Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: vaner

Nettet styrker relasjoner

Leser du dette, er du i den kategorien mennesker som bruker litt tid på internett. Bruker du for lite eller mye tid på nettet? Og begrenser eller beriker det deg i noen grad? Mister du kontakten med venner og familie dersom du surfer for lenge, eller skjer det motsatte? Vi har sett nærmere på svarene vi har fått på disse og andre spørsmål i en landsomfattende undersøkelse analyseinstituttet InFact har utført for oss i NextGenTel.

Nær 70 % av alle spurte synes de bruker passe med tid på nettet. Andelen som sier de bruker for mye tid er bare 13 %. De under 30 år synes riktignok at de er vel mye på nett, i denne gruppen mener faktisk over 30 % at de bruker for mye tid på surfingen. Selv om det ikke er store utslag, skjer det en merkbar endring ved om lag 45 år. Da øker andelen av de som synes de bruker for lite tid på nettet.

Spørsmålet vi har stilt, går på folks egne, subjektive vurderinger av om de er mye eller lite på nett. Det er med andre ord ikke snakk om objektiv måling eller registrering av eksakt tidsbruk. Så hva folk mener de gjør, og hva de faktisk gjør, kan være veldig forskjellig. Vi vet jo alle at «tiden flyr» når vi holder på med noe interessant og spennende. Slik vi har stilt spørsmålet er det jo også rom for fortolkninger i forhold til hva folk flest forstår med «for mye» eller «for lite».

Uten at vi har noe faktabasert belegg for det, tror vi nok ikke det er en for dristig påstand at de under 30, som sier de bruker for mye tid på nett, faktisk bruker veeeldig mye tid på nett.

Det er da interessant å sammenholde dette spørsmålet med spørsmålet om det å være på nett styrker eller svekker kontakten med venner og kjente. Man kan jo kanskje tenke seg at jo mer du sitter foran PC-en eller med nesen ned i smarttelefonen, jo mindre kontakt har du med omverdenen.

Svarene tyder på at dette ikke er folks opplevelse overhodet. Ser vi på alle som har besvart spørsmålet, mener halvparten at det å være på nett faktisk styrker disse relasjonene. Kun 12 % mener at det begrenser.

Undersøkelsen viser at folk flest gjennomgående er positive til internett når det kommer til kontakten med venner og familie. Dette resultatet sier en del om hva man faktisk bruker nettet til. Man bruker ikke bare tiden til å lese nyheter, informasjonssøk og spill. I vesentlig grad viser dette at tiden på nettet faktisk benyttes til å være sosial, sende meldinger, delta på sosiale medier som Facebook, LinkedIn og Twitter, chatter og blogger. I det hele tatt står vi i kontakt med venner og familie gjennom nettet. Dette knuser myten om at ny teknologi er fremmedgjørende, den knytter snarere folk sammen.

I gruppen 18 til 29 år mener 60 prosent at nettet styrker kontakten. I denne gruppen finner vi imidlertid også den største skepsisen; 18 % mener internett begrenser kontakten med venner og familie. De siste 22 prosentene er usikre. I motsatt ende av aldersskalaen forteller 40 prosent av dem over 65 år at nettet er et sosialt pluss. Kun sju prosent oppfatter det som et minus.

Internett er det viktigste nyhetsmediet

En fersk undersøkelse vi har fått utført levner ingen som helst tvil. Internett er nå blitt vår desidert viktigste nyhetskilde.

I målingen, som analyseinstituttet InFact utførte for NextGenTel i januar i år, oppgir hele 38 % av de spurte at Internett er den viktigste nyhetskilden. TV følger på andreplass med 24 %, mens papiravisene så vidt får pallplass med beskjedne 20 %.

