Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

NextGenTel best i test

Noen utmerkelser er morsommere å vinne enn andre. For tiden verserer det ulike kåringer og indekser over selskapers omdømme. Dette kan gi verdifull informasjon til selskapene både på topp og bunn av lista, og det gir deg som kunde informasjon om hvem du bør være kunde hos.

Like fullt er disse undersøkelsene ofte belemret med feilkilder fordi de er basert på spørreundersøkelser. Undersøkelsene stiller ikke krav til respondentene annet enn at de er villige til å svare. Har de bare hørt om selskapet de evaluerer, eller har de faktisk kunnskap og erfaring som basis for sine karakterer?

Kurs- og konferansearrangøren Confex arrangerte nylig, for fjortende gang, de årlige Callcenterdagene.  Dette er Skandinavias største arrangement for dem som arbeider med kundeservice. I forbindelse med arrangementet blir Kundeserviceprisen delt ut i en lang rekke bransjekategorier.

I år vant NextGenTel prisen Kundeserviceprisen i kategorien Bredbånd!

Det spesielt hyggelige med denne prisen er måten den blir utført på. Dette er virkelig en «best i test»-undersøkelse som baserer seg på Norges største og mest omfattende undersøkelse av kundeservice gjennom såkalt «mystery calling».  En rekke observatører utgir seg for å være kunder, og kontakter et bredt utvalg av kundesentre for å teste servicenivået.

Denne «best i test» kundeserviceprisen holdes for å være den mest prestisjetunge prisen innen det norske kundesentermiljøet, og er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Confex og analysebyrået SeeYou.

I NextGenTel har vi det siste året satset hardt på å forbedre oss på nettopp kundeservice. Vi vet at bredbånd er en usedvanlig viktig tjeneste for folk. Det må bare virke. Og når det ikke gjør det, må kunden få hjelp så raskt som mulig. Vi har både redusert ventetidene på kundesenteret det siste året, samtidig som vi har hatt sterkt fokus på hyggelige medarbeidere med høy kompetanse innen bredbånd.

Juryen sier i sin uttalelse i forbindelse med tildelingen av Kundeserviceprisen til NextGenTel:

NextGenTel har vunnet sin klasse gjennom å gi kundene veldig gode kundeopplevelser. Man har hatt god dialog med kundene, avklart behov, stilt spørsmål og kommet med gode løsninger som har gjort kundene svært fornøyd.

Vi i NextGenTel tar dette som en skikkelig inspirasjon til å stå på videre for å kunne være der for kundene våre når de trenger det.

 

Multitasker du?

Det å gjøre flere ting på en gang er en kunst. Eller er det tegn på at du kjeder deg eller ikke klarer å konsentrere deg og fokusere på det du egentlig holdt på med? Vi ser det daglig i møter hvor noen stirrer på telefonen eller PC-en mens kolleger holder presentasjoner. Vi ser det ved kantinebordene, i butikker, og ikke minst hjemme i stua.

Slår du opp ordet «multitasking» i en synonymordbok, dukker det smått ubehjelpelige «Fleroppgavekjøring» opp som et forslag til norsk oversettelse. Ikke rart at vi i denne bloggen heller foretrekker det engelske, og sannsynligvis mer forståelige, «multitasking» i tittelen.

Den norske oversettelsen fanger like fullt multitaskingens opphav innenfor databehandlingsindustrien. Når man fikk prosessoren i datamaskinen til å foreta ulike, samtidige og parallelle operasjoner, fikk man virkelig opp kapasiteten. Mennesket har i alle tider overgått maskiner i evnen til å utføre mange operasjoner samtidig. Vi både går og ser, vi sykler og snakker, vi dusjer og synger. Den menneskelige hjerne kan prosessere mange parallelle tanker og stimuli, selv om ekspertene fortsatt diskuterer vår evne til å holde sterkt fokus på mer enn en eller et fåtall samtidige tanker eller hendelser. Tema for denne bloggen er det digitale livet og hvordan vi utnytter bredbånd og bredbåndsrelatert teknologi. I vår kontekst ser vi derfor på multitasking som vår motivasjon til å gjøre samtidig bruk av ulike digitale tjenester.

Nettstedet Digital TV Europa refererte forleden fra en undersøkelse det britiske advokatkontoret Wiggin har utført. Her har man sett på i hvilken grad mennesker ser på TV og bruker forskjellig digitalt utstyr, samtidig. Over 70 % av respondentene sa at de surfer på Internett samtidig som de ser på TV. Nær halvparten av de spurte – 47 % - er aktive på sosiale medier med venner parallelt med at de ser på TV. Enda noen flere, 52 % av utvalget, sier at de benytter Internett for å finne ut mer om det de faktisk ser på TV.

