Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: hastighet

Vet du ikke forskjellen på bits og bytes? Never mind!

Bits og bytes er to nøkkelbegreper når datamengder skal angis. I en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel sier de fleste at de enten ikke vet forskjellen – eller er usikre på det. Men så gjør det kanskje ikke noe for de fleste av oss.

Vet du forskjellen på bits og bytes?

Hele 42 % sier på spørsmålet om de vet forskjellen på bits og bytes at de ikke gjør det, mens de som hevder å vite det utgjør 39 %. To av ti er i tillegg usikre. Mennene er, som vanlig hadde jeg så nær sagt, mer skråsikre når det gjelder tekniske ting. 53 % av mennene hevder å vite forskjellen, mens kun en fjerdedel av kvinnene vet det.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Kjønn

Ser vi på aldersfordelingen så ser vi at ungdommen vet dette bedre, eller i alle fall er mer sikre på at de gjør det, enn eldre generasjoner. Likevel er kurven ikke så bratt som en kanskje skulle tro. Dette har kanskje med det å gjøre at kunnskapen om bits og bytes var noe som var mer i skuddet i PC-ens barndom fra midten av 80-tallet og utover.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Alder

Og da har vi altså ikke sjekket i hvilken grad det ”alminnelige veifarende publikum” faktisk kunne svaret. Det er jo heller ikke interessant for konklusjonene i denne artikkelen. Hva gjør en slik undersøkelse interessant for oss som er opptatt av bredbånd? Jo, i over ti år nå har vi snakket om bredbånd i tekniske termer. Kapasitetsbetegnelsene går i bits per sekund. For folk flest er dette ofte rimelig uforståelige greier, men i alle fall skjønner man at et høyt tall indikerer at det går fortere enn et lavt tall.

Hovedproblemet med en slik kommunikasjon er jo selvfølgelig at informasjonsgehalten blir liten for selv den mer interesserte bruker. Man er mer opptatt av hva man kan bruke bredbåndet til enn hva den teoretiske og tekniske kapasiteten er. Som bredbåndsleverandør har vi derfor over flere år supplert de tekniske spesifikasjonene med annen og mer brukerorientert informasjon. Utfordringen er jo å gjøre informasjonen relevant i forhold til den daglige bruken av bredbånd. Selvsagt må vi også ha med tekniske spesifikasjoner, men dette blir nok mer og mer som en varedeklarasjon som de mest interesserte ønsker å ha tilgjengelig. Det er jo selvsagt også relevant å se på tekniske spesifikasjoner når du skal sammenligne produkter og konkurrenter.

En annen sak er jo hvor relevant bits per sekund faktisk er for å karakterisere forskjeller på bredbånd. Aksessen er jo som kjent bare ett av mange ledd i kjeden mellom brukerens datamaskin og det innholdet som skal fraktes til og fra kunden. Hvis vi enkelt skal tegne opp veien informasjonen tar fra kilden og fram til din datamaskin eller smarttelefon, så består den i hovedsak av hele sju trinn! Selve kilden for informasjon, linjen fra serveren hvor innholdet ligger på og inn til et hovednett, kapasiteten på hovednettet frem til landets grenser, din leverandørs norske nettverk, bredbåndslinjen fra et regionalt og lokalt knutepunkt og til ditt hjem (aksessen), ditt eget hjemmenettverk, og endelig kapasiteten på din egen datamaskin.

De mulige flaskehalsene er med andre ord mange. Når det går tregt, kan det skyldes kø og opphopninger i ett eller flere av leddene. Hva som står som teoretisk kapasitetsgrense på aksessen din er derfor sikkert interessant nok, men likevel bare en av mange indikasjoner på hvor feilen eventuelt ligger. Det er derfor kanskje like greit at du som bruker ikke nødvendigvis er inne i alle tekniske detaljer innenfor hvert ledd i denne kjeden. Det du skal fokusere på er de forholdene du kan påvirke i forhold til hvilke behov du har og hvordan du bruker bredbåndet. Deler du nettverket med flere i husstanden, har mange maskiner på i parallell, eller har du satt opp et usikret trådløst nettverk med brukere både innenfor og utenfor selve husstanden? Det kan forsvinne mye kraft til det du selv ønsker å få utført, ved at andre stikker av med båndbredden. Fysiske hindringer i boligen som lange avstander, ledninger i krøll og betongvegger som skjermer for trådløse signaler er også utfordringer som spiller inn i  det totale bildet.

