Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: nettverk

Microsoft-svindlerne bruker nye metoder

SELGER FRA MICROSOFT: Styr unna. Dette er svindel.
Har du blitt oppringt av en engelsktalende person som sier han er fra Microsoft Support? I så fall har du trolig blitt forsøkt svindlet.

Siden 2011 har mange blitt oppringt fra personer som utgir seg for å representere Microsoft. De informerer om at en datamaskin på ditt nettverk er infisert med et virus og tilbyr deg å rette opp feilen. Den senere tiden er det meldt om en oppgang telefonsvindel av denne typen.

Norske nummer

Det nye med denne type svindel er at du blir oppringt fra norske telefonnummer.

Ved å manipulere eget nummer fremstår anropet  å komme fra Norge. Dermed øker risikoen for å lykkes i svindelforsøkene, men anropene stammer reelt sett fra utlandet, opplyser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, på sine nettsider.

Manipulering av telefonnummer kalles for «spoofing» og er et kjent fenomen.

En uheldig sideeffekt av manipulert nummervisning, er at det også går ut over uskyldige telefonabonnenter som benytter samme telefonnummer som det svindlerne viser. Dermed er det ikke bare å sperre ned telefonnummer som angivelig benyttes til forsøk på svindel, og det kan oppleves som svært ubehagelig å bli misbrukt på denne måten, opplyser Nkom.no.

Svindlet for over 7000 kroner

I fjor ble en norsk kvinne oppring av en engelsktalende kvinne fra nettopp Microsoft Support.

Hun fikk beskjed om at hennes datamaskin var i ferd med å «kollapse». Kvinnen installerte en programvare som lot svindleren fjernstyre datamaskinen hennes. Programvaren hun installerte ga svindlerne tilgang til passord og kortinformasjon ved siste innlogging i nettbanken. Resultatet ble derfor at svindlerne overførte 7.441 kroner gjennom Western Union, opplyser DinSide.no.

Har du blitt utsatt for telefonsvindel? Del dine erfaringer med oss i kommentarfeltet.

Getting it wrong

Vår ærede konkurrent Get har for tiden en kampanje gående med høyere underholdningsverdi enn sannhentsgehalt.  Griser ikledd leopardovertrekk skal fortelle deg at ikke alt superbredbånd er det det gir seg ut for å være. I iveren etter å sparke bena unna andre teknologier snubler man i sine egne griselabber. Dette blogginnlegget gir deg bakgrunnen.

Å få tilgang til Internett over kabel-TV-nett er ingen ny tjeneste. I ”Internettets hjemland” USA var dette faktisk en vanlig måte å ha tilgang til Internett på, selvfølgelig også fordi kabel-TV er svært utbredt ”over there”. Da ADSL, dvs tilgang til nettet over telefonlinja, kom i begynnelsen av 2000-tallet, ble dette solgt i det amerikanske markedet som et bedre og mer individuelt alternativ enn tilsvarende tjeneste over kabel. Også NextGenTel som bredbåndspioner her i Norge benyttet ”det individuelle alternativet” som ett av salgsargumentene for ADSL fremfor kabel.

Kabel-TV-nettene er spredenett som består av koaksialkabler, og som i sin intensjon først og fremst ble bygget for å sende TV-signaler. De er i sin natur basert på tankegangen om å dele tjenestene, nettopp fordi TV-signalene ikke hadde noen problemer med å bli delt mellom ulike brukere. Da nettene ble bygget om og tilpasset for å kunne takle toveis kommunikasjon, og ikke minst at de ulike brukerne skal kunne benytte nettet til ulike tjenester på samme tid, medfører dette utfordringer i takt med antall samtidige brukere. I dette bildet fremstår ADSL over kobberlinjene som et bedre alternativ fordi de i sin natur ikke bare er tilpasset toveis kommunikasjon, men også fordi de representerer en dedikert linje fra abonnenten og til nærmeste fordeler i telenettet.

