Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: apple (page 1 of 2)

Slik tar du knallgode mobilbilder

Her er tipsene som gir deg maks utbytte av kameraet på din telefon.

Siden den første kameramobilen ble lansert i Norge i 2002 har det skjedd en revolusjon innen mobilkameraet.

– Flere av smarttelefonene har imponerende dynamikk, altså at de klarer å bevare detaljer i både lyse og mørke områder. Selv bruker jeg iPhone, sier fotograf Eirik Evjen til NRK.

Det finnes mange fotofaglige retningslinjer for å ta gode bilder. Det finner også mange nyttige programvarer og triks man kan ta i bruk. Her er noen av dem.

Bruk reflektor

Du forbinder sikkert en reflektor med profesjonelle fotografer med speilreflekskamera. Men en reflektor vil også gi mye bedre bilder med mobilen. Spesielt på portrettfoto.

Bruk ting du allerede har i hjemmet som reflekterer lys på en god måte. Dette kan være aluminiumsfolie, isoporplate eller et hvit ark.

Bildet illustrerer forskjellen med og uten reflektor.

Flyttbar panorama

Alle nye mobiltelefoner kan ta bilder i panoramaformat. En stilig effekt når du tar panoramabilder, er at personen du tar bildet av flytter seg i takt med mobilen. Dermed vil personen fremstå flere ganger på samme bilde, slik du ser i eksempelet under.

Ta panoramabilde og flytt deg mellom hvert bilde. Da blir dette resultatet.

Aldri bruk zoom

Bruker du zoom på et mobilfoto blir ikke resultatet bra. Dette gjelder både foto og film.

Zoomfunksjonen på mobilkameraene er digital. Du zoomer altså inn i bildet, forbi fine piksler du skulle ønske du hadde til overs når bildene skal brukes. Resultatet er et bilde som ser ut til å være lastet ned fra en nettside i 1998.  

Perfekt vannlinje

Bilder tatt halvveis under vann kan gi en stilig effekt. Dette er lett å gjøre dersom du har en vanntett mobil.

Bruk av effekter

Riktig bruk av effekter kan gi bildet et fremhevet og stilig uttrykk. Feil bruk av effekter kan ødelegge et foto totalt. Unngå standard filter som finnes i applikasjoner som Instagram og Snapshat.

Jeg foretrekker å bruke et redigeringsprogram på mobilen som gir meg friheten til å styre alt jeg ønsker i bildet som fargemetning, lysbalanse, beskjæring og så videre, sier Evjen. 

Han fremhever apper som Afterlight, Snapseed, VSCO Cam, Toolwiz Photos og 360 Panorama.

Det gylne snitt

Den gylne regel innen foto heter det gylne snitt. Dette er et enkelt prinsipp som gir balanse i oppbyggingen av bildet. Poenget er å ikke stille motivet i midten av bildet, men i ett av krysningspunktene man ser illustrert under.

Plasser motivet i ett av de røde krysningspunktene, slik som i eksempelbildet.

Perspektiv og utsnitt

Hvilke perspektiv og utsnitt du velger vil gi veldig ulike uttrykk i dine bilder. Tenk gjennom hva du vil formidle, og hvordan dette fremheves på best mulig måte.

Fargeperspektiv: Fargeperspektiv er bruken av farger og valører for å skape inntrykk av avstand og rom i et flatt bilde. Kalde farger i bakgrunnen, vil fremheve motivet i forgrunnen for eksempel.

Fugleperspektiv: Fugleperspektiv kan skape en opplevelse av oversikt, utenforskap og at motivet blir sett ned på i billedlig forstand.  Fugleperspektiv kan fremheve følelsen av underlegenhet.

Froskeperspektiv: Froskeperspektiv kan gjøre figurer og miljøer i bildet overveldende og dominerende og forsterke inntrykket av kraft, makt og verdi.

Utsnitt: Et bildeutsnitt sier oss noe om hva og hvor mye av et motiv som vises i et bilde. Ulike utsnitt kan forsterke ulike følelser. For eksempel kan et totalt bildeutsnitt fremheve følelsen av ensomhet, selv om det er snakk om en gjenstand, som i bildet under.

Les også:

Året 2011 – og litt om hva vi kan vente oss

Språkrådet har kåret ordet rosetog til årets ord i 2011. Om dette ordet vil gå inn i vanlig norsk tradisjon er usikkert. Rosetog er en kreativ sammensetning av to tradisjonelle, norske ord som satt i sammenheng beskriver det norske samfunnets reaksjon på de grusomme hendelsene sommeren 2011.

Språkrådet observerer for øvrig at ord som strømming, som en norsk variant av det engelske streaming, og nettbrett, stadig øker i utbredelse i media og dagligtale. Og er det noe som stikker seg frem som et virkelig trendskifte innen det digitale området, som jo denne bloggen handler om, så er det vel nettopp fremveksten av nettbrett og medierikt innhold ”on demand”.

Riktignok hadde Apple lansert iPad året før, men det var i 2011 dette ”hullet” mellom den personlige datamaskinen og smarttelefonen til fulle ble dekket. Apple lanserte sin iPad2, mens Samsung og en rekke andre aktører lanserte sine nettbrett. Amazon Kindle kom i en fargeversjon med berøringsskjerm og webbrowser, den meget prisgunstige Fire.

Som en direkte følge av at nettbrettene er tynnere og lettere enn selv de bærbare personlige datamaskinene, er streaming/strømming og lagring via nettet til ”skyen” blitt aktualisert. For de av oss som har benyttet terminaler mot stormaskiner, dette var i vesentlig grad før PC-en gjorde sitt inntog fra tidlig 80-tall, så representerer nettbrettet en slags tilbake til fremtiden. Nettbrettene er nå en bærbar og trådløs terminal, og hvor du henter og leverer medierikt innhold til og fra et eller annet lagringssted over nettet. Både Apple og Amazon Kindle er eksplisitte i sine presentasjoner av sine respektive skytjenester, begge omtalt i tidligere posteringer på denne bloggen. Cloud Computing er jo også en av de store motetrendene innen IT og telekommunikasjon relatert til forretningssegmentet.