Å finne ut mer om den serien eller showet du ser, hva skuespillerne heter og har vært med på tidligere, og også diskutere det som skjer med dine venner, beriker opplevelsene. Om man tar i bruk sosiale medier som lar deg «sjekke inn» og gi karakterer til filmen og programmer, tilfører et spennende sosialt element, og en følelse av samhørighet.

Over 40 % av respondentene i den samme undersøkelsen sier at de ser på videoer på nett samtidig som de ser på analogt TV. Dette vitner kanskje mer om formen for multitasking som innebærer at man kjeder seg. En av tre spurte i undersøkelsen sier til og med at de ser to eller flere TV-programmer samtidig. Det burde nok oppfattes som et faresignal for programskapere. Er dagens TV-programmer så kjedelige eller tanketomme at man like gjerne ser flere samtidig?

Er dette funn fra menneskelig adferd som kommer til å prege fremtidige muligheter og tekniske løsninger? Helt åpenbart. Denne kommentatoren tror imidlertid ikke på at såkalte smarte TV-er i stua, med multi-skjerm som viser både TV-bildet og Internett-vinduer med Twitter-feeds, Facebook-sider og IMDb for filmanmeldelser ved siden av, får særlig suksess. Vi tror mer på at filmopplevelsen eller fotballkampen fortsatt skal utspille seg fullt ut på skjermen, mens den interaktive delen skjer personlig og privat via lesebrett, smarttelefoner eller laptops som den enkelte holder for seg selv. Det er en tid og et sted for alt.

Data vs kunnskap

Aldri har vi hatt så bred og god tilgang til informasjon. Vi konsumerer medier i timevis hver eneste dag. Vi hører på radio, leser aviser, ser på TV, og ikke minst, vi surfer på nettet. Vi underholdes, vi får nyheter og vi får interessant informasjon vi ikke visste fra før. I de tradisjonelle mediene må vi stole på nyhetsstedets redaktør hvordan sakene blir vektlagt og dekket. Det samme gjelder avisene på nett.

Den store forskjellen er likevel at du i stor grad er din egen redaktør på det store Internettet. Som konsument og leser er du i førersetet i forhold til hva du ønsker å lese, i hvilken rekkefølge, og på hvilket språk. På nettet er vi mer selektive og leter etter informasjon vi er interessert i eller ønsker å fordype oss i. Også når vi sjekker Facebook, Twitter og andre sosiale media, er vi selektive. Vi har på forhånd bestemt oss for hvilke venner vi er tilknyttet, hvem eller hvilke organisasjoner, saker og bedrifter vi ønsker å like eller følge. Vi gjør utvalg for lettere å finne frem i datajungelen.

Det er noe som heter at vi svømmer i data – men tørster etter informasjon. Aldri har det vært mer sant. Døgnet er fullt av inntrykk som mer eller mindre aktivt presser seg på deg, enten du vil det eller ikke. Mangfoldet av steder du kan søke informasjon er stort. Konkurransen om leserne er enda større. Selv når du selv søker informasjonen, er det ikke sikkert at du får det du egentlig trenger eller har behov for å vite. Og den informasjonen du tilbys, kommer den fra den mest troverdige kilden?

Før hadde vi bare en TV-kanal og verden var tilsynelatende enklere. Vi stolte på NRK. Det er ikke nødvendigvis slik at alt som ble formidlet av NRK var sant, og vi vet jo at et mangfold av redaksjoner og medier innebærer ulike vinklinger og prioriteringer av saker. På samme måte er det med dagens Internett. Når du får svar fra en søkemotor, så tar du deg kanskje ikke tid til å vurdere om den første linken på lista faktisk gir deg det du er ute etter. Hvem kan du egentlig stole på? Wikipedia som er laget på dugnadsbasis av frivillige, eller Store Norske Konversasjonsleksikon? Det du klarer å finne av informasjon, gir det deg egentlig noe ny og troverdig kunnskap?

Det er verdt å stoppe opp fra tid til annen og vurdere om den stadige strømmen av informasjon, og også den informasjonen som gjør seg mest tilgjengelig på nettet, bare mer er egnet til å forvirre enn å oppklare. Hva gjør all denne tilgangen egentlig med oss? Blir vi mer opplyste og kloke, eller blir vi bare mer flyktige og overflatiske?

WikipediaBergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen har en tankevekkende kronikk som tar for seg terroristens studiemetoder, hvor Wikipedia erstattet mer tradisjonelle studier og kunnskapsdannelse gjennom studier, dialog og refleksjon som skjer ved for eksempel våre universiteter.

Som det meste annet, må også de nye mediene og kildene til informasjon benyttes med måte. Vær deg bevisst at de fleste som har noe på hjertet faktisk har en egen agenda med det de har å fortelle. Vær kritisk til hva som tilbys, og tenk over hva informasjonen innebærer og hvilken nytteverdi den har.