Når Get nå forsøker å fremstille det slik at kabelnettet er til for den enkelte bruker, og at DSL er avhengig av hvor mange som er på nett samtidig, så er det ikke bare historieløst, det er direkte feil. Ethvert nett, både nett som benytter ADSL, kabel eller fiber som aksessteknologi, har brukerbegrensninger i sin totale kapasitet jo flere som er tilknyttet og bruker det samtidig. Situasjonen er faktisk tvert i mot slik at det er kabel-nettet som i aksessdelen har bruksbegrensninger ved flerbruk, mens aksessdelen av kobbernettene ikke i samme grad er påvirker av antallet brukere.

Det skal i denne sammenheng presiseres at også kobbernettet er avhengig av kapasitet også innover i nettet, fra endefordelere og mellomfordelere i nettet, men dette er problemstillinger netteieren (Telenor) håndterer ved å utvide kapasitet etter hvert som antall abonnenter på hver telefonsentral øker. Det antas for øvrig at presset på sentraler med svært mange ADSL-kunder i forhold til kapasitet i bakenforliggende nettstrukturer er redusert de senere par årene som følge av at en del ADSL-abonnenter har gått over til både kabel og fiber som alternativer.

I sin entusiasme omkring den nye kabelen ønsker Get å få sin del av de positive assosiasjonene som ordet fiber har. Kabel har også fiber et eller annet sted i sitt nett får vi høre. Sannheten er at et hvert nett består av ulike teknologier, og mye av dette, i alle fall jo lengre inn i ”hovedveiene” du kommer, er fiber. Til og med mobilnett har fiber mellom basestasjonene. ”Superbredbåndet” VDSL, som først ble markedsført av NextGenTel, og senere også Telenor, blir hengt ut med at du må kjøpe bredbånd basert på kabel fra Get for å være på fiber. De gode nyhetene er at du sannsynligvis er svært nærme en fiber dersom du kjøper VDSL-basert bredbånd.

”Flaskehalsen” vil være nettopp aksessdelen, den siste kilometeren fra telefonsentralen og inn til din husstand som er basert på telefonlinjen. Men den flaskehalsen er altså i størrelsesorden 30 – 40 Mbps inn til deg når du velger VDSL. Har du tilgang til ADSL2+ vil kapasiteten teoretisk være opptil 24 Mbps. For de fleste praktiske tilfelle er dette med andre ord svært kraftig, og overstiger i stort monn den kapasiteten du behøver for nær sagt et hvilket som helst innhold i dag. Og husk, hastighetene det her er snakk om er på aksessdelen, det vil si kun en liten del av den totale strekningen innholdet skal tilbakelegge fra kilden og inn til din PC.

Get gjør et poeng ut av at hastigheten på ADSL som bredbåndsteknologi faller jo lengre fra sentralen du kommer. Det er for så vidt riktig på et generelt plan, men fullstendig bom i forhold til VDSL slik det markedsføres i markedet i dag. NextGenTel tilbyr på sitt laveste VDSL-produkt 30 Mbps, men tilbudet gis ikke til de som ikke kan få denne kapasiteten. Dersom husstanden ikke kan få denne kapasiteten, enten på grunn av lang avstand eller andre kvalitetsmessige årsaker på linjenettet, så får man alternativ om å kjøpe en lavere kapasitetsklasse på bredbåndet.

For ordens skyld: Hos NextGenTel får du 20 Mbps for kr 399,- per måned, 30 Mbps for kr 429,- og 40 Mbps for 499,-.

Hos Get kan du velge mellom 20 Mbps til kr 479,- pr måned, eller 50 Mbps til kr 759,- per måned. Ønsker du virkelig å flotte deg, har Get også tilbud på henholdsvis 100 og 200 Mbps til astronomiske kr 1459,- og 2459,- i måneden.

Get sammenligner ”superbredbånd” med en gris med leopardovertrekk. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om dette er helt på trynet eller bare grisete…

Kontakt med skyen

Apple iCloudApples presentasjon av iCloud i San Francisco i forrige uke er viktig på mange plan. Når man i fremtiden skal kunne la ulike apparater hente innhold og synkronisere seg via ”skyen”, så er det i virkeligheten til et jorde i den amerikanske delstaten North Carolina.