En annen trend vi ikke kommer utenom i behandlingen av det digitale året 2011, er nettbruk og adopteringen av de sosiale mediene. Innenfor dette er det for så vidt ikke snakk om de helt store revolusjonene, snarere heller mer av det samme. Antall mennesker som har aksess til Internet passerte i løpet av året 2 milliarder. Over 70 % av norske husstander har bredbånd. FN-organet Broadband Commision for Digital Development definerte tilgang til bredbånd som en menneskerett.

Facebook befestet sin posisjon i løpet av året.  Fra ca en halv milliard brukere på verdensbasis ble antall brukere nesten fordoblet, og teller i skrivende stund over 800 millioner brukere. Hadde Facebook vært et land, er det bare et spørsmål om tid før det er verdens mest folkerike! Distribusjon av informasjon skjer raskere og raskere. Produsentene av informasjon er ikke lengre bare journalister ”on site”, det er like gjerne revolusjonære som sprer informasjon i form av bilder, filmsnutter og meldinger på maksimalt 140 karakterer. Det er ikke uten grunn at den såkalte arabiske våren er blitt kalt ”Twitter-revolusjonen”.

Mark Zuckerberg, Facebooks toppleder og grunder, presenterte en funksjonsmessig utvidelse av mulighetene innen et nytt øko-system, naturlig nok med din Facebook-konto i sentrum. Google svarte med sitt Google+, selv om det nok er litt tidlig å si om dette vil være godt nok til å vinne innpass hos brukerne. Andre sosiale nettsteder som Twitter og LinkedIn fortsetter den gradvise veksten.  De ulike selskapene har nok begynt å bli tydeligere på hvem de er, og for hvem. Innen dette forventer vi mye mer klarhet i tiden som kommer. For en stakkars bruker er det ikke spesielt interessant å ha et like aktivt forhold til mange forskjellige konti og tjenester som ikke gir deg mer enn det samme alle stedene.  Et eksempel på mulighetene som åpner seg finner du innbakt som en tjeneste i Wordfeud, dette Scrabble-lignende spillet som opptar mange smarttelefon- og nettbrettbrukere for tiden. Integrert i løsningen er en meldingstjeneste hvor du kan kommunisere med den du spiller med. Denne ligner til forveksling på meldingsfunksjonen i Facebook og  iMessenger. Brukeren må navigere mellom alle mulighetene som byr seg. Når bruker du hvilken tjeneste?

På bredbåndsmarkedet har 2011 brakt fornyet liv i den gode, gamle kobberen. Selv om NextGenTel, som vanlig, var raskest ute i markedet med kommersielle tilbud om VDSL, var det gode nyheter for hele markedet at Telenor endelig lanserte sitt VDSL-tilbud i løpet av 1. kvartal 2011. Når netteieren synliggjør satsning på dette, innebærer det fornyede investeringer som alle har nytte av. NextGenTel kan dermed i mye større grad videreutvikle høyhastighets bredbåndstilbud til det norske markedet, basert på Telenors kobberbaserte nett.

De viktigste alternativene til kobber, fiber og kabel, økte i omfang også i løpet av dette året. Internett over kabel vokste imidlertid noe svakere i løpet av 2011 sammenlignet med de foregående årene. Dette har sammenheng med digitalisering av TV-signaler, hvor gamle kabelnett ble oppgradert til å takle de nye mulighetene. Når digital-TV nå er rullet ut, har videre vekst innen dette segmentet avtatt. Nye investeringer innen bredbåndsaksess skjer ikke basert på kabel, snarere heller innen fiber. Fibermarkedet er i en jevn, men forholdsvis langsom veksttakt. Finansielle restriksjoner og dempet investeringslyst blant lokale fiberaktører (les: kraftselskaper), gjør at den videre fiberveksten synes å være mer usikker. Hva Telenor gjør videre i dette markedet vil således bli meget spennende. For NextGenTel er dette uansett gode nyheter. Med vår tjenesteprofil – og uten direkte eierskap i noen aksessteknologi – leverer vi internettbaserte tjenester både over xDSL, kabel og fiber. Vi er meget klare på at vi jobber for å få tilgang til å levere tjenester over fiber der det er aktuelt i markedet. Dette gjelder både basert på forretningsmessige avtaler med netteiere, samt når fiber blir offentlig regulert som åpne nett.  Og da sier vi når, og ikke om.

Våre egne trendundersøkelser dokumenterte i løpet av året en klarere og klarere tendens til at den fremoverlente internettbruken tar over for en mer tilbakelent TV-titting. Vi er mer aktive, deltakende og multitaskende enn noen gang før, takket være bredbånd, internett, smarttelefoner og nettbrett. Vi ser filmer og TV-programmer når det passer oss, samtidig som vi holder dialogen åpen med andre over nettet. Kravene til båndbredde og tilgang til nye, multimediale tjenester vokser i takt med dette forbruksmønsteret. Dette vil tvinge frem behov for tjenesteinnovasjon og nye investeringer i nettkapasitet, men også bærekraftige forretningsmodeller som ivaretar en lagsiktig motivasjon for investeringene.

NextGenTel og NetCom tok i likhet med en rekke andre heleide selskaper i TeliaSonera-konsernet i bruk vår nye logo og profil den 12. mai i år. Denne endringen innvarsler en klarere og sterkere satsning på samarbeid og synergier mellom fastnett og mobil, og også over landegrensene, til beste for den lokale kunden i de markeder vi er representert. Vi i NextGenTel er entusiastiske til de nye mulighetene som ligger i den nye logoen og sterkere tilhørigheten til våre søsterselskaper, og gleder oss til å ta dette ut i markedet og overfor våre kunder i tiden som kommer.

