Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: fiber

Valgfrihet i fokus

FAKSIMILE: Fra Dagbladet denne uken.

FAKSIMILE: Fra Dagbladet denne uken.

Denne uken skrev Dagbladet om vår gode løsning for borettslag.

NextGenTel jobber for at kundene selv skal få velge hvilke produkt som passer dem best. Lange bindingstider og koblingssalg er ikke bra for forbrukeren, dette fremhever saken i Dagbladet. Under kan du lese et utdrag fra artikkelen.

Ulike mennesker – ulike behov

Noen bruker strømmetjenester, andre ser på vanlig TV, noen trenger fasttelefon, andre klarer seg med mobilen. En kollektiv avtale hvor samtlige i et borettslag har samme produkt, er utdatert.

– Endringer i forbrukers behov medfører at kollektive TV-avtaler med lange bindingstider blir helt feil vei å gå. Analyser fra NRK viser at allerede i dag er det 15 prosent av beboerne som ikke ønsker å betale for sin TV-pakke. Inngår man en kollektiv TV-avtale, vil svært mange ende opp med å betale for tjenester de ikke ønsker, sier direktør i NextGenTel Privat, Roy Børsheim til Dagbladet.

Dette medfører at borettslag kan ende opp med å sløse bor mye penger understreker han.

– Tar man utgangspunkt i disse 15 prosentene, vil et borettslag med 100 beboere betale nærmere en kvart million for tjenester man ikke bruker, dersom man har bindingstid på fem år.

Slipper overflødig innhold

– NextGenTel tilbyr valgfrihet både på internett og TV. Kunden velger hvilke produkter som skal være med i en kollektiv avtaleperiode, og hvilke tjenester som skal være uten bindingstid. I tillegg står man fritt til å velge om alle abonnement, kanalpakker, eller bare ekstra hastigheter skal faktureres individuelt, forklarer han.

Forbrukermyndighetene har i lang tid oppfordret til å unngå lange bindingsavtaler. De har også uttalt at de mener koblingssalg på TV og internett er ulovlig. Børsheim forteller at aktører i bransjen til nå ikke har gjennomført forbrukermyndighetenes oppfordring.

– På tjenester som TV-pakker vil behovene være så ulike fra kunde til kunde, at hver enkelt bør ha sitt individuelle abonnement. Dette tilbyr vi helt uten bindingstid, til samme pris som kollektive avtaler. Dermed slipper man å betale for tjenester man ikke bruker. Det er alltid mulig å kunne gjøre endringer når som helst, sier Børsheim.

Han presiserer at kunden til enhver tid kan endre abonnementet sitt uten ekstra kostnader.

En god investering

FAKSIMILE: Ulike behov gjør at hver kunde bør velge egen løsning.

FAKSIMILE: Ulike behov gjør at hver kunde bør velge egen løsning.

– Et borettslag kan altså velge om både TV og internettjenestene skal faktureres individuelt eller kollektivt. Faktureres flere av tjenestene individuelt kan borettslaget redusere felleskostnadene, forteller salgssjef for sameie og borettslag, Øyvind Prytz til Dagbladet. 

Han forklarer at de ulike behovene for internetthastighet også varierer stort, men omtrent alle ønsker nettilgang.

– Internett er en tjeneste alle har behov for, dermed er det gunstig å ha en startkapasitet i en kollektiv avtale. Da vil internett alltid være tilgjengelig for alle beboerne.  Vi tilbyr som oftest vår laveste internetthastighet i fellesavtalen, oppgradering kan man gjøre etter behov. På grunn av lange bindingstider har mange i dag både TV og internett, selv om de gjerne skulle valgt bort TV-pakken. Misnøyen kan bli stor for borettslag som er bundet til en utdatert avtale i lang tid fremover, forklarer Prytz.

NextGenTel legger også inn fibernett i hver enkelt leilighet, og dette vil sammen med lave felleskostnader gjøre hver leilighet mer attraktiv.

Et vanlig bredbåndsnett bruker elektriske impulser for å overføre data, Fibernett er basert på lyssignaler, og kan derfor overføre store mengder informasjon i mye høyere hastighet enn de tradisjonelle løsningene. Ubegrenset nettkapasitet er et nøkkelord for fremtidig dataoverføring , og med fibernett er man godt forberedt på hastighetsbehovet i fremtiden, avslutter han.

