Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: statistikk

Når nettene blir lange

Å være på internett er blitt en naturlig del av hverdagen. Vi har spurt kundene våre hvor mye tid de tror de bruker på internett en vanlig dag. 40 % sier at de bruker mellom en og tre timer, mens de øvrige fordeler seg enten på den korte eller lengre siden av dette midtpunktet.

Når man spør om hvor lenge man er på internett, så vil nok resultatet være avhengig av hvilke ulike svar-alternativer man har tilgjengelig. Vi tenkte vel i utgangspunktet at de fleste ville kjenne seg igjen i det meget romslige alternativet mellom en og tre timer. Selv om mange sier at det er nettopp det de gjør, så er det også en overraskende stor andel som sier de bruker mer enn tre timer daglig. En av fem personer sier nemlig at de er på nett mellom tre og seks timer en vanlig dag, og tre prosent er på nett i mer enn ni timer daglig.

Som så mange ganger før, finner vi også i denne undersøkelsen store aldersmessige forskjeller. Over en tredjedel av kunder i 20-årene sier at de bruker nettet mellom en og tre timer, altså noe lavere enn snittet. Dette skyldes at denne gruppen er storforbrukerne av nett, og nesten 60 % av dem sier de bruker nettet over tre timer daglig (20 % i mer enn 6 timer).

Bruken av internett synker radikalt med alderen. Bare én av ti over 60 år bruker mer enn tre timer på nett, mens seks av ti i den yngste gruppen, de under 30 år, bruker nettet så lenge daglig.

Når man ser disse tallene, kan man kanskje lett tenke at brukeren tilbringer all denne tiden med «hodet inne i PC-skjermen». Det er nok i mindre og mindre grad brukssituasjonen for folk flest. Stadig flere smarttelefoner og nettbrett i hjemmet gjør at bruken også er endret. Noe av tiden brukes nok til «foroverlent» surfing foran datamaskinen, men stadig mer tid går også med til å surfe på nettet mens du sitter i sofaen eller fremfor TV-apparatet. Nesten tre av fire personer sier at de kombinerer TV-titting med surfing. Når det ikke er flere timer igjen i døgnet, vil dermed multitasking, det å kunne gjøre flere ting samtidig, være løsningen for stadig flere. Med kraftig bredbånd og stabil trådløs sone hjemme, kombinert med et praktisk nettbrett eller bærbar pc i fanget, kan du få mer ut av timene.

En ting er hva man sier man gjør – noe annet hva man gjør i virkeligheten. Det vi har gjort i denne undersøkelsen er jo å spørre hva folk tror de gjør. Dersom vi hadde klokket inn tidsbruken istedenfor å stole på hva folk sier de gjør, så kunne resultatene kanskje vært annerledes. Sannsynligvis er man lengre på nett enn man faktisk tror, eller er villig til å innrømme overfor seg selv eller andre i en slik undersøkelse.

Vi har ikke i vår spørsmålsstilling spesifisert i hvilken grad du bruker nettet til å se filmer og TV over nett. Jeg ville nok selv ikke tenkt at det å se på TV (over internett) er det samme som «å være på internett». Så i praksis kan det nok tyde på at man i realiteten benytter bredbåndsforbindelsen sin i lengre perioder enn det man tenker på.

Vi har også spurt om man føler at man er passe, for lite eller for mye på nett. Her svarer tre av fire respondenter at de synes de tilbringer passe mye tid på nett, mens den siste fjerdedelen nok synes det er i meste laget med nettbruk i det daglige. Svært få synes de er for lite på nett.

TV eller Internett?

De fleste av oss ville vel si begge deler. For å få satt dette litt mer på spissen, er vi så freidige at vi har spurt et representativt utvalg privatpersoner hva de ville foretrekke dersom de måtte velge det ene eller det andre, altså bare TV eller bare Internett.

Spørsmålet ble stilt i januar i år, og da ville nesten 46 % velge TV, 38 % valgte Internett, mens 16 % var usikre. Vi stilte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, og da fordelte svarene seg med 38 % på TV og 39 % på Internett, mens hele 23 % var usikre. Av disse tallene kan man fortolke at TV er et medium som benyttes i større grad om vinteren, mens Internett oppleves som like viktig uansett når på året man spør. At det er de usikre som hjelper TV til «vinnerposisjonen» nå i vinter, ser du klarere når vi viser tallene grafisk i figuren under.