For oss som er opptatt av det digitale livet, var likevel Steve Jobs’ bortgang en av de viktige hendelsene i løpet av 2011. Som enkeltindivid revolusjonerte han så vidt forskjellige bransjer som personlige datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, mobiltelefoner, nettbrett og digital publisering. Walter Isaacsons biografi er nå obligatorisk lesning for alle som ikke bare er fascinert av en genial og særdeles krevende leder, men som også vil forstå og bli inspirert av hvordan man kan innovere og skape noe ”insanely great” i krysningspunktet mellom teknologi og menneske, design og kunst, underholdning og nytte. Bare tiden vil vise om Jobs maktet å implantere sine visjoner i Apple-organisasjonens DNA, slik at selskapet fortsetter sin innovasjonstakt i årene som kommer.

Vi lar Google oppsummere året 2011 på sin sedvanlige måte gjennom sin Zeitgeist:

En inspirator er borte

Your time is limited, so don’t waste it living someone else’s life. Don’t be trapped by dogma, which is living with the results of other people’s thinking. Don’t let the noise of others’ opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.

Steve Jobs, 12.juni 2005.

Les hele foredraget her.

Slår Amazon tilbake?

Verdens  største nettbokhandel har nå lansert sin iPad-konkurrent, og det til en meget konkurransedyktig pris. Kindle Fire åpner i tillegg nye og spennende perspektiver med sin nyutviklede nettbrowser Amazon Silk. Vi ser nærmere på trendutviklingen.

Kindle har, etter lanseringene av iPad og andre lesebrett og nettbrett, gradvis sett mer og mer antikvarisk ut. Det har like fullt for brukerne vært et meget tilfredsstillende alternativ til den tradisjonelle boken, med sin lave vekt og matte skjerm som gir en meget behagelig leseropplevelse.

Med lanseringen av en helt ny serie Kindle slår likevel Amazon ettertrykkelig tilbake. Den vanlige sort/hvite utgaven har nå fått touch-skjerm og kommer i en 3G-versjon som gjør nedlasting via Whispernet ytterligere rask. Og i motsetning til konkurrentene behøver du ikke ha noe abonnement fra et mobilselskap for dette, det er det Amazon som tar seg av. Selvsagt bakes mobilselskapets tjeneste inn i prisen på de bøkene du laster ned. Men enkelt er det.

Den virkelige spennende nyheten er likevel Kindle Fire, med trykkfølsom fargeskjerm. Kindle Fire har i tillegg nettbrowseren Silk, som gjør det mulig for deg å surfe på Internett. Surfingen kan skje i trådløse wifi-soner, så her gir Amazon denne bloggeren rett i at nettbrett er noe du bruker stasjonært og ikke mobilt. Og prisen er dramatisk lavere enn konkurrentene, kun i underkant av 200 dollar (en norsk tusenlapp) for herligheten. Grunder og toppleder Jeff Bezos i Amazon serverer da også et dårlig kamuflert spark til Apple i sitt brev til kundene:

There are two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp.

Det kanskje mest interessante i presentasjonen av den nye Kindle Fire, er tenkningen bak utviklingen av den nye nettelseren Silk. Kindle er en lett og økonomisk utviklet skjerm som ikke er utstyrt med spesiell prosessorkraft. Den er til gjengjeld knyttet opp mot Amazon Cloud.  Prosessorkraften og all lagring av innhold skjer i skyen. Det medfører også at nødvendige data som belaster aksessen din til og fra nettet er strupt ned til et minimum, mens den tyngre utvekslingen av data foregår i nettet og i Amazons datalagre. Dette skal gi en langt raskere og mer behagelig surfeopplevelse for brukeren. Dette er for øvrig de samme prinsippene som nettbrowseren Opera Mini var tidlig ute med. Se videoen på Amazons nettsted dersom du vil lære mer om dette.

Amazon er jo slett ikke unik med denne løsningen, dette er jo det samme som Steve Jobs har snakket om lenge og som ble ekstra tydelig i forbindelse med lanseringen av iPad 2. Det som ikke desto mindre er interessant med dette er at Amazon her tar opp kampen direkte med andre store, integrerte systemer som Apple, Google og Facebook. ”Alle” forsøker jo å utnytte sitt kundeeierskap til å utvide tjenestespekteret, både horisontalt og vertikalt.

Med lanseringen av Kindle Fire forsterker Amazon salget av elektronisk innhold.  Ikke bare bøker og tidsskrifter som har vært aktuelt i Kindle-verdenen frem til nå, men nå også det meste annet av ikke-fysiske varer de har på lager. Her snakker vi musikk, filmer, spill og TV-serier. Det er jo formidlingen av dette Amazon egentlig kan, og nå benyttes den nye Kindle til å forsterke etterspørselen av dette innholdet. Sky-tenkningen er jo også ingen nyhet for Amazon, dette har de gjort så lenge de har hatt Kindle på markedet. Med Kindle app på iPad, iPhone og PC har brukeren kunnet lese boken på et hvilket som helst medium, og progresjonen er blitt oppdatert og tatt hensyn til når du vender tilbake til lesningen på et av de andre mediene. Den lave prisen, sannsynligvis sterkt subsidiert, må derfor forstås i denne konteksten. Apple på sin side tjener pengene på selve utstyret, og tar en andel av prisen på innholdet som omsettes via AppStore. Amazon har drevet nettbutikk siden 1995, og kommer derfor med dette avanserte nettbrettet fra et helt annet ståsted. Kindle blir bare en metode for å øke omsetningen i nettbutikken.

Det gjenstår likevel å se om dette er det som skal til for å komme på banen som foreløpig domineres sterkt av Jobs ’ team i Cupertino. Bezos har lansert noe som ikke er tilgjengelig for salg før i november, og han er jo avhengig av å få kundene til å kjøpe produktet uten at man får ta og føle på det – slik du kan gjøre i en av mange Apple Stores rundt om i verden. Det var neppe tilfeldig at lanseringen kommer før neste nyhet kommer fra Apple, 4.oktober. Vi venter i spenning på fortsettelsen!