Les også:

 

Vi vil ha Opplysningskontoret for bredbånd!

Dagen etter at Statsbudsjettet ble lagt frem er det interessant å se hva som kommenteres og hvem som gjør det. Innenfor telekommunikasjons- og bredbåndsbransjen er det de som har synspunkter på regjeringens manglende vilje og evne til å prioritere midler til utbygging av bredbånd som slipper til. Vi spør oss om dette er rett fokus. Svaret på det er nei.

Telekommunikasjon hører innunder Samferdselsdepartementets ansvar. Og da blir det mye vei og tog. Milliardbevilgningene flagrer til nye veier, vedlikehold av veier, midtdelere, modernisering av regiontog, Bergensbanen og sikkert også til neste byggetrinn av Bybanen i Bergen.

Men hva med bredbånd?

Her har journalistene og kommentatorene funnet ut at årets bevilgninger på drøye 100 millioner til bygging av ny fiber sannsynligvis vil bli opprettholdt også til neste år. Argumentene for at staten i det hele tatt skal avsette midler til dette, veksler mellom å bygge mer kapasitet der man har et tilbud allerede, og til det å kunne levere bredbånd til de som enda ikke har muligheten til å få det.

Dette er velment, men feil. Tidligere samferdselsminister, og nå kommunalminister, Liv Signe Navarsete, slår fyndig fast at ”bredbånd er infrastruktur, og at dette arbeidet handler om modernisering av landet. I så måte er bredbåndsutbyggingen like viktig som vei og jernbane”.

I et nyhetsoppslag i dag leser vi at bredbåndsdekningen er nedjustert fra 99,9 til 99,7 %. Er dette et stort problem? Er det ikke et større problem at det fortsatt er 400-500.000 husstander som kan få bredbånd, men som av ulike grunner ikke har tatt det i bruk?

Man øser ut penger til markedsføring fra Opplysningskontor for frukt, kjøtt og fjærkre, og også til turistnæringen og andre velmenende organer, men når så vi sist markedsføring av digitale opplevelser og kunnskap? Hadde etterspørselen etter bredbånd og tjenester økt, ville det alene finansiert videre satsning på både infrastruktur, tjenesteproduksjon og digitale medier med potensial for mersalg både her til lands og som en eksportartikkel.

Varog Kervarec, redaktør i Inside Telecom, er på sporet av noe spennende når han skriver:

”Da redaksjonen i Inside Telecom leste side opp og side ned med statsbudsjettdokumenter fra Samferdselsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Kommunal- og regionaldepartementet, fant vi ingen tegn til bredbåndspenger noe sted.”

Dette avslører at regjeringen ikke har noen samlet telekommunikasjons- og bredbåndspolitikk. Bredbåndsbransjens potensial til fornying, verdiskapning og etablering av nye virksomhetsområder vi skal leve av etter oljen, har ingen ambassadør i dagens politiske miljø. Istedenfor er det smurt ut over ulike departementer og mer eller mindre klartenkte ønsker og håp.

Staten bør sørge for økt etterspørsel, ikke bygge selv eller subsidiere ulønnsom infrastruktur

Finansminister Sigbjørn Johnsen hevder i utallige uttalelser i går at den viktigste oppgaven er å holde folk i arbeid. Det er vanskelig å være uenig i utgangspunktet, men inntrykket blir nok allikevel at man med dette forvalter og vedlikeholder eksisterende næringsstruktur og offentlig administrasjon.

Hvor blir det av fornying og nyskaping i nye og fremtidige virksomheter? Hva skal vi leve av etter oljen? Når skal IKT og telekommunikasjon kunne bidra til effektivisering av offentlige tjenestetilbud?

Vi i NextGenTel har gjentatte ganger ment at allerede eksisterende infrastruktur til bruk for bredbånd, må åpnes for tjenesteleverandører. Dette sikrer forbrukeren valgmuligheter, og det øker sannsynligheten for at eierne av infrastrukturen tjener på sine investeringer. I dag gjelder dette for Telenors kobbernett, men det gjelder ikke for koaksialkabel eller fiber. Med andre ord har kabel- og fibernett effektive monopoler til sine kunder.

Dersom staten skulle subsidiere videre fiberbygging, vil dette høyst sannsynlig skje i regi av kraftselskaper, eller via Telenor og Ventelo. Alle selskaper hvor det offentlige sitter med helt eller delvis eierskap.

