Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: internett

Tingene som sperrer for trådløse signaler

Untitled-3

Alle disse apparatene påvirker ruterens trådløse signaler.

Har du enheter som bruker blåtann? Eller vannbåren varme? Her er tingene som skaper trøbbel for ditt trådløse internett.

Smått og stort. Dyrt og billig. I en husstand finnes det en rekke apparater og materialer som kan gi dårligere nett. Her er eksempler på de mest vanlige gjenstandene.

TV og mikrobølgeovn

Aldri plasser den trådløse ruteren bak TV-en eller i nærheten av mikrobølgeovnen. Mikrobølgeovner bruker elektromagnetiske bølger for å varme opp maten. Dette kan skape kraftige forstyrrelser på din ruter.

Blåtann

Trådløst utstyr som hodetelefoner, tastatur og høyttalere kan forstyrre signalene.

Utstyr som bruker blåtann, hopper inn i frekvensområdet til enheter som bruker trådløst nett. Dette kan skape forsinkelser. Slå av blåtann på slike apparater når de ikke er i bruk.

Veldig mange av de duppedittene vi har hjemme benytter blåtann.

Babycall

Har du babycall, walkie-talkie eller radiopeilere? Slikt utstyr kjører oftest på samme frekvens som mange rutere. Dette kan skape forstyrrelser på ditt trådløse nett. Ofte har vi mange slike enheter i samme hus, summen av disse gir ofte svakere trådløs  internettforbindelse.

Naboens nett

Har du mange naboer tett på? Naboens nett kan nemlig være en synder! Den mest vanlige kilden til støy på ditt nettverk, er andre sitt nettverk i nærområdet. Et godt tips kan være å finne den beste kanalen for din trådløse ruter. Det finnes programvarer som gjør dette for deg. Alle ruterne til NextGenTel velger den beste kanalen automatisk.

Vann

Har du vannbåren varme? Eller et stort akvarium i veggen? Her sliter signalene også med å trenge gjennom.

Varmekabler

Når signaler skal gå over flere etasjer, kan varmekabler i gulv skape problemer. Unngå derfor å plassere ruteren under eller over et rom med varmekabler.

Varmekabler eller vannbåren varme påvirker signalene.

Metallskap

Få ruteren  ut av  metallskapet! Om din trådløse ruter står inne i et metallskap vil du tape veldig mye signalstyrke.

Betong og murvegg

Ulike byggematerialer sperrer for trådløssignaler i svært forskjellig grad. Trådløse signaler taper seg aller mest når de skal gå gjennom tjukk mur, betong eller armert betong. Materialer som gips og kryssfiner gir nærmest ingen signaltap.

Løsning

Hva skal du gjøre dersom du har problemer med det trådløse nettet hjemme? Her har vi samlet tipsene som gir bedre nett. 

Les også:

Slik blir kobber til gull

ThinkstockPhotos-49075983_n2

Det arbeides med å modernisere bredbåndsnettet for å ta i bruk teknologier som vektoring og G.fast. Dette vil gi hastigheter på flere hundrede Megabit i sekundet på kobber. Men hva går denne teknologien egentlig ut på?

De fleste nordmenn får internett via telefonlinjen. Derfor jobber vi stadig med å videreutvikle denne teknologien. Snart kan vi tilby opp mot ti ganger så høye hastigheter på kobber.

Vektoring gjør det mulig

NextGenTel arbeider sammen med de andre bredbåndstilbyderne i Norge for å modernisere bredbåndsnettet. Vi ønsker å ta i bruk en teknologi som heter vektoring. Vektoring brukes for å oppnå høyere hastighet med G.fast. Med vektoring kan vi fjerne støy fra andre kabler. Dette fungerer ved å bruke samme prinsippet som med støykansellerende hodetelefoner. Det legges på en motfase av den støyen man ønsker å fjerne. Dette gjør at man kan oppnå hastigheter på flere hundrede Megabit per sekund over telefonlinjen. Vi har allerede gjennomført tester hos utvalgte kunder.