Kontakt med skyen

Apple iCloudApples presentasjon av iCloud i San Francisco i forrige uke er viktig på mange plan. Når man i fremtiden skal kunne la ulike apparater hente innhold og synkronisere seg via ”skyen”, så er det i virkeligheten til et jorde i den amerikanske delstaten North Carolina.

Apples nye tilbud iCloud, som vil bli tilgjengelige for forbrukerne kommende høst, representerer et radikalt skifte i strategien for hva som er din ”digitale hub”. Frem til nå har det vært den personlige datamaskinen, eller i Jobs’ verden iMac-en, som har vært hjernen og samlingsplass for det du måtte ha av tekst, bilder, musikk, avtaler og kalendere.

”Skyen” er et begrep som innebærer at alt dette innholdet ikke lagres lokalt hos deg, men et eller annet sted ”på nettet”.  Konseptet iCloud, som nå lanseres av Apple, innebærer at alle utstyrsenhetene skal forholde seg til et felles lagringssted hvor de ulike enhetene automatisk både sender og henter informasjon. Når du tar bilder eller kjøper musikk via en enhet, det være seg en iPhone eller iPad, så vil den automatisk sende bildet eller sangen via skyen. Skyen vil i sin tur, automatisk, oversende det nye innholdet til alle dine andre enheter.

Vi har sagt det før, og det blir mer og mer sant for hver dag som går: Slike produkter og tjenester er forholdsvis meningsløse dersom du ikke er på nett. Alle utstyrskomponentene Apple snakker om så langt, er basert på trådløs overførsel basert på wifi-teknologi. Dette betyr at du må befinne deg i en trådløs bredbåndssone for at utstyret skal kunne synkronisere seg med skyen.

Likevel vil vi hevde at iCloud ikke bare er en evolusjon som gjør oss enda mer avhengige av nettforbindelse enn det vi var før. Dette er et paradigmeskifte som også bør endre måten vi ser på bredbånd og bredbåndstjenester.

Bredbåndskundene har gjerne et forhold til hvilket selskap de har kjøpt bredbåndsaksessen fra. Mange vet også hvilken teknologi og hvilken bredbåndskapasitet de har kjøpt fra selskapet sitt. Som vi har nevnt også i tidligere innlegg her på bloggen, er likevel kapasiteten på selve aksessen inn i leiligheten eller boligen din, alene ikke nok. Fiber fra inngangsdøren din og til postkassen ved gata, hjelper fryktelig lite dersom du deretter må forflytte deg på en overbefolket krøttersti.

Det er nå på tide at man flytter fokus fra ensidig å se på kun en del av distansen, aksessdelen av bredbåndsnettet, til å ha øye for helheten. Som bredbåndsbruker skal du selvfølgelig ikke måtte forholde deg til dette kompliserte bildet.  Du må likevel kunne stole på at bredbåndsleverandøren din er ekspert og rigger seg til med nødvendig kapasitet hele veien fra det du måtte ha av utstyr i din trådløse sone, og til det stedet utstyret henter innholdet fra. Og det er her forbindelsen til delstaten North Carolina kommer inn. Helt på slutten av den nær to timer lange presentasjonen fra WorldWide Developer Conference i San Francisco nevner Steve Jobs at Apple nå har etablert en ny lagringsplass for alt innhold i skyen, på et jorde utenfor den lille byen Maiden.

Som bruker bør du altså kunne stole på at din bredbåndsforbindelse ikke bare fører deg frem forbi din egen postkasse og ut ”på nettet”, du bør føle deg sikker på at bredbåndsselskapet ditt ivaretar dine interesser både til og fra lagringsplassen din i North Carolina. Eller for den del til og fra et hvilket som helst lagringssted hvor som helst på kloden.

Nettverk til USA

Nyhetene fra eplegutta i Cupertino er derfor på den ene siden ”good for industry”, men jammen stiller det ikke samtidig krav til oss i bredbåndsbransjen også. Det sier seg selv at det ikke er gitt hvem som helst å bygge og vedlikeholde kompetanse for å holde tritt med brukerkrav som oppstår på basis av tjenester som iCloud. Som en del av TeliaSonera-konsernet er NextGenTel knyttet til en gruppe selskaper som ikke bare har omfattende bredbåndsvirksomhet i Norden og de baltiske land, men som i tillegg eier et av verdens kraftigste fiberbaserte bredbåndsnett.

Med TeliaSonera International Carriers globale tilstedeværelse kan våre kunder lokalt her i Norge være trygge på at NextGenTel inngår i en organisasjon og en kultur som ikke bare sørger for bredbåndsaksess lokalt, men som har et solid fundament og ryggrad til å levere dine ip-pakker til og fra skyen.

Apple har gjort det igjen

For de av oss som er opptatt av å følge med på teknologi, medier og også sterke merkevarer, er det alltid en begivenhet når et av verdens mest spennende selskaper presenterer noe nytt. Når det gjelder Apple, var det likevel en litt avmålt stemning rundt presentasjonen 2. mars i år. For det første har jo Steve Jobs sykemeldt seg på ubestemt tid, og dessuten gikk jo ryktene på at det denne gangen kun var snakk om en ny versjon av fjorårets store nyhet, iPad.

Vel, dagen før iPad 2 blir tilgjengelig i det amerikanske markedet – kun ni dager etter presentasjonen, må vi konstatere at Apple har gjort det igjen. Les vurderingene i dagens blogg!

iPad2

For det første overrasker selskapet med at det er Steve Jobs himself som går på scenen. Tynn, men like levende og intens som før. Han tas i mot nærmest som en rockestjerne, folk klapper, reiser seg og noen ser nærmest ut som de feller en tåre av begeistring. OK, det er sikkert noen av de tilstedeværende som mottar lønningsslipp fra Apple, men i all overveiende grad er det journalister og analytikere i salen.

