Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: tv

TV eller Internett?

De fleste av oss ville vel si begge deler. For å få satt dette litt mer på spissen, er vi så freidige at vi har spurt et representativt utvalg privatpersoner hva de ville foretrekke dersom de måtte velge det ene eller det andre, altså bare TV eller bare Internett.

Spørsmålet ble stilt i januar i år, og da ville nesten 46 % velge TV, 38 % valgte Internett, mens 16 % var usikre. Vi stilte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, og da fordelte svarene seg med 38 % på TV og 39 % på Internett, mens hele 23 % var usikre. Av disse tallene kan man fortolke at TV er et medium som benyttes i større grad om vinteren, mens Internett oppleves som like viktig uansett når på året man spør. At det er de usikre som hjelper TV til «vinnerposisjonen» nå i vinter, ser du klarere når vi viser tallene grafisk i figuren under.

Når vi bryter tallene ned i aldersgrupper, begynner dette virkelig å bli interessante funn. Ser vi først på tallene for nå i vinter, ser vi en dramatisk forskjell i preferanser mellom aldersgruppene.

Når undersøkelsen totalt sett gir det inntrykk av at det er omtrent like mange som sier at de foretrekker Internett fremfor TV, som de som sier det motsatte, så er uenigheten om dette svært tydelig når vi ser aldersklasser opp mot hverandre. I aldersklassen mellom 18 og 24 år er det hele 80 % som foretrekker Internett fremfor TV. Internett foretrekkes også fremfor TV i aldersgruppen opp til 40 år, hvor TV tar over og dominerer totalt når man passerer 50 år. Plasserer du en 20-åring og en 60-åring i samme rom, vil du med andre ord kunne studere et diametralt ulikt mediekonsum. Disse to gruppene er også mindre usikre på at de ville velge kun det ene fremfor det andre mediet.

Studerer vi disse målingene i forhold til hva de samme aldersgrupperingene sa ved forrige anledning i fjor sommer, ser vi at det er de over 40 som prioriterer TV-en høyere om vinteren. De yngre som prioriterer Internett, gjør dette i samme grad begge ganger. Dette underbygger tendenser vi har sett over tid om at TV er et medium som er på vikende front, mens Internett vil være fremtiden.

Internett er det viktigste nyhetsmediet

En fersk undersøkelse vi har fått utført levner ingen som helst tvil. Internett er nå blitt vår desidert viktigste nyhetskilde.

I målingen, som analyseinstituttet InFact utførte for NextGenTel i januar i år, oppgir hele 38 % av de spurte at Internett er den viktigste nyhetskilden. TV følger på andreplass med 24 %, mens papiravisene så vidt får pallplass med beskjedne 20 %.

Dette dokumenterer det vi vel egentlig allerede har vist en stund. Når det kommer til nyheter er det nettet som teller for stadig flere. Mer interessant er det vel at vi nå kan dokumentere at denne utviklingen kommer til å forsterke seg i årene som kommer. Når vi bryter funnene i undersøkelsen ned på alder, ser vi at Internett er totalt dominerende som nyhetsmedium blant alle under 40 år, og nettet er like viktig som TV i aldersgruppene mellom 40 og 60 år. Det er kun blant de over 60 at papiravisene er et like viktig nyhetsmedium som TV. Ingen god værmelding for avisene, og tall som bekreftes av oppslagstallene som nettopp kom.

I aldersgruppen 18 til 24 år ser vi at hele 71 % anser Internett som sin viktigste nyhetskilde. Dette er i seg selv et smått utrolig tall. Likevel er Internettets oppslutning i den totale populasjonen på 38 % kanskje det mest imponerende på nettets vegne. Her er jo også avstanden ned til TV på andreplass, med sine 24 %, betydelig.

At folk svarer som de gjør i denne undersøkelsen er likevel forståelig. Smarttelefoner, lesebrett og bærbare datamaskiner er blitt nær sagt allemannseie, og bredbåndstilgang med trådløs nett likeså. Dermed er nyhetene aldri langt unna, og distribusjonen følgelig langt enklere enn for både papiravisene, radio og TV.