Grunnleggeren av Wikipedia, Jimmy Wales, sier til nrk.no at sannheten kommer lettere frem ved en hensynsfull og åpen dialog.

- Wikipedia står for fri kunnskap for alle, og vi tillater mange mennesker å delta. Folk må få lov til å utfordre vedtatte sannheter, det gjør de på Wikipedia. Samtidig blir utfordringen slått ned på om den ikke er riktig. Det viktigste for oss er at alle skal ha muligheten til å delta, sier han. Vi bør lytte til alle sider, men likevel være fokusert på reelle fakta.

Nye digitale medier som internett, interaktivt TV og «on-demand»-tjenester åpner enorme muligheter og tilgang til fakta og innhold som du bare kunne drømme om for få år siden. Stoffet blir tilgjengeliggjort for deg på en slik måte at det faktisk er du som bestemmer når og hvor du vil se og lese. Samtidig stiller det krav til oss om å være bevisst på hva vi er ute etter. Det kan være en utfordring å sette sammen brikkene av informasjon på en slik måte at bildet blir meningsfullt. Løsningen er likevel neppe å stenge alle de nye mulighetene ute.  Å være seg bevisst denne utviklingen og finne metoder for å fortolke og få kunnskap om det man ser og hører, er i alle fall en god begynnelse.

Daglig nettbruk øker

Flere og flere av oss er avhengig av internett, og andelen nordmenn som er på nettet hver dag har økt med en kvart million bare siden i fjor sommer. Dette viser en undersøkelse InFact har utført for bredbåndselskapet NextGenTel.

Undersøkelsen har målt nettvanene til den voksne delen av befolkningen, det vil si alle over 18 år. I følge tallene som vi innhentet nå i januar i år fra et representativt utvalg av befolkningen, er nærmere sytti prosent på nettet hver eneste dag. I tillegg sier nærmere 13 % at de er på nett noen dager i løpet av uken.  Dette betyr at i overkant av 4 av 5 personer er på nett daglig eller flere ganger i uka.

Da vi spurte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, sa 64 % at de var daglig på nett. Dette tallet har altså økt med nesten 6 prosentpoeng, til 69,4 % på et halvt år. Andelen som sier de er på nett noen dager i uken var uforandret på nær 13 %. De som sier at de er på nett enten daglig eller flere dager i uken, er dermed økt fra 77 til 82 % av befolkningen. Omregnet i antall mennesker skulle dette tilsvare at et sted mellom 200 og 250 tusen flere mennesker er på nett hver dag i Norge.

Som vi har dokumentert tidligere, går det ganske markante skillelinjer i befolkningens motivasjon for å være på nett ved 60 års alder. Også på spørsmålet om hvor ofte en er på nett, ser vi at det spesielt er når man har passert 60 år at nettbruken faller markant. Kun 38 % av de over 60 er daglig på nett, mens hele 34 % sier at de aldri er det.  Likevel ser vi en markant endring også på dette området i det siste halvåret. Økningen av daglige brukere av nettet over 60 år øker fra i underkant av 32 % til over 38 %, mens de som aldri er på nett er redusert fra 38 % til 34 % på det samme halvåret. Vi kan trygt si at dette er en radikal endring bare på disse seneste seks månedene. Den største gruppen over 60 år er dermed ikke lenger de som aldri er på nett, de daglige nettbrukerne er faktisk i flertall også blant seniorene.

TV eller Internett?

De fleste av oss ville vel si begge deler. For å få satt dette litt mer på spissen, er vi så freidige at vi har spurt et representativt utvalg privatpersoner hva de ville foretrekke dersom de måtte velge det ene eller det andre, altså bare TV eller bare Internett.

Spørsmålet ble stilt i januar i år, og da ville nesten 46 % velge TV, 38 % valgte Internett, mens 16 % var usikre. Vi stilte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, og da fordelte svarene seg med 38 % på TV og 39 % på Internett, mens hele 23 % var usikre. Av disse tallene kan man fortolke at TV er et medium som benyttes i større grad om vinteren, mens Internett oppleves som like viktig uansett når på året man spør. At det er de usikre som hjelper TV til «vinnerposisjonen» nå i vinter, ser du klarere når vi viser tallene grafisk i figuren under.

Når vi bryter tallene ned i aldersgrupper, begynner dette virkelig å bli interessante funn. Ser vi først på tallene for nå i vinter, ser vi en dramatisk forskjell i preferanser mellom aldersgruppene.

