Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: undersøkelse (page 1 of 2)

Best i test på bredbånd 2014

0515_KSP3

Av alle landets bredbåndsleverandører er NextGenTel best på kundeservice. Det er resultatet av undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med Call Center dagene 2014.

Denne «best i test»-prisen regnes som den mest prestisjetunge prisen innen det norske kundeservicemiljøet, og er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Confex og analysebyrået See You. Prisen er basert på anonym testing av kundeservice hos de ulike leverandørene i bredbåndsbransjen.

I NextGenTel har vi jobbet hardt for å gi våre kunder bedre kundeopplevelser, og det er derfor ekstra hyggelig å få annerkjennelse for alt arbeidet som er lagt ned det siste året. Konkurransen innen mobil og bredbånd er beinhard, og pris og produkt er ikke tilstrekkelig for å vinne kundenes tillit. De må møtes med rask responstid, vennlighet, respekt og kompetanse når de har utfordringer.

Vi vet at bredbånd er en usedvanlig viktig tjeneste for folk. Det må bare virke. Og når det ikke gjør det, må kunden få hjelp så raskt som mulig. I tillegg til at vi har redusert ventetidene på kundesenteret det siste året, har vi også hatt sterkt fokus på hyggelige medarbeidere med høy kompetanse.

Juryen sier i sin uttalelse i forbindelse med tildelingen av Kundeserviceprisen til NextGenTel:

«NextGenTel har utmerket seg ved å raskt ta imot kundene, ha god dialog med de og gitt gode løsninger. Kundene har vært veldig fornøyd med samtalen og løsningene.»

Vi i NextGenTel tar dette som en skikkelig inspirasjon til å stå på videre for å kunne være der for kundene våre når de trenger det.

Les mer om kundeserviceprisen her

Når nettene blir lange

Å være på internett er blitt en naturlig del av hverdagen. Vi har spurt kundene våre hvor mye tid de tror de bruker på internett en vanlig dag. 40 % sier at de bruker mellom en og tre timer, mens de øvrige fordeler seg enten på den korte eller lengre siden av dette midtpunktet.

Når man spør om hvor lenge man er på internett, så vil nok resultatet være avhengig av hvilke ulike svar-alternativer man har tilgjengelig. Vi tenkte vel i utgangspunktet at de fleste ville kjenne seg igjen i det meget romslige alternativet mellom en og tre timer. Selv om mange sier at det er nettopp det de gjør, så er det også en overraskende stor andel som sier de bruker mer enn tre timer daglig. En av fem personer sier nemlig at de er på nett mellom tre og seks timer en vanlig dag, og tre prosent er på nett i mer enn ni timer daglig.

Som så mange ganger før, finner vi også i denne undersøkelsen store aldersmessige forskjeller. Over en tredjedel av kunder i 20-årene sier at de bruker nettet mellom en og tre timer, altså noe lavere enn snittet. Dette skyldes at denne gruppen er storforbrukerne av nett, og nesten 60 % av dem sier de bruker nettet over tre timer daglig (20 % i mer enn 6 timer).

Bruken av internett synker radikalt med alderen. Bare én av ti over 60 år bruker mer enn tre timer på nett, mens seks av ti i den yngste gruppen, de under 30 år, bruker nettet så lenge daglig.

Når man ser disse tallene, kan man kanskje lett tenke at brukeren tilbringer all denne tiden med «hodet inne i PC-skjermen». Det er nok i mindre og mindre grad brukssituasjonen for folk flest. Stadig flere smarttelefoner og nettbrett i hjemmet gjør at bruken også er endret. Noe av tiden brukes nok til «foroverlent» surfing foran datamaskinen, men stadig mer tid går også med til å surfe på nettet mens du sitter i sofaen eller fremfor TV-apparatet. Nesten tre av fire personer sier at de kombinerer TV-titting med surfing. Når det ikke er flere timer igjen i døgnet, vil dermed multitasking, det å kunne gjøre flere ting samtidig, være løsningen for stadig flere. Med kraftig bredbånd og stabil trådløs sone hjemme, kombinert med et praktisk nettbrett eller bærbar pc i fanget, kan du få mer ut av timene.