I tillegg til tilgjengelighet, er den store fordelen nettet har fremfor de andre mediene at det er kontinuerlig oppdatert. Nyheter om hendelser venter ikke på at TV skal ha nyhetssendinger eller ekstrasendinger, eller at avisen skal trykkes. Internettet sover aldri, og oppdateres kontinuerlig. Og det er ikke nødvendigvis de tradisjonelle nyhetsstedene vi ser nyhetene først. De viktigste og kjappest oppdaterte stedene er heller de sosiale mediene. Leste du det på vg.no? Nei, jeg leste det først på Twitter. Og så leste jeg på vg.no at de også hadde lest det på Twitter…

Vi bestemmer TV-kvelden selv

For de av oss som er så gamle at vi husker hvordan det var da vi hadde bare en TV-kanal i Norge, så vekker kulturminister Anniken Huitfeldts utspill denne høsten gamle minner til live. NRK var enerådende, og TV 2 skulle ikke bli lansert før i 1992. Rikskringkastingen bestemte at vi skulle se spillefilm på mandager, fjernsynsteater på tirsdager, det var komikveld på onsdager og detektime fredager. Tippekampen gikk på lørdager, uten repriser på høydepunktene, og så var det kanskje tid til en scoring fra engelsk fotball på slutten av Sportsrevyen på søndagene. Men det var bare kanskje, for man måtte jo få plass til å vise Jorsett i lusekofte og opplesning av bandyresultatene.  Og på lørdag var det Erik Bye i Store Studio. Klokka 23 var det Sjømannskoret og bildet av Tryvannstårnet, og da måtte alle gå og legge seg.  Ikke var det vanskelig å finne samtaletema på skolen eller arbeidsplassen på mandagene, alle hadde sett det samme.

I forbindelse med at Norge skulle spille fotballandskamp i København tidligere denne måneden, ble det igjen fokus på hvordan det norske folk skulle kunne samles rundt TV-en og oppleve fellesskapet. I en gjennomkommersialisert verden, også innen sport, blir rettigheter til ulike begivenheter omsatt til høystbydende, og konsumenten må selv finne ut hvem som tilbyr hva. Kanaltilbudet og mangfoldet er stort, og man behøver ikke se det samme som naboen dersom man ikke er interessert.

Kulturministeren, og flere politikere med henne, ser sitt snitt til å ville sikre ”de store begivenhetene” for de allmenne kanalene, og for brede lag av befolkningen. Man setter opp lister over hvilke begivenheter som kvalifiserer til dette. Dermed blir fotball-VM, Olympiske Leker og cupfinalen opphøyet til noe alle skal være opptatt av. Dette er betenkelig på mange plan, noe vi har kommentert i en annen blogg vi skriver.

Vi som er opptatte av det nye digitale livet, synes kanskje dette i og for seg er en uinteressant og irrelevant debatt. Flere og flere forholder seg jo heller ikke til vanlig, tilbakelent TV. Vi er mer aktive og bevisste, vi ser litt her og litt der, og vi oppsøker det vi er opptatt av. Som vi har omtalt tidligere her på bloggen, så er TV blitt et sekundært medium i konkurranse med internett – spesielt for yngre generasjoner.

Det er jo noe rart med sport, for øvrig. Verdien av å se det som ferskvare er stor. Verdien på sendingen faller dramatisk i det øyeblikket man vet hvem som vinner. Å se sport ”live” når det skjer, er derfor dramatisk, spennende og uforutsigbart. Å se det i opptak er som å se maling tørke. Sport som ”on-demand”-tjeneste er med andre ord ingen stor hit. Rettighetshavere og eiere til større idrettsbegivenheter ser derfor inntektspotensialet i å prise direktesendingene høyt. Man skal likevel vurdere dette opp mot at man priser seg ut, eller at begivenheten blir sett av så få at massene mister interessen. Det er denne markedsbalansen kulturministeren ønsker å intervenere. Vårt råd er å la markedet selv ordne opp i dette.