Når undersøkelsen totalt sett gir det inntrykk av at det er omtrent like mange som sier at de foretrekker Internett fremfor TV, som de som sier det motsatte, så er uenigheten om dette svært tydelig når vi ser aldersklasser opp mot hverandre. I aldersklassen mellom 18 og 24 år er det hele 80 % som foretrekker Internett fremfor TV. Internett foretrekkes også fremfor TV i aldersgruppen opp til 40 år, hvor TV tar over og dominerer totalt når man passerer 50 år. Plasserer du en 20-åring og en 60-åring i samme rom, vil du med andre ord kunne studere et diametralt ulikt mediekonsum. Disse to gruppene er også mindre usikre på at de ville velge kun det ene fremfor det andre mediet.

Studerer vi disse målingene i forhold til hva de samme aldersgrupperingene sa ved forrige anledning i fjor sommer, ser vi at det er de over 40 som prioriterer TV-en høyere om vinteren. De yngre som prioriterer Internett, gjør dette i samme grad begge ganger. Dette underbygger tendenser vi har sett over tid om at TV er et medium som er på vikende front, mens Internett vil være fremtiden.

Internett er det viktigste nyhetsmediet

En fersk undersøkelse vi har fått utført levner ingen som helst tvil. Internett er nå blitt vår desidert viktigste nyhetskilde.

I målingen, som analyseinstituttet InFact utførte for NextGenTel i januar i år, oppgir hele 38 % av de spurte at Internett er den viktigste nyhetskilden. TV følger på andreplass med 24 %, mens papiravisene så vidt får pallplass med beskjedne 20 %.

Dette dokumenterer det vi vel egentlig allerede har vist en stund. Når det kommer til nyheter er det nettet som teller for stadig flere. Mer interessant er det vel at vi nå kan dokumentere at denne utviklingen kommer til å forsterke seg i årene som kommer. Når vi bryter funnene i undersøkelsen ned på alder, ser vi at Internett er totalt dominerende som nyhetsmedium blant alle under 40 år, og nettet er like viktig som TV i aldersgruppene mellom 40 og 60 år. Det er kun blant de over 60 at papiravisene er et like viktig nyhetsmedium som TV. Ingen god værmelding for avisene, og tall som bekreftes av oppslagstallene som nettopp kom.

I aldersgruppen 18 til 24 år ser vi at hele 71 % anser Internett som sin viktigste nyhetskilde. Dette er i seg selv et smått utrolig tall. Likevel er Internettets oppslutning i den totale populasjonen på 38 % kanskje det mest imponerende på nettets vegne. Her er jo også avstanden ned til TV på andreplass, med sine 24 %, betydelig.

At folk svarer som de gjør i denne undersøkelsen er likevel forståelig. Smarttelefoner, lesebrett og bærbare datamaskiner er blitt nær sagt allemannseie, og bredbåndstilgang med trådløs nett likeså. Dermed er nyhetene aldri langt unna, og distribusjonen følgelig langt enklere enn for både papiravisene, radio og TV.

I tillegg til tilgjengelighet, er den store fordelen nettet har fremfor de andre mediene at det er kontinuerlig oppdatert. Nyheter om hendelser venter ikke på at TV skal ha nyhetssendinger eller ekstrasendinger, eller at avisen skal trykkes. Internettet sover aldri, og oppdateres kontinuerlig. Og det er ikke nødvendigvis de tradisjonelle nyhetsstedene vi ser nyhetene først. De viktigste og kjappest oppdaterte stedene er heller de sosiale mediene. Leste du det på vg.no? Nei, jeg leste det først på Twitter. Og så leste jeg på vg.no at de også hadde lest det på Twitter...

Hvor surfer du?

20140609_217.jpg

Nettutstyrsleverandøren Cisco spår årlig om internettets utvikling og forventede trafikkvekst. I den seneste rapporten som kom i fjor sommer, spås det at trafikkvolumet skal firedobles i løpet av de kommende fire årene. Veksten i slutten av denne perioden, det vil si i år 2014, sies å være like stor som all trafikk på internett i 2010. Veksten drives primært av to faktorer. Den ene er innholdet som blir mer og mer kapasitetskrevende. Det anslås at mellom to tredjedeler og helt opp til 90 % av trafikken er film- og videobasert. Like viktig for veksten er det faktum at stadig flere brukere kommer til. Fremveksten av håndholdte apparater som smarttelefoner og lesebrett bidrar betydelig til trafikkveksten. Cisco spår at det i 2015 vil være like mange enheter som kan være koblet opp mot internett som det er mennesker på kloden.

Skal du forsøke å forstå trafikkvolumet må du holde tunga beint i munnen. CNN Money forsøker i denne artikkelen å angi størrelsen i legmannstermer på denne måten; Trafikkvolumet vil i 2015 tilsvare at man hvert femte minutt laster ned samtlige filmer noensinne laget. Den månedlige trafikken vil om tre-fire år tilsvare 20 milliarder DVD-er, 19 billioner MP3-filer, og (hold deg fast) 500 kvadrillion (tusen millioner millioner) tekstbeskjeder. I måneden.