Det kan ikke være tvil om at fjoråret ble iPad-ens år. Med kledelig beskjedenhet ble iPad presentert som ”et magisk og revolusjonerende produkt til en utrolig pris”.  Produktet definerte en helt ny kategori, mellom PC/laptop og smarttelefonene. Jobs hevder i presentasjonen at produktet sannsynligvis er den lansering med raskest vekstkurve i historien. Tallene er i sannhet imponerende: På de ni månedene siden lanseringen 1. april 2010 ble det solgt 15 millioner iPads, generert nær 10 milliarder USD i inntekter, og holdt en markedsandel på hele 90 % innenfor den nye kategorien ved sist årsskifte. Til sammenligning har Apple solgt 100 millioner iPhones på fire år.

Implikasjonene for oss brukere er spennende og inspirerende. De 65.000 iPad-tilpassede apps gir uendelige muligheter for unge under utdanning, eldre som har behov for informasjon og det å enkelt kunne være i kontakt med familie og støtteapparat, til bruk i helse- og sykehus, næringsliv, bildebehandling, eller rett og slett få en god surfeopplevelse på internett, både ute og hjemme. Bruk av iPad forandrer folks liv.

Konsekvensene for programvareindustrien er ikke minst interessante. Ikke mindre enn 200 millioner konti er nå etablert på App Store, og Jobs kunne stolt fortelle at utviklere så langt har mottatt over 2 milliarder USD for sine solgte apper.

Er det mulig å toppe dette, eller skal 2011 bli kopistenes år? Skal lesebrett fra Samsung, HP, Motorola og BlackBerry spise markedsandeler og utnytte det markedsmomentum Apple har bygget opp? Det er her Apple og Jobs virkelig imponerer denne gangen. Mindre enn ett år etter lanseringen av iPad kommer selskapet med iPad 2. Der kopistene nesten klarte å kopiere den forrige iPad, løftes nå iPad 2-konseptet substansielt videre. Den nye er både kraftigere, mer funksjonell og lettere – samtidig. I tillegg til et enda mer elegant design, og med fargevalgene sort og hvitt, er den blitt en tredjedel tynnere og ca 13 % lettere. Tyngden var vel den viktigste kritikken mot forrige generasjon, i alle fall i vår egen blogg. Bruksmessig støtter iPad 2 tyngre og enda mer grafiske applikasjoner. Ny prosessor- og grafikkteknologi gir maskinen to ganger raskere minne og hele ni ganger raskere grafikk. Det siste er spesielt interessant for de mange som liker elektroniske spill.

En annen viktig nyhet er selvfølgelig de to kameraene (foran og bak), og som muliggjør for eksempel videokonferanseløsningen FaceTime. Apple gjør også et poeng ut av at de utvikler applikasjoner selv, både for å øke salg og brukeropplevelser, men også for å legge lista og inspirere programutviklerne. De to nye appene tilpasset iPad 2 som ble presentert 2. mars, var iMovie og GarageBand. Funksjonaliteten som ligger i den sistnevnte appen, hvor iPad oppfatter om du trykker lett eller hardt på tangenten eller trommesettet, gir potensial for mange spennende og nye muligheter også innenfor andre bruksområder.

Like imponerende som selve produktet og løsningene, er selve leveranseløpet. Det går altså bare ni dager fra produktet ble lansert den 2. mars til det kan leveres i USA, og allerede den 24. mars i de fleste interessante markeder worldwide, inkludert Norge.

Når det hele er over, avslutter Steve Jobs med noen ord som vi har hørt før, men som er og blir en kontinuerlig inspirasjonskilde til alle oss som beskjeftiger oss med det digitale: ”Match technology with liberal arts.” Teknologi og innovasjon på teknologiens premisser har ingen verdi. Det er når du kombinerer det med menneskelig adferd, behov og følelser, at det oppstår noe av verdi. Så smart, så magisk, så komplisert og så enkelt.

Se presentasjonen her

Det viktigste fra 2010

Ved forrige årsskifte publiserte denne bloggen noen prediksjoner på hva som kom til å skje i løpet av året 2010. Et tilbakeblikk viser nok at treffprosenten bare ble så som så.

Analysen ble hengt på tre ”knagger”; Person, Begivenhet og Sak.

Vi tippet at årets person skulle bli USAs president Barack Obama. Som leder av verdens fortsatt eneste supermakt, og nyslått vinner av Nobels fredspris, regnet vi med at han ville fortsette sitt ”verdensherredømme” med uforminsket styrke. Så ble ikke tilfelle. En gradvis forverring av populariteten i nasjonal opinion, langsom og kun delvis suksess i økonomien, et katastrofalt ”mid-term” valgresultat som gjør ham avhengig av republikanerne for å få gjennomført noe som helst, ingen utvikling i Afghanistan, og oljeutslippene i Gulfen som prikken over i’en. Dette er både motbakke og motvind samtidig.

Hvem ble så årets person? Google Trends rapporterer at Facebooks grunnlegger og CEO Mark Zuckerberg passerte Barack Obama som søkeord i september i år. Jeg tipper det har sammenheng med lanseringen av filmen The Social Network.

Facebook og Zuckerberg er uansett en av favorittene til å være blant de mest toneangivende kreftene fra 2010. Facebook har nå en halv milliard brukere. Hadde Facebook vært et land, hadde det vært verdens tredje største. Brukerne er inne på nettstedet flere ganger daglig, og er i mange land blitt det nettsted som er mest besøkt nasjonalt. Mange bedrifter har også fått et mer modent forhold til de sosiale mediene, og Facebook i særdeleshet. NextGenTel som et godt norsk eksempel, økte fra om lag 2.000 til 40.000 tilhengere på Facebook i løpet av dette året. Med ett er dette blitt en egen informasjonskanal for oss, og ikke minst en måte kunder og vi kommuniserer med hverandre gjennom.