Når vi bryter tallene ned i aldersgrupper, begynner dette virkelig å bli interessante funn. Ser vi først på tallene for nå i vinter, ser vi en dramatisk forskjell i preferanser mellom aldersgruppene.

Når undersøkelsen totalt sett gir det inntrykk av at det er omtrent like mange som sier at de foretrekker Internett fremfor TV, som de som sier det motsatte, så er uenigheten om dette svært tydelig når vi ser aldersklasser opp mot hverandre. I aldersklassen mellom 18 og 24 år er det hele 80 % som foretrekker Internett fremfor TV. Internett foretrekkes også fremfor TV i aldersgruppen opp til 40 år, hvor TV tar over og dominerer totalt når man passerer 50 år. Plasserer du en 20-åring og en 60-åring i samme rom, vil du med andre ord kunne studere et diametralt ulikt mediekonsum. Disse to gruppene er også mindre usikre på at de ville velge kun det ene fremfor det andre mediet.

Studerer vi disse målingene i forhold til hva de samme aldersgrupperingene sa ved forrige anledning i fjor sommer, ser vi at det er de over 40 som prioriterer TV-en høyere om vinteren. De yngre som prioriterer Internett, gjør dette i samme grad begge ganger. Dette underbygger tendenser vi har sett over tid om at TV er et medium som er på vikende front, mens Internett vil være fremtiden.

Hvor surfer du?

Nettutstyrsleverandøren Cisco spår årlig om internettets utvikling og forventede trafikkvekst. I den seneste rapporten som kom i fjor sommer, spås det at trafikkvolumet skal firedobles i løpet av de kommende fire årene. Veksten i slutten av denne perioden, det vil si i år 2014, sies å være like stor som all trafikk på internett i 2010. Veksten drives primært av to faktorer. Den ene er innholdet som blir mer og mer kapasitetskrevende. Det anslås at mellom to tredjedeler og helt opp til 90 % av trafikken er film- og videobasert. Like viktig for veksten er det faktum at stadig flere brukere kommer til. Fremveksten av håndholdte apparater som smarttelefoner og lesebrett bidrar betydelig til trafikkveksten. Cisco spår at det i 2015 vil være like mange enheter som kan være koblet opp mot internett som det er mennesker på kloden.

Skal du forsøke å forstå trafikkvolumet må du holde tunga beint i munnen. CNN Money forsøker i denne artikkelen å angi størrelsen i legmannstermer på denne måten; Trafikkvolumet vil i 2015 tilsvare at man hvert femte minutt laster ned samtlige filmer noensinne laget. Den månedlige trafikken vil om tre-fire år tilsvare 20 milliarder DVD-er, 19 billioner MP3-filer, og (hold deg fast) 500 kvadrillion (tusen millioner millioner) tekstbeskjeder. I måneden.

Så da er spørsmålet; på hvilken måte genereres all denne trafikken? Vi har tatt en titt på nettstedet Alexa som fører en løpende oppdatert statistikk over de 500 mest besøkte nettsteder, basert på både sidevisninger og antall daglige brukere. Oversikten er mulig å se både globalt, og for de enkelte land. Vi har laget en oversikt over de ti mest besøkte nettstedene i verden, og sammenlignet med oss her hjemme. I tillegg ser vi hvordan det er i våre naboland Sverige og over Nordsjøen til England. For moro skyld har vi også sett på et av de søramerikanske landene.

Globalt Norge Sverige UK Venezuela
1 Google.com Facebook Google.se Google UK Google Venezuela
2 Facebook Google.no Facebook Facebook Facebook
3 YouTube Google.com Google.com Google.com Google.com
4 Yahoo! YouTube YouTube YouTube YouTube
5 Baidu.com VG Aftonbladet BBC Online Windows Live
6 Wikipedia Finn Wikipedia eBay UK Twitter
7 Windows Live Wikipedia Windows Live Yahoo Mercado Libre
8 Blogspot.com Dagbladet Blogspot.com Wikipedia Noticias 24
9 Twitter Windows Live Blocket Windows Live Blogspot.com
10 QQ.com Yahoo! Yahoo! Amazon.co.uk Amazon.com

Det er interessant at de tre-fire øverste er de samme, uansett hvor i verden du er. Hvorfor Facebook innehar førsteplassen i Norge, mens den nasjonale Google-siden er ledende stort sett over hele verden (bortsett fra Kina), er litt spesielt. Hva er det med oss nordmenn som gjør at vi er noe mindre interessert i å søke informasjon, og mer opptatt av de nære ting som våre venner og ikke minst oss selv? Er vi navlebeskuende og selvopptatte, eller er det bare en tilfeldighet?