Så da er spørsmålet; på hvilken måte genereres all denne trafikken? Vi har tatt en titt på nettstedet Alexa som fører en løpende oppdatert statistikk over de 500 mest besøkte nettsteder, basert på både sidevisninger og antall daglige brukere. Oversikten er mulig å se både globalt, og for de enkelte land. Vi har laget en oversikt over de ti mest besøkte nettstedene i verden, og sammenlignet med oss her hjemme. I tillegg ser vi hvordan det er i våre naboland Sverige og over Nordsjøen til England. For moro skyld har vi også sett på et av de søramerikanske landene.


Globalt Norge Sverige UK Venezuela
1 Google.com Facebook Google.se Google UK Google Venezuela
2 Facebook Google.no Facebook Facebook Facebook
3 YouTube Google.com Google.com Google.com Google.com
4 Yahoo! YouTube YouTube YouTube YouTube
5 Baidu.com VG Aftonbladet BBC Online Windows Live
6 Wikipedia Finn Wikipedia eBay UK Twitter
7 Windows Live Wikipedia Windows Live Yahoo Mercado Libre
8 Blogspot.com Dagbladet Blogspot.com Wikipedia Noticias 24
9 Twitter Windows Live Blocket Windows Live Blogspot.com
10 QQ.com Yahoo! Yahoo! Amazon.co.uk Amazon.com

Det er interessant at de tre-fire øverste er de samme, uansett hvor i verden du er. Hvorfor Facebook innehar førsteplassen i Norge, mens den nasjonale Google-siden er ledende stort sett over hele verden (bortsett fra Kina), er litt spesielt. Hva er det med oss nordmenn som gjør at vi er noe mindre interessert i å søke informasjon, og mer opptatt av de nære ting som våre venner og ikke minst oss selv? Er vi navlebeskuende og selvopptatte, eller er det bare en tilfeldighet?

Listene vitner ellers om at det er søkemotorer, sosiale medier, videosnutter, blogger, rubrikkannonser og lokale nyheter som er de mest brukte stedene på nettet. Det sier litt om hvor tyngden av nettbrukere befinner seg at de kinesiske søkemotorene Baidu og QQ oppnår så stor trafikk at de faktisk er nr 5 og 10 på den globale lista. Ellers er det jo interessant at Wikipedia, som er et brukergenerert oppslagsverk/leksikon, kommer høyere på lista enn mer autoriserte informasjonskilder kunne ha gjort.

Der vi for 20 år siden hadde et mediebilde dominert av monopoler som NRK, har vi nå en situasjon med informasjonsoversvømmelse og mangfold. Eller har vi det? Listene vi presenterer i denne bloggen viser jo snarere en ensretting mot de samme nettstedene? Jeg mener likevel at dette innebærer mangfold; søkemotorer, sosiale medier, Wikipedia og markedsplasser for kjøp og salg er eksempler på delaktighet og interaktivitet. Det er ingen redaktører eller myndighetsutnevnte meningsbærere som redigerer sannheten på disse stedene. I den grad vi blir styrt av sterke markedskrefter, så er de i så tilfelle innfelt i algoritmene som Google benytter.

Bry deg om internett

Føler du at surfingen noen ganger går tregt og at det tar lang tid å laste nettsider eller videoer? Mange bredbåndsbrukere opplever av og til at det går treigt. Det skyldes ikke alltid aksessen.

Når du sitter hjemme i stuen og skal streame en film på TV-en din eller se en filmsnutt på YouTube, er det viktig at du har tilstrekkelig god linjekapasitet fra serveren som leverer dette og hjem til deg i stuen din. Serveren er kanskje plassert i San Francisco, i München eller Johannesburg. Da skal filmen, eller YouTube-klippet, sendes hele veien hjem til deg. Kapasiteten i det norske og internasjonale linjenettverket som bredbåndsleverandøren din er knyttet til, er dermed helt avgjørende for å bringe signalene hele veien hjem til deg.

Bredbåndsbransjen har i alle år, det vil si fra tidlig på 2000-tallet, fokusert på hastighet på bredbåndslinja. Og da er det aksessdelen av bredbåndet det er snakk om. Mer konkret vil det si den delen av linja som går mellom et sentralpunkt i nærheten av boligen din, og inn til kontakten i veggen hjemme hos deg. Som eneste rendyrkede bredbåndsspesialist i det norske markedet ønsker NextGenTel nå å øke forståelsen og bevisstheten rundt at det ikke bare er aksessen som har betydning for den totale bredbåndsopplevelsen.

I en større reklamekampanje denne vinteren poengterer vi dette. Vi viser til forskjellige aktører som ikke får til å spille ut sine ferdigheter og aktiviteter på nettet fordi de ikke har et velfungerende bredbånd. Det er jenta som aldri kommer i gang med sangen på YouTube, den litt mislykkede afroninja som blir hengende i løse luften, og orken fra et dataspill som ikke får sving på klubba.