Så lenge ikke kabel og fiber er regulert, i betydningen at tjenesteleverandører ikke slipper til med kunderettede tilbud, vil en subsidiering være det samme som å videreføre en monopolisering av bredbåndstilbud.

Dette er ikke signaler om dynamikk og nyskaping.

Denne artikkelen er også publisert i Inside Telecom.

NextGenTels fibermodell får stadig mer vind i seilene

I forbindelse med et seminar om fiber som bredbåndstekologi, arrangert i regi av NextGenTel på Gardermoen 2. september 2010, kom det frem stadig flere signaler om at NextGenTels fibermodell vinner stadig nye tilhengere. Modellen baserer seg på viktigheten av å konsentrere seg om det en kan. Vi i NextGenTel er best på å levere det beste og bredeste digitale innholdet, har et kjent brand i forbrukermarkedet, og vi har lang og god erfaring med salg, kundeservice og leveranser i de tusen hjem. Fibereiere og utbyggere bør, i følge modellen, da fokusere på det de har naturlige forutsetninger for å gjøre, nemlig å bygge og drifte infrastrukturen.

Forretningsanalytiker Kay Arne Bruland i Nordea sa det slik til nyhetsbrevet Inside Telecom:

– Er du en liten aktør som ikke har ambisjoner om å bygge andre steder enn innenfor lokalområdet ditt, bør du holde deg unna tjenester. Bygg og ei infrastrukturen din, men overlat resten til andre, sier Bruland til Inside Telecom.

Nordea-analytikeren har studert aktørene i fiberbransjen, og har funnet et entydig bilde som peker på at de som satser på infrastrukturen og kun det, har mulighet for å tjene penger. De som forsøker å levere også innhold, tjenester, samt forestå salg og kundeservice, så langt stort sett har levert røde tall. Forklaringen på dette er manglende størrelse, en klarer rett og slett ikke å få ut skalafordelene når man er en liten, lokal eller regional aktør. Se hele foredraget til Kay Arne Bruland her.

Det er nettopp dette NextGenTels fibermodell, også omtalt tidligere i vår blogg, handler om. NextGenTel eier ikke egen aksess-infrastruktur, og er derfor ikke ”gift med kobberen”. Vi definerer oss som spesialister på å befrakte Internett, tale, video, TV og andre digitale tjenester i form av IP-pakker over ulike aksesser. Aksessene kan like gjerne være fiber som ADSL, og til og med trådløst og i surfesoner.

NextGenTel har derfor gått i god og nær dialog med mange lokale fibereiere og -utbyggere med en interessant forretningsmodell som tilsier at vi tilbyr innholdet, tjenestene og kundehåndteringen, mens fibereieren bygger og drifter linjene.

Dette er en modell som er i sterk fremvekst i vårt naboland Sverige. NextGenTels søsterselskap Skanova (100% eid av TeliaSonera) har allerede i dag Sveriges største åpne nett, og bygger nå fiber i 100 prioriterte byer. I og med at nettet i prinsippet er et åpent nett, er Skanova dermed også kommunikasjonsoperatøren som tilbyr tilgang for operatører som Telia og andre tjenesteleverandører kan tilknytte seg for å kunne levere til sine husholdningskunder som er tilknyttet nettet. I og med at fiber er dyrt å etablere, kreves det høy penetrasjon, noe en kan få til ved at flere operatører kan selge over samme nett. Forretningsutvikler Fredrik Lerigon i Skanova oppsummerte det med disse ord i sitt foredrag:

Riktig valgfrihet får kunden med en nasjonal svartfiberoperatør som tilbyr sine tjenester til samtlige operatører med likebehandling.

Her i Norge er det Hafslund Fibernett som ligner mest på Skanova, og som satser på å bygge fiber etter samme modell. ”Det enkle er ofte det beste”, som administrerende direktør Ole Edvard Pedersen i Hafslund Fibernett sa i sin presentasjon.

NextGenTel har i dag samarbeid med Hafslund i Oslo, Øvre Eiker Fibernett, Kvam i Hardanger, samt i Rissa og på Fosen, og flere avtaler er i ferd med å komme til. NextGenTel tar dermed grep for å kunne bli en betydelig fiberaktør i Norge – basert på en fleksibel modell basert på partnerskap med lokale nettverkseiere.