Mange fordeler

Den største fordelen med G.fast er at teknologien utnytter eksisterende kobberkabler. Spesielt i eldre større bygg i byene kan det være en stor fordel. Det er økonomisk å ta i bruk eksisterende infrastruktur istedenfor å legge inn nytt. Spesielt med tanke på at med G.fast kan vi tilby hastigheter som vil dekke de fleste kunders behov. G. fast har større frekvensområde og man kan benytte seg av en såkalt Phantom Mode. Dette er en metode for å oppnå ytterligere forbedringer i hastigheten. Dermed kan man fortsette å videreutvikle kobbernettet fremover.

Avstanden påvirker

For G.fast er rekkevidden på signalene begrenset til 250 meter. Arbeid med å flytte telesentralene nærmere husstander pågår, dette vil være fordelaktig når man tar i bruk denne teknologien. Innenfor disse 250 meterne vil du oppnå større hastighet jo nærmere du er en sentral.

Les også:

Slik får du bedre nett hjemme

Her er tipsene som gir deg bedre trådløst internett. 

Plassering

Plassering av den trådløse ruteren kan ha mye å si for hvilke hastigheter du oppnår, og ikke minst for dekningen. Plasser den trådløse ruteren midt i huset og helst ikke på gulvet. Trådløse signaler gir mest effekt når ruteren står høyt og fritt for hindringer.

ThinkstockPhotos-473457780ss

Plasser ruteren midt i huset.

Bor du i et hus med tre etasjer vil det være naturlig å plassere ruteren midt i andre etasje. Helst på et høytstående møbel.

Materialet veggene er bygd opp av har mye å si. Trådløse signaler svekkes i liten grad av tynne trevegger eller gipsvegger. Murvegger vil bidra til svekket signal.

Ulike objekter kan også forstyrre signalene. Eksempelvis bør du ikke plassere ruteren ved siden av metallskap, metallhyller og mikrobølgeovner.

Bruk repeater

I store hus er det mange som har wifi-forsterker eller repeater, slik at dekningen er god overalt. Dette er et trådløst aksesspunkt som du plasserer i utkanten av dekningsområdet til den trådløse ruteren din. Forsterkeren kobler seg til den trådløse ruteren, og sender nettverkssignalene videre slik at du får dekning flere steder.

Ikke plasser forsterkeren for langt unna ruteren. Det er viktig at forsterkeren har god dekning. Et problem som ofte oppstår er at trådløse klienter som telefonen eller datamaskinen din ikke automatisk kobles til forsterkeren. Dermed ender du opp med å ha dårlig dekning rett ved siden av forsterkeren. Sjekk også at din trådløse ruter har funksjonen klientstyring som kontrollerer at de ulike enhetene automatisk tilkobles forsterkeren.

Finn ledig kanal

Bor du i et område med mange naboer vil det være flere trådløse rutere koblet opp. En ruter er koblet opp til en kanal. Dersom mange rutere bruker samme kanal kan dette føre til svakere nett.

Moderne rutere  skanner etter ledige kanaler når de starter opp, og velger en kanal med minst mulig forstyrrelser. Alle ruterne til NextGenTel velger kanal automatisk. Andre rutere er koblet til en standard kanal. Opplever du tregt nett kan det være hensiktsmessig å bytte kanal.

Det finnes ulike programvarer og applikasjoner som gjør dette. For eksempel INSSIDer, Vistumbler eller Wifi Analyzer som brukes i videoen under.

Sjekk utstyret

Av og til er det utstyret som er utdatert. Selv om du har en ganske ny pc, kan det hende at den har gamle drivere. Dette kan føre til at maskinen oppleves som treg, og internettopplevelsen blir dårlig.

Oppdater din pc, sørg for at du ar aktivert automatiske Windows-oppdateringer. Det samme gjelder mobiler og nettbrett. Sørg for at operativsystemet til enhver tid er oppdatert. 