Dette dokumenterer det vi vel egentlig allerede har vist en stund. Når det kommer til nyheter er det nettet som teller for stadig flere. Mer interessant er det vel at vi nå kan dokumentere at denne utviklingen kommer til å forsterke seg i årene som kommer. Når vi bryter funnene i undersøkelsen ned på alder, ser vi at Internett er totalt dominerende som nyhetsmedium blant alle under 40 år, og nettet er like viktig som TV i aldersgruppene mellom 40 og 60 år. Det er kun blant de over 60 at papiravisene er et like viktig nyhetsmedium som TV. Ingen god værmelding for avisene, og tall som bekreftes av oppslagstallene som nettopp kom.

I aldersgruppen 18 til 24 år ser vi at hele 71 % anser Internett som sin viktigste nyhetskilde. Dette er i seg selv et smått utrolig tall. Likevel er Internettets oppslutning i den totale populasjonen på 38 % kanskje det mest imponerende på nettets vegne. Her er jo også avstanden ned til TV på andreplass, med sine 24 %, betydelig.

At folk svarer som de gjør i denne undersøkelsen er likevel forståelig. Smarttelefoner, lesebrett og bærbare datamaskiner er blitt nær sagt allemannseie, og bredbåndstilgang med trådløs nett likeså. Dermed er nyhetene aldri langt unna, og distribusjonen følgelig langt enklere enn for både papiravisene, radio og TV.

I tillegg til tilgjengelighet, er den store fordelen nettet har fremfor de andre mediene at det er kontinuerlig oppdatert. Nyheter om hendelser venter ikke på at TV skal ha nyhetssendinger eller ekstrasendinger, eller at avisen skal trykkes. Internettet sover aldri, og oppdateres kontinuerlig. Og det er ikke nødvendigvis de tradisjonelle nyhetsstedene vi ser nyhetene først. De viktigste og kjappest oppdaterte stedene er heller de sosiale mediene. Leste du det på vg.no? Nei, jeg leste det først på Twitter. Og så leste jeg på vg.no at de også hadde lest det på Twitter…

– Vi skal bruke nettet enda mer i 2012

Påstanden kommer fra hele 26 prosent av de spurte i en undersøkelse Infact nylig har utført for oss i NextGenTel. På spørsmål om de tror nettvanene vil endres i løpet av 2012 har nemlig denne gruppen svart at de tror de kommer til å benytte nettet mer i det nye året. Vel halvparten av de spurte (54 prosent) tror nettbruken vil være uendret fra i fjor, mens resten av de spurte var usikre eller trodde de ville benytte nettet mindre enn tidligere.

Tallene underbygger også våre antagelser om trafikkutviklingen på nettet. Vi tror at hver enkelt bruker vil forbruke enda mer kapasitet i årene fremover, og at man ”alltid” vil være på nett. Vi ser at nettbruken utvikler seg til å omfatte mye mer enn bare surfing. Flere og flere ser TV-programmer over nettet, og strømming av både film og musikk er i ferd med å bli allment. Vi tror derfor at, på tross av at vi allerede befinner oss i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett, nordmenns nettforbruk vil fortsette å øke kraftig.

Våre nettvaner er langt mer sammensatte enn for kort tid siden. Mens internett tidligere stort sett krevde en tilkoblet laptop eller en stasjonær PC, har utbredelsen av smarttelefoner, lesebrett og internettilkoblede radio- og TV-apparater ført til at plattformene nå er flere. Tidligere lastet man gjerne ned musikk til iPoden, mens vi nå ser vi at flere og flere nå streamer musikk via smarttelefonen. Samtidig ser vi at stadig flere pakker CD-samlingene vekk i kjelleren eller på loftet, og at strømmingen inntar kjøkkenbenken og stereoanlegget via internettradio eller en TV med nettilkobling. Kombinert med at nettet er i ferd med å bli den viktigste nyhetskanalen trekker alt dette i samme retning; mot stadig mer nettbruk.

Undersøkelsen viser små forskjeller geografisk og mellom aldersgrupper, med et lite unntak i Oslo hvor 25 prosent er usikre på egne nettvaner i 2012.