Det blir ganske irrelevant om du har fiber, en firefelts motorvei de siste meterne inn til huset ditt, om dataene skal passere en krøttersti på veien mot Norge. Hvis vi enkelt skal tegne opp veien fra kilden og frem til din datamaskin (eller smarttelefon), så består denne i hovedsak av 7 trinn:

  1. Kilden (serveren hvor innholdet er lagret)
  2. Linje fra server til hovednett
  3. Hovednettene på Internett
  4. NextGenTels norske nettverk
  5. Bredbåndslinjen (fra telefonsentral til din bolig)
  6. Hjemmenettverket
  7. Selve datamaskinen, lesebrettet eller mobiltelefonen

De største leverandørene av bredbåndstjenester i Norge, deriblant NextGenTel, kan i dag tilby norske forbrukere den beste linjekapasiteten som er å oppdrive.

Selv om denne ”reisen” som oftest går unna på noen få sekunder, kan signalet forstyrres eller forsinkes på veien. Det er ikke uvesentlig hvor det innholdet du søker, faktisk befinner seg. Ligger det på en overbelastet datamaskin eller server et eller annet ”lugubert” sted, ofte uten kommersiell interesse i å gi nettopp deg oppmerksomhet når du ber om innhold, så kan det gå treigt å sette informasjonsstrømmen i gang allerede i utgangspunktet.

Har denne innholdsleverandøren i tillegg en crappy linje ut fra seg, så sier det seg selv at det kan bli kø, spesielt dersom flere er ute etter samme innhold samtidig. Dette er jo årsaken til at mange innholdsleverandører sørger for å ha egne avtaler med store og seriøse nettverksleverandører som NextGenTel (og øvrige selskaper i TeliaSonera), og på den måten samlokaliserer innholdsservere i nett med garantert kvalitet og båndbredde.

Like viktig for oss er det å ha et robust nasjonalt og internasjonalt nettverk som leverer bredbåndskapasitet og tilgjengelige tjenester til kundene, med kvalitet kundene kan stole på. NextGenTel har bygget et av de kraftigste backbone-nettverk i Norge, basert på hovedsakelig mørk fiber hvor vi kan øke kapasitet i tråd med trafikk og behov. Nettverket er redundant på den måten at det er bygget med flere parallelle veier. Dette sikrer at når enkelte forbindelser går ned, noe alle som har en viss profesjonalitet i sin nettverksdrift tar høyde for, så kan nettverkstrafikk styres til andre tilgjengelige veier.

Vår internasjonale partner, TeliaSonera International Carrier, er en av verdens største aktører med eget, globalt fibernettverk. Nylig vant vi prisen Best Wholesale Carrier (for tredje gang!) i den årlige World Communication Awards i London for 2011. Juryen trakk frem at TeliaSonera International Carrier har et sterkt fokus på IP og kundenes stadig skiftende behov, og har en meget sterk posisjon innen mediadistribusjon og gaming.

Hastigheten på den siste kilometeren, det vi vanligvis benevner som bredbåndsabonnementet ditt, kan være utilstrekkelig i forhold til dine behov. Dersom du har mistanke om at så er tilfelle, bør du vurdere å oppgradere til et abonnement med høyere kapasitet på linja. Selv om det for enkelte bredbåndsteknologier, så som ADSL, er tekniske begrensninger på kapasitet, så bør du sjekke om du har det abonnementet med den kapasiteten du behøver. Dersom du i tillegg til vanlig internettkapasitet også belaster linja med for eksempel digital-TV, spill, videoovervåkning eller peer-to-peer-trafikk, så vil jo dette selvsagt stresse den lokale båndbredden fra ditt hus og til nærmeste lokalnett.

- Vi skal bruke nettet enda mer i 2012

Påstanden kommer fra hele 26 prosent av de spurte i en undersøkelse Infact nylig har utført for oss i NextGenTel. På spørsmål om de tror nettvanene vil endres i løpet av 2012 har nemlig denne gruppen svart at de tror de kommer til å benytte nettet mer i det nye året. Vel halvparten av de spurte (54 prosent) tror nettbruken vil være uendret fra i fjor, mens resten av de spurte var usikre eller trodde de ville benytte nettet mindre enn tidligere.

Tallene underbygger også våre antagelser om trafikkutviklingen på nettet. Vi tror at hver enkelt bruker vil forbruke enda mer kapasitet i årene fremover, og at man ”alltid” vil være på nett. Vi ser at nettbruken utvikler seg til å omfatte mye mer enn bare surfing. Flere og flere ser TV-programmer over nettet, og strømming av både film og musikk er i ferd med å bli allment. Vi tror derfor at, på tross av at vi allerede befinner oss i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett, nordmenns nettforbruk vil fortsette å øke kraftig.