Noen ganger kan en gammel maskin, mobil eller programvare forårsake tregt nett. Dette er fordi enheten har så dårlig dekning at den senker ytelsen for alle på nettverket. Her er enkleste løsning å slå av enheten som har dårlig dekning.

HomePlug-adapter

Dette er en enkel måte å oppnå sterkere signal i områder hvor behovet er ekstra stort. Et eksempel vil være ved TV-en hvor du strømmer video.

Du plugger en HomePlug-adapter i veggen ved ruteren. Så plugger du en nettverkskabel fra en ledig Ethernet-port i den trådløse ruteren din inn i den ene HomePlug-adapteren. Den ande HomePlug–adapteren setter du der det trengs bedre nett.

Les også:

TV eller Internett?

De fleste av oss ville vel si begge deler. For å få satt dette litt mer på spissen, er vi så freidige at vi har spurt et representativt utvalg privatpersoner hva de ville foretrekke dersom de måtte velge det ene eller det andre, altså bare TV eller bare Internett.

Spørsmålet ble stilt i januar i år, og da ville nesten 46 % velge TV, 38 % valgte Internett, mens 16 % var usikre. Vi stilte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, og da fordelte svarene seg med 38 % på TV og 39 % på Internett, mens hele 23 % var usikre. Av disse tallene kan man fortolke at TV er et medium som benyttes i større grad om vinteren, mens Internett oppleves som like viktig uansett når på året man spør. At det er de usikre som hjelper TV til «vinnerposisjonen» nå i vinter, ser du klarere når vi viser tallene grafisk i figuren under.

Når vi bryter tallene ned i aldersgrupper, begynner dette virkelig å bli interessante funn. Ser vi først på tallene for nå i vinter, ser vi en dramatisk forskjell i preferanser mellom aldersgruppene.

Når undersøkelsen totalt sett gir det inntrykk av at det er omtrent like mange som sier at de foretrekker Internett fremfor TV, som de som sier det motsatte, så er uenigheten om dette svært tydelig når vi ser aldersklasser opp mot hverandre. I aldersklassen mellom 18 og 24 år er det hele 80 % som foretrekker Internett fremfor TV. Internett foretrekkes også fremfor TV i aldersgruppen opp til 40 år, hvor TV tar over og dominerer totalt når man passerer 50 år. Plasserer du en 20-åring og en 60-åring i samme rom, vil du med andre ord kunne studere et diametralt ulikt mediekonsum. Disse to gruppene er også mindre usikre på at de ville velge kun det ene fremfor det andre mediet.

Studerer vi disse målingene i forhold til hva de samme aldersgrupperingene sa ved forrige anledning i fjor sommer, ser vi at det er de over 40 som prioriterer TV-en høyere om vinteren. De yngre som prioriterer Internett, gjør dette i samme grad begge ganger. Dette underbygger tendenser vi har sett over tid om at TV er et medium som er på vikende front, mens Internett vil være fremtiden.

Unge foretrekker Internett fremfor TV

TV blir grundig slått av Internett om ungdom måtte velge en av delene. Mer enn 80 prosent av norske ungdommer favoriserer Internett viser en nasjonal undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NextGenTel. Også internasjonale undersøkelser bekrefter at den tilbakelente TV-tittingen vil komme til å tape terreng i fremtiden.

Det er noe som heter at når du setter noe på spissen – så står det godt. Vi valgte derfor å stille et kanskje litt urealistisk spørsmål som betinget at du blir satt i den situasjon at du må velge mellom Internett og TV. De fleste vil vel si ”ja takk, begge deler”. Men må du velge, ja så velger faktisk hele 80,8 % i aldersgruppen 18-24 år Internett. Ikke før ved passerte 40 år tipper favoriseringen i TV-ens favør. Dersom ikke de tradisjonelle TV-kanalene tar denne værmeldingen ad notam, kan vi allerede nå forskuttere at de har en utfordring i fremtiden.

Dagens unge har ikke det samme forhold til TV som eldre generasjoner. Dette betyr at TV-stasjonene hele tiden må utvikle sine konsepter for å henge med.