Steve Jobs er vel likevel muligens den mest åpenbare ”vinneren” av 2010 sett med våre briller. Som vi skal se litt lengre ut i denne kommentaren, traff han verden med et bang med lanseringen av iPad tidlig på året, skapte en helt ny kategori innen hardware, utfordret tallrike konkurrenter til å utvikle tilsvarende produkter, og ikke minst inspirert en hel programvare- og medieindustri til å lage app’er og iPad-versjoner av et stadig økende og mer interessant innholdsspekter. Hypen rundt Apple ble i tillegg holdt ved like ved lanserningen av iPhone 4, som tok denne telefonen og multimediamaskinen til et nytt nivå. Nye muligheter er åpnet ved hjelp av to-veis kamera og den morsomme Facetime-funksjonaliteten som endelig gjør videosamtaler enkle og praktiske. Potensialet med gyroskop har vi fortsatt bare sett begynnelsen av. Imponerende år fra Jobs.

Av begivenheter vi forventet oss mye av, trakk vi fram vinter-OL i Vancouver, fotball-VM i Sør-Afrika og Tour de France. Med norske øyne må vi jo definitivt konstatere at Marit Bjørgen og urokråka Northug leverte varene. Ja, selv curlinggutta med klovnebuksene gjorde oss stolte. For oss med mange svenske kollegaer var jo den totale medaljefangsten også meget tilfredsstillende i forhold til broderfolket. Ja, nesten for mye av det gode, jeg tok meg selv i å trekke paralleller mellom det ny-rike oljelandet vi bor i, og gamle DDRs satsning på idrett. Ikke at jeg beskylder vår idrettshelter for det man foretok seg i det tidligere østblokk-landet av uhederlige midler i jakten på gull, men sannheten er nok at vi har muligheter og motivasjon til å bruke betydelige midler for å vinne heder å ære innen idrett. Hadde vi brukt like mye penger og fokus på forskning og utdanning, og heiet frem grundere og nyskapninger på samme måte som våre idrettshelter, så hadde det kanskje vært litt mindre bismak av alle OL-medaljene.

Den spanske triumfen i fotball-VM var en seier for den positive fotballen, og mesterskapet for øvrig ble vel nærmest prikkfritt levert – rent bortsett fra vuvuzelaen, da!

Vuvuzela er forresten på lista over de nye ordene vi fikk, i det minste i norsk vokabular. Og strengt tatt kunne klart oss uten, jeg trodde først det var en bisverm som hadde satt seg fast i mikrofonene. Askefast og iPad er to andre eksempler på ord som ikke fantes på denne tiden i fjor.

Tour de France ble en oppskriftsmessig triumf for spanske Contador. Med dopinganklagene hengende over seg er det fortsatt uavklart om han er en juksepave eller om det er de spanske biffene som har skylda. Uansett balanserer sykkelsporten videre på en omdømmemessig knivsegg. Det var sannsynligvis derfor svært velkomment blant sportens mange venner at ”Oksen fra Grimstad” vant VM i landeveissykkel. Thor Hushovd stod uansett for en av de største norske idrettsprestasjonene i 2010.

Når det gjelder saker, var vi på sporet av det da vi prognostiserte at mellomrommet mellom smarttelefonen og den bærbare PC’en ville bli årets snakkis. Lanseringen av iPad fra Apple, samt en rekke tilsvarende ”surfebrett” fra andre aktører, er utvilsomt årets nyhet innen den digitale verden.

Spekulasjonene omkring internettets videre utvikling og medienes tilpasning til de nye mulighetene fikk vi også rett i. ”Sky-tjenester” har vel likevel ikke tatt av i år som vi antydet. Norsk bokbransje har definitivt ikke klart å finne ut av de elektroniske bøkene i år, som vi trodde kom til å skje.

Et blikk på resultatet av antall søk på ordene ipad og iphone 4 i Google Trends i 2010 viser at iphone 4 over natten ble et søkeord på linje med ipad, men at ”padda” har beholdt nivået faktisk hele året siden lanseringen i januar. Selv om Apple har fått mange utfordrere til surfebrett-produktet, så er det nok ingen tvil om at Steve Jobs beholdt, og forsterket, sitt ”thought leadership” i 2010. Konsekvensene av Apples innovasjonstakt og ikke minst forbløffende brukervennlighet har vi kun sett starten av. Vi har lenge kost oss og latt oss imponere over magasiner som Wired som innoverer sine publikasjoner i iPad-formatet. Sent på året kom VG her til lands med sitt lenge annonserte iPad-magasin, VG+. Det tjener avisen til ære å ha laget en snerten og multimedial sak, hvor spesielt bildene kommer svært godt til sin rett. Noen annonsører er også helhjertet med på notene, og spesielt synes jeg Nordea har vist seg våken og modige nok til å teste ut de  nye mulighetene dette formatet gir. Det største problemet til VG+ er nok likevel at det kun skal oppdateres to ganger i døgnet. Her går en på akkord med den uskrevne kontrakten man har med sine lesere, som forventer kontinuerlig oppdatering på nettet. Dette må enten løses ved at man har en ferskvaredel i fronten av VG+, eller å skjerpe VG+ profilen til å være et sted for dypere og bredere kommentar og feature, med link til vg.no for oppdateringer. Spennende blir det uansett å følge utviklingen videre!

Google har oppsummert 2010 på denne måten:

Takk for det gamle og vær velkommen også på denne bloggen i 2011. Vi starter friskt med nye prediksjoner på nyåret!

Awesome Apple

Apple er det selskapet og de produktene som oftest blir beundret i vår omgangskrets. Ja, i diskusjoner med mennesker i vidt forskjellige miljøer, trekkes stadig oftere Apple frem. Etter et opphold i New York nylig ble dette inntrykket definitivt ikke svekket. Snarere tvert imot.

Apple Inc er snart verdens mest verdifulle selskap. Målt etter verdi på børs ligger de nå blant de tre mest verdifulle, og selskapet er også nummer tre over verdens mest verdifulle brands. Apple ble også, for tredje gang på rad, i år kåret til verdens mest beundrede selskap.