Som telekommunikasjonsselskap er vi drevet av å kunne levere så mye innhold og opplevelser som mulig, til så mange som mulig – når de selv ønsker å se det. Vi legger derfor opp til å kunne levere supre TV-tjenester til de som ønsker å se på de over 80 TV-kanalene vi formidler. Du kan også bruke bredbåndet til å se filmer, TV-nyheter og programmer over web, fra for eksempel Viasat (Viaplay), TV 2 Sumo og NRK. Og selvsagt alt annet stadig flere finner på det store Internettet. Lister som politikere setter opp over hva vi som nasjon må være opptatt av, er et skikkelig gufs fra fortiden.

Unge foretrekker Internett fremfor TV

TV blir grundig slått av Internett om ungdom måtte velge en av delene. Mer enn 80 prosent av norske ungdommer favoriserer Internett viser en nasjonal undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NextGenTel. Også internasjonale undersøkelser bekrefter at den tilbakelente TV-tittingen vil komme til å tape terreng i fremtiden.

Det er noe som heter at når du setter noe på spissen – så står det godt. Vi valgte derfor å stille et kanskje litt urealistisk spørsmål som betinget at du blir satt i den situasjon at du må velge mellom Internett og TV. De fleste vil vel si ”ja takk, begge deler”. Men må du velge, ja så velger faktisk hele 80,8 % i aldersgruppen 18-24 år Internett. Ikke før ved passerte 40 år tipper favoriseringen i TV-ens favør. Dersom ikke de tradisjonelle TV-kanalene tar denne værmeldingen ad notam, kan vi allerede nå forskuttere at de har en utfordring i fremtiden.

Dagens unge har ikke det samme forhold til TV som eldre generasjoner. Dette betyr at TV-stasjonene hele tiden må utvikle sine konsepter for å henge med.

Da Dagbladet slo opp denne undersøkelsen forleden, innhentet de samtidig en kommentar fra Kristian Tolonen, som jobber med analyser i NRK. Han velger selvfølgelig å moderere den litt tabloidiserte vinklingen om at ”Internett slår knock-out på TV” som Dagbladet hadde i sin heading på artikkelen. Ett av hans argumenter mot denne konklusjonen er at den absolutte tiden benyttet på medier øker fra om lag fem til over åtte timer daglig på bare få år, og at vi aldri har sittet så lenge foran TV-skjermen som nå.

Det han unnlater å nevne, er at bruken av TV likevel har endret seg parallelt med at Internettforbruket øker. Stadig flere sitter med laptop, smarttelefoner og iPads på fanget mens de titter på TV. Det interaktive elementet er langt mer fremtredende, vi kommenterer det vi ser på TV via sosiale medier over nettet. Vi sjekker skuespillere og handling på Wikipedia og IMDb mens vi sitter foran apparatet. Så med andre ord er sannsynligvis TV-en på i stadig flere timer, men redusert til noe mer av et sekundærmedium i retning av hva radio har vært i flere tiår. Denne tendensen ble omtalt i bransjenettstedet Telecom Revy forleden, hvor redaktør Håvard Fossen siterer forskeren Anders Erlandsson i Ericsson ConsumerLab:

Våre dybdeintervjuer, særlig i USA som ligger i front innen TV/video-trender, viser hvordan sosiale medier har påvirket TV-vanene. De fleste familier kombinerer TV-titting med Twitter, Facebook, SMS, ringing og forumdiskusjoner. Dette er særlig tilfellet når man ser på realityprogram og sport. Det gir nok en ekstra dimensjon til TV-opplevelsen om ‘dårlige sangere’, ‘stygge klær’ eller når favorittlaget scorer mål på sosiale medier.