Apples nye tilbud iCloud, som vil bli tilgjengelige for forbrukerne kommende høst, representerer et radikalt skifte i strategien for hva som er din ”digitale hub”. Frem til nå har det vært den personlige datamaskinen, eller i Jobs’ verden iMac-en, som har vært hjernen og samlingsplass for det du måtte ha av tekst, bilder, musikk, avtaler og kalendere.

”Skyen” er et begrep som innebærer at alt dette innholdet ikke lagres lokalt hos deg, men et eller annet sted ”på nettet”.  Konseptet iCloud, som nå lanseres av Apple, innebærer at alle utstyrsenhetene skal forholde seg til et felles lagringssted hvor de ulike enhetene automatisk både sender og henter informasjon. Når du tar bilder eller kjøper musikk via en enhet, det være seg en iPhone eller iPad, så vil den automatisk sende bildet eller sangen via skyen. Skyen vil i sin tur, automatisk, oversende det nye innholdet til alle dine andre enheter.

Vi har sagt det før, og det blir mer og mer sant for hver dag som går: Slike produkter og tjenester er forholdsvis meningsløse dersom du ikke er på nett. Alle utstyrskomponentene Apple snakker om så langt, er basert på trådløs overførsel basert på wifi-teknologi. Dette betyr at du må befinne deg i en trådløs bredbåndssone for at utstyret skal kunne synkronisere seg med skyen.

Likevel vil vi hevde at iCloud ikke bare er en evolusjon som gjør oss enda mer avhengige av nettforbindelse enn det vi var før. Dette er et paradigmeskifte som også bør endre måten vi ser på bredbånd og bredbåndstjenester.

Bredbåndskundene har gjerne et forhold til hvilket selskap de har kjøpt bredbåndsaksessen fra. Mange vet også hvilken teknologi og hvilken bredbåndskapasitet de har kjøpt fra selskapet sitt. Som vi har nevnt også i tidligere innlegg her på bloggen, er likevel kapasiteten på selve aksessen inn i leiligheten eller boligen din, alene ikke nok. Fiber fra inngangsdøren din og til postkassen ved gata, hjelper fryktelig lite dersom du deretter må forflytte deg på en overbefolket krøttersti.

Det er nå på tide at man flytter fokus fra ensidig å se på kun en del av distansen, aksessdelen av bredbåndsnettet, til å ha øye for helheten. Som bredbåndsbruker skal du selvfølgelig ikke måtte forholde deg til dette kompliserte bildet.  Du må likevel kunne stole på at bredbåndsleverandøren din er ekspert og rigger seg til med nødvendig kapasitet hele veien fra det du måtte ha av utstyr i din trådløse sone, og til det stedet utstyret henter innholdet fra. Og det er her forbindelsen til delstaten North Carolina kommer inn. Helt på slutten av den nær to timer lange presentasjonen fra WorldWide Developer Conference i San Francisco nevner Steve Jobs at Apple nå har etablert en ny lagringsplass for alt innhold i skyen, på et jorde utenfor den lille byen Maiden.

Som bruker bør du altså kunne stole på at din bredbåndsforbindelse ikke bare fører deg frem forbi din egen postkasse og ut ”på nettet”, du bør føle deg sikker på at bredbåndsselskapet ditt ivaretar dine interesser både til og fra lagringsplassen din i North Carolina. Eller for den del til og fra et hvilket som helst lagringssted hvor som helst på kloden.

Nettverk til USA

Nyhetene fra eplegutta i Cupertino er derfor på den ene siden ”good for industry”, men jammen stiller det ikke samtidig krav til oss i bredbåndsbransjen også. Det sier seg selv at det ikke er gitt hvem som helst å bygge og vedlikeholde kompetanse for å holde tritt med brukerkrav som oppstår på basis av tjenester som iCloud. Som en del av TeliaSonera-konsernet er NextGenTel knyttet til en gruppe selskaper som ikke bare har omfattende bredbåndsvirksomhet i Norden og de baltiske land, men som i tillegg eier et av verdens kraftigste fiberbaserte bredbåndsnett.