Da Dagbladet slo opp denne undersøkelsen forleden, innhentet de samtidig en kommentar fra Kristian Tolonen, som jobber med analyser i NRK. Han velger selvfølgelig å moderere den litt tabloidiserte vinklingen om at ”Internett slår knock-out på TV” som Dagbladet hadde i sin heading på artikkelen. Ett av hans argumenter mot denne konklusjonen er at den absolutte tiden benyttet på medier øker fra om lag fem til over åtte timer daglig på bare få år, og at vi aldri har sittet så lenge foran TV-skjermen som nå.

Det han unnlater å nevne, er at bruken av TV likevel har endret seg parallelt med at Internettforbruket øker. Stadig flere sitter med laptop, smarttelefoner og iPads på fanget mens de titter på TV. Det interaktive elementet er langt mer fremtredende, vi kommenterer det vi ser på TV via sosiale medier over nettet. Vi sjekker skuespillere og handling på Wikipedia og IMDb mens vi sitter foran apparatet. Så med andre ord er sannsynligvis TV-en på i stadig flere timer, men redusert til noe mer av et sekundærmedium i retning av hva radio har vært i flere tiår. Denne tendensen ble omtalt i bransjenettstedet Telecom Revy forleden, hvor redaktør Håvard Fossen siterer forskeren Anders Erlandsson i Ericsson ConsumerLab:

Våre dybdeintervjuer, særlig i USA som ligger i front innen TV/video-trender, viser hvordan sosiale medier har påvirket TV-vanene. De fleste familier kombinerer TV-titting med Twitter, Facebook, SMS, ringing og forumdiskusjoner. Dette er særlig tilfellet når man ser på realityprogram og sport. Det gir nok en ekstra dimensjon til TV-opplevelsen om ‘dårlige sangere’, ‘stygge klær’ eller når favorittlaget scorer mål på sosiale medier.

Ericsson ConsumerLabs trendrapport, som undersøker forbrukernes adferd og hva de mener om ulike tjenester fra telekommunikasjons- og TV-bransjene, viser tendenser til at vanlige TV-programmer har en viss tilbakegang, mens forbruket av nedlastbare og streamet innhold og on-demand tjenester som film og serier er i fremvekst.

Vårt spørsmål om hva du vil foretrekke av Internett eller TV satte saken på spissen, men fikk tydelig frem at generasjonskløften er betydelig i forhold til den daglige bruk og holdning til interaktivitet. Som bredbåndsleverandør forsøker vi i NextGenTel å forstå forbrukertrender, og utforme tjenester på en slik måte at kundene kan utnytte nye muligheter optimalt. Vi selger bredbånd som gir kapasitet til å utnytte Internettets muligheter. Samtidig tilbyr vi også TV-signaler på det samme bredbåndet. Hvordan forholder vi oss til en slik brukertrend? For oss er ikke ”IP-TV” vanlig ”tilbakelent” TV, det er de interaktive funksjonene som gjør det spesielt spennende. Du kan velge blant svært mange TV-kanaler, tilpasse kanallisten etter din personlige profil, du kan velge å se programmer som allerede er tatt opp og ligger tilgjengelig i portalen og du finner et svært filmbibliotek som du kan leie fra når du selv ønsker det.  Tiden hvor TV-kanalen bestemmer hva og når du skal se på TV er definitivt forbi.

7 trinn til gode bredbåndsopplevelser

Føler du at surfingen noen ganger går tregt og at det tar lang tid å laste nettsider eller videoer? Mange bredbåndsbrukere opplever fra tid til annen at ting ikke går så fort som man skulle ønsket. I dag ser vi på mulige flaskehalser som kan oppstå.

Hvis vi enkelt skal tegne opp veien fra kilden og frem til din datamaskin (eller smarttelefon), så består denne i hovedsak av 7 trinn.

