Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Tag: wikipedia

Data vs kunnskap

Aldri har vi hatt så bred og god tilgang til informasjon. Vi konsumerer medier i timevis hver eneste dag. Vi hører på radio, leser aviser, ser på TV, og ikke minst, vi surfer på nettet. Vi underholdes, vi får nyheter og vi får interessant informasjon vi ikke visste fra før. I de tradisjonelle mediene må vi stole på nyhetsstedets redaktør hvordan sakene blir vektlagt og dekket. Det samme gjelder avisene på nett.

Den store forskjellen er likevel at du i stor grad er din egen redaktør på det store Internettet. Som konsument og leser er du i førersetet i forhold til hva du ønsker å lese, i hvilken rekkefølge, og på hvilket språk. På nettet er vi mer selektive og leter etter informasjon vi er interessert i eller ønsker å fordype oss i. Også når vi sjekker Facebook, Twitter og andre sosiale media, er vi selektive. Vi har på forhånd bestemt oss for hvilke venner vi er tilknyttet, hvem eller hvilke organisasjoner, saker og bedrifter vi ønsker å like eller følge. Vi gjør utvalg for lettere å finne frem i datajungelen.

Det er noe som heter at vi svømmer i data – men tørster etter informasjon. Aldri har det vært mer sant. Døgnet er fullt av inntrykk som mer eller mindre aktivt presser seg på deg, enten du vil det eller ikke. Mangfoldet av steder du kan søke informasjon er stort. Konkurransen om leserne er enda større. Selv når du selv søker informasjonen, er det ikke sikkert at du får det du egentlig trenger eller har behov for å vite. Og den informasjonen du tilbys, kommer den fra den mest troverdige kilden?

Før hadde vi bare en TV-kanal og verden var tilsynelatende enklere. Vi stolte på NRK. Det er ikke nødvendigvis slik at alt som ble formidlet av NRK var sant, og vi vet jo at et mangfold av redaksjoner og medier innebærer ulike vinklinger og prioriteringer av saker. På samme måte er det med dagens Internett. Når du får svar fra en søkemotor, så tar du deg kanskje ikke tid til å vurdere om den første linken på lista faktisk gir deg det du er ute etter. Hvem kan du egentlig stole på? Wikipedia som er laget på dugnadsbasis av frivillige, eller Store Norske Konversasjonsleksikon? Det du klarer å finne av informasjon, gir det deg egentlig noe ny og troverdig kunnskap?

Det er verdt å stoppe opp fra tid til annen og vurdere om den stadige strømmen av informasjon, og også den informasjonen som gjør seg mest tilgjengelig på nettet, bare mer er egnet til å forvirre enn å oppklare. Hva gjør all denne tilgangen egentlig med oss? Blir vi mer opplyste og kloke, eller blir vi bare mer flyktige og overflatiske?

WikipediaBergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen har en tankevekkende kronikk som tar for seg terroristens studiemetoder, hvor Wikipedia erstattet mer tradisjonelle studier og kunnskapsdannelse gjennom studier, dialog og refleksjon som skjer ved for eksempel våre universiteter.

Som det meste annet, må også de nye mediene og kildene til informasjon benyttes med måte. Vær deg bevisst at de fleste som har noe på hjertet faktisk har en egen agenda med det de har å fortelle. Vær kritisk til hva som tilbys, og tenk over hva informasjonen innebærer og hvilken nytteverdi den har.

Grunnleggeren av WikiPedia, Jimmy Wales, sier til nrk.no at sannheten kommer lettere frem ved en hensynsfull og åpen dialog.

– Wikipedia står for fri kunnskap for alle, og vi tillater mange mennesker å delta. Folk må få lov til å utfordre vedtatte sannheter, det gjør de på Wikipedia. Samtidig blir utfordringen slått ned på om den ikke er riktig. Det viktigste for oss er at alle skal ha muligheten til å delta, sier han. Vi bør lytte til alle sider, men likevel være fokusert på reelle fakta.

Nye digitale medier som internett, interaktivt TV og «on-demand»-tjenester åpner enorme muligheter og tilgang til fakta og innhold som du bare kunne drømme om for få år siden. Stoffet blir tilgjengeliggjort for deg på en slik måte at det faktisk er du som bestemmer når og hvor du vil se og lese. Samtidig stiller det krav til oss om å være bevisst på hva vi er ute etter. Det kan være en utfordring å sette sammen brikkene av informasjon på en slik måte at bildet blir meningsfullt. Løsningen er likevel neppe å stenge alle de nye mulighetene ute.  Å være seg bevisst denne utviklingen og finne metoder for å fortolke og få kunnskap om det man ser og hører, er i alle fall en god begynnelse.

Nye ord etter år 2000

NextGenTel markerer i disse dager sitt 10-årsjubileum, og vi satt og diskuterte hvor mye livet faktisk har forandret seg på denne korte tiden. I det store bildet er jo ti år forholdsvis lite. For oss som lever og ånder for det digitale livet, er alt som har skjedd så langt siden vi bikket år 2000, nærmest revolusjonerende.

Hadde du dukket opp i 80- eller 90-åra og snakket om å twitre, å like noe eller å bli venn med noen på Facebook, å google ord, eller å slå dem opp på wikipedia, så hadde nok de fleste sett rart på deg.

Ord etter 2000

Det er selvsagt enkelte ord og uttrykk som av naturlige årsaker ikke er blitt nevnt eller var i daglig bruk med det bestemte meningsinnholdet som vi legger i uttrykket nå. To begreper i denne genren er ”nine-eleven” og ”twin towers”, som før 11. september 2001 hadde helt andre meningsinnhold enn etterpå.

En gang var det engelske ordet for eple – Apple – faktisk en frukt. Det er det vel for så vidt fortsatt, men i 60- og litt inn i 70-åra var det vel mer kjent som plateselskapet til Beatles, for så å bli mest kjent for innovative og brukervennlige datamaskiner. Og nå er det vel kanskje like mye en beskrivelse av en opplevelse, et uttrykk for personlig stil eller en forventning om innovasjon.

Og noen snakker jo om at de har sendt et brev både i post og per mail. Mail er jo som kjent det engelske ordet for post…

Tiden etter år 2000 har vært preget av at bredbånd og internett har blitt allemannseie, og dette har medført en industri av både tekniske og mediemessige nyvinninger som preger dagliglivet vårt mer og mer. Her er lista vår over de viktigste ordene som beskriver dette, og som du garantert ikke slo om deg med for 10 år siden:

  • Twitter og twitre (her kan man også følge, retwitre og svare)
  • Facebook (nei, det heter ikke facebooke, men heller bli venn med, poke, like, kommentere og dele)
  • iTunes, iPod, iPhone, iPad, AppStore
  • YouTube
  • Napster, Kazaa, Pirate Bay, BitTorrent osv
  • Spotify
  • Podcast
  • Streame
  • Google (bade et egennavn og et verb)
  • WOW (World of Warcraft)
  • LOL, evt ROFL (Rolling On Floor Laughing)

Har du andre forslag? Skriv gjerne en respons i kommentarfeltet her på bloggen!

© 2016 Bredbåndsbloggen

Theme by Anders NorenUp ↑