Vi anbefaler at den enkelte gjør seg opp en formening om hvor stor kapasitet en trenger på aksessen, basert på behov og bruk. Viktig da er det å tenke på hvor mange samtidige brukere og apparater (PC-er, TV-er, andre ”devicer” som er på nett) som trekker båndbredde. I tillegg må du ha et forhold til hva en bruker nettet til. Film, dedikerte TV-tjenester, VPN-forbindelser til jobben, live spill og telefoni/videotelefoni stiller alle ulike krav til båndbredde og respons.

Vi spår at det i fremtiden blir et større fokus på også andre deler av nettet enn den rene aksessen. Vi mener også at det vil bli mer fokus på hvilke tjenester og applikasjoner som krever ulik kapasitet i forhold til kvalitetsopplevelsen hos brukeren, og hva brukeren selv kan gjøre for å utnytte mulighetene bedre.

Tilbake til utgangspunktet: Dette er forskjellen på bits og bytes:

Bits og Bytes er begge måleenheter for datamengde. Bits brukes normalt i sammenhenger der man snakker om datatrafikk, og brukes som måleenhet for hastigheten på en bredbåndslinje, mens Bytes normalt brukes i sammenhenger der man snakker om en fast størrelse på en fil.

Bit

  • En bit er den grunnleggende verdien for lagring av data.
  • Verdien er enten AV eller PÅ (1 eller 0).

Byte:

  • Angir en gruppering av bits, som sammen utgjør et tegn (for eksempel a, b, r, s eller &)
  • En byte er vanligvis satt sammen av 8 bits.

Eksempler:

  • Bokstaven ”N” angis med tallrekken: 01001110
  • Navnet ”NextGenTel” angis for eksempel med: 01001110 01100101 01111000 01110100 01000111 01100101 01101110 01010100 01100101 01101100

Hastighet på dataoverføring måles vanligvis i kbps, Mbps eller Gbps (kilo-, Mega-, Gigabit per sekund).

7 trinn til gode bredbåndsopplevelser

Føler du at surfingen noen ganger går tregt og at det tar lang tid å laste nettsider eller videoer? Mange bredbåndsbrukere opplever fra tid til annen at ting ikke går så fort som man skulle ønsket. I dag ser vi på mulige flaskehalser som kan oppstå.

Hvis vi enkelt skal tegne opp veien fra kilden og frem til din datamaskin (eller smarttelefon), så består denne i hovedsak av 7 trinn.

  1. Kilden (serveren hvor innholdet er lagret)
  2. Linje fra server til hovednett
  3. Hovednettene på Internett
  4. NextGenTels norske nettverk
  5. Bredbåndslinjen (fra telefonsentral til din bolig)
  6. Hjemmenettverket
  7. Selve datamaskinen, lesebrettet eller mobiltelefonen

Selv om denne ”reisen” som oftest går unna på noen få sekunder, kan signalet forstyrres eller forsinkes på veien. Det er ikke uvesentlig hvor det innholdet du søker, faktisk befinner seg. Ligger det på en overbelastet datamaskin eller server et eller annet ”lugubert” sted, ofte uten kommersiell interesse i å gi nettopp deg oppmerksomhet når du ber om innhold, så kan det gå treigt å sette informasjonsstrømmen i gang allerede i utgangspunktet.

Har denne ”innholdsleverandøren” i tillegg en crappy linje ut fra seg, så sier det seg selv at det kan bli kø, spesielt dersom flere er ute etter samme innhold samtidig. Dette er jo årsaken til at mange innholdsleverandører sørger for å ha egne avtaler med store og seriøse nettverksleverandører som NextGenTel (og øvrige selskaper i TeliaSonera), og på den måten samlokaliserer innholdsservere i nett med garantert kvalitet og båndbredde.

De store hovednettene gir vanligvis ingen begrensninger av praktisk betydning for den vanlige internett-kunde. I alle fall dersom du har kjøpt bredbånd fra en av de store og velrennomerte leverandørene.  Noen ganger kan imidlertid linjene både inn og ut fra hovednettet forsinke signalet.

Hastigheten på den ”siste kilometeren”, det vi vanligvis benevner som bredbåndsabonnementet ditt,  kan være utilstrekkelig i forhold til dine behov. Dersom du har mistanke om at så er tilfelle, bør du vurdere å oppgradere til et abonnement med høyere kapasitet på linja. Selv om det for enkelte bredbåndsteknologier, så som ADSL, er tekniske begrensninger på kapasitet, så bør du eventuelt sjekke om du har det abonnementet med den kapasiteten du behøver. Dersom du i tillegg til vanlig internettkapasitet, også belaster linja med for eksempel digital-TV, spill, videoovervåkning eller peer-to-peer-trafikk, så vil jo dette selvsagt gjøre sitt til at den lokale båndbredden fra ditt hus og til nærmeste lokalnett være stresset.