En ting er hva man sier man gjør – noe annet hva man gjør i virkeligheten. Det vi har gjort i denne undersøkelsen er jo å spørre hva folk tror de gjør. Dersom vi hadde klokket inn tidsbruken istedenfor å stole på hva folk sier de gjør, så kunne resultatene kanskje vært annerledes. Sannsynligvis er man lengre på nett enn man faktisk tror, eller er villig til å innrømme overfor seg selv eller andre i en slik undersøkelse.

Vi har ikke i vår spørsmålsstilling spesifisert i hvilken grad du bruker nettet til å se filmer og TV over nett. Jeg ville nok selv ikke tenkt at det å se på TV (over internett) er det samme som «å være på internett». Så i praksis kan det nok tyde på at man i realiteten benytter bredbåndsforbindelsen sin i lengre perioder enn det man tenker på.

Vi har også spurt om man føler at man er passe, for lite eller for mye på nett. Her svarer tre av fire respondenter at de synes de tilbringer passe mye tid på nett, mens den siste fjerdedelen nok synes det er i meste laget med nettbruk i det daglige. Svært få synes de er for lite på nett.

Nettet styrker relasjoner

Leser du dette, er du i den kategorien mennesker som bruker litt tid på internett. Bruker du for lite eller mye tid på nettet? Og begrenser eller beriker det deg i noen grad? Mister du kontakten med venner og familie dersom du surfer for lenge, eller skjer det motsatte? Vi har sett nærmere på svarene vi har fått på disse og andre spørsmål i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel.

Nær 70 % av alle spurte synes de bruker passe med tid på nettet. Andelen som sier de bruker for mye tid er bare 13 %. De under 30 år synes riktignok at de er vel mye på nett, i denne gruppen mener faktisk over 30 % at de bruker for mye tid på surfingen. Selv om det ikke er store utslag, skjer det en merkbar endring ved om lag 45 år. Da øker andelen av de som synes de bruker for lite tid på nettet.

Spørsmålet vi har stilt, går på folks egne, subjektive vurderinger av om de er mye eller lite på nett. Det er med andre ord ikke snakk om objektiv måling eller registrering av eksakt tidsbruk. Så hva folk mener de gjør, og hva de faktisk gjør, kan være veldig forskjellig. Vi vet jo alle at «tiden flyr» når vi holder på med noe interessant og spennende. Slik vi har stilt spørsmålet er det jo også rom for fortolkninger i forhold til hva folk flest forstår med «for mye» eller «for lite».

Uten at vi har noe faktabasert belegg for det, tror vi nok ikke det er en for dristig påstand at de under 30, som sier de bruker for mye tid på nett, faktisk bruker veeeldig mye tid på nett.

Det er da interessant å sammenholde dette spørsmålet med spørsmålet om det å være på nett styrker eller svekker kontakten med venner og kjente. Man kan jo kanskje tenke seg at jo mer du sitter foran PC-en eller med nesen ned i smarttelefonen, jo mindre kontakt har du med omverdenen.

Svarene tyder på at dette ikke er folks opplevelse overhodet. Ser vi på alle som har besvart spørsmålet, mener halvparten at det å være på nett faktisk styrker disse relasjonene. Kun 12 % mener at det begrenser.

Undersøkelsen viser at folk flest gjennomgående er positive til internett når det kommer til kontakten med venner og familie. Dette resultatet sier en del om hva man faktisk bruker nettet til. Man bruker ikke bare tiden til å lese nyheter, informasjonssøk og spill. I vesentlig grad viser dette at tiden på nettet faktisk benyttes til å være sosial, sende meldinger, delta på sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter, chatter og blogger. I det hele tatt står vi i kontakt med venner og familie gjennom nettet. Dette knuser myten om at ny teknologi er fremmedgjørende, den knytter snarere folk sammen.

I gruppen 18 til 29 år mener 60 prosent at nettet styrker kontakten. I denne gruppen finner vi imidlertid også den største skepsisen; 18 % mener internett begrenser kontakten med venner og familie. De siste 22 prosentene er usikre. I motsatt ende av aldersskalaen forteller 40 prosent av dem over 65 år at nettet er et sosialt pluss. Kun sju prosent oppfatter det som et minus.

Vi elsker kundeservice

Hver fjerde nordmann synes kundeservice er helt avgjørende for valg av bredbåndsleverandør. Dette kommer frem i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel. Vi ser nærmere på tallene.

Slår vi sammen kategoriene «viktig», «svært viktig» og «helt avgjørende», mener så mange som 70 prosent av de spurte at kundeservice er viktig ved valg av bredbåndsleverandør. På den andre siden er det kun 4,5 prosent som ikke vektlegger dette overhodet.

Dette kan vi ikke tolke annet enn som en hyllest til alle de flinke og serviceinnstilte menneskene man møter når man ringer til kundeservice, enten det er hos oss eller til en av de andre leverandørene i markedet. Kundene er det viktigste vi har, og de som snakker med dem til daglig blir derfor om mulig like viktige. Det er gledelig at de blir verdsatt av publikum på denne måten.

Som teknologibedrift har NextGenTel alltid hatt et nært forhold til den teknologien, produktet og tjenestene vi leverer. Det er derfor svært viktig kontinuerlig å fokusere på kundenes behov, og hvordan våre tjenester virker for våre kunder. For å få til dette, må vi lytte til hva kundene sier og spør oss om. Opprettelsen av kundeombud for et år siden har bidratt til at vi har blitt mer lydhøre for hva brukerne synes om det vi leverer, og det iverksettes jevnlige forbedringer på basis av innspill fra kunder. Vi tar også kontakt med mange av de kundene som  kontakter Kundeservice, og benytter deres innspill til å forbedre prosesser og rutiner som berører kundene.

I NextGenTel har vi det siste året satset hardt på å forbedre oss på nettopp kundeservice. Vi vet at bredbånd er en usedvanlig viktig tjeneste for folk. Det må bare virke. Og når det ikke gjør det, må kunden få hjelp så raskt som mulig. Vi har både redusert ventetidene på kundesenteret det siste året, samtidig som vi har hatt sterkt fokus på hyggelige medarbeidere med høy kompetanse innen bredbånd. Det var derfor ekstra hyggelig da vi her i våres vant prisen for «Best i test» på bredbånd.

Det inspirerer til å stå på for kundene hver eneste dag, og gjøre alt vi kan for å levere markedets beste kundeopplevelser!

Daglig nettbruk øker

Flere og flere av oss er avhengig av internett, og andelen nordmenn som er på nettet hver dag har økt med en kvart million bare siden i fjor sommer. Dette viser en undersøkelse InFact har utført for bredbåndselskapet NextGenTel.

Undersøkelsen har målt nettvanene til den voksne delen av befolkningen, det vil si alle over 18 år. I følge tallene som vi innhentet nå i januar i år fra et representativt utvalg av befolkningen, er nærmere sytti prosent på nettet hver eneste dag. I tillegg sier nærmere 13 % at de er på nett noen dager i løpet av uken.  Dette betyr at i overkant av 4 av 5 personer er på nett daglig eller flere ganger i uka.

Da vi spurte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, sa 64 % at de var daglig på nett. Dette tallet har altså økt med nesten 6 prosentpoeng, til 69,4 % på et halvt år. Andelen som sier de er på nett noen dager i uken var uforandret på nær 13 %. De som sier at de er på nett enten daglig eller flere dager i uken, er dermed økt fra 77 til 82 % av befolkningen. Omregnet i antall mennesker skulle dette tilsvare at et sted mellom 200 og 250 tusen flere mennesker er på nett hver dag i Norge.

Som vi har dokumentert tidligere, går det ganske markante skillelinjer i befolkningens motivasjon for å være på nett ved 60 års alder. Også på spørsmålet om hvor ofte en er på nett, ser vi at det spesielt er når man har passert 60 år at nettbruken faller markant. Kun 38 % av de over 60 er daglig på nett, mens hele 34 % sier at de aldri er det.  Likevel ser vi en markant endring også på dette området i det siste halvåret. Økningen av daglige brukere av nettet over 60 år øker fra i underkant av 32 % til over 38 %, mens de som aldri er på nett er redusert fra 38 % til 34 % på det samme halvåret. Vi kan trygt si at dette er en radikal endring bare på disse seneste seks månedene. Den største gruppen over 60 år er dermed ikke lenger de som aldri er på nett, de daglige nettbrukerne er faktisk i flertall også blant seniorene.

TV eller Internett?

De fleste av oss ville vel si begge deler. For å få satt dette litt mer på spissen, er vi så freidige at vi har spurt et representativt utvalg privatpersoner hva de ville foretrekke dersom de måtte velge det ene eller det andre, altså bare TV eller bare Internett.

