatt av lynet, og derved slår ut hjemmenettet ditt, kan det være smart å lese denne artikkelen som gir deg forholdsreglene.

Bruk trådløst nett

Når du er ute og reiser, og du har tid og anledning til å gå på nettet med den bærbare PC-en, lesebrettet eller smarttelefonen din, så sjekk først om du har tilgang til en trådløs sone der du er. Svært mange hoteller, flyplasser, campingplasser og andre offentlige steder i Norge og Norden har dette. Du surfer ofte raskere og billigere i slike soner enn over mobilnettene.

Si fra hvor du er - men ikke til alle

Når du er ute og reiser, og da kanskje spesielt på litt eksotiske steder, er det naturligvis svært fristende å legge ut bilder og budskap om det du opplever akkurat nå. Du skal imidlertid tenke litt på hvor lurt det er å kringkaste for «all verden» hvor du er, og ikke minst at du ikke er hjemme. Dette er informasjon som folk med uærlige hensikter lett kan snappe opp, og utnytte på din bekostning. I Facebook kan du for eksempel opprette egne, lukkede grupper, hvor du selv godkjenner hvem som kan være i gruppen og se hva du legger ut. Dermed kan du fortsette å publisere «live», men uten å måtte legge ut all informasjon i det mer eller mindre offentlige rom.

Dette og andre råd som for eksempel å sende bilde av ditt eget pass til deg selv, eller legge dette på et sikkert lagringssted som du kan nå hvor-som-helst fra via nettet, kan du lese om på et annet sted på denne bloggen.

God sommer!

Verdens IPv6-dag 6. juni

6. juni markeres verdens IPv6-dag. Hva er egentlig bakgrunnen for at overgangen til IPv6 er blitt en nødvendighet, og hva betyr overgangen fra IPv4 til IPv6 for oss og for våre kunder?

Verden blir mer og mer koblet sammen, men går samtidig tom for adressene som datamaskiner og annet utstyr trenger for å kunne kommunisere på Internett. For å støtte den massive veksten i tilkoblinger, må nettverk og organisasjoner ta i bruk IPv6, den nye Internett-protokollen med et nesten uendelig antall adresser. NextGenTel og vårt eierselskap TeliaSonera har allerede i dag IPv6-aktiverte løsninger.

I 2020 er det anslått at 50 milliarder enheter vil være på nett og den økende bruken av Internett i dagliglivet er en enorm mulighet både for våre kunder og for oss som selskap.

Det er derfor viktig at NextGenTel og TeliaSonera støtter kravet om flere adresser drevet av den store veksten i antall IP-tilkoblede enheter. Ved å implementere IPv6 i våre nettverk og tjenester kan vi fortsette å tilby fremtidsrettede telekommunikasjon og tjenester til våre kunder. Allerede nå støttes IPv6 av alle de store operatørene, inkludert TeliaSonera-selskapene, og de har alle i større eller mindre grad gjort både maskinvare og programvare «IPv6-klar».

Lars Klasson, leder for Broadband Technology Solutions i TeliaSonera sier:

klasson.png«Vi skal være klar for å møte kundenes behov for IPv6-produkter og -tjenester i våre hjemmemarkeder i Norden og Baltikum i tråd med de nye IPv6-kravene. Dette gjelder for eksempel for DataNet, Business Internett og sikkerhetstjenester for våre bedriftskunder, IPv6-Internett-tilgang for kunder i massemarkedet og IPv6 for mobile tjenester. Allerede i dag tilbyr vi på forespørsel IPv6 for Telias bedriftskunder i Sverige og på IPv6-dagen lanseres det som et standardisert alternativ for våre finske DataNet- og Business Internettkunder. På privatmarkedet kjører vi fra mai til desember i år en pilot med 5000 kunder i Sverige, Finland, Danmark og Norge. TeliaSonera International Carrier har allerede kunder som bruker IPv6 i tjenesten «TeliaSonera IP Transit V6?, som har vært i drift en tid.»

Verdens IPv6-dag 6. juni – for å teste og øke bevisstheten

For å øke bevisstheten og påskynde implementeringen av IPv6 hele veien til kundene, organiserer Internet Society (ISOC) Verdens IPv6-dag den 6. juni i år. På denne dagen vil flere webselskaper og store bransjeaktører, som Google og Facebook, teste sine nettsider på en kontrollert måte og gi innhold for både IPv4 og IPv6. Selv om risikoen er svært liten, kan enkelte kunder oppleve problemer på disse nettsidene avhengig av klientutstyret.

Et nesten ubegrenset antall adresser

IP-adressen er den unike nummerserien som identifiserer en datamaskin eller enhet koblet til Internett. I den nåværende IPv4-standarden består adressen av 32 bits som gir maksimalt ca fire milliarder unike adresser. Begrensningen begynte å være en bekymring allerede på 90-tallet, og et initiativ for å utvikle en ny standard, IPv6, som består av 128 bits ble igangsatt. Dermed gjøres 79 trillioner flere adresser tilgjengelig.

Steg for steg

Det blir ingen endring eller oppgradering over natten fra IPv4 til IPv6. De to protokollene vil fortsette å eksistere ved siden av hverandre i lang tid. Dette er mulig via den såkalte dual stack-teknologien som gjør det mulig å oversette mellom IPv4 og IPv6. Dette gir selskapene nok tid til å skifte trinnvis for å sikre internettilkobling og ekstern infrastruktur, opprettholde de interne tjenestene og holde kontakt med kundene.

Vi er klar til å møte kundenes behov

Vi ser allerede nå økt interesse fra kunder og mener at etterspørselen etter IPv6-produkter og tjenester vil øke fortløpende i årene fremover.

Lars Klasson konkluderer:

«Vi skal møte kundenes behov for IPv6-produkter og tjenester i våre hjemmemarkeder i Norden og Baltikum. Det er viktig å påpeke at de to protokollene vil sameksistere i en periode på minst 5 til 10 år, så det er verken et spørsmål om å gå tom for adresser eller om å migrere til den nye standarden. Sluttbrukere kommer til å bruke begge protokollene i årene som kommer. »

Fra å være banebrytende med Europas første kommersielt tilgjengelige IPv6-nettverk i 2001, tilbyr TeliaSonera i dag dual stack IPv6 på International Carrier-nettverket over 3 kontinenter.

Les mer: