Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

TV eller Internett?

De fleste av oss ville vel si begge deler. For å få satt dette litt mer på spissen, er vi så freidige at vi har spurt et representativt utvalg privatpersoner hva de ville foretrekke dersom de måtte velge det ene eller det andre, altså bare TV eller bare Internett.

Spørsmålet ble stilt i januar i år, og da ville nesten 46 % velge TV, 38 % valgte Internett, mens 16 % var usikre. Vi stilte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, og da fordelte svarene seg med 38 % på TV og 39 % på Internett, mens hele 23 % var usikre. Av disse tallene kan man fortolke at TV er et medium som benyttes i større grad om vinteren, mens Internett oppleves som like viktig uansett når på året man spør. At det er de usikre som hjelper TV til «vinnerposisjonen» nå i vinter, ser du klarere når vi viser tallene grafisk i figuren under.

Når vi bryter tallene ned i aldersgrupper, begynner dette virkelig å bli interessante funn. Ser vi først på tallene for nå i vinter, ser vi en dramatisk forskjell i preferanser mellom aldersgruppene.

Når undersøkelsen totalt sett gir det inntrykk av at det er omtrent like mange som sier at de foretrekker Internett fremfor TV, som de som sier det motsatte, så er uenigheten om dette svært tydelig når vi ser aldersklasser opp mot hverandre. I aldersklassen mellom 18 og 24 år er det hele 80 % som foretrekker Internett fremfor TV. Internett foretrekkes også fremfor TV i aldersgruppen opp til 40 år, hvor TV tar over og dominerer totalt når man passerer 50 år. Plasserer du en 20-åring og en 60-åring i samme rom, vil du med andre ord kunne studere et diametralt ulikt mediekonsum. Disse to gruppene er også mindre usikre på at de ville velge kun det ene fremfor det andre mediet.

Studerer vi disse målingene i forhold til hva de samme aldersgrupperingene sa ved forrige anledning i fjor sommer, ser vi at det er de over 40 som prioriterer TV-en høyere om vinteren. De yngre som prioriterer Internett, gjør dette i samme grad begge ganger. Dette underbygger tendenser vi har sett over tid om at TV er et medium som er på vikende front, mens Internett vil være fremtiden.

Internett er det viktigste nyhetsmediet

En fersk undersøkelse vi har fått utført levner ingen som helst tvil. Internett er nå blitt vår desidert viktigste nyhetskilde.

I målingen, som analyseinstituttet InFact utførte for NextGenTel i januar i år, oppgir hele 38 % av de spurte at Internett er den viktigste nyhetskilden. TV følger på andreplass med 24 %, mens papiravisene så vidt får pallplass med beskjedne 20 %.

Dette dokumenterer det vi vel egentlig allerede har vist en stund. Når det kommer til nyheter er det nettet som teller for stadig flere. Mer interessant er det vel at vi nå kan dokumentere at denne utviklingen kommer til å forsterke seg i årene som kommer. Når vi bryter funnene i undersøkelsen ned på alder, ser vi at Internett er totalt dominerende som nyhetsmedium blant alle under 40 år, og nettet er like viktig som TV i aldersgruppene mellom 40 og 60 år. Det er kun blant de over 60 at papiravisene er et like viktig nyhetsmedium som TV. Ingen god værmelding for avisene, og tall som bekreftes av oppslagstallene som nettopp kom.

I aldersgruppen 18 til 24 år ser vi at hele 71 % anser Internett som sin viktigste nyhetskilde. Dette er i seg selv et smått utrolig tall. Likevel er Internettets oppslutning i den totale populasjonen på 38 % kanskje det mest imponerende på nettets vegne. Her er jo også avstanden ned til TV på andreplass, med sine 24 %, betydelig.

At folk svarer som de gjør i denne undersøkelsen er likevel forståelig. Smarttelefoner, lesebrett og bærbare datamaskiner er blitt nær sagt allemannseie, og bredbåndstilgang med trådløs nett likeså. Dermed er nyhetene aldri langt unna, og distribusjonen følgelig langt enklere enn for både papiravisene, radio og TV.

I tillegg til tilgjengelighet, er den store fordelen nettet har fremfor de andre mediene at det er kontinuerlig oppdatert. Nyheter om hendelser venter ikke på at TV skal ha nyhetssendinger eller ekstrasendinger, eller at avisen skal trykkes. Internettet sover aldri, og oppdateres kontinuerlig. Og det er ikke nødvendigvis de tradisjonelle nyhetsstedene vi ser nyhetene først. De viktigste og kjappest oppdaterte stedene er heller de sosiale mediene. Leste du det på vg.no? Nei, jeg leste det først på Twitter. Og så leste jeg på vg.no at de også hadde lest det på Twitter...

Hvor surfer du?

Nettutstyrsleverandøren Cisco spår årlig om internettets utvikling og forventede trafikkvekst. I den seneste rapporten som kom i fjor sommer, spås det at trafikkvolumet skal firedobles i løpet av de kommende fire årene. Veksten i slutten av denne perioden, det vil si i år 2014, sies å være like stor som all trafikk på internett i 2010. Veksten drives primært av to faktorer. Den ene er innholdet som blir mer og mer kapasitetskrevende. Det anslås at mellom to tredjedeler og helt opp til 90 % av trafikken er film- og videobasert. Like viktig for veksten er det faktum at stadig flere brukere kommer til. Fremveksten av håndholdte apparater som smarttelefoner og lesebrett bidrar betydelig til trafikkveksten. Cisco spår at det i 2015 vil være like mange enheter som kan være koblet opp mot internett som det er mennesker på kloden.

Skal du forsøke å forstå trafikkvolumet må du holde tunga beint i munnen. CNN Money forsøker i denne artikkelen å angi størrelsen i legmannstermer på denne måten; Trafikkvolumet vil i 2015 tilsvare at man hvert femte minutt laster ned samtlige filmer noensinne laget. Den månedlige trafikken vil om tre-fire år tilsvare 20 milliarder DVD-er, 19 billioner MP3-filer, og (hold deg fast) 500 kvadrillion (tusen millioner millioner) tekstbeskjeder. I måneden.

Så da er spørsmålet; på hvilken måte genereres all denne trafikken? Vi har tatt en titt på nettstedet Alexa som fører en løpende oppdatert statistikk over de 500 mest besøkte nettsteder, basert på både sidevisninger og antall daglige brukere. Oversikten er mulig å se både globalt, og for de enkelte land. Vi har laget en oversikt over de ti mest besøkte nettstedene i verden, og sammenlignet med oss her hjemme. I tillegg ser vi hvordan det er i våre naboland Sverige og over Nordsjøen til England. For moro skyld har vi også sett på et av de søramerikanske landene.

Globalt Norge Sverige UK Venezuela
1 Google.com Facebook Google.se Google UK Google Venezuela
2 Facebook Google.no Facebook Facebook Facebook
3 YouTube Google.com Google.com Google.com Google.com
4 Yahoo! YouTube YouTube YouTube YouTube
5 Baidu.com VG Aftonbladet BBC Online Windows Live
6 Wikipedia Finn Wikipedia eBay UK Twitter
7 Windows Live Wikipedia Windows Live Yahoo Mercado Libre
8 Blogspot.com Dagbladet Blogspot.com Wikipedia Noticias 24
9 Twitter Windows Live Blocket Windows Live Blogspot.com
10 QQ.com Yahoo! Yahoo! Amazon.co.uk Amazon.com

Det er interessant at de tre-fire øverste er de samme, uansett hvor i verden du er. Hvorfor Facebook innehar førsteplassen i Norge, mens den nasjonale Google-siden er ledende stort sett over hele verden (bortsett fra Kina), er litt spesielt. Hva er det med oss nordmenn som gjør at vi er noe mindre interessert i å søke informasjon, og mer opptatt av de nære ting som våre venner og ikke minst oss selv? Er vi navlebeskuende og selvopptatte, eller er det bare en tilfeldighet?

Listene vitner ellers om at det er søkemotorer, sosiale medier, videosnutter, blogger, rubrikkannonser og lokale nyheter som er de mest brukte stedene på nettet. Det sier litt om hvor tyngden av nettbrukere befinner seg at de kinesiske søkemotorene Baidu og QQ oppnår så stor trafikk at de faktisk er nr 5 og 10 på den globale lista. Ellers er det jo interessant at Wikipedia, som er et brukergenerert oppslagsverk/leksikon, kommer høyere på lista enn mer autoriserte informasjonskilder kunne ha gjort.

Der vi for 20 år siden hadde et mediebilde dominert av monopoler som NRK, har vi nå en situasjon med informasjonsoversvømmelse og mangfold. Eller har vi det? Listene vi presenterer i denne bloggen viser jo snarere en ensretting mot de samme nettstedene? Jeg mener likevel at dette innebærer mangfold; søkemotorer, sosiale medier, Wikipedia og markedsplasser for kjøp og salg er eksempler på delaktighet og interaktivitet. Det er ingen redaktører eller myndighetsutnevnte meningsbærere som redigerer sannheten på disse stedene. I den grad vi blir styrt av sterke markedskrefter, så er de i så tilfelle innfelt i algoritmene som Google benytter.

Bry deg om internett

Føler du at surfingen noen ganger går tregt og at det tar lang tid å laste nettsider eller videoer? Mange bredbåndsbrukere opplever av og til at det går treigt. Det skyldes ikke alltid aksessen.

Når du sitter hjemme i stuen og skal streame en film på TV-en din eller se en filmsnutt på YouTube, er det viktig at du har tilstrekkelig god linjekapasitet fra serveren som leverer dette og hjem til deg i stuen din. Serveren er kanskje plassert i San Francisco, i München eller Johannesburg. Da skal filmen, eller YouTube-klippet, sendes hele veien hjem til deg. Kapasiteten i det norske og internasjonale linjenettverket som bredbåndsleverandøren din er knyttet til, er dermed helt avgjørende for å bringe signalene hele veien hjem til deg.

Bredbåndsbransjen har i alle år, det vil si fra tidlig på 2000-tallet, fokusert på hastighet på bredbåndslinja. Og da er det aksessdelen av bredbåndet det er snakk om. Mer konkret vil det si den delen av linja som går mellom et sentralpunkt i nærheten av boligen din, og inn til kontakten i veggen hjemme hos deg. Som eneste rendyrkede bredbåndsspesialist i det norske markedet ønsker NextGenTel nå å øke forståelsen og bevisstheten rundt at det ikke bare er aksessen som har betydning for den totale bredbåndsopplevelsen.

I en større reklamekampanje denne vinteren poengterer vi dette. Vi viser til forskjellige aktører som ikke får til å spille ut sine ferdigheter og aktiviteter på nettet fordi de ikke har et velfungerende bredbånd. Det er jenta som aldri kommer i gang med sangen på YouTube, den litt mislykkede afroninja som blir hengende i løse luften, og orken fra et dataspill som ikke får sving på klubba.

Det blir ganske irrelevant om du har fiber, en firefelts motorvei de siste meterne inn til huset ditt, om dataene skal passere en krøttersti på veien mot Norge. Hvis vi enkelt skal tegne opp veien fra kilden og frem til din datamaskin (eller smarttelefon), så består denne i hovedsak av 7 trinn:

  1. Kilden (serveren hvor innholdet er lagret)
  2. Linje fra server til hovednett
  3. Hovednettene på Internett
  4. NextGenTels norske nettverk
  5. Bredbåndslinjen (fra telefonsentral til din bolig)
  6. Hjemmenettverket
  7. Selve datamaskinen, lesebrettet eller mobiltelefonen

De største leverandørene av bredbåndstjenester i Norge, deriblant NextGenTel, kan i dag tilby norske forbrukere den beste linjekapasiteten som er å oppdrive.

Selv om denne ”reisen” som oftest går unna på noen få sekunder, kan signalet forstyrres eller forsinkes på veien. Det er ikke uvesentlig hvor det innholdet du søker, faktisk befinner seg. Ligger det på en overbelastet datamaskin eller server et eller annet ”lugubert” sted, ofte uten kommersiell interesse i å gi nettopp deg oppmerksomhet når du ber om innhold, så kan det gå treigt å sette informasjonsstrømmen i gang allerede i utgangspunktet.

Har denne innholdsleverandøren i tillegg en crappy linje ut fra seg, så sier det seg selv at det kan bli kø, spesielt dersom flere er ute etter samme innhold samtidig. Dette er jo årsaken til at mange innholdsleverandører sørger for å ha egne avtaler med store og seriøse nettverksleverandører som NextGenTel (og øvrige selskaper i TeliaSonera), og på den måten samlokaliserer innholdsservere i nett med garantert kvalitet og båndbredde.

Like viktig for oss er det å ha et robust nasjonalt og internasjonalt nettverk som leverer bredbåndskapasitet og tilgjengelige tjenester til kundene, med kvalitet kundene kan stole på. NextGenTel har bygget et av de kraftigste backbone-nettverk i Norge, basert på hovedsakelig mørk fiber hvor vi kan øke kapasitet i tråd med trafikk og behov. Nettverket er redundant på den måten at det er bygget med flere parallelle veier. Dette sikrer at når enkelte forbindelser går ned, noe alle som har en viss profesjonalitet i sin nettverksdrift tar høyde for, så kan nettverkstrafikk styres til andre tilgjengelige veier.

Vår internasjonale partner, TeliaSonera International Carrier, er en av verdens største aktører med eget, globalt fibernettverk. Nylig vant vi prisen Best Wholesale Carrier (for tredje gang!) i den årlige World Communication Awards i London for 2011. Juryen trakk frem at TeliaSonera International Carrier har et sterkt fokus på IP og kundenes stadig skiftende behov, og har en meget sterk posisjon innen mediadistribusjon og gaming.

Hastigheten på den siste kilometeren, det vi vanligvis benevner som bredbåndsabonnementet ditt, kan være utilstrekkelig i forhold til dine behov. Dersom du har mistanke om at så er tilfelle, bør du vurdere å oppgradere til et abonnement med høyere kapasitet på linja. Selv om det for enkelte bredbåndsteknologier, så som ADSL, er tekniske begrensninger på kapasitet, så bør du sjekke om du har det abonnementet med den kapasiteten du behøver. Dersom du i tillegg til vanlig internettkapasitet også belaster linja med for eksempel digital-TV, spill, videoovervåkning eller peer-to-peer-trafikk, så vil jo dette selvsagt stresse den lokale båndbredden fra ditt hus og til nærmeste lokalnett.

- Vi skal bruke nettet enda mer i 2012

Påstanden kommer fra hele 26 prosent av de spurte i en undersøkelse Infact nylig har utført for oss i NextGenTel. På spørsmål om de tror nettvanene vil endres i løpet av 2012 har nemlig denne gruppen svart at de tror de kommer til å benytte nettet mer i det nye året. Vel halvparten av de spurte (54 prosent) tror nettbruken vil være uendret fra i fjor, mens resten av de spurte var usikre eller trodde de ville benytte nettet mindre enn tidligere.

Tallene underbygger også våre antagelser om trafikkutviklingen på nettet. Vi tror at hver enkelt bruker vil forbruke enda mer kapasitet i årene fremover, og at man ”alltid” vil være på nett. Vi ser at nettbruken utvikler seg til å omfatte mye mer enn bare surfing. Flere og flere ser TV-programmer over nettet, og strømming av både film og musikk er i ferd med å bli allment. Vi tror derfor at, på tross av at vi allerede befinner oss i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett, nordmenns nettforbruk vil fortsette å øke kraftig.

Våre nettvaner er langt mer sammensatte enn for kort tid siden. Mens internett tidligere stort sett krevde en tilkoblet laptop eller en stasjonær PC, har utbredelsen av smarttelefoner, lesebrett og internettilkoblede radio- og TV-apparater ført til at plattformene nå er flere. Tidligere lastet man gjerne ned musikk til iPoden, mens vi nå ser vi at flere og flere nå streamer musikk via smarttelefonen. Samtidig ser vi at stadig flere pakker CD-samlingene vekk i kjelleren eller på loftet, og at strømmingen inntar kjøkkenbenken og stereoanlegget via internettradio eller en TV med nettilkobling. Kombinert med at nettet er i ferd med å bli den viktigste nyhetskanalen trekker alt dette i samme retning; mot stadig mer nettbruk.

Undersøkelsen viser små forskjeller geografisk og mellom aldersgrupper, med et lite unntak i Oslo hvor 25 prosent er usikre på egne nettvaner i 2012.

 

Året 2011 – og litt om hva vi kan vente oss

Språkrådet har kåret ordet rosetog til årets ord i 2011. Om dette ordet vil gå inn i vanlig norsk tradisjon er usikkert. Rosetog er en kreativ sammensetning av to tradisjonelle, norske ord som satt i sammenheng beskriver det norske samfunnets reaksjon på de grusomme hendelsene sommeren 2011.


2011.png


Språkrådet observerer for øvrig at ord som strømming, som en norsk variant av det engelske streaming, og nettbrett, stadig øker i utbredelse i media og dagligtale. Og er det noe som stikker seg frem som et virkelig trendskifte innen det digitale området, som jo denne bloggen handler om, så er det vel nettopp fremveksten av nettbrett og medierikt innhold ”on demand”.


Riktignok hadde Apple lansert iPad året før, men det var i 2011 dette ”hullet” mellom den personlige datamaskinen og smarttelefonen til fulle ble dekket. Apple lanserte sin iPad2, mens Samsung og en rekke andre aktører lanserte sine nettbrett. Amazon Kindle kom i en fargeversjon med berøringsskjerm og webbrowser, den meget prisgunstige Fire.


Som en direkte følge av at nettbrettene er tynnere og lettere enn selv de bærbare personlige datamaskinene, er streaming/strømming og lagring via nettet til ”skyen” blitt aktualisert. For de av oss som har benyttet terminaler mot stormaskiner, dette var i vesentlig grad før PC-en gjorde sitt inntog fra tidlig 80-tall, så representerer nettbrettet en slags tilbake til fremtiden. Nettbrettene er nå en bærbar og trådløs terminal, og hvor du henter og leverer medierikt innhold til og fra et eller annet lagringssted over nettet. Både Apple og Amazon Kindle er eksplisitte i sine presentasjoner av sine respektive skytjenester, begge omtalt i tidligere posteringer på denne bloggen. Cloud Computing er jo også en av de store motetrendene innen IT og telekommunikasjon relatert til forretningssegmentet.


En annen trend vi ikke kommer utenom i behandlingen av det digitale året 2011, er nettbruk og adopteringen av de sosiale mediene. Innenfor dette er det for så vidt ikke snakk om de helt store revolusjonene, snarere heller mer av det samme. Antall mennesker som har aksess til Internet passerte i løpet av året 2 milliarder. Over 70 % av norske husstander har bredbånd. FN-organet Broadband Commision for Digital Development definerte tilgang til bredbånd som en menneskerett.


Facebook befestet sin posisjon i løpet av året. Fra ca en halv milliard brukere på verdensbasis ble antall brukere nesten fordoblet, og teller i skrivende stund over 800 millioner brukere. Hadde Facebook vært et land, er det bare et spørsmål om tid før det er verdens mest folkerike! Distribusjon av informasjon skjer raskere og raskere. Produsentene av informasjon er ikke lengre bare journalister ”on site”, det er like gjerne revolusjonære som sprer informasjon i form av bilder, filmsnutter og meldinger på maksimalt 140 karakterer. Det er ikke uten grunn at den såkalte arabiske våren er blitt kalt ”Twitter-revolusjonen”.


Mark Zuckerberg, Facebooks toppleder og grunder, presenterte en funksjonsmessig utvidelse av mulighetene innen et nytt øko-system, naturlig nok med din Facebook-konto i sentrum. Google svarte med sitt Google+, selv om det nok er litt tidlig å si om dette vil være godt nok til å vinne innpass hos brukerne. Andre sosiale nettsteder som Twitter og LinkedIn fortsetter den gradvise veksten. De ulike selskapene har nok begynt å bli tydeligere på hvem de er, og for hvem. Innen dette forventer vi mye mer klarhet i tiden som kommer. For en stakkars bruker er det ikke spesielt interessant å ha et like aktivt forhold til mange forskjellige konti og tjenester som ikke gir deg mer enn det samme alle stedene. Et eksempel på mulighetene som åpner seg finner du innbakt som en tjeneste i Wordfeud, dette Scrabble-lignende spillet som opptar mange smarttelefon- og nettbrettbrukere for tiden. Integrert i løsningen er en meldingstjeneste hvor du kan kommunisere med den du spiller med. Denne ligner til forveksling på meldingsfunksjonen i Facebook og iMessenger. Brukeren må navigere mellom alle mulighetene som byr seg. Når bruker du hvilken tjeneste?


På bredbåndsmarkedet har 2011 brakt fornyet liv i den gode, gamle kobberen. Selv om NextGenTel, som vanlig, var raskest ute i markedet med kommersielle tilbud om VDSL, var det gode nyheter for hele markedet at Telenor endelig lanserte sitt VDSL-tilbud i løpet av 1. kvartal 2011. Når netteieren synliggjør satsning på dette, innebærer det fornyede investeringer som alle har nytte av. NextGenTel kan dermed i mye større grad videreutvikle høyhastighets bredbåndstilbud til det norske markedet, basert på Telenors kobberbaserte nett.


De viktigste alternativene til kobber, fiber og kabel, økte i omfang også i løpet av dette året. Internett over kabel vokste imidlertid noe svakere i løpet av 2011 sammenlignet med de foregående årene. Dette har sammenheng med digitalisering av TV-signaler, hvor gamle kabelnett ble oppgradert til å takle de nye mulighetene. Når digital-TV nå er rullet ut, har videre vekst innen dette segmentet avtatt. Nye investeringer innen bredbåndsaksess skjer ikke basert på kabel, snarere heller innen fiber. Fibermarkedet er i en jevn, men forholdsvis langsom veksttakt. Finansielle restriksjoner og dempet investeringslyst blant lokale fiberaktører (les: kraftselskaper), gjør at den videre fiberveksten synes å være mer usikker. Hva Telenor gjør videre i dette markedet vil således bli meget spennende. For NextGenTel er dette uansett gode nyheter. Med vår tjenesteprofil – og uten direkte eierskap i noen aksessteknologi – leverer vi internettbaserte tjenester både over xDSL, kabel og fiber. Vi er meget klare på at vi jobber for å få tilgang til å levere tjenester over fiber der det er aktuelt i markedet. Dette gjelder både basert på forretningsmessige avtaler med netteiere, samt når fiber blir offentlig regulert som åpne nett. Og da sier vi når, og ikke om.


Våre egne trendundersøkelser dokumenterte i løpet av året en klarere og klarere tendens til at den fremoverlente internettbruken tar over for en mer tilbakelent TV-titting. Vi er mer aktive, deltakende og multitaskende enn noen gang før, takket være bredbånd, internett, smarttelefoner og nettbrett. Vi ser filmer og TV-programmer når det passer oss, samtidig som vi holder dialogen åpen med andre over nettet. Kravene til båndbredde og tilgang til nye, multimediale tjenester vokser i takt med dette forbruksmønsteret. Dette vil tvinge frem behov for tjenesteinnovasjon og nye investeringer i nettkapasitet, men også bærekraftige forretningsmodeller som ivaretar en langsiktig motivasjon for investeringene.


NextGenTel og NetCom tok i likhet med en rekke andre heleide selskaper i TeliaSonera-konsernet i bruk vår nye logo og profil den 12. mai i år. Denne endringen innvarsler en klarere og sterkere satsning på samarbeid og synergier mellom fastnett og mobil, og også over landegrensene, til beste for den lokale kunden i de markeder vi er representert. Vi i NextGenTel er entusiastiske til de nye mulighetene som ligger i den nye logoen og sterkere tilhørigheten til våre søsterselskaper, og gleder oss til å ta dette ut i markedet og overfor våre kunder i tiden som kommer.


For oss som er opptatt av det digitale livet, var likevel Steve Jobs' bortgang en av de viktige hendelsene i løpet av 2011. Som enkeltindivid revolusjonerte han så vidt forskjellige bransjer som personlige datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, mobiltelefoner, nettbrett og digital publisering. Walter Isaacsons biografi er nå obligatorisk lesning for alle som ikke bare er fascinert av en genial og særdeles krevende leder, men som også vil forstå og bli inspirert av hvordan man kan innovere og skape noe ”insanely great” i krysningspunktet mellom teknologi og menneske, design og kunst, underholdning og nytte. Bare tiden vil vise om Jobs maktet å implantere sine visjoner i Apple-organisasjonens DNA, slik at selskapet fortsetter sin innovasjonstakt i årene som kommer.


Vi lar Google oppsummere året 2011 på sin sedvanlige måte gjennom sin Zeitgeist:

Sosiale medier krymper verden

At Internett som medium gjør det enklere å orientere seg og finne informasjon, er noe som har gått opp for de fleste. Du kan i løpet av få sekunder finne svaret på de trivia-fakta du måtte ha behov for, og du kan se bilder og filmer fra alle verdenshjørner når du måtte ønske. Alt dette ved noen få tastetrykk eller pek på en PC, nettbrett og smarttelefon.

Sosiale medier som Facebook og Twitter har tilført en ekstra, interaktiv dimensjon. Her bidrar du selv med informasjon om deg selv og hva du gjør. Du knytter kontakt med venner og bekjente, du finner frem til likesinnede ved å se hva de gjør, lytter til eller har av interesser.

Facebook er verdens største sosiale nettsted målt i antall brukere. Over 800 millioner medlemmer sørger for det. Beregninger foretatt av Facebooks egen dataavdeling i samarbeid med Milan-universitetet, viser at avstanden mellom deg som bruker og den totale mengden på nesten en milliard mennesker på Facebook, er på kun fire steg. Med andre ord, du er venn av en venn av en venn av en venn. Og dermed har du alle sammen, i alle fall i teorien!

Jeg har gjort et lite regnestykke basert på min egen Facebook-side. I øyeblikket har jeg 633 venner. Det har ikke vært mulig å oppdrive noe godt statistikkprogram som kan hjelpe meg med å finne ut hvor mange venner disse 633 vennene mine har. Jeg tok meg derfor bryderiet med å sjekke et hundretalls av disse, og fant at de totalt hadde omkring 30.500 venner, eller et gjennomsnitt på 305 venner hver. Dersom disse ca en sjettedel av vennemassen er representativ for resten, og det er ofte slik at du må sjekke forbausende få for å se trenden, så har mine venner totalt 193.000 venner! I denne sammenheng må vi anta at en del av disse vennene er sammenfallende hos mange av mine venner. Justerer vi for dette, og antar at halvparten av de ca 300 vennene er sammenfallende, mens de resterende er unike, vil likevel antallet venners venner komme opp mot 100.000 unike personer.

Tar du så neste ledd, altså dine venners venners venner, så begynner du å ane den eksponentielle utviklingen dette får. Mine 633 venner har i følge antakelsene nevnt foran, 100 000 venner, som igjen har 15 millioner venner totalt!

I gjennomsnitt har de 800 millionene brukerne på Facebook over hele verden, 130 venner i gjennomsnitt. I Norge er tallet 230 venner, noe som vel reflekterer at vi i vår del av verden har et annerledes og mer aktivt digitalt aktivitetsnivå. Dette tyder vel på at dine meldinger på nett har et sterkere potensiale for spredning enn i andre deler av verden.

Det mer forretningsorienterte sosiale nettstedet LinkedIn har en litt artig funksjon som viser hvor mange forbindelser du har, sammenholdt med hvor mange forbindelser dine forbindelser har igjen. Eksempelvis har jeg på min egen LinkedIn-profil i dag 248 kontakter, som igjen har omkring 31 200 kontakter. I tredje ledd finner vi hele 2.5 millioner kontakter. Den samme spredningseffekten altså.

Facebook opplyser forresten at det lastes opp ikke mindre enn 250 millioner bilder hver eneste dag globalt, og brukerne rekker å like og kommentere over 2 milliarder ganger pr døgn. Så det er ingen tvil om at aktiviteten er høy.

Hvilken praktisk betydning har så dette? Dette har med informasjonsspredning å gjøre. Dersom jeg har et interessant budskap eller ønsker å gjøre mine venner oppmerksom på en hendelse, ide eller bare en morsom videosnutt, så kan denne teoretisk bli linket opp til 15 millioner mennesker ved hjelp av kun to ledd. Og det kan være gjort i løpet av sekunder.

Hastigheten nyheter spres gjennom både vanlige media og nettet er bemerkelsesverdig. Fra nyheten om Osama Bin Ladens død begynte å dukke opp på Twitter, gikk det bare et kvarter før noen av de nasjonale og globale TV-stasjonene (spesielt i USA) hadde dette på breaking news. 12 timer etter var saken nevnt i over 2,2 millioner tweets og 40 000 blogger. Les denne bloggerens analyse av spredningshastigheten.

Enklere surfing på flyplassene

OSL og Avinor lanserte i våres gratis trådløst nett for reisende og besøkende på OSL Gardermoen og de 45 øvrige flyplassene Avinor driver over det ganske land. For å få tilgang til nettet måtte brukerne få tak i en papirbasert voucher med et unikt brukernavn og passord. Dette var en tungvint og midlertidig løsning som nå er erstattet av et enklere og smartere elektronisk system, levert av NextGenTel.

Når du er på flyplassen og åpner Internett på din PC, smarttelefon eller nettbrett, får du muligheten til å taste inn ditt mobiltelefonnummer i et popup-vindu. Du vil da i løpet av få sekunder få tilsendt en påloggingskode til mobiltelefonen. Denne koden benytter du til å logge deg inn på det trådløse nettet til OSL/Avinor, og du kan surfe på nettet så mye du ønsker.

Denne løsningen gikk på lufta på samtlige 46 flyplasser den 1. desember. Som bredbåndsspesialist, og med mål om å gjøre bruken av nett både smartere og enklere for folk, var dette oppdraget fra OSL/Avinor midt i blinken for NextGenTel. Selve løsningen er enkel å forstå og bruke for passasjerene, og ivaretar samtidig krav om adgangskontroll til et profesjonelt nettverk. Dette er en ny løsning som burde være av interesse for også andre næringsdrivende som ønsker å kunne gi tilgang til nett til gjester og brukere av hoteller, konferansesteder, spisesteder og oppholdsområder hvor det er naturlig at folk flest ønsker å ha tilgang til nett.

NextGenTel står for produksjonen av systemet i samarbeid med vårt morselskap TeliaSonera. Vi synliggjør her et godt og integrert samarbeid mellom bredbånd og mobile tjenester, noe som blir viktig for gode brukeropplevelser i tiden som kommer.

Vi forandret Norge

Nettavisen passerte 15 år den 1. november. I den anledning valgte ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum og hans redaksjon å sette fokus på hvem som har bidratt mest til internettets suksess i denne perioden. I alt ble 48 selskaper og personer nominert innen 15 ulike internett-relaterte kategorier, og de 15 vinnerne ble presentert denne uken.


Hva er felles for Finn.no, Google, Rafiq Charania (blogg.no), Spotify, Amadeus, Apple iPhone, Hotmail, NextGenTel, Facebook, yr.no, Skandiabanken, Altinn/MinSide, TV2 Sumo og Telenor? Ifølge Nettavisen har selskapene og personene i de miljøene selskapene representerer, bidratt avgjørende til fremveksten av internett og dets popularitet i dag.


I NextGenTel er vi uhyre stolte over å bli nevnt i dette selskapet. Da vi startet selskapet i mars 2000 var vi utålmodige pådrivere for raskere og enklere tilgang for flest mulig til både bredbånd og internettopplevelser. At juryen spesielt fremhever at vi utfordret Telenor som på den tiden ikke så noe grunn til å forsere sin ADSL-satsning på bekostning av analog telefoni og ISDN, vitner om god innsikt i den samfunnsmessige rolle grundere og utfordrere spiller. Nettavisen nevner også at Telenor forsøkte å innføre kvotebegrensninger på nedlasting, men at NextGenTel utfordret dem på dette også. Da det skjedde høsten 2002, var det en perfekt lissepasning fra motstanderen foran åpent mål. Vi fikk trykket opp T-skjorter med ”I LOVE GIGABYTES” på, i anledning at vi svarte Telenor med å garantere fri bruk (se plakat).

IloveGB_siste-3.png#asset:73613



Er det noe spesielt DNA i disse selskapene som gjorde at de lykkes? Begrunnelsene Nettavisen selv har på dette, setter oss på sporet. I mange av kategoriene er både vinnerne og de nominerte, disruptive krefter for forandring. De utfordrer det bestående ved å tenke smartere, kreativt, uten å måtte ta hensyn til tidligere investeringer, markedsposisjoner og organisasjoner. De er ikke nødvendigvis mer intelligente enn sine konkurrenter, men de har definitivt en motivasjon og ”drive” i forhold til å holde på en visjon og gjennomføre den. Og så har det nok også mye med timing å gjøre. Historien er full av gode ideer som kom for tidlig. Med andre ord må du ha litt flaks også. Du må bare jobbe hardt og tro på det du holder på med, og håpe at omstendighetene er med deg. Eller som min gamle sjef Olav Stokke i NextGenTel pleide å si det; ”Success is when luck meets preparation”.


I internettets ungdom – litt sent på 90-tallet – fant vi fram på det store nettet ved å søke på ulike søkemotorer som Hotbot og Ask, vi lærte hvordan vi skulle søke ”smart”, og vi fikk ”boolske søk” inn i vokabularet. I dag er det å ”google” blitt et verb, og selskapet Google har siden starten i 1998 oppnådd å bli både blant verdens mest verdifulle og mest attraktive arbeidsgivere. Kunnskap er tilgjengelig ”at your fingertips”, og quiz-konkurranser må nå arrangeres ”unplugged” for å skille hva folk vet i forhold til hva de kan finne ut ved å google det. Problemstillingen omkring i hvilken grad informasjonen kan stoles på, er likevel fortsatt gyldig. Her gjelder nok fortsatt det gode, gamle analytiske prinsippet om bekreftelse via alternative kilder.


Med nettstedet finn.no ikke bare revolusjonerte Schibsted rubrikkannonser, de kannibaliserte direkte på sine egne papiravisers rubrikkmarkeder. Modig og lønnsomt. Nettavisen hadde kunnet lagt egen beskjedenhet til side og i det minste nominert seg selv. Uten noe form for ”legacy” kunne nettstedet jo dyrke den papirfrie nyhetsformidling – og har derved presset de tradisjonelle avishusene til å løfte egne digitale nettsteder til det de er i dag. I samme kategori kommer også Skandiabanken.


Spotify, i sterk konkurranse med iTunes, har i løpet av de seneste ti årene fullstendig radert ut problemstillingen rundt ulovlig nedlastning av musikk. Fremover blir det spennende å se hvem som vil gjøre det samme på vegne av filmindustrien.


Vi synes vel ellers at man kunne ryddet plass for en renere kategori innenfor netthandel, og latt Amazon ta den seieren. Den har de jo allerede gått av med world wide. Eventuelt kunne man etablert en egen kategori for elektroniske bøker? Og hvorfor var ikke Komplett i kategorien netthandel? Den siste lille pussigheten i Nettavisens liste er kategorien ”Annonsør” som Telenor vinner. Vår ærede konkurrent med de dype lommene har tydeligvis etterlatt seg betydelige midler hos 15-årsjubilanten, og får sin hyllest for det.

Bredbånd en menneskerettighet

International Telecommunications Union (ITU) arrangerer konferansen ITU World Telecom hvert fjerde år, og under årets konferanse i Genève benyttet FN-organet Broadband Commision for Digital Development anledningen til å lansere kommunikasjon og tilgang til bredbånd som en menneskerettighet.

The Broadband Challenge er en intensjonserklæring rettet mot statsledere, politikere og byråkrater, ledere i industrien og teleselskapene, og ikke å forglemme kunder og brukere.

Kommunikasjon er et menneskelig behov – og en rettighet. Ingen må utelukkes fra denne rettigheten. Jo bedre kommunikasjon og forståelse som blir gjort mulig ved at man har tilgang til informasjon og informasjonsteknologi, jo mer kan det hjelpe verdenssamfunnet å håndtere en stadig mer integrert og kompleks verden. Broadband Commision beskriver selve essensen i dette så godt at vi koster på oss dette i originalspråket her:

Broadband technologies are fundamentally transforming the way we live. It is vital that no one be excluded from the new global knowledge societies we are building. We believe that communication is not just a human need – it is a right. The greater communication and understanding made possible through access to information and communication technologies (ICTs) can help us overcome the challenges in our complex and interdependent global society.

I dagens krevende økonomiske klima blir bredbånd trukket frem som en av de viktigste driverne for økonomisk vekst og jobbskaper. Bredbånd åpner opp nye horisonter gjennom bedre og mer distribuerte opplæringsteknologier. Det setter spesielt kvinner i stand til å delta og utnytte nye muligheter, styrker kunnskap om hygiene og helse, og hjelper arbeidssøkende til å finne jobb, øke sin kompetanse og lønnsevne.

Dokumentet stiller opp fem mål for utviklingen av bredbånd globalt.

  1. Regjeringer blir oppfordret til å sørge for at minst halvparten av befolkningen i utviklingsland, og 40 % av husholdningene bruker bredbånd og internett innen 2015. Verdens befolkning skal ha mulighet til å få denne tilgangen til overkommelige priser.
  2. Telekommunikasjonsbransjen og industrien utfordres til å utvikle forretningsmodeller for å realisere denne visjonen.
  3. Regjeringer oppfordres til å lage stabile rammevilkår og politikk innenfor bredbåndsområdet – for å stimulere bransjen til å kunne bygge ut og videreutvikle bredbåndstilbud til befolkningen.
  4. For å stimulere etterspørselen etter bredbånd lokalt, oppfordres myndigheter til å utvikle digitale tjenester innen helse og utdanning.
  5. En generell oppfordring til både myndigheter og allmennhet i alle nasjoner og lokalsamfunn om å utvikle lokalt innhold og på nasjonale språk, i tillegg til det som er og blir utviklet i en inkluderende digital verden.

For oss som lever og ånder for bredbånd her i et av verdens beste og rikeste land er disse ordene stimulerende lesning. Ikke bare er det vi produserer og leverer hver dag, en menneskerettighet. Det setter det vi driver med i et interessant og tankevekkende perspektiv, vår innsats kan virkelig gjøre verden til et bedre sted å være.