Våre nettvaner er langt mer sammensatte enn for kort tid siden. Mens internett tidligere stort sett krevde en tilkoblet laptop eller en stasjonær PC, har utbredelsen av smarttelefoner, lesebrett og internettilkoblede radio- og TV-apparater ført til at plattformene nå er flere. Tidligere lastet man gjerne ned musikk til iPoden, mens vi nå ser vi at flere og flere nå streamer musikk via smarttelefonen. Samtidig ser vi at stadig flere pakker CD-samlingene vekk i kjelleren eller på loftet, og at strømmingen inntar kjøkkenbenken og stereoanlegget via internettradio eller en TV med nettilkobling. Kombinert med at nettet er i ferd med å bli den viktigste nyhetskanalen trekker alt dette i samme retning; mot stadig mer nettbruk.

Undersøkelsen viser små forskjeller geografisk og mellom aldersgrupper, med et lite unntak i Oslo hvor 25 prosent er usikre på egne nettvaner i 2012.

 

Året 2011 – og litt om hva vi kan vente oss

Språkrådet har kåret ordet rosetog til årets ord i 2011. Om dette ordet vil gå inn i vanlig norsk tradisjon er usikkert. Rosetog er en kreativ sammensetning av to tradisjonelle, norske ord som satt i sammenheng beskriver det norske samfunnets reaksjon på de grusomme hendelsene sommeren 2011.


2011.png


Språkrådet observerer for øvrig at ord som strømming, som en norsk variant av det engelske streaming, og nettbrett, stadig øker i utbredelse i media og dagligtale. Og er det noe som stikker seg frem som et virkelig trendskifte innen det digitale området, som jo denne bloggen handler om, så er det vel nettopp fremveksten av nettbrett og medierikt innhold ”on demand”.


Riktignok hadde Apple lansert iPad året før, men det var i 2011 dette ”hullet” mellom den personlige datamaskinen og smarttelefonen til fulle ble dekket. Apple lanserte sin iPad2, mens Samsung og en rekke andre aktører lanserte sine nettbrett. Amazon Kindle kom i en fargeversjon med berøringsskjerm og webbrowser, den meget prisgunstige Fire.


Som en direkte følge av at nettbrettene er tynnere og lettere enn selv de bærbare personlige datamaskinene, er streaming/strømming og lagring via nettet til ”skyen” blitt aktualisert. For de av oss som har benyttet terminaler mot stormaskiner, dette var i vesentlig grad før PC-en gjorde sitt inntog fra tidlig 80-tall, så representerer nettbrettet en slags tilbake til fremtiden. Nettbrettene er nå en bærbar og trådløs terminal, og hvor du henter og leverer medierikt innhold til og fra et eller annet lagringssted over nettet. Både Apple og Amazon Kindle er eksplisitte i sine presentasjoner av sine respektive skytjenester, begge omtalt i tidligere posteringer på denne bloggen. Cloud Computing er jo også en av de store motetrendene innen IT og telekommunikasjon relatert til forretningssegmentet.


En annen trend vi ikke kommer utenom i behandlingen av det digitale året 2011, er nettbruk og adopteringen av de sosiale mediene. Innenfor dette er det for så vidt ikke snakk om de helt store revolusjonene, snarere heller mer av det samme. Antall mennesker som har aksess til Internet passerte i løpet av året 2 milliarder. Over 70 % av norske husstander har bredbånd. FN-organet Broadband Commision for Digital Development definerte tilgang til bredbånd som en menneskerett.


Facebook befestet sin posisjon i løpet av året. Fra ca en halv milliard brukere på verdensbasis ble antall brukere nesten fordoblet, og teller i skrivende stund over 800 millioner brukere. Hadde Facebook vært et land, er det bare et spørsmål om tid før det er verdens mest folkerike! Distribusjon av informasjon skjer raskere og raskere. Produsentene av informasjon er ikke lengre bare journalister ”on site”, det er like gjerne revolusjonære som sprer informasjon i form av bilder, filmsnutter og meldinger på maksimalt 140 karakterer. Det er ikke uten grunn at den såkalte arabiske våren er blitt kalt ”Twitter-revolusjonen”.


Mark Zuckerberg, Facebooks toppleder og grunder, presenterte en funksjonsmessig utvidelse av mulighetene innen et nytt øko-system, naturlig nok med din Facebook-konto i sentrum. Google svarte med sitt Google+, selv om det nok er litt tidlig å si om dette vil være godt nok til å vinne innpass hos brukerne. Andre sosiale nettsteder som Twitter og LinkedIn fortsetter den gradvise veksten. De ulike selskapene har nok begynt å bli tydeligere på hvem de er, og for hvem. Innen dette forventer vi mye mer klarhet i tiden som kommer. For en stakkars bruker er det ikke spesielt interessant å ha et like aktivt forhold til mange forskjellige konti og tjenester som ikke gir deg mer enn det samme alle stedene. Et eksempel på mulighetene som åpner seg finner du innbakt som en tjeneste i Wordfeud, dette Scrabble-lignende spillet som opptar mange smarttelefon- og nettbrettbrukere for tiden. Integrert i løsningen er en meldingstjeneste hvor du kan kommunisere med den du spiller med. Denne ligner til forveksling på meldingsfunksjonen i Facebook og iMessenger. Brukeren må navigere mellom alle mulighetene som byr seg. Når bruker du hvilken tjeneste?