Med TeliaSonera International Carriers globale tilstedeværelse kan våre kunder lokalt her i Norge være trygge på at NextGenTel inngår i en organisasjon og en kultur som ikke bare sørger for bredbåndsaksess lokalt, men som har et solid fundament og ryggrad til å levere dine ip-pakker til og fra skyen.

8. juni: World IPv6 Day

8. juni er World IPv6 Day – verdens IPv6 dag – en 24-timers periode som begynner kl 02 natt til onsdag 8. juni. Denne dagen vil det bli kjørt et koordinert tiltak for å sjekke hvor klar internettaktører og brukere er for å ta i bruk den nye styringsprotokollen IPv6. Dette blir den første store prøvekjøringen av IPv6. Tiltaket er organisert av ISOC (Internet Society) sammen med de store innholdsleverandørene (se http://isoc.org/wp/worldipv6day/).

Som man muligens har lest tidligere i NextGenTels blogg, er det helt nødvendig at internettet migrerer gradvis mot IPv6 for å sikre videre vekst og konnektivitet – rett og slett for at internettet skal kunne leve videre, og ikke tømmes for adresser.

Bilde: http://www.worldipv6day.org/

For å framskynde overgangen og for å sette søkelys på fenomenet, har de store innholdsleverandørene (bl.a. Google, Facebook og Yahoo) jobbet sammen for at dette eksperimentet blir til virkelighet på ”Verdens IPv6 dag” – 8. juni 2011 fra kl 02 om natten.

På dette tidspunktet vil mange innholdsleverandører verden rundt tilgjengeliggjøre den nye styringsprotokollen IPv6 på sine nettsider i et koordinert eksperiment for å teste hvordan nettet, og brukerne, vil takle dette. Det er viktig å merke seg at den ”gamle” styringsprotokollen IPv4 vil fortsette å fungere samtidig på disse websidene. I tillegg til de store innholdsleverandørene, vil mange av verdens bredbånds- og tjenesteleverandører gi sitt bidrag (deriblant NextGenTel og TeliaSonera), ved å tilgjengeliggjøre sine websider for IPv6 i denne 24-timers perioden.

I denne anledningen vil NextGenTels websider www.nextgentel.com og www.nextgentel.no være ”dual stack enabled”, altså tilgjengelig både for IPv4 og IPv6.

Vil våre kunder merke noe til dette, og er det i så fall noe de må gjøre?
I utgangspunktet vil de alle fleste norske nettbrukere være lykkelig uvitende om at det foregår et slikt eksperiment på onsdag. Likevel er det en liten sjanse for at noen brukere (ca 0,05 %) kan få problemer med tilgang til websidene som deltar i eksperimentet. Dette vil typisk være sluttbrukere som selv har gjort innstillinger på sin datamaskin for å aktivere IPv6, eller for å eksperimentere med mekanismene rundt IPv6. Man kan også oppleve problemer med noen operativsystemer og nettlesere. Løsningen på disse problemene vil som oftest være at man deaktiverer IPv6 på datamaskinen, eller oppgraderer operativsystemet.

Kan man vite på forhånd om man får problemer med tilkoblingen på IPv6-dagen?
Det finnes en enkel test på http://omgipv6day.com/ som veldig raskt gir deg svar på om du kan få problemer med nettilkoblingen på Verdens IPv6 dag. Du finnes en mer omfattende utgave på http://test-ipv6.com/ inkludert teknisk forklaring av testene, og diagnostikk. Du finner utfyllende informasjon om testen på http://server7.test-ipv6.com/faq.html.

Tidligere tester av IPv6
VG testet IPv6 26. oktober i fjor og gjorde sine websider tilgjengelig ”dual stack” kort tid etter. I denne artikkelen fra VG Meta kan du lese hva VG mener om ”neste generasjons internett”.

Noen fakta om IPv4 og IPv6:
IPv4 har 32-bits adresser med 4 294 967 296 unike adresser
IPv4-adressen til www.nextgentel.com er 217.13.4.122

IPv6 har 128-bits adresser med 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 unike adresser. Dette er 340 sekstillioner adresser!
IPv6-adressen til www.nextgentel.com er 2001:2000:a006:1202::2:3

7 trinn til gode bredbåndsopplevelser

Føler du at surfingen noen ganger går tregt og at det tar lang tid å laste nettsider eller videoer? Mange bredbåndsbrukere opplever fra tid til annen at ting ikke går så fort som man skulle ønsket. I dag ser vi på mulige flaskehalser som kan oppstå.

Hvis vi enkelt skal tegne opp veien fra kilden og frem til din datamaskin (eller smarttelefon), så består denne i hovedsak av 7 trinn.

  1. Kilden (serveren hvor innholdet er lagret)
  2. Linje fra server til hovednett
  3. Hovednettene på Internett
  4. NextGenTels norske nettverk
  5. Bredbåndslinjen (fra telefonsentral til din bolig)
  6. Hjemmenettverket
  7. Selve datamaskinen, lesebrettet eller mobiltelefonen

Selv om denne ”reisen” som oftest går unna på noen få sekunder, kan signalet forstyrres eller forsinkes på veien. Det er ikke uvesentlig hvor det innholdet du søker, faktisk befinner seg. Ligger det på en overbelastet datamaskin eller server et eller annet ”lugubert” sted, ofte uten kommersiell interesse i å gi nettopp deg oppmerksomhet når du ber om innhold, så kan det gå treigt å sette informasjonsstrømmen i gang allerede i utgangspunktet.

Har denne ”innholdsleverandøren” i tillegg en crappy linje ut fra seg, så sier det seg selv at det kan bli kø, spesielt dersom flere er ute etter samme innhold samtidig. Dette er jo årsaken til at mange innholdsleverandører sørger for å ha egne avtaler med store og seriøse nettverksleverandører som NextGenTel (og øvrige selskaper i TeliaSonera), og på den måten samlokaliserer innholdsservere i nett med garantert kvalitet og båndbredde.

De store hovednettene gir vanligvis ingen begrensninger av praktisk betydning for den vanlige internett-kunde. I alle fall dersom du har kjøpt bredbånd fra en av de store og velrennomerte leverandørene.  Noen ganger kan imidlertid linjene både inn og ut fra hovednettet forsinke signalet.

Hastigheten på den ”siste kilometeren”, det vi vanligvis benevner som bredbåndsabonnementet ditt,  kan være utilstrekkelig i forhold til dine behov. Dersom du har mistanke om at så er tilfelle, bør du vurdere å oppgradere til et abonnement med høyere kapasitet på linja. Selv om det for enkelte bredbåndsteknologier, så som ADSL, er tekniske begrensninger på kapasitet, så bør du eventuelt sjekke om du har det abonnementet med den kapasiteten du behøver. Dersom du i tillegg til vanlig internettkapasitet, også belaster linja med for eksempel digital-TV, spill, videoovervåkning eller peer-to-peer-trafikk, så vil jo dette selvsagt gjøre sitt til at den lokale båndbredden fra ditt hus og til nærmeste lokalnett være stresset.

Den faktoren som nok oftest gir begrensninger i forhold til opplevd kvalitet, er nok det aller siste leddet, nemlig fra bredbåndsruteren og frem til innholdet vises på datamaskinen eller telefonen. Dette gjelder spesielt dersom overføringen er trådløs. Her kan flere faktorer spille inn, for eksempel antall tilkoblede brukere, typen trådløs teknologi og ikke minst fysiske hindringer i boligen (avstand, vegger, tak, speil, fliser og lignende).

Her må man også ta hensyn til at selve datamaskinen kan være ”treg” og derfor gi ytterligere forsinkelser. Derfor kan også opplevelsen være forskjellig mellom ulike datamaskiner i det samme nettverket. Ofte er det slik at man over tid laster ned en mengde småprogram, tillegg og oppdateringer som man tror man trenger, eller som er nødvendig for at datamaskinen skal fungere. Sett i forhold til nytteverdien er det absolutt ikke sikkert at alle disse nedlastingene er bra for brukeropplevelsen. Sørg for å holde datamaskinen ryddig, gjør PC-en raskere og vær kritisk til hva som lastes ned og installeres.

Sett i lys av dette hjelper det altså ikke nødvendigvis om ditt eget bredbåndsabonnement gir deg aldri så mye båndbredde, dersom andre faktorer på Internett eller i ditt hjemmenettverk begrenser kapasiteten.

Oppsummert kan man si at du selv kan sikre best mulig kvalitet på bredbåndsopplevelsen ved a) å sørge for at hjemmenettverket ditt, inkludert datamaskinene, fungerer optimalt og b) velge en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og globalt.

song chart memes
see more Funny Graphs

Er fiber den nye Snake Oil?

Du er sikkert familiær med historien; kvakksalveren i det ville vesten som fallbød slangeolje som skulle hjelpe for alt. Hele landsbyen kjøpte, og når de så oppdaget lureriet, så var selgeren over alle hauger.

Er hypen rundt fiber historien som gjentar seg? Fiberselgeren lover gull og grønne skoger, eller i alle fall tjenester i lysets hastighet, men er dette for godt til å være sant? Fiber er ikke i alle tilfelle det det gir seg ut for å være. Den kanskje ubehagelige sannheten er at valg av bredbåndsleverandør faktisk er viktigere for surfehastigheten enn hvilken teknologi du velger inn i huset ditt. Forundret? Jeg skal forklare litt nærmere:

I dag omtales gjerne fiber som det eneste saliggjørende for å sikre tilstrekkelig hastighet for framtiden. Begreper som ”ubegrenset kapasitet” og ”lysets hastighet” slår an blant kjøpesterke nordmenn. Hvem ønsker ikke å satse på den fremtidsrettede teknologien? ADSL, og andre teknologier som leveres via kobberledningen inn i huset ditt, omtales gjerne som gårsdagens teknologi. ”Telenors gamle kobberledninger” gir ikke akkurat følelsen av å være verken moderne, fremtidsrettet eller trygt. På sett og vis har fiberentusiastene noe rett, men situasjonen er dessverre litt mer komplisert enn som så. Poenget er dette:

Når du sitter hjemme i stuen og skal streame en film på tv’en din, laste ned en film på YouTube eller se fotball VM på iPad’en din, er det viktig at du har tilstrekkelig god linjekapasitet fra serveren som leverer dette og hjem til deg i stuen din. Serveren er kanskje plassert i San Fransisco, i München eller Johannesburg. Da skal filmen, eller YouTube-klippet, sendes hele veien hjem til deg. Kapasiteten i det norske og internasjonale linjenettverket som bredbåndsleverandøren din er knyttet til, er dermed helt avgjørende for å bringe signalene hele veien hjem til deg.

Det blir ganske irrelevant om du har en firefelts motorvei de siste metrene inn til huset ditt. Om dataene skal passere en krøttersti på veien mot Norge er langt viktigere for den opplevde hastigheten, enn om du har fiber eller kobber inn i huset. Sagt med andre ord; Hva skal du med en firefelts motorvei mellom postkassen din og inngangsdøren – hvis dataene må snirkle seg fram på en kjerrevei hele veien fra serveren i USA og fram til datasentralen i nabolaget ditt?

De største leverandørene av bredbåndstjenester i Norge, og blant disse er NextGenTel en klar nummer to, kan i dag tilby norske forbrukere den beste linjekapasiteten som er å oppdrive. De små og ukjente tilbyderne spekulerer i folks uvitenhet, og skryter av fiberens ubegrensede kapasitet. Problemet med disse er at de aldri får tilgang til den samme linjekapasiteten i det norske- og det internasjonale linjenettet. Dermed vil fiberkunder, som stolt kan skryte av at den tynne fiberen har en svimlende god kapasitet rett inn i din egen husvegg, oppleve skuffende hastighet på tjenester som er viktige for dem. Da vil kanskje den gamle kobberlinje-kunden, som fortsatt er i stort flertall her i landet, oppleve bedre hastighet når han skal kose seg med det medierike innholdet på laptop’en eller iPaden.