Den faktoren som nok oftest gir begrensninger i forhold til opplevd kvalitet, er nok det aller siste leddet, nemlig fra bredbåndsruteren og frem til innholdet vises på datamaskinen eller telefonen. Dette gjelder spesielt dersom overføringen er trådløs. Her kan flere faktorer spille inn, for eksempel antall tilkoblede brukere, typen trådløs teknologi og ikke minst fysiske hindringer i boligen (avstand, vegger, tak, speil, fliser og lignende).

Her må man også ta hensyn til at selve datamaskinen kan være ”treg” og derfor gi ytterligere forsinkelser. Derfor kan også opplevelsen være forskjellig mellom ulike datamaskiner i det samme nettverket. Ofte er det slik at man over tid laster ned en mengde småprogram, tillegg og oppdateringer som man tror man trenger, eller som er nødvendig for at datamaskinen skal fungere. Sett i forhold til nytteverdien er det absolutt ikke sikkert at alle disse nedlastingene er bra for brukeropplevelsen. Sørg for å holde datamaskinen ryddig, gjør PC-en raskere og vær kritisk til hva som lastes ned og installeres.

Sett i lys av dette hjelper det altså ikke nødvendigvis om ditt eget bredbåndsabonnement gir deg aldri så mye båndbredde, dersom andre faktorer på Internett eller i ditt hjemmenettverk begrenser kapasiteten.

Oppsummert kan man si at du selv kan sikre best mulig kvalitet på bredbåndsopplevelsen ved a) å sørge for at hjemmenettverket ditt, inkludert datamaskinene, fungerer optimalt og b) velge en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og globalt.

song chart memes
see more Funny Graphs

Er fiber den nye Snake Oil?

Du er sikkert familiær med historien; kvakksalveren i det ville vesten som fallbød slangeolje som skulle hjelpe for alt. Hele landsbyen kjøpte, og når de så oppdaget lureriet, så var selgeren over alle hauger.

Er hypen rundt fiber historien som gjentar seg? Fiberselgeren lover gull og grønne skoger, eller i alle fall tjenester i lysets hastighet, men er dette for godt til å være sant? Fiber er ikke i alle tilfelle det det gir seg ut for å være. Den kanskje ubehagelige sannheten er at valg av bredbåndsleverandør faktisk er viktigere for surfehastigheten enn hvilken teknologi du velger inn i huset ditt. Forundret? Jeg skal forklare litt nærmere:

I dag omtales gjerne fiber som det eneste saliggjørende for å sikre tilstrekkelig hastighet for framtiden. Begreper som ”ubegrenset kapasitet” og ”lysets hastighet” slår an blant kjøpesterke nordmenn. Hvem ønsker ikke å satse på den fremtidsrettede teknologien? ADSL, og andre teknologier som leveres via kobberledningen inn i huset ditt, omtales gjerne som gårsdagens teknologi. ”Telenors gamle kobberledninger” gir ikke akkurat følelsen av å være verken moderne, fremtidsrettet eller trygt. På sett og vis har fiberentusiastene noe rett, men situasjonen er dessverre litt mer komplisert enn som så. Poenget er dette:

Når du sitter hjemme i stuen og skal streame en film på tv’en din, laste ned en film på YouTube eller se fotball VM på iPad’en din, er det viktig at du har tilstrekkelig god linjekapasitet fra serveren som leverer dette og hjem til deg i stuen din. Serveren er kanskje plassert i San Fransisco, i München eller Johannesburg. Da skal filmen, eller YouTube-klippet, sendes hele veien hjem til deg. Kapasiteten i det norske og internasjonale linjenettverket som bredbåndsleverandøren din er knyttet til, er dermed helt avgjørende for å bringe signalene hele veien hjem til deg.

Det blir ganske irrelevant om du har en firefelts motorvei de siste metrene inn til huset ditt. Om dataene skal passere en krøttersti på veien mot Norge er langt viktigere for den opplevde hastigheten, enn om du har fiber eller kobber inn i huset. Sagt med andre ord; Hva skal du med en firefelts motorvei mellom postkassen din og inngangsdøren – hvis dataene må snirkle seg fram på en kjerrevei hele veien fra serveren i USA og fram til datasentralen i nabolaget ditt?