Spørsmålet ble stilt i januar i år, og da ville nesten 46 % velge TV, 38 % valgte Internett, mens 16 % var usikre. Vi stilte det samme spørsmålet til et tilsvarende utvalg i fjor sommer, og da fordelte svarene seg med 38 % på TV og 39 % på Internett, mens hele 23 % var usikre. Av disse tallene kan man fortolke at TV er et medium som benyttes i større grad om vinteren, mens Internett oppleves som like viktig uansett når på året man spør. At det er de usikre som hjelper TV til «vinnerposisjonen» nå i vinter, ser du klarere når vi viser tallene grafisk i figuren under.

Når vi bryter tallene ned i aldersgrupper, begynner dette virkelig å bli interessante funn. Ser vi først på tallene for nå i vinter, ser vi en dramatisk forskjell i preferanser mellom aldersgruppene.

Når undersøkelsen totalt sett gir det inntrykk av at det er omtrent like mange som sier at de foretrekker Internett fremfor TV, som de som sier det motsatte, så er uenigheten om dette svært tydelig når vi ser aldersklasser opp mot hverandre. I aldersklassen mellom 18 og 24 år er det hele 80 % som foretrekker Internett fremfor TV. Internett foretrekkes også fremfor TV i aldersgruppen opp til 40 år, hvor TV tar over og dominerer totalt når man passerer 50 år. Plasserer du en 20-åring og en 60-åring i samme rom, vil du med andre ord kunne studere et diametralt ulikt mediekonsum. Disse to gruppene er også mindre usikre på at de ville velge kun det ene fremfor det andre mediet.

Studerer vi disse målingene i forhold til hva de samme aldersgrupperingene sa ved forrige anledning i fjor sommer, ser vi at det er de over 40 som prioriterer TV-en høyere om vinteren. De yngre som prioriterer Internett, gjør dette i samme grad begge ganger. Dette underbygger tendenser vi har sett over tid om at TV er et medium som er på vikende front, mens Internett vil være fremtiden.

Internett er det viktigste nyhetsmediet

En fersk undersøkelse vi har fått utført levner ingen som helst tvil. Internett er nå blitt vår desidert viktigste nyhetskilde.

I målingen, som analyseinstituttet InFact utførte for NextGenTel i januar i år, oppgir hele 38 % av de spurte at Internett er den viktigste nyhetskilden. TV følger på andreplass med 24 %, mens papiravisene så vidt får pallplass med beskjedne 20 %.

Dette dokumenterer det vi vel egentlig allerede har vist en stund. Når det kommer til nyheter er det nettet som teller for stadig flere. Mer interessant er det vel at vi nå kan dokumentere at denne utviklingen kommer til å forsterke seg i årene som kommer. Når vi bryter funnene i undersøkelsen ned på alder, ser vi at Internett er totalt dominerende som nyhetsmedium blant alle under 40 år, og nettet er like viktig som TV i aldersgruppene mellom 40 og 60 år. Det er kun blant de over 60 at papiravisene er et like viktig nyhetsmedium som TV. Ingen god værmelding for avisene, og tall som bekreftes av oppslagstallene som nettopp kom.

I aldersgruppen 18 til 24 år ser vi at hele 71 % anser Internett som sin viktigste nyhetskilde. Dette er i seg selv et smått utrolig tall. Likevel er Internettets oppslutning i den totale populasjonen på 38 % kanskje det mest imponerende på nettets vegne. Her er jo også avstanden ned til TV på andreplass, med sine 24 %, betydelig.

At folk svarer som de gjør i denne undersøkelsen er likevel forståelig. Smarttelefoner, lesebrett og bærbare datamaskiner er blitt nær sagt allemannseie, og bredbåndstilgang med trådløs nett likeså. Dermed er nyhetene aldri langt unna, og distribusjonen følgelig langt enklere enn for både papiravisene, radio og TV.

I tillegg til tilgjengelighet, er den store fordelen nettet har fremfor de andre mediene at det er kontinuerlig oppdatert. Nyheter om hendelser venter ikke på at TV skal ha nyhetssendinger eller ekstrasendinger, eller at avisen skal trykkes. Internettet sover aldri, og oppdateres kontinuerlig. Og det er ikke nødvendigvis de tradisjonelle nyhetsstedene vi ser nyhetene først. De viktigste og kjappest oppdaterte stedene er heller de sosiale mediene. Leste du det på vg.no? Nei, jeg leste det først på Twitter. Og så leste jeg på vg.no at de også hadde lest det på Twitter…

– Vi skal bruke nettet enda mer i 2012

Påstanden kommer fra hele 26 prosent av de spurte i en undersøkelse Infact nylig har utført for oss i NextGenTel. På spørsmål om de tror nettvanene vil endres i løpet av 2012 har nemlig denne gruppen svart at de tror de kommer til å benytte nettet mer i det nye året. Vel halvparten av de spurte (54 prosent) tror nettbruken vil være uendret fra i fjor, mens resten av de spurte var usikre eller trodde de ville benytte nettet mindre enn tidligere.