  1. Kilden (serveren hvor innholdet er lagret)
  2. Linje fra server til hovednett
  3. Hovednettene på Internett
  4. NextGenTels norske nettverk
  5. Bredbåndslinjen (fra telefonsentral til din bolig)
  6. Hjemmenettverket
  7. Selve datamaskinen, lesebrettet eller mobiltelefonen

Selv om denne ”reisen” som oftest går unna på noen få sekunder, kan signalet forstyrres eller forsinkes på veien. Det er ikke uvesentlig hvor det innholdet du søker, faktisk befinner seg. Ligger det på en overbelastet datamaskin eller server et eller annet ”lugubert” sted, ofte uten kommersiell interesse i å gi nettopp deg oppmerksomhet når du ber om innhold, så kan det gå treigt å sette informasjonsstrømmen i gang allerede i utgangspunktet.

Har denne ”innholdsleverandøren” i tillegg en crappy linje ut fra seg, så sier det seg selv at det kan bli kø, spesielt dersom flere er ute etter samme innhold samtidig. Dette er jo årsaken til at mange innholdsleverandører sørger for å ha egne avtaler med store og seriøse nettverksleverandører som NextGenTel (og øvrige selskaper i TeliaSonera), og på den måten samlokaliserer innholdsservere i nett med garantert kvalitet og båndbredde.

De store hovednettene gir vanligvis ingen begrensninger av praktisk betydning for den vanlige internett-kunde. I alle fall dersom du har kjøpt bredbånd fra en av de store og velrennomerte leverandørene.  Noen ganger kan imidlertid linjene både inn og ut fra hovednettet forsinke signalet.

Hastigheten på den ”siste kilometeren”, det vi vanligvis benevner som bredbåndsabonnementet ditt,  kan være utilstrekkelig i forhold til dine behov. Dersom du har mistanke om at så er tilfelle, bør du vurdere å oppgradere til et abonnement med høyere kapasitet på linja. Selv om det for enkelte bredbåndsteknologier, så som ADSL, er tekniske begrensninger på kapasitet, så bør du eventuelt sjekke om du har det abonnementet med den kapasiteten du behøver. Dersom du i tillegg til vanlig internettkapasitet, også belaster linja med for eksempel digital-TV, spill, videoovervåkning eller peer-to-peer-trafikk, så vil jo dette selvsagt gjøre sitt til at den lokale båndbredden fra ditt hus og til nærmeste lokalnett være stresset.

Den faktoren som nok oftest gir begrensninger i forhold til opplevd kvalitet, er nok det aller siste leddet, nemlig fra bredbåndsruteren og frem til innholdet vises på datamaskinen eller telefonen. Dette gjelder spesielt dersom overføringen er trådløs. Her kan flere faktorer spille inn, for eksempel antall tilkoblede brukere, typen trådløs teknologi og ikke minst fysiske hindringer i boligen (avstand, vegger, tak, speil, fliser og lignende).

Her må man også ta hensyn til at selve datamaskinen kan være ”treg” og derfor gi ytterligere forsinkelser. Derfor kan også opplevelsen være forskjellig mellom ulike datamaskiner i det samme nettverket. Ofte er det slik at man over tid laster ned en mengde småprogram, tillegg og oppdateringer som man tror man trenger, eller som er nødvendig for at datamaskinen skal fungere. Sett i forhold til nytteverdien er det absolutt ikke sikkert at alle disse nedlastingene er bra for brukeropplevelsen. Sørg for å holde datamaskinen ryddig, gjør PC-en raskere og vær kritisk til hva som lastes ned og installeres.

Sett i lys av dette hjelper det altså ikke nødvendigvis om ditt eget bredbåndsabonnement gir deg aldri så mye båndbredde, dersom andre faktorer på Internett eller i ditt hjemmenettverk begrenser kapasiteten.

Oppsummert kan man si at du selv kan sikre best mulig kvalitet på bredbåndsopplevelsen ved a) å sørge for at hjemmenettverket ditt, inkludert datamaskinene, fungerer optimalt og b) velge en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og globalt.

song chart memes
see more Funny Graphs

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