 

Generasjonskløften

Nær to av tre nordmenn er på Internett daglig. Fire av fem er inne på nettet i alle fall noen dager i uka. En av fem nordmenn er sjelden eller aldri på nett. Dette fremkommer i en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel.

Leser du dette, er du åpenbart ikke i den gruppen som aldri er på nett. Du er med andre ord i godt selskap, fire av fem er på nett daglig eller i alle fall noen ganger i løpet av ei uke. Dette er ikke overraskende tall, men en bekreftelse på det vi alle trodde.

Dette er også en sikker indikasjon på at Internett har flyttet ut fra gutteværelset og inn i stuene til folk.  I dag ser man filmer over nettet, man følger fotballkamper, leser nyheter og deltar i sosiale medier. Dette gjelder for både kvinner og menn.

Undersøkelsen omfatter totalt 1048 personer over 18 år, og er utført av Infact i løpet av juni i år.

Vi har sett litt nærmere på tallene:

Ser vi på fordelingen basert på alder, er det to grupper som fremhever seg som ikke-digitale i dagens Norge.

Den mest iøynefallende kategorien er naturligvis gruppen over 59 år. Denne gruppen er markant forskjellig fra de øvrige aldersgruppene ved at det er målt en radikalt annerledes bruk av Internett enn de øvrige gruppene. Kun en tredjedel er innom nettet daglig, og gruppen øker bare til cirka halvparten om en tar med de som sier de er på nett noen ganger i uka. Samtlige yngre aldersgrupper er i nærheten av 90 % oppslutning om nettet når en slår sammen daglig og ukentlig bruk.

Skal den digitale kompetanse økes radikalt i befolkningen,  vil det første tiltaket være å stimulere til økt bruk blant den halvparten av de over 60 som sjelden eller aldri er på nett. Denne undersøkelsen har ikke fanget opp ytterligere nedbrytninger på alder, så vi vet for så vidt ikke hvor raskt den digitale interessen faller fra 60 år og utover. Det er likevel sannsynlig at graden av nettbruk kan påvirkes av om man er yrkesaktiv eller ikke.

Det vil vel også være riktig å anta at generasjonskløften vil forflytte seg oppover etter hvert som årene går. De som er 50 år i dag passerer 60 om 10 år og da vil denne aldersgruppen være hyppigere på nett enn dagens brukere over 60. Disse drar med seg sine digitale vaner etter hvert som man blir eldre.

Vi tror også at økende privat bruk av nettet vil motiveres ved at det blir enklere å komme seg på nett, og da for eksempel ved hjelp av lesebrett og andre plattformer som ikke krever komplisert oppkobling.

Når man ser på disse grafene, synes jeg for øvrig at det er verdt å fremheve at det er såpass liten forskjell mellom aldersgruppene mellom 18 og 59 år. Å oppsøke Internett er blitt noe man gjør, uansett alder.

Den andre gruppen som står ut i tallmaterialet som ikke-brukere, er den 10 % av befolkningen som – uansett alder – ikke er på nett. Vi vet ikke så mye om hvorfor det er slik, men antar at det kan være kombinasjoner av lav utdannelse, lav inntekt, kanskje ofte sett i kombinasjon, samt en livssituasjon som ikke tilsier at man så enkelt kan være på nett. Selv om vi ikke vet det ut fra tallene i denne undersøkelsen, er det også nærliggende å anta at grad av å være yrkesaktiv har direkte innvirkning på tallene. Det kan også være enkelte yrkeskategorier hvor en ikke blir gitt muligheten av å kunne få tilgang til nett, og da er man kanskje heller ikke motivert for å gjøre det hjemme heller.

Det fremkommer svært liten kjønnsspredning i undersøkelsen. Nettvanene virker med små variasjoner å være like for både menn og kvinner.

Vi vil i tiden som kommer bringe mer stoff på denne bloggen om det norske folks Internettvaner.

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