Påstanden kommer fra hele 26 prosent av de spurte i en undersøkelse Infact nylig har utført for oss i NextGenTel. På spørsmål om de tror nettvanene vil endres i løpet av 2012 har nemlig denne gruppen svart at de tror de benytte nettet mer i det nye året. Vel halvparten av de spurte (54 prosent) tror nettbruken vil være uendret fra i fjor, mens resten av de spurte var usikre eller trodde de ville benytte nettet mindre enn tidligere.
Tallene underbygger også våre antagelser om trafikkutviklingen på nettet. Vi tror at hver enkelt bruker vil forbruke enda mer kapasitet i årene fremover, og at man ”alltid” vil være på nett. Vi ser at nettbruken utvikler seg til å omfatte mye mer enn bare surfing. Flere og flere ser TV-programmer over nettet, og strømming av både film og musikk er i ferd med å bli allment. Vi tror derfor at, på tross av at vi allerede befinner oss i verdenstoppen når det gjelder bruk av internett, nordmenns nettforbruk vil fortsette å øke kraftig.
Våre nettvaner er langt mer sammensatte enn for kort tid siden. Mens internett tidligere stort sett krevde en tilkoblet laptop eller en stasjonær PC, har utbredelsen av smarttelefoner, lesebrett og internettilkoblede radio- og TV-apparater ført til at plattformene nå er flere. Tidligere lastet man gjerne ned musikk til iPoden, mens vi nå ser vi at flere og flere nå streamer musikk via smarttelefonen. Samtidig ser vi at stadig flere pakker CD-samlingene vekk i kjelleren eller på loftet, og at strømmingen inntar kjøkkenbenken og stereoanlegget via internettradio eller en TV med nettilkobling. Kombinert med at nettet er i ferd med å bli den viktigste nyhetskanalen trekker alt dette i samme retning; mot stadig mer nettbruk.
Undersøkelsen viser små forskjeller geografisk og mellom aldersgrupper, med et lite unntak i Oslo hvor 25 prosent er usikre på egne nettvaner i 2012.
Språkrådet har kåret ordet rosetog til årets ord i 2011. Om dette ordet vil gå inn i vanlig norsk tradisjon er usikkert. Rosetog er en kreativ sammensetning av to tradisjonelle, norske ord som satt i sammenheng beskriver det norske samfunnets reaksjon på de grusomme hendelsene sommeren 2011.
Språkrådet observerer for øvrig at ord som strømming, som en norsk variant av det engelske streaming, og nettbrett, stadig øker i utbredelse i media og dagligtale. Og er det noe som stikker seg frem som et virkelig trendskifte innen det digitale området, som jo denne bloggen handler om, så er det vel nettopp fremveksten av nettbrett og medierikt innhold ”on demand”.
Riktignok hadde Apple lansert iPad året før, men det var i 2011 dette ”hullet” mellom den personlige datamaskinen og smarttelefonen til fulle ble dekket. Apple lanserte sin iPad2, mens Samsung og