Hva er så årsaken til dette? Jeg tror nøkkelen til forståelse av selskapets posisjon ligger i Steve Jobs kommentar om konkurrenten Googles operativsystem for Android-mobiler, gitt i forbindelse med kvartalspresentasjonen forleden: ”Integrert vil alltid slå fragmentert”. I det ligger at Apple under Jobs’ åndelige (og etter sigende svært detaljerte tilstedeværende) ledelse, søker en designmessig enkelhet og brukervennlighet ulik det meste annet. Både teknologi- og telekommunikasjonsbransjene har mye å lære av hvor enkelt brukeren kan sette seg inn i et produkt fra Apple i forhold til tilsvarende produkter i markedet.

Kvartalsresultatet for månedene juli-september var i sannhet imponerende, selv om børsen svarte med å sende kursen på aksjen nedover. Akkurat det skyldes sannsynligvis at salget av iPad var lavere enn enkelte analytikere hadde forventet, og at inntjeningspotensialet frem i tid (som vanlig) ble snakket ned. De underliggende tallene var likevel sterke; rekordhøye 20 milliarder dollar i omsetning og resultat på 4,3 milliarder USD. iPhone 4, den mest trøblete produktlansering i nyere tid fra Apple på grunn av kvalitetsproblemer (”Antennagate”) solgte i hele 14 millioner enheter i kvartalet.

De ”tradisjonelle” Mac’ene økte med 27 % i solgte enheter siden samme tid i fjor, og holder med sine 3,9 millioner enheter en markedsandel på over 4 % på verdensbasis i PC-markedet. I USA alene er hver tiende solgte PC en Mac. iPad skuffet analytikere som hadde prognostisert salget til å bli et sted mellom 4,7 og 6 millioner enheter, mens det offisielle tallet endte på 4,2. Det er likevel et imponerende tall for et nytt produkt i en helt ny produktkategori. Det antas for øvrig flere steder at salgsforventningene ikke ble nådd på grunn av kapasitetsbegrensninger i produksjonsleddet, og at en derfor har utsatt salget av iPad i flere markeder (deriblant Norge).

Analytikere og kommentatorer spekulerer i hvorvidt ”tablet”-markedet, hvor iPad nå har satt standarden, vil kannibalisere i nedre ende av PC- og da spesielt laptop-markedet. For å sette de drøye 4 millioner solgte iPads i perspektiv, ble det omsatt ca 90 millioner PC-er på verdensbasis i det tredje kvartalet i år. Det var imidlertid et noe lavere antall enn forventet, noe som tilskrives at markedet nå er noe avventende til å kjøpe laptops i påvente av tablets, da primært som en supplerende PC nr 2.

Steve Jobs gjorde for øvrig et nummer av at 7 tommers tablets (iPad har 9,9), herunder konkurrenter som RIM Blackberrys Playbook og Samsungs Galaxy Tab, er for små og krøkkete i forhold til å lage fornuftige systemløsninger slik at ”kunder uten neglefil” kan klikke på linkene. Dette utsagnet får også mange til å redusere sine forventninger til at iPad kommer i en mindre versjon, men heller at den vil holde størrelsen og heller bli utstyrt med kamera og videokonferansemuligheter ved neste lansering. Analytikere tror likevel at 7-tommers 3G versjoners tablets vil selge i volum, da mest på grunn av at mobilselskaper vil foretrekke å subsidiere disse fremfor den større – og mindre portable – iPad-en.

For øvrig har iPad overrasket mange ved å bli en hit i bedriftsmarkedet. Dette er utypisk Apple, som tradisjonelt har hatt godt grep om privat- og studentmarkedene, og til mer fritidspreget bruk. IPad er derimot velegnet for enklere bruk i jobbsammenheng, blant annet med applikasjoner for presentasjoner, samt at vi har sett eksempler på ulike sikkerhetsløsninger og virtuelle private nettverksløsninger på det amerikanske markedet. Restauranter i USA og Australia har tatt i bruk iPads istedenfor menyen  som trykksak, og bilselgere for Mercedes er blitt utstyrt med iPads for å kunne gjennomføre raske kontraktsundertegninger med kunder. Banker og forsikringsselskaper har også utviklet apps for iPhone og iPad, hvor kunder kan få porteføljeoppdateringer ved få tastetrykk.

Apple imponerer ikke bare med sine produkter. Vi var selv innom Apple Store i SOHO i New York og snopte en av de nye iPod Touch-ene (samt et raft futteral til fars iPad) i forrige uke. I likhet med signalbutikken på Fifth Avenue og den i Meatpacking District, var også SOHO-butikken fullstappet av folk i alle aldre og avskygninger. Det vrimler av kjøpshjelpere med blå Apple-T-skjorter, og det de ikke kan om sine produkter er sannelig ikke verdt å vite.

Når du så ønsker å kjøpe noe, tar Apple-konsulenten frem iPhonen sin, som er en litt tykkere utgave enn den vanlige, leser av strekkodene på produktene, og lar deg dra kredittkortet i en slisse på siden av iPhonen. Du får da se ditt eget kundebilde på skjermen, hvor du kjenner igjen din egen profil du selv har registrert hos Apple. Her fikk jeg også valget om å få kvittering i butikken, tilsendt til min allerede registrerte epostadresse, eller begge deler. Jeg måtte si at dette var sannelig ikke verst kundeservice, hvorpå Apples representant, kanskje ikke helt overraskende, responderte med: ”Yes, isn’t it awesome!”

Sommerens 4 viktigste digitalnyheter!

Ifølge Wikipedia kalles perioden fra slutten av juni til midten av august agurktid fordi de fast ansatte journalistene i media, og ikke minst deres kilder, tar ferie. Ferievikarene blir sendt ut på torget for å sjekke prisene på agurkene, og skrive om andre mer eller mindre vesentlige og uvesentlige hendelser. På teknologifronten har det likevel skjedd mye i sommer!

Her er min liste over de fire viktigste:

iPhone 4 lansert

Den kanskje viktigste begivenheten for mange har vært lanseringen av iPhone 4, som jo også har vært i fokus på grunn av antenneproblemer. Problemene er utypiske Apple de seneste årene, og selskapet er blitt kritisert for at håndteringen av saken ikke har vært den beste. Sett bort dette, har iPhone 4 et mer robust design, den har den samme (om enn ikke fullt så avrundete) kanten som en iPad, og skjermen er fire ganger skarpere enn forgjengeren. I tillegg er kamerafunksjonen vesentlig forbedret, og fremholdes av mange som den største funksjonalitetsnyheten. Vi er likevel mest spente på om den nye gyroskopfunksjonen vil sette i gang ny og spennende applikasjonsutvikling som vi ikke har sett før.

Amazons nye Kindle

Amazon har besvart utfordringene fra Apples iPad med en ny Kindle. Den er enda tynnere og lettere enn før, og har en enda mer kontrastrik skjerm. Dette er funksjonalitet hvor Kindle allerede har fortrinn fremfor iPad’en, men hvor Amazon nå altså har lansert en ny versjon som synliggjør dette til fulle. At den nå kommer i en WiFi-versjon og i en mer elegant, sort farge, samt har økt skjermstørrelsen uten å ha økt det totale volumet, tilsier at Kindles konkurransekraft har økt ytterligere. Om det er nok til å stå i mot iPad-hypen er dog likevel for tidlig å si. Som Kindle-bruker tenker jeg vel at jeg ikke har behov for å bytte ut min eksisterende i denne nye. Amazon rapporterer på sine bestillingssider at den for tiden er utsolgt, og interesserte må melde seg på interesselister.

The Times åpner innholdet kun for abonnenter

Den Rupert Murdoch-eide avisen The Times lukket som den første allmenne storavisen sitt reklamefinansierte gratisinnhold den 2.juli, og basert på de første meldingene var avskallingen av antall lesere to tredjedeler. Da signerte riktignok en god del av de registrerte leserne seg opp for en gratis prøveperiode, og det antas at betalende abonnenter kanskje kommer til å bli så lavt som bare om lag ti prosent av den tidligere leserskaren. Medieeksperter har ment at man aldri vil kunne øke annonseprisene slik at summen av annonser og leserinntekter vil tilsvare de inntekter mediene klarte å hente ut av markedet tidligere. Tilhengerne av modellen mener på sin side at mer motiverte betalende lesere er langt mer verdifulle også for annonsørene på lengre sikt. Det blir spennende å se om dette trekket fra The Times vil danne skole i tiden som kommer…

Google og Verizon lanserer felles kjøreregler for bredbånd

Når to av USAs største aktører innen bredbånd og bredbåndstjenester utfordrer landets teletilsyn (FCC – Federal Communications Commission) ved å kunngjøre et felles forslag til nye kjøreregler som i alle fall foreløpig bryter med reglene for nettnøytralitet, så kan dette få ringvirkninger også globalt. Kjernen i problemstillingen er at man ønsker å kunne prioritere noe innhold fremfor annet. Det skal ifølge Google og Verizon ikke lengre være forbudt å diskriminere lovlig innhold, forbudet skal gjelde ”upassende diskriminering”. Med andre ord skal en kunne prioritere en type innhold og tjenester fremfor annet. Dette har selvsagt sammenheng med at stadig mer høykvalitets innhold tilbys over nettet, og det har lenge vært en problemstilling at nettkapasiteten ikke nødvendigvis følger utviklingen som man kanskje skulle ønsket den. Problemstillingen er ytterligere aktualisert ved fremveksten av mobilt bredbånd som jo i utgangspunktet er en bredbåndsteknologi basert på mobile standarder hvor brukerne deler på kapasitet som i utgangspunktet mer er tiltenkt ”tilgang” fremfor ”kapasitet”.

Debatten her går i virkeligheten mellom teleoperatører som skal investere i nettkapasitet, både i sentrale nettverk, og i aksess til enkeltkunder, og medieeiere som ønsker å få innhold ut i stadig bedre kvalitet til brukere. Dersom det ikke foreligger incitamenter (les; investeringsmidler) til å øke kapasitet i nettet, kan man heller ikke forvente at det blir bygget ut i takt med behovet. Har man derimot forretningsmodeller som knytter sammen betalingsvillighet til innhold med kvalitet med de tilpasninger som må gjøres for å frembringe innholdet i nettene, så øker sannsynligheten for at denne utviklingen faktisk skjer.

Er det noen nyheter vi har glemt? Del dine kommentarer med oss!

Wired på iPad gir håp for medieindustrien

Jeg har testet Wired i iPad-versjon, og la meg si det med en gang; forventningene ble innfridd til fulle. Hovedinntrykket er at dette i elektronisk format fortsatt er et tidsskrift, noe kanskje først og fremst er iPads fortjeneste. Du ser hver side i et veldig greit format. Det som gjør at dette likevel er noe helt annet, er den multimediale blandingen av bilder, film, tekst, lyd og animasjoner. Navigeringen er enkel og kan gjøres på mange forskjellige måter. Med både vertikal og horisontal iPad-orientering, samt muligheter for å skyve sidene både bortover og nedover, vil hver eneste side være en liten overraskelse som i en konfekteske (referansen til Forrest Gump er her helt tilsiktet…)

Det må være en sann svir for sjefsredaktør Chris Anderson å endelig kunne slippe de digitale mulighetene til i produksjonen av tidsskriftet. I det hele tatt har det vel egentlig vært en slags ”contradiction in terms” å lage et papirbasert tidsskrift i den digitale tidsalder. Wireds uttalte mål er å lage et multimedialt tidsskrift hvor historiene blir fortalt gjennom bruk av spennende design, lyd og bilde, film og tekst – og formidlet via mange ulike plattformer. Se deres reklamefilm som i kortversjon viser en del av funksjonaliteten, og som jeg omtaler i denne bloggen.

Les i denne bloggen hva som begeistrer mest!

Continue reading

Older posts

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