Presentasjonene fra NextGenTels fiberseminar finner du på våre nettsider.

Er fiber den nye Snake Oil?

Du er sikkert familiær med historien; kvakksalveren i det ville vesten som fallbød slangeolje som skulle hjelpe for alt. Hele landsbyen kjøpte, og når de så oppdaget lureriet, så var selgeren over alle hauger.

Er hypen rundt fiber historien som gjentar seg? Fiberselgeren lover gull og grønne skoger, eller i alle fall tjenester i lysets hastighet, men er dette for godt til å være sant? Fiber er ikke i alle tilfelle det det gir seg ut for å være. Den kanskje ubehagelige sannheten er at valg av bredbåndsleverandør faktisk er viktigere for surfehastigheten enn hvilken teknologi du velger inn i huset ditt. Forundret? Jeg skal forklare litt nærmere:

I dag omtales gjerne fiber som det eneste saliggjørende for å sikre tilstrekkelig hastighet for framtiden. Begreper som ”ubegrenset kapasitet” og ”lysets hastighet” slår an blant kjøpesterke nordmenn. Hvem ønsker ikke å satse på den fremtidsrettede teknologien? ADSL, og andre teknologier som leveres via kobberledningen inn i huset ditt, omtales gjerne som gårsdagens teknologi. ”Telenors gamle kobberledninger” gir ikke akkurat følelsen av å være verken moderne, fremtidsrettet eller trygt. På sett og vis har fiberentusiastene noe rett, men situasjonen er dessverre litt mer komplisert enn som så. Poenget er dette:

Når du sitter hjemme i stuen og skal streame en film på tv’en din, laste ned en film på YouTube eller se fotball VM på iPad’en din, er det viktig at du har tilstrekkelig god linjekapasitet fra serveren som leverer dette og hjem til deg i stuen din. Serveren er kanskje plassert i San Fransisco, i München eller Johannesburg. Da skal filmen, eller YouTube-klippet, sendes hele veien hjem til deg. Kapasiteten i det norske og internasjonale linjenettverket som bredbåndsleverandøren din er knyttet til, er dermed helt avgjørende for å bringe signalene hele veien hjem til deg.

Det blir ganske irrelevant om du har en firefelts motorvei de siste metrene inn til huset ditt. Om dataene skal passere en krøttersti på veien mot Norge er langt viktigere for den opplevde hastigheten, enn om du har fiber eller kobber inn i huset. Sagt med andre ord; Hva skal du med en firefelts motorvei mellom postkassen din og inngangsdøren – hvis dataene må snirkle seg fram på en kjerrevei hele veien fra serveren i USA og fram til datasentralen i nabolaget ditt?

De største leverandørene av bredbåndstjenester i Norge, og blant disse er NextGenTel en klar nummer to, kan i dag tilby norske forbrukere den beste linjekapasiteten som er å oppdrive. De små og ukjente tilbyderne spekulerer i folks uvitenhet, og skryter av fiberens ubegrensede kapasitet. Problemet med disse er at de aldri får tilgang til den samme linjekapasiteten i det norske- og det internasjonale linjenettet. Dermed vil fiberkunder, som stolt kan skryte av at den tynne fiberen har en svimlende god kapasitet rett inn i din egen husvegg, oppleve skuffende hastighet på tjenester som er viktige for dem. Da vil kanskje den gamle kobberlinje-kunden, som fortsatt er i stort flertall her i landet, oppleve bedre hastighet når han skal kose seg med det medierike innholdet på laptop’en eller iPaden.

NextGenTel har som kjent valgt en strategi som innebærer at vi leverer den bredbåndsaksess som til enhver tid er mest hensiktsmessig, både i forhold til kundens behov, tilgjengelig kapasitet, leveringstid og økonomi. Til nå har ADSL vært den prefererte aksessmetoden rett og slett fordi den har vært tilgjengelig, økonomisk fornuftig og ikke minst godt nok for svært mange. Etter hvert har vi satset mer og mer på å kunne tilby både fiber i øvre ende av kapasitetsskalaen, men også mobilt bredbånd til de som ønsker å være på nett overalt.