Tallene underbygger også våre antagelser om trafikkutviklingen på nettet. Vi tror at hver enkelt bruker vil forbruke enda mer kapasitet i årene fremover, og at man ”alltid” vil være på nett. Vi ser at nettbruken utvikler seg til å omfatte mye mer enn bare surfing. Flere og flere ser TV-programmer over nettet, og strømming av både film og musikk er i ferd med å bli allment. Vi tror derfor at, på tross av at vi allerede befinner oss i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett, nordmenns nettforbruk vil fortsette å øke kraftig.

Våre nettvaner er langt mer sammensatte enn for kort tid siden. Mens internett tidligere stort sett krevde en tilkoblet laptop eller en stasjonær PC, har utbredelsen av smarttelefoner, lesebrett og internettilkoblede radio- og TV-apparater ført til at plattformene nå er flere. Tidligere lastet man gjerne ned musikk til iPoden, mens vi nå ser vi at flere og flere nå streamer musikk via smarttelefonen. Samtidig ser vi at stadig flere pakker CD-samlingene vekk i kjelleren eller på loftet, og at strømmingen inntar kjøkkenbenken og stereoanlegget via internettradio eller en TV med nettilkobling. Kombinert med at nettet er i ferd med å bli den viktigste nyhetskanalen trekker alt dette i samme retning; mot stadig mer nettbruk.

Undersøkelsen viser små forskjeller geografisk og mellom aldersgrupper, med et lite unntak i Oslo hvor 25 prosent er usikre på egne nettvaner i 2012.

 

Unge foretrekker Internett fremfor TV

TV blir grundig slått av Internett om ungdom måtte velge en av delene. Mer enn 80 prosent av norske ungdommer favoriserer Internett viser en nasjonal undersøkelse Infact har gjort på oppdrag fra NextGenTel. Også internasjonale undersøkelser bekrefter at den tilbakelente TV-tittingen vil komme til å tape terreng i fremtiden.

Det er noe som heter at når du setter noe på spissen – så står det godt. Vi valgte derfor å stille et kanskje litt urealistisk spørsmål som betinget at du blir satt i den situasjon at du må velge mellom Internett og TV. De fleste vil vel si ”ja takk, begge deler”. Men må du velge, ja så velger faktisk hele 80,8 % i aldersgruppen 18-24 år Internett. Ikke før ved passerte 40 år tipper favoriseringen i TV-ens favør. Dersom ikke de tradisjonelle TV-kanalene tar denne værmeldingen ad notam, kan vi allerede nå forskuttere at de har en utfordring i fremtiden.

Dagens unge har ikke det samme forhold til TV som eldre generasjoner. Dette betyr at TV-stasjonene hele tiden må utvikle sine konsepter for å henge med.

Da Dagbladet slo opp denne undersøkelsen forleden, innhentet de samtidig en kommentar fra Kristian Tolonen, som jobber med analyser i NRK. Han velger selvfølgelig å moderere den litt tabloidiserte vinklingen om at ”Internett slår knock-out på TV” som Dagbladet hadde i sin heading på artikkelen. Ett av hans argumenter mot denne konklusjonen er at den absolutte tiden benyttet på medier øker fra om lag fem til over åtte timer daglig på bare få år, og at vi aldri har sittet så lenge foran TV-skjermen som nå.

Det han unnlater å nevne, er at bruken av TV likevel har endret seg parallelt med at Internettforbruket øker. Stadig flere sitter med laptop, smarttelefoner og iPads på fanget mens de titter på TV. Det interaktive elementet er langt mer fremtredende, vi kommenterer det vi ser på TV via sosiale medier over nettet. Vi sjekker skuespillere og handling på Wikipedia og IMDb mens vi sitter foran apparatet. Så med andre ord er sannsynligvis TV-en på i stadig flere timer, men redusert til noe mer av et sekundærmedium i retning av hva radio har vært i flere tiår. Denne tendensen ble omtalt i bransjenettstedet Telecom Revy forleden, hvor redaktør Håvard Fossen siterer forskeren Anders Erlandsson i Ericsson ConsumerLab:

Våre dybdeintervjuer, særlig i USA som ligger i front innen TV/video-trender, viser hvordan sosiale medier har påvirket TV-vanene. De fleste familier kombinerer TV-titting med Twitter, Facebook, SMS, ringing og forumdiskusjoner. Dette er særlig tilfellet når man ser på realityprogram og sport. Det gir nok en ekstra dimensjon til TV-opplevelsen om ‘dårlige sangere’, ‘stygge klær’ eller når favorittlaget scorer mål på sosiale medier.

Ericsson ConsumerLabs trendrapport, som undersøker forbrukernes adferd og hva de mener om ulike tjenester fra telekommunikasjons- og TV-bransjene, viser tendenser til at vanlige TV-programmer har en viss tilbakegang, mens forbruket av nedlastbare og streamet innhold og on-demand tjenester som film og serier er i fremvekst.

Vårt spørsmål om hva du vil foretrekke av Internett eller TV satte saken på spissen, men fikk tydelig frem at generasjonskløften er betydelig i forhold til den daglige bruk og holdning til interaktivitet. Som bredbåndsleverandør forsøker vi i NextGenTel å forstå forbrukertrender, og utforme tjenester på en slik måte at kundene kan utnytte nye muligheter optimalt. Vi selger bredbånd som gir kapasitet til å utnytte Internettets muligheter. Samtidig tilbyr vi også TV-signaler på det samme bredbåndet. Hvordan forholder vi oss til en slik brukertrend? For oss er ikke ”IP-TV” vanlig ”tilbakelent” TV, det er de interaktive funksjonene som gjør det spesielt spennende. Du kan velge blant svært mange TV-kanaler, tilpasse kanallisten etter din personlige profil, du kan velge å se programmer som allerede er tatt opp og ligger tilgjengelig i portalen og du finner et svært filmbibliotek som du kan leie fra når du selv ønsker det.  Tiden hvor TV-kanalen bestemmer hva og når du skal se på TV er definitivt forbi.

Vet du ikke forskjellen på bits og bytes? Never mind!

Bits og bytes er to nøkkelbegreper når datamengder skal angis. I en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel sier de fleste at de enten ikke vet forskjellen – eller er usikre på det. Men så gjør det kanskje ikke noe for de fleste av oss.

Vet du forskjellen på bits og bytes?

Hele 42 % sier på spørsmålet om de vet forskjellen på bits og bytes at de ikke gjør det, mens de som hevder å vite det utgjør 39 %. To av ti er i tillegg usikre. Mennene er, som vanlig hadde jeg så nær sagt, mer skråsikre når det gjelder tekniske ting. 53 % av mennene hevder å vite forskjellen, mens kun en fjerdedel av kvinnene vet det.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Kjønn

Ser vi på aldersfordelingen så ser vi at ungdommen vet dette bedre, eller i alle fall er mer sikre på at de gjør det, enn eldre generasjoner. Likevel er kurven ikke så bratt som en kanskje skulle tro. Dette har kanskje med det å gjøre at kunnskapen om bits og bytes var noe som var mer i skuddet i PC-ens barndom fra midten av 80-tallet og utover.

Vet du forskjellen på bits og bytes? Alder

Og da har vi altså ikke sjekket i hvilken grad det ”alminnelige veifarende publikum” faktisk kunne svaret. Det er jo heller ikke interessant for konklusjonene i denne artikkelen. Hva gjør en slik undersøkelse interessant for oss som er opptatt av bredbånd? Jo, i over ti år nå har vi snakket om bredbånd i tekniske termer. Kapasitetsbetegnelsene går i bits per sekund. For folk flest er dette ofte rimelig uforståelige greier, men i alle fall skjønner man at et høyt tall indikerer at det går fortere enn et lavt tall.