Ericsson ConsumerLabs trendrapport, som undersøker forbrukernes adferd og hva de mener om ulike tjenester fra telekommunikasjons- og TV-bransjene, viser tendenser til at vanlige TV-programmer har en viss tilbakegang, mens forbruket av nedlastbare og streamet innhold og on-demand tjenester som film og serier er i fremvekst.

Vårt spørsmål om hva du vil foretrekke av Internett eller TV satte saken på spissen, men fikk tydelig frem at generasjonskløften er betydelig i forhold til den daglige bruk og holdning til interaktivitet. Som bredbåndsleverandør forsøker vi i NextGenTel å forstå forbrukertrender, og utforme tjenester på en slik måte at kundene kan utnytte nye muligheter optimalt. Vi selger bredbånd som gir kapasitet til å utnytte Internettets muligheter. Samtidig tilbyr vi også TV-signaler på det samme bredbåndet. Hvordan forholder vi oss til en slik brukertrend? For oss er ikke ”IP-TV” vanlig ”tilbakelent” TV, det er de interaktive funksjonene som gjør det spesielt spennende. Du kan velge blant svært mange TV-kanaler, tilpasse kanallisten etter din personlige profil, du kan velge å se programmer som allerede er tatt opp og ligger tilgjengelig i portalen og du finner et svært filmbibliotek som du kan leie fra når du selv ønsker det.  Tiden hvor TV-kanalen bestemmer hva og når du skal se på TV er definitivt forbi.

VDSL med bedre innhold, høyere ytelse og lavere pris

Høres dette ut som et Kinderegg sier du? Ja, av og til må man dra skikkelig til for at folk skal oppdage det. Et eksempel på det er det når vi i NextGenTel er ute med et produkt, og ikke når skikkelig igjennom ”i markedet” før den store elefanten labber inn på torget med det samme produktet. Det skaper umiddelbar interesse i markedet, en interesse vi kommer til å utnytte for å fokusere på at kunder nå bør oppgradere.

NextGenTel har levert ”superbredbånd” til kundene våre i to år. Dagbladet gikk skikkelig på limpinnen her midt i januar og lanserte Telenors forsinkede og lenge ventede VDSL-utbygging som en sensasjon som Telenor ”i hemmelighet” hadde jobbet med. Mange andre medier refererte også dette som en nyhet, og avslørte dermed at en god nyhet ikke må ødelegges med fakta. Dette sier vel litt om hvilket potensial vi som pionerer har med å fortelle om ny teknologi og nye muligheter som vi tilbyr…

Telenors satsning på VDSL som teknologi er godt nytt for NextGenTel. Netteieren oppgraderer nettet med mer fiber i hovednettet, og forkorter kobberlinjene ved å bygge nye sentraler nærmere kundene. Dermed øker antall sentraler og husstander som kan få VDSL. I dag estimerer vi at 20 % av alle husstander kan oppnå de nye båndbreddene. Om en stund vil dette tallet økes opp mot 30 %. NextGenTel prioriterer å oppgradere også nye sentraler som blir etablert i løpet av året, med vårt eget VDSL-utstyr. I og med at vi leverer både på eget utstyr og videreselger Telenors VDSL i tillegg, har vi faktisk best dekning på VDSL i Norge!

En del journalister har i etterkant av Dagbladets oppslag om ”Telenors hemmelige superbredbånd”, spurt meg om hvordan vi kan levere VDSL i markedet uten at Telenor har bygd ut for det i kobbernettet sitt. Sannheten er at det norske telefonnettet, kobbernettet, er bygget ut av Televerket/Telenor over mange år, og ansees derfor som en nasjonal arv som Telenor forvalter på vegne av oss alle. Allerede i år 2000 ble derfor kobbernettet åpnet for andre tilbydere. Dette betyr at NextGenTel kan levere bredbånd og tjenester som tilgang til internett, telefoni og TV, ved å leie telefonlinjen fra nærmeste telefonsentral og hjem til forbrukeren.

Operatøraksessavtalen, som er den mest vanlige innenfor ADSL-markedet, innebærer at vi plasserer vårt eget utstyr i telefonsentralen (DSLAM-utstyr) og en bredbåndsruter hjemme hos abonnenten. I det øyeblikk vi får tilgang til sentalutstyr og rutere som håndterer VDSL og hastigheter opp i 40 Mbps – klassen, og for øvrig holder oss innenfor aksepterte tekniske standarder som gjelder i nettverket, så kan vi levere VDSL. Uavhengig av Telenor.

Telenor har nå lansert sine VDSL-produkter i markedet. Som den ekte utfordreren NextGenTel er, lanserte vi nye priser, og til og med enda bedre kampanjepriser på VDSL-produktene. Gjennomgående får du som kunde hos NextGenTel dobbel båndbredde for omtrent samme pris som hos Telenor. Dette gjelder for øvrig også de mer moderate hastighetene, som leveres over ADSL2+.

I tillegg til dette kan vi tilby innholdet. Med en 40 Mbps nedstrøms kapasitet har du rikelig kapasitet til surfing. Du skal sette opp en god del samtidige brukere hjemme hos deg for å kunne utnytte denne kapasiteten opp mot internett. Har du derimot tilgang til andre båndbreddekrevende tjenester som for eksempel IPTV, så trenger du den høyere båndbredden. Det er her VDSL kommer inn som en interessant bæreteknologi også for folk flest. Vi i NextGenTel er den eneste i markedet som har IPTV på VDSL. Det setter sant å si Telenors VDSL-satsning i et litt merkelig lys. De har TV-tilbud til kabel-kunder, fiber-kunder og parabolkunder, men hva med VDSL-kundene? Elefanten kommer kanskje labbende med det etter hvert…

Stadig mer liv i den digitale videobutikken

I fjor leide NextGenTels TV-kunder 33.000 filmer via fjernkontrollen. I gjennomsnitt leide hver kunde seks filmer i løpet av året. Selv om det selvfølgelig er de nyeste filmene som topper lista, er det forbausende mye liv i hele videobutikken. Tallene beviser at ”long-tail”-prinsippet lever i beste velgående.

Tallene bekreftes av våre søsterselskap innen TeliaSonera. I Sverige alene leide Telia ut hele to millioner filmer i fjor, noe som representerte en film annenhver måned i snitt for hver kunde. Aldri har disse tallene hvert så høye, og alt tyder på at denne trenden vil fortsette i tiden som kommer. Får man først oppleve hvor enkelt det er å søke frem både nye og gamle filmer på TV-portalen, se traileren, og bestille filmen direkte på fjernkontrollen, så vil man gjøre det igjen. Og igjen.

I tillegg slipper man å hente filmen i videosjappa, og man slipper å levere den inn. Noen filmer ønsker du å ha liggende enten på en fysisk skive eller digitalt, for å se flere ganger. Men for mange filmers vedkommende er det greit å ha sett den, men uaktuelt å se den på nytt. Det er i denne kategorien filmleie i TV-portalen kommer. Du leier filmen i 20 timer, kan se den så mange ganger du vil innen dette tidsrommet, og kan stoppe, starte og spole som du vil i filmen.

Er du abonnent av vår TV-løsning, enten over ADSL, VDSL eller fiber, har du i dag tilgang til over 3.000 titler. I tillegg har du gjennom de interaktive tjenestene tilgang til å se programmer og serier når du selv ønsker det. Det er dette vi med fellesbetegnelsen kaller ”interaktive tjenester”, og som gjør at denne TV-tjenesten er helt annerledes og langt mer avansert enn det du har sett av tradisjonell TV tidligere. Nå trenger du ikke forholde deg til når det passer TV-sjefen å sende en film. Du er sjefen!