Like viktig for oss er det å ha et robust nasjonalt og internasjonalt nettverk som leverer bredbåndskapasitet og tilgjengelige tjenester til kundene, med kvalitet kundene kan stole på. NextGenTel har bygget et av de kraftigste ”backbones” i Norge, basert på hovedsakelig mørk fiber hvor vi kan øke kapasitet i tråd med trafikk og behov. Nettverket er redundant på den måten at det er bygget med flere parallelle veier. Dette sikrer at når enkelte forbindelser går ned,  noe som alle som har en viss profesjonalitet i sin nettverksdrift tar høyde for, så kan nettverkstrafikk styres til andre tilgjengelige veier.

Vår internasjonale partner, TeliaSonera International Carrier, er en av verdens største aktører med eget, globalt fibernettverk. Nylig vant vi prisen ”Best Wholesale Carrier” (for andre gang!) i den årlige World Communication Awards i London for 2009. Juryen trakk frem at TeliaSonera International Carrier har et sterkt fokus på IP og kundenes stadig skiftende behov, og har en meget sterk posisjon innen mediadistribusjon og gaming.

Innholdseiere og teleoperatører investerer nå store beløp for å øke kapasiteten i takt med et stadig økende behov for å frakte videobasert innhold til brukernes TV’er, PC’er og mobile enheter verden over. Gjennom tjenesten Media Distribution Service (MDS) plasseres kraftige medieservere inn i nettene til de største nettverksleverandørene. MDS støtter de mest brukte videoformatene, inkludert sikkerhetsmekanismer og standardiserte opplegg for betaling, fakturering og kundestøttesystemer. Dette er viktige byggeklosser for å kunne håndtere en stadig økende mengde videobasert innhold, både med tanke på kvalitet, brukeropplevelse, trafikkstyring, forretningsmodeller og leveranse av selve innholdet gjennom TeliaSoneras globale IP nettverk.

Dette sikrer at kundene får tilgang til medieinnholdet rett fra en hovedvei som sluker unna trafikk. Det er langt fra sikkert at de små leverandørene, med få kunder, har tilgang og oppmerksomhet nok i en global sammenheng til å få tilgang til innholdet på en måte som gir deg som kunde den opplevelsen du kan forvente.

Den populære og ofte siterte Visual Networking Index fra Cisco understreker betydningen av den kraft nettverkene må tåle i tiden fremover. I sin seneste rapport predikerer Cisco en fortsatt dramatisk tafikkutvikling i den globale IP trafikken:

  • Den globale IP trafikken vil firedobles fra 2009 til 2014. Trafikkmengden skal øke fra 15 til opp mot 64 exabyte per måned i perioden, eller tre fjerdedeler av en zettabyte årlig.
  • I 2014 vil de ulike formene for video (TV, VoD, Internett-video og P2P) utgjøre over 90 % av den totale trafikken generert fra private konsumenter.
  • Den mobile datatrafikken blir samtidig predikert å doble seg hvert år frem til 2014, og har dermed økt 39 ganger siden 2009.

Når det gjelder aksess, er NextGenTel en teknologiuavhengig leverandør. Våre beste råd er;

  1. Velg en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og  globalt.
  2. Velg teknologi og bredbåndsprodukt som er tilpasset behovet ditt.

Denne artikkelen er også publisert i Telecom Revy.

VDSL2 er den nye fiberen

Jeg har jobbet med bredbånd i 10 år nå, hvilket er en ganske lang fartstid i bransjen. Det har selvsagt sammenheng med at bransjen ble født omtrent i år 2000, da jeg var en av grunderne som startet NextGenTel. På den tiden var det vel bare Senterpartiets eiegode Odd Roger Enoksen som snakket om ”breibann til alle”, mens vi andre slet med å logge oss på og raskt nok av ISDN-linja før tellerskrittene til Telenor løpte for mye løpsk.

Continue reading

Fiberutbygging handler om fornuftige partnerskap

Denne uka leser vi at det danske telekommunikasjonsselskapet TDC kjøper energiselskapet Dongs fibernett i Danmark.

Samtidig ser vi at partene har funnet en arbeidsdeling i verdikjeden som innebærer at både TDC og Dong i fremtiden vil konsentrere seg om det de er sterkest på. Dong skal fortsette å være en infrastrukturbygger og eier, mens TDC fokuserer på å gi kundene fremtidsrettede telekommunikasjonstjenester. Og ikke minst, en viktig detalj fra denne handelen, fibernettet skal være åpent.

Continue reading

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