Hovedproblemet med en slik kommunikasjon er jo selvfølgelig at informasjonsgehalten blir liten for selv den mer interesserte bruker. Man er mer opptatt av hva man kan bruke bredbåndet til enn hva den teoretiske og tekniske kapasiteten er. Som bredbåndsleverandør har vi derfor over flere år supplert de tekniske spesifikasjonene med annen og mer brukerorientert informasjon. Utfordringen er jo å gjøre informasjonen relevant i forhold til den daglige bruken av bredbånd. Selvsagt må vi også ha med tekniske spesifikasjoner, men dette blir nok mer og mer som en varedeklarasjon som de mest interesserte ønsker å ha tilgjengelig. Det er jo selvsagt også relevant å se på tekniske spesifikasjoner når du skal sammenligne produkter og konkurrenter.

En annen sak er jo hvor relevant bits per sekund faktisk er for å karakterisere forskjeller på bredbånd. Aksessen er jo som kjent bare ett av mange ledd i kjeden mellom brukerens datamaskin og det innholdet som skal fraktes til og fra kunden. Hvis vi enkelt skal tegne opp veien informasjonen tar fra kilden og fram til din datamaskin eller smarttelefon, så består den i hovedsak av hele sju trinn! Selve kilden for informasjon, linjen fra serveren hvor innholdet ligger på og inn til et hovednett, kapasiteten på hovednettet frem til landets grenser, din leverandørs norske nettverk, bredbåndslinjen fra et regionalt og lokalt knutepunkt og til ditt hjem (aksessen), ditt eget hjemmenettverk, og endelig kapasiteten på din egen datamaskin.

De mulige flaskehalsene er med andre ord mange. Når det går tregt, kan det skyldes kø og opphopninger i ett eller flere av leddene. Hva som står som teoretisk kapasitetsgrense på aksessen din er derfor sikkert interessant nok, men likevel bare en av mange indikasjoner på hvor feilen eventuelt ligger. Det er derfor kanskje like greit at du som bruker ikke nødvendigvis er inne i alle tekniske detaljer innenfor hvert ledd i denne kjeden. Det du skal fokusere på er de forholdene du kan påvirke i forhold til hvilke behov du har og hvordan du bruker bredbåndet. Deler du nettverket med flere i husstanden, har mange maskiner på i parallell, eller har du satt opp et usikret trådløst nettverk med brukere både innenfor og utenfor selve husstanden? Det kan forsvinne mye kraft til det du selv ønsker å få utført, ved at andre stikker av med båndbredden. Fysiske hindringer i boligen som lange avstander, ledninger i krøll og betongvegger som skjermer for trådløse signaler er også utfordringer som spiller inn i  det totale bildet.

Vi anbefaler at den enkelte gjør seg opp en formening om hvor stor kapasitet en trenger på aksessen, basert på behov og bruk. Viktig da er det å tenke på hvor mange samtidige brukere og apparater (PC-er, TV-er, andre ”devicer” som er på nett) som trekker båndbredde. I tillegg må du ha et forhold til hva en bruker nettet til. Film, dedikerte TV-tjenester, VPN-forbindelser til jobben, live spill og telefoni/videotelefoni stiller alle ulike krav til båndbredde og respons.

Vi spår at det i fremtiden blir et større fokus på også andre deler av nettet enn den rene aksessen. Vi mener også at det vil bli mer fokus på hvilke tjenester og applikasjoner som krever ulik kapasitet i forhold til kvalitetsopplevelsen hos brukeren, og hva brukeren selv kan gjøre for å utnytte mulighetene bedre.

Tilbake til utgangspunktet: Dette er forskjellen på bits og bytes:

Bits og Bytes er begge måleenheter for datamengde. Bits brukes normalt i sammenhenger der man snakker om datatrafikk, og brukes som måleenhet for hastigheten på en bredbåndslinje, mens Bytes normalt brukes i sammenhenger der man snakker om en fast størrelse på en fil.

Bit

  • En bit er den grunnleggende verdien for lagring av data.
  • Verdien er enten AV eller PÅ (1 eller 0).

Byte:

  • Angir en gruppering av bits, som sammen utgjør et tegn (for eksempel a, b, r, s eller &)
  • En byte er vanligvis satt sammen av 8 bits.

Eksempler:

  • Bokstaven ”N” angis med tallrekken: 01001110
  • Navnet ”NextGenTel” angis for eksempel med: 01001110 01100101 01111000 01110100 01000111 01100101 01101110 01010100 01100101 01101100

Hastighet på dataoverføring måles vanligvis i kbps, Mbps eller Gbps (kilo-, Mega-, Gigabit per sekund).

Older posts

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