På bredbåndsmarkedet har 2011 brakt fornyet liv i den gode, gamle kobberen. Selv om NextGenTel, som vanlig, var raskest ute i markedet med kommersielle tilbud om VDSL, var det gode nyheter for hele markedet at Telenor endelig lanserte sitt VDSL-tilbud i løpet av 1. kvartal 2011. Når netteieren synliggjør satsning på dette, innebærer det fornyede investeringer som alle har nytte av. NextGenTel kan dermed i mye større grad videreutvikle høyhastighets bredbåndstilbud til det norske markedet, basert på Telenors kobberbaserte nett.


De viktigste alternativene til kobber, fiber og kabel, økte i omfang også i løpet av dette året. Internett over kabel vokste imidlertid noe svakere i løpet av 2011 sammenlignet med de foregående årene. Dette har sammenheng med digitalisering av TV-signaler, hvor gamle kabelnett ble oppgradert til å takle de nye mulighetene. Når digital-TV nå er rullet ut, har videre vekst innen dette segmentet avtatt. Nye investeringer innen bredbåndsaksess skjer ikke basert på kabel, snarere heller innen fiber. Fibermarkedet er i en jevn, men forholdsvis langsom veksttakt. Finansielle restriksjoner og dempet investeringslyst blant lokale fiberaktører (les: kraftselskaper), gjør at den videre fiberveksten synes å være mer usikker. Hva Telenor gjør videre i dette markedet vil således bli meget spennende. For NextGenTel er dette uansett gode nyheter. Med vår tjenesteprofil – og uten direkte eierskap i noen aksessteknologi – leverer vi internettbaserte tjenester både over xDSL, kabel og fiber. Vi er meget klare på at vi jobber for å få tilgang til å levere tjenester over fiber der det er aktuelt i markedet. Dette gjelder både basert på forretningsmessige avtaler med netteiere, samt når fiber blir offentlig regulert som åpne nett. Og da sier vi når, og ikke om.


Våre egne trendundersøkelser dokumenterte i løpet av året en klarere og klarere tendens til at den fremoverlente internettbruken tar over for en mer tilbakelent TV-titting. Vi er mer aktive, deltakende og multitaskende enn noen gang før, takket være bredbånd, internett, smarttelefoner og nettbrett. Vi ser filmer og TV-programmer når det passer oss, samtidig som vi holder dialogen åpen med andre over nettet. Kravene til båndbredde og tilgang til nye, multimediale tjenester vokser i takt med dette forbruksmønsteret. Dette vil tvinge frem behov for tjenesteinnovasjon og nye investeringer i nettkapasitet, men også bærekraftige forretningsmodeller som ivaretar en langsiktig motivasjon for investeringene.


NextGenTel og NetCom tok i likhet med en rekke andre heleide selskaper i TeliaSonera-konsernet i bruk vår nye logo og profil den 12. mai i år. Denne endringen innvarsler en klarere og sterkere satsning på samarbeid og synergier mellom fastnett og mobil, og også over landegrensene, til beste for den lokale kunden i de markeder vi er representert. Vi i NextGenTel er entusiastiske til de nye mulighetene som ligger i den nye logoen og sterkere tilhørigheten til våre søsterselskaper, og gleder oss til å ta dette ut i markedet og overfor våre kunder i tiden som kommer.


For oss som er opptatt av det digitale livet, var likevel Steve Jobs' bortgang en av de viktige hendelsene i løpet av 2011. Som enkeltindivid revolusjonerte han så vidt forskjellige bransjer som personlige datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, mobiltelefoner, nettbrett og digital publisering. Walter Isaacsons biografi er nå obligatorisk lesning for alle som ikke bare er fascinert av en genial og særdeles krevende leder, men som også vil forstå og bli inspirert av hvordan man kan innovere og skape noe ”insanely great” i krysningspunktet mellom teknologi og menneske, design og kunst, underholdning og nytte. Bare tiden vil vise om Jobs maktet å implantere sine visjoner i Apple-organisasjonens DNA, slik at selskapet fortsetter sin innovasjonstakt i årene som kommer.


Vi lar Google oppsummere året 2011 på sin sedvanlige måte gjennom sin Zeitgeist: