At Internett som medium gjør det enklere å orientere seg og finne informasjon, er noe som har gått opp for de fleste. Du kan i løpet av få sekunder finne svaret på de trivia-fakta du måtte ha behov for, og du kan se bilder og filmer fra alle verdenshjørner når du måtte ønske. Alt dette ved noen få tastetrykk eller pek på en PC, nettbrett og smarttelefon.

Sosiale medier som Facebook og Twitter har tilført en ekstra, interaktiv dimensjon. Her bidrar du selv med informasjon om deg selv og hva du gjør. Du knytter kontakt med venner og bekjente, du finner frem til likesinnede ved å se hva de gjør, lytter til eller har av interesser.

Facebook er verdens største sosiale nettsted målt i antall brukere. Over 800 millioner medlemmer sørger for det. Beregninger foretatt av Facebooks egen dataavdeling i samarbeid med Milan-universitetet, viser at avstanden mellom deg som bruker og den totale mengden på nesten en milliard mennesker på Facebook, er på kun fire steg. Med andre ord, du er venn av en venn av en venn av en venn. Og dermed har du alle sammen, i alle fall i teorien!

Jeg har gjort et lite regnestykke basert på min egen Facebook-side. I øyeblikket har jeg 633 venner. Det har ikke vært mulig å oppdrive noe godt statistikkprogram som kan hjelpe meg med å finne ut hvor mange venner disse 633 vennene mine har. Jeg tok meg derfor bryderiet med å sjekke et hundretalls av disse, og fant at de totalt hadde omkring 30.500 venner, eller et gjennomsnitt på 305 venner hver. Dersom disse ca en sjettedel av vennemassen er representativ for resten, og det er ofte slik at du må sjekke forbausende få for å se trenden, så har mine venner totalt 193.000 venner! I denne sammenheng må vi anta at en del av disse vennene er sammenfallende hos mange av mine venner. Justerer vi for dette, og antar at halvparten av de ca 300 vennene er sammenfallende, mens de resterende er unike, vil likevel antallet venners venner komme opp mot 100.000 unike personer.

Tar du så neste ledd, altså dine venners venners venner, så begynner du å ane den eksponentielle utviklingen dette får. Mine 633 venner har i følge antakelsene nevnt foran, 100 000 venner, som igjen har 15 millioner venner totalt!

I gjennomsnitt har de 800 millionene brukerne på Facebook over hele verden, 130 venner i gjennomsnitt. I Norge er tallet 230 venner, noe som vel reflekterer at vi i vår del av verden har et annerledes og mer aktivt digitalt aktivitetsnivå. Dette tyder vel på at dine meldinger på nett har et sterkere potensiale for spredning enn i andre deler av verden.

Det mer forretningsorienterte sosiale nettstedet LinkedIn har en litt artig funksjon som viser hvor mange forbindelser du har, sammenholdt med hvor mange forbindelser dine forbindelser har igjen. Eksempelvis har jeg på min egen LinkedIn-profil i dag 248 kontakter, som igjen har omkring 31 200 kontakter. I tredje ledd finner vi hele 2.5 millioner kontakter. Den samme spredningseffekten altså.

Facebook opplyser forresten at det lastes opp ikke mindre enn 250 millioner bilder hver eneste dag globalt, og brukerne rekker å like og kommentere over 2 milliarder ganger pr døgn. Så det er ingen tvil om at aktiviteten er høy.

Hvilken praktisk betydning har så dette? Dette har med informasjonsspredning å gjøre. Dersom jeg har et interessant budskap eller ønsker å gjøre mine venner oppmerksom på en hendelse, ide eller bare en morsom videosnutt, så kan denne teoretisk bli linket opp til 15 millioner mennesker ved hjelp av kun to ledd. Og det kan være gjort i løpet av sekunder.

Hastigheten nyheter spres gjennom både vanlige media og nettet er bemerkelsesverdig. Fra nyheten om Osama Bin Ladens død begynte å dukke opp på Twitter, gikk det bare et kvarter før noen av de nasjonale og globale TV-stasjonene (spesielt i USA) hadde dette på breaking news. 12 timer etter var saken nevnt i over 2,2 millioner tweets og 40 000 blogger. Les denne bloggerens analyse av spredningshastigheten.