NextGenTel har som kjent valgt en strategi som innebærer at vi leverer den bredbåndsaksess som til enhver tid er mest hensiktsmessig, både i forhold til kundens behov, tilgjengelig kapasitet, leveringstid og økonomi. Til nå har ADSL vært den prefererte aksessmetoden rett og slett fordi den har vært tilgjengelig, økonomisk fornuftig og ikke minst godt nok for svært mange. Etter hvert har vi satset mer og mer på å kunne tilby både fiber i øvre ende av kapasitetsskalaen, men også mobilt bredbånd til de som ønsker å være på nett overalt.

Like viktig for oss er det å ha et robust nasjonalt og internasjonalt nettverk som leverer bredbåndskapasitet og tilgjengelige tjenester til kundene, med kvalitet kundene kan stole på. NextGenTel har bygget et av de kraftigste ”backbones” i Norge, basert på hovedsakelig mørk fiber hvor vi kan øke kapasitet i tråd med trafikk og behov. Nettverket er redundant på den måten at det er bygget med flere parallelle veier. Dette sikrer at når enkelte forbindelser går ned,  noe som alle som har en viss profesjonalitet i sin nettverksdrift tar høyde for, så kan nettverkstrafikk styres til andre tilgjengelige veier.

Vår internasjonale partner, TeliaSonera International Carrier, er en av verdens største aktører med eget, globalt fibernettverk. Nylig vant vi prisen ”Best Wholesale Carrier” (for andre gang!) i den årlige World Communication Awards i London for 2009. Juryen trakk frem at TeliaSonera International Carrier har et sterkt fokus på IP og kundenes stadig skiftende behov, og har en meget sterk posisjon innen mediadistribusjon og gaming.

Innholdseiere og teleoperatører investerer nå store beløp for å øke kapasiteten i takt med et stadig økende behov for å frakte videobasert innhold til brukernes TV’er, PC’er og mobile enheter verden over. Gjennom tjenesten Media Distribution Service (MDS) plasseres kraftige medieservere inn i nettene til de største nettverksleverandørene. MDS støtter de mest brukte videoformatene, inkludert sikkerhetsmekanismer og standardiserte opplegg for betaling, fakturering og kundestøttesystemer. Dette er viktige byggeklosser for å kunne håndtere en stadig økende mengde videobasert innhold, både med tanke på kvalitet, brukeropplevelse, trafikkstyring, forretningsmodeller og leveranse av selve innholdet gjennom TeliaSoneras globale IP nettverk.

Dette sikrer at kundene får tilgang til medieinnholdet rett fra en hovedvei som sluker unna trafikk. Det er langt fra sikkert at de små leverandørene, med få kunder, har tilgang og oppmerksomhet nok i en global sammenheng til å få tilgang til innholdet på en måte som gir deg som kunde den opplevelsen du kan forvente.

Den populære og ofte siterte Visual Networking Index fra Cisco understreker betydningen av den kraft nettverkene må tåle i tiden fremover. I sin seneste rapport predikerer Cisco en fortsatt dramatisk tafikkutvikling i den globale IP trafikken:

  • Den globale IP trafikken vil firedobles fra 2009 til 2014. Trafikkmengden skal øke fra 15 til opp mot 64 exabyte per måned i perioden, eller tre fjerdedeler av en zettabyte årlig.
  • I 2014 vil de ulike formene for video (TV, VoD, Internett-video og P2P) utgjøre over 90 % av den totale trafikken generert fra private konsumenter.
  • Den mobile datatrafikken blir samtidig predikert å doble seg hvert år frem til 2014, og har dermed økt 39 ganger siden 2009.

Når det gjelder aksess, er NextGenTel en teknologiuavhengig leverandør. Våre beste råd er;

  1. Velg en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og  globalt.
  2. Velg teknologi og bredbåndsprodukt som er tilpasset behovet ditt.

Denne artikkelen er også publisert i Telecom Revy.

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