I fjor ble det totalt leid ut 2.500 forskjellige titler i videobutikken vår. Det betyr at det faktisk er liv og røre i store deler av FilmKiosken, og ikke bare i de nyeste titlene. Av disse var det omkring 1.000 filmer som kun ble sett en gang, mens 500 filmer ble sett to ganger. Dette beviser ”Long Tail”-prinsippet som Chris Anderson fremsatte som et typisk trekk ved webhandel i Wired allerede i 2004.

Filmene koster typisk et sted mellom 30 og 50 kroner, hvilket vil si at det med 33.000 filmer er omsatt for omkring en million kroner i løpet av 2010.  Vi tror dette tallet blir vesentlig større i år, både fordi antall TV-kunder i vårt nett vil øke, og at det blir enda mer vanlig å se film på denne måten.

Hvilke filmer ble mest sett? Topplista viser at det er de samme filmene som også har vært mest sett på kino, og som topper salgsstatistikkene på DVD-markedet. Titlene blir i de fleste tilfelle lansert samtidig hos oss og som kjøpe-DVD’er.

Ti-på-topp listen representerer ca 10 % av alle sette filmer, mens de 90 resterende prosentene da altså fordeler seg på hele 2.490 filmer!

  1. Sherlock Holmes
  2. Hangover
  3. Luftslottet som sprengtes
  4. Edge of Darkness
  5. En ganske snill mann
  6. Menn som stirrer på geiter
  7. Rottenetter
  8. From Paris with love
  9. Inception
  10. Kick-Ass

Gikk du glipp av noen av disse i fjor, er det med andre ord rikelige muligheter for å gjøre det over bredbåndet, på NextTV.

Les også: Leier klikkfilm 6 ganger i året (E24)

Telenors VDSL er godt nytt for NextGenTels kunder

Som den viktigste utfordreren i det norske bredbåndsmarkedet har NextGenTel kunnet tilby kundene våre ”superbredbånd” basert på VDSL-teknologien i to år nå. Når det i dag blir kjent at Telenor vil lansere tilbud om det samme fra og med februar i år, er det fristende nok en gang å si: Velkommen etter, Telenor!

La det være klart med en gang; Vi i NextGenTel er ikke avhengige av Telenors produkttilbud for å kunne gi våre kunder bredbåndshastigheter opp til 40 Mbps, som du maksimalt kan få via VDSL2 per i dag. Under forutsetning av at vi forholder oss til godkjente frekvensbånd og modeller, setter vi vårt eget utstyr ut i Telenors sentraler, og vi utstyrer kundene våre med oppgraderte rutere som takler de nye og høyere hastighetene. Vi leier abonnentlinjen som går mellom telefonsentralen og hjem til husstanden, på samme måte som vi har gjort det i over 10 år.

Som bredbåndsspesialist har vi jobbet med denne teknologien lenge. Vi begynte å selge VDSL i januar 2009 og har vunnet verdifull erfaring med teknologien og brukeropplevelser fra flere tusen kunder over store deler av landet.

Hvorfor er det likevel gode nyheter for oss at Telenor nå endelig kommer på banen med VDSL? Svarene på dette er flere:

Kobbernettet blir enda bedre

Som kjent er xDSL-teknologien en kostnadseffektiv bredbåndsteknologi fordi den benytter eksisterende infrastruktur – det gode gamle kobbernettet som allerede ligger der. Ulempen er at det kan være gamle og lite hensiktsmessige løsninger mange steder, og teknologien er spesielt utsatt for signaltap og lavere båndbredde jo lengre det er mellom telefonsentral og husstand. Vi tilbyr i dag ikke VDSL på abonnentlinjer over 800 meter.

Når netteieren Telenor nå endelig satser på å selge VDSL i egen regi, betyr det at de kommer til å forbedre kapasitet og kvalitet i kobbernettet for å tåle de høyere hastighetene. De vil i tillegg etablere nye sentralpunkter nærmere brukerne, for å kunne tilby VDSL til flere. NextGenTel, som den toneangivende ADSL-konkurrenten til Telenor i Norge, er en selvsagt partner til netteieren Telenor ved at vi dermed har mulighet til å etablere vårt eget utstyr i disse forbedrete nettstrukturene, og dermed kan vi tilby våre kunder den båndbredden kunden ønsker.

Økt oppmerksomhet i markedet

Når den store i markedet fokuserer noe, blir det automatisk bedre kjent for hele markedet. Selv om vi som spesialist i markedet har solgt VDSL i to år, er det ikke slik at hele markedet oppfatter dette. Når Telenor begynner markedsføringen, blir det nok kjent for flere at NextGenTel har det originale VDSL-produktet i markedet.

Det er ikke bare fiber som gjelder

Fiberleverandører har gravet og bygget fiber i 10 år her i landet, men foreløpig er det levert forholdsvis beskjedne 200.000 fiberaksesser. Årsaken til dette er at utbyggingen er dyr og går langsomt. Når det blir mer kjent at VDSL faktisk er et brukbart alternativ for mange, og tilgjengelig med en gang, og til mye lavere kostnad, gjør dette at folk får øynene opp for at man ikke ”må ha” fiber. Legg også merke til at de fleste fiberaktørene i sine ”grunnpakker” tilbyr beskjedne 10 Mbps i båndbredde til internettsurfing, hvilket tilsier at VDSL er et fullgodt alternativ i mange tilfelle.

Men få med i denne sammenhengen at NextGenTel leverer over fiber også! Som leverandør av internett-tjenester og TV er det for oss prinsipielt det samme hvilken bredbåndsteknologi som benyttes, og da har vi valgt å levere over fiber i områder hvor det er fiberutbyggere som ønsker avtale med oss.

Hva skal du med hastigheten?

Vår erfaring er at man i mange tilfelle ikke klarer å utnytte de nye og høyere hastighetene. Du skal ha mange parallelle maskiner gående for å kunne tappe internett for så mye båndbreddekrevende innhold. Først når du får fornuftige TV-tilbud har du behov for båndbredder over 15-20 Mbps. Og her er jo vi i NextGenTel selvfølgelig først ute igjen. Vår ”nye” TV-plattform som vi har felles med våre søstre i TeliaSonera-konsernet, har vi levert i det norske markedet i over ett år nå. Vi er med denne plattformen foreløpig alene om å levere digital-TV over ADSL-teknologien i Norge. Med VDSL2 kan vi tilby både en og to samtidige TV-strømmer, gjerne i HD-kvalitet, og likevel har du rikelig plass til surfing på Internett.

Visste du forresten at vi også har TV-strømmer med dynamisk båndbredde? Når du slår av TV-boksen, kan du bruke all tilgjengelig båndbredde til internettsurfing (gjelder foreløpig kun på VDSL). Mer om dette senere i denne bloggen!

Denne artikkelen er også publisert i InsideTelecom

Nytt liv i web-TV

I Internettets ungdom, sånn for en åtte-ti år siden, var det å se levende bilder og film blant sjeldenhetene på nettet. Noen nettsteder gikk bananas med fancy Flash-animasjoner, og da vi fikk bredbånd pleide vi å ”imponere” venner og kjente med å se på disse websidene. Ofte var disse laget på gutterommene, og svært sjelden av profesjonelle aktører. Dersom du husker noen av disse nettstedene, og fortsatt har linkene på din gamle PC (eller husker dem) så del dem gjerne med våre lesere her på bloggen!

Etter hvert begynte TV-stasjoner og enkelte nettutgaver av papiravisene å publisere innhold på nettet. TV 2 her i Norge var vel blant pionerene bak å tilpasse TV-innhold for web, og faktisk i nært samarbeide med NextGenTel. Forhistorien til dette var at begge bedrifter har hovedkontor i Bergen, og ledelsen i begge selskapene fant godt ut av det med hverandre i et støttende samarbeid. Vi etablerte derfor på et tidlig tidspunkt fiberforbindelser mellom TV 2, både i Bergen og Oslo, og NextGenTels backbone. TV 2s innhold kom derfor ut til våre abonnenter i høy kvalitet.

Utover dette tiåret har video og streaming av levende bilder tatt mer og mer av, og utgjør i dag mesteparten av trafikkveksten på nettet. Aktører som YouTube (etablert så sent som i 2005) er eksempler på det, og fremveksten av bærbare datamaskiner, smarttelefoner og den nye iPad gjør at stadig flere sitter hvor som helst og nyter kortere og lengre snutter og programmer når det passer dem. Videobutikker som Netflix gjør jo sitt til at det flyr stadig flere ip-pakker gjennom nettene.

TV-hverdagen er derfor ikke som før. Med digitaliseringen av TV-signalene, og ikke minst fremveksten av nye interaktive muligheter som gis via IPTV over kobbertråder og fibre, gjør at du setter sammen din egen TV-agenda. Du ser hva du vil når du vil.

On Demand-tilbudet vokser fra dag til dag, og filmene blir tilgjengelige stadig raskere etter at de har vært på kino. Serier blir tilgjengelige raskt etter at de har vært vist første gang på TV-kanalene, og du kan se nær sagt et hvilket som helst program som du glemte da det gikk live. Det er nærmest bare sportsbegivenheter som det er verdt å se når det skjer.

NextGenTel formidler både TV-tjenester til din stue-TV (NextTV) og web-TV over Internett. Vi slår nå et fornyet slag for web-TV som et nyttig supplement til vanlig TV. Dette gjør vi ved at vi har inngått en unik avtale med TV 2 om at alle våre kunder kan få alle Sumo-abonnementene til halv pris i et helt år, mot at du binder ditt bredbåndsabonnement i det samme året.

Videostrømmen fra TV 2 går til våre kunder på en adaptiv måte, slik at kvaliteten på bildet tilpasses den båndbredden du måtte sitte på. Så har du lav båndbredde, eller til og med sitter på et mobilt bredbånd på hytta, så kan du få TV 2-innhold. Kanskje ikke med den beste kvaliteten, men likevel. Premier League får du i alle fall til ok kvalitet om du har en megabit, og HD-kvalitet opplever du dersom du har 6 megabits eller mer.

Den store fordelen med web-TV er fleksibiliteten. I dag sitter vi ikke bare foran stue-TV-en når vi vil følge med på det som skjer. Vi sitter, eller ligger, like gjerne i sofaen eller på gutterommet med laptopen. Det er jo heller ikke sikkert at TV-en i stua er ledig til nettopp det du vil se, så her må man finne alternativer. Og da kan en kvalitetsskjerm formidle web-TV like bra, om ikke bedre, enn det du ser i stua. Web-TV er et nyttig og fleksibelt supplement til vanlig TV!

På TV 2 Sumo har du via fire ulike abonnementer tilgang til alle direktekanalene, inklusive TV 2 Zebra, Nyhetskanalen, Filmkanalen og Science Fiction, du får underholdningsprogrammene, Sporten, Tippeligakampene og kan følge ditt favorittlag i Barclays Premier League.

Og en ting til; det er faktisk enkelt å koble datamaskinen til flatskjermen du har i stua, eller til en prosjektør. Råd og vink om dette finner du her.

Denne artikkelen er også publisert i Telecom Revy.

Den nye TV-hverdagen er her

I disse dager får NextGenTels TV-kunder en ny portal som gir nye muligheter. Plattformen er utviklet som et samarbeid mellom flere selskaper innen TeliaSonera, og brukes så langt av over 400.000 TV-tittere i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

NextTV - tusenvis

For våre norske brukere betyr overgangen en ny og lekker design, et TV-kanaltilbud som ingen andre i Norge kan tilby, samt landets mest omfattende digital-TV-tjeneste. Brukerne får tilgang til nye TV-kanaler og nyutviklede tjenester.

Continue reading

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