Listene vitner ellers om at det er søkemotorer, sosiale medier, videosnutter, blogger, rubrikkannonser og lokale nyheter som er de mest brukte stedene på nettet. Det sier litt om hvor tyngden av nettbrukere befinner seg at de kinesiske søkemotorene Baidu og QQ oppnår så stor trafikk at de faktisk er nr 5 og 10 på den globale lista. Ellers er det jo interessant at Wikipedia, som er et brukergenerert oppslagsverk/leksikon, kommer høyere på lista enn mer autoriserte informasjonskilder kunne ha gjort.

Der vi for 20 år siden hadde et mediebilde dominert av monopoler som NRK, har vi nå en situasjon med informasjonsoversvømmelse og mangfold. Eller har vi det? Listene vi presenterer i denne bloggen viser jo snarere en ensretting mot de samme nettstedene? Jeg mener likevel at dette innebærer mangfold; søkemotorer, sosiale medier, Wikipedia og markedsplasser for kjøp og salg er eksempler på delaktighet og interaktivitet. Det er ingen redaktører eller myndighetsutnevnte meningsbærere som redigerer sannheten på disse stedene. I den grad vi blir styrt av sterke markedskrefter, så er de i så tilfelle innfelt i algoritmene som Google benytter.

Unge foretrekker Internett fremfor TV

TV blir grundig slått av Internett om ungdom måtte velge en av delene. Mer enn 80 prosent av norske ungdommer favoriserer Internett viser en nasjonal undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NextGenTel. Også internasjonale undersøkelser bekrefter at den tilbakelente TV-tittingen vil komme til å tape terreng i fremtiden.

Det er noe som heter at når du setter noe på spissen – så står det godt. Vi valgte derfor å stille et kanskje litt urealistisk spørsmål som betinget at du blir satt i den situasjon at du må velge mellom Internett og TV. De fleste vil vel si ”ja takk, begge deler”. Men må du velge, ja så velger faktisk hele 80,8 % i aldersgruppen 18-24 år Internett. Ikke før ved passerte 40 år tipper favoriseringen i TV-ens favør. Dersom ikke de tradisjonelle TV-kanalene tar denne værmeldingen ad notam, kan vi allerede nå forskuttere at de har en utfordring i fremtiden.

Dagens unge har ikke det samme forhold til TV som eldre generasjoner. Dette betyr at TV-stasjonene hele tiden må utvikle sine konsepter for å henge med.

Da Dagbladet slo opp denne undersøkelsen forleden, innhentet de samtidig en kommentar fra Kristian Tolonen, som jobber med analyser i NRK. Han velger selvfølgelig å moderere den litt tabloidiserte vinklingen om at ”Internett slår knock-out på TV” som Dagbladet hadde i sin heading på artikkelen. Ett av hans argumenter mot denne konklusjonen er at den absolutte tiden benyttet på medier øker fra om lag fem til over åtte timer daglig på bare få år, og at vi aldri har sittet så lenge foran TV-skjermen som nå.

Det han unnlater å nevne, er at bruken av TV likevel har endret seg parallelt med at Internettforbruket øker. Stadig flere sitter med laptop, smarttelefoner og iPads på fanget mens de titter på TV. Det interaktive elementet er langt mer fremtredende, vi kommenterer det vi ser på TV via sosiale medier over nettet. Vi sjekker skuespillere og handling på Wikipedia og IMDb mens vi sitter foran apparatet. Så med andre ord er sannsynligvis TV-en på i stadig flere timer, men redusert til noe mer av et sekundærmedium i retning av hva radio har vært i flere tiår. Denne tendensen ble omtalt i bransjenettstedet Telecom Revy forleden, hvor redaktør Håvard Fossen siterer forskeren Anders Erlandsson i Ericsson ConsumerLab:

Våre dybdeintervjuer, særlig i USA som ligger i front innen TV/video-trender, viser hvordan sosiale medier har påvirket TV-vanene. De fleste familier kombinerer TV-titting med Twitter, Facebook, SMS, ringing og forumdiskusjoner. Dette er særlig tilfellet når man ser på realityprogram og sport. Det gir nok en ekstra dimensjon til TV-opplevelsen om ‘dårlige sangere’, ‘stygge klær’ eller når favorittlaget scorer mål på sosiale medier.

Ericsson ConsumerLabs trendrapport, som undersøker forbrukernes adferd og hva de mener om ulike tjenester fra telekommunikasjons- og TV-bransjene, viser tendenser til at vanlige TV-programmer har en viss tilbakegang, mens forbruket av nedlastbare og streamet innhold og on-demand tjenester som film og serier er i fremvekst.

Vårt spørsmål om hva du vil foretrekke av Internett eller TV satte saken på spissen, men fikk tydelig frem at generasjonskløften er betydelig i forhold til den daglige bruk og holdning til interaktivitet. Som bredbåndsleverandør forsøker vi i NextGenTel å forstå forbrukertrender, og utforme tjenester på en slik måte at kundene kan utnytte nye muligheter optimalt. Vi selger bredbånd som gir kapasitet til å utnytte Internettets muligheter. Samtidig tilbyr vi også TV-signaler på det samme bredbåndet. Hvordan forholder vi oss til en slik brukertrend? For oss er ikke ”IP-TV” vanlig ”tilbakelent” TV, det er de interaktive funksjonene som gjør det spesielt spennende. Du kan velge blant svært mange TV-kanaler, tilpasse kanallisten etter din personlige profil, du kan velge å se programmer som allerede er tatt opp og ligger tilgjengelig i portalen og du finner et svært filmbibliotek som du kan leie fra når du selv ønsker det.  Tiden hvor TV-kanalen bestemmer hva og når du skal se på TV er definitivt forbi.

Generasjonskløften

Nær to av tre nordmenn er på Internett daglig. Fire av fem er inne på nettet i alle fall noen dager i uka. En av fem nordmenn er sjelden eller aldri på nett. Dette fremkommer i en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel.

Leser du dette, er du åpenbart ikke i den gruppen som aldri er på nett. Du er med andre ord i godt selskap, fire av fem er på nett daglig eller i alle fall noen ganger i løpet av ei uke. Dette er ikke overraskende tall, men en bekreftelse på det vi alle trodde.

Dette er også en sikker indikasjon på at Internett har flyttet ut fra gutteværelset og inn i stuene til folk.  I dag ser man filmer over nettet, man følger fotballkamper, leser nyheter og deltar i sosiale medier. Dette gjelder for både kvinner og menn.

Undersøkelsen omfatter totalt 1048 personer over 18 år, og er utført av Infact i løpet av juni i år.

Vi har sett litt nærmere på tallene:

Ser vi på fordelingen basert på alder, er det to grupper som fremhever seg som ikke-digitale i dagens Norge.

Den mest iøynefallende kategorien er naturligvis gruppen over 59 år. Denne gruppen er markant forskjellig fra de øvrige aldersgruppene ved at det er målt en radikalt annerledes bruk av Internett enn de øvrige gruppene. Kun en tredjedel er innom nettet daglig, og gruppen øker bare til cirka halvparten om en tar med de som sier de er på nett noen ganger i uka. Samtlige yngre aldersgrupper er i nærheten av 90 % oppslutning om nettet når en slår sammen daglig og ukentlig bruk.

Skal den digitale kompetanse økes radikalt i befolkningen,  vil det første tiltaket være å stimulere til økt bruk blant den halvparten av de over 60 som sjelden eller aldri er på nett. Denne undersøkelsen har ikke fanget opp ytterligere nedbrytninger på alder, så vi vet for så vidt ikke hvor raskt den digitale interessen faller fra 60 år og utover. Det er likevel sannsynlig at graden av nettbruk kan påvirkes av om man er yrkesaktiv eller ikke.

Det vil vel også være riktig å anta at generasjonskløften vil forflytte seg oppover etter hvert som årene går. De som er 50 år i dag passerer 60 om 10 år og da vil denne aldersgruppen være hyppigere på nett enn dagens brukere over 60. Disse drar med seg sine digitale vaner etter hvert som man blir eldre.

Vi tror også at økende privat bruk av nettet vil motiveres ved at det blir enklere å komme seg på nett, og da for eksempel ved hjelp av lesebrett og andre plattformer som ikke krever komplisert oppkobling.

Når man ser på disse grafene, synes jeg for øvrig at det er verdt å fremheve at det er såpass liten forskjell mellom aldersgruppene mellom 18 og 59 år. Å oppsøke Internett er blitt noe man gjør, uansett alder.

Den andre gruppen som står ut i tallmaterialet som ikke-brukere, er den 10 % av befolkningen som – uansett alder – ikke er på nett. Vi vet ikke så mye om hvorfor det er slik, men antar at det kan være kombinasjoner av lav utdannelse, lav inntekt, kanskje ofte sett i kombinasjon, samt en livssituasjon som ikke tilsier at man så enkelt kan være på nett. Selv om vi ikke vet det ut fra tallene i denne undersøkelsen, er det også nærliggende å anta at grad av å være yrkesaktiv har direkte innvirkning på tallene. Det kan også være enkelte yrkeskategorier hvor en ikke blir gitt muligheten av å kunne få tilgang til nett, og da er man kanskje heller ikke motivert for å gjøre det hjemme heller.

Det fremkommer svært liten kjønnsspredning i undersøkelsen. Nettvanene virker med små variasjoner å være like for både menn og kvinner.

Vi vil i tiden som kommer bringe mer stoff på denne bloggen om det norske folks Internettvaner.

Med Morten på topp!

Visste du at om du heter Morten så er det gode muligheter for at du er bredbåndskunde hos NextGenTel? Ja, at du faktisk er på topp på navnestatistikken blant kundene våre?

Vi har jevnlig sjekket statistikken som vi i dag offentliggjør for første gang, nemlig fornavnene til våre kunder! Og med godt over 200.000 privatkunder i våre registre må dette kunne sies å være en svært valid og troverdig statistikk over hvilke fornavn som er opptatt av å være på nett med skikkelig kraftig bredbånd, og med på det neste. For hver eneste gang vi har sjekket dette i vår ti år lange historie, har vi funnet at Morten topper lista!

For en med mitt fornavn, og med ansvar for markedsføringen i NextGenTel, er jo dette selvsagt svært tilfredsstillende, og kanskje også til ettertanke. I markedsføringslitteraturen har vi nemlig lest at den enkleste metoden for å skaffe nye kunder er å finne frem til de som ligner mest på de kundene du allerede har. Da er sannsynligheten stor for at de nye kundene finner at du eller ditt produkt er verdt å kjøpe. Og ikke bli forbauset når jeg forteller at jeg har en bror som heter Rune….

Her er lista:

  1. Morten
  2. Rune
  3. Thomas
  4. Terje
  5. Bjørn
  6. Geir
  7. Øyvind
  8. Erik
  9. Trond
  10. Frode

Ser vi på navnene litt mer i detalj, så avviker disse totalt fra populære navn i den norske befolkning. I befolkningen som sådan var disse mannsnavnene mest populære i 2006: Jan, Per, Bjørn, Ole, Kjell, Lars, Arne, Knut, Svein og Hans. Med andre ord bare ett treff!

Blant nyfødte i 2006 var det ingen treff fra vår liste: Jonas, Mathias, Alexander, Andreas, Elias, Kristian, Sebastian, Markus, Sander og Tobias.

Så vi kan trygt slå fast at våre kunder er ikke som andre! Men vi får tro at denne litt kuriøse statistikken forandrer seg etter hvert som de nye generasjonene vokser til og bestiller bredbånd selv.

Interessant er det også å legge merke til at det ikke er noen jentenavn blant ti-på-topp-lista. Dette reflekterer nok hvem i heimen som ofte får ansvar for å ordne det tekniske, uavhengig av hva Lorentzen eller Eia måtte mene…

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