De største leverandørene av bredbåndstjenester i Norge, og blant disse er NextGenTel en klar nummer to, kan i dag tilby norske forbrukere den beste linjekapasiteten som er å oppdrive. De små og ukjente tilbyderne spekulerer i folks uvitenhet, og skryter av fiberens ubegrensede kapasitet. Problemet med disse er at de aldri får tilgang til den samme linjekapasiteten i det norske- og det internasjonale linjenettet. Dermed vil fiberkunder, som stolt kan skryte av at den tynne fiberen har en svimlende god kapasitet rett inn i din egen husvegg, oppleve skuffende hastighet på tjenester som er viktige for dem. Da vil kanskje den gamle kobberlinje-kunden, som fortsatt er i stort flertall her i landet, oppleve bedre hastighet når han skal kose seg med det medierike innholdet på laptop’en eller iPaden.

NextGenTel har som kjent valgt en strategi som innebærer at vi leverer den bredbåndsaksess som til enhver tid er mest hensiktsmessig, både i forhold til kundens behov, tilgjengelig kapasitet, leveringstid og økonomi. Til nå har ADSL vært den prefererte aksessmetoden rett og slett fordi den har vært tilgjengelig, økonomisk fornuftig og ikke minst godt nok for svært mange. Etter hvert har vi satset mer og mer på å kunne tilby både fiber i øvre ende av kapasitetsskalaen, men også mobilt bredbånd til de som ønsker å være på nett overalt.

Like viktig for oss er det å ha et robust nasjonalt og internasjonalt nettverk som leverer bredbåndskapasitet og tilgjengelige tjenester til kundene, med kvalitet kundene kan stole på. NextGenTel har bygget et av de kraftigste ”backbones” i Norge, basert på hovedsakelig mørk fiber hvor vi kan øke kapasitet i tråd med trafikk og behov. Nettverket er redundant på den måten at det er bygget med flere parallelle veier. Dette sikrer at når enkelte forbindelser går ned,  noe som alle som har en viss profesjonalitet i sin nettverksdrift tar høyde for, så kan nettverkstrafikk styres til andre tilgjengelige veier.

Vår internasjonale partner, TeliaSonera International Carrier, er en av verdens største aktører med eget, globalt fibernettverk. Nylig vant vi prisen ”Best Wholesale Carrier” (for andre gang!) i den årlige World Communication Awards i London for 2009. Juryen trakk frem at TeliaSonera International Carrier har et sterkt fokus på IP og kundenes stadig skiftende behov, og har en meget sterk posisjon innen mediadistribusjon og gaming.

Innholdseiere og teleoperatører investerer nå store beløp for å øke kapasiteten i takt med et stadig økende behov for å frakte videobasert innhold til brukernes TV’er, PC’er og mobile enheter verden over. Gjennom tjenesten Media Distribution Service (MDS) plasseres kraftige medieservere inn i nettene til de største nettverksleverandørene. MDS støtter de mest brukte videoformatene, inkludert sikkerhetsmekanismer og standardiserte opplegg for betaling, fakturering og kundestøttesystemer. Dette er viktige byggeklosser for å kunne håndtere en stadig økende mengde videobasert innhold, både med tanke på kvalitet, brukeropplevelse, trafikkstyring, forretningsmodeller og leveranse av selve innholdet gjennom TeliaSoneras globale IP nettverk.

Dette sikrer at kundene får tilgang til medieinnholdet rett fra en hovedvei som sluker unna trafikk. Det er langt fra sikkert at de små leverandørene, med få kunder, har tilgang og oppmerksomhet nok i en global sammenheng til å få tilgang til innholdet på en måte som gir deg som kunde den opplevelsen du kan forvente.

Den populære og ofte siterte Visual Networking Index fra Cisco understreker betydningen av den kraft nettverkene må tåle i tiden fremover. I sin seneste rapport predikerer Cisco en fortsatt dramatisk tafikkutvikling i den globale IP trafikken:

  • Den globale IP trafikken vil firedobles fra 2009 til 2014. Trafikkmengden skal øke fra 15 til opp mot 64 exabyte per måned i perioden, eller tre fjerdedeler av en zettabyte årlig.
  • I 2014 vil de ulike formene for video (TV, VoD, Internett-video og P2P) utgjøre over 90 % av den totale trafikken generert fra private konsumenter.
  • Den mobile datatrafikken blir samtidig predikert å doble seg hvert år frem til 2014, og har dermed økt 39 ganger siden 2009.

Når det gjelder aksess, er NextGenTel en teknologiuavhengig leverandør. Våre beste råd er;

  1. Velg en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og  globalt.
  2. Velg teknologi og bredbåndsprodukt som er tilpasset behovet ditt.

Denne artikkelen er også publisert i Telecom Revy.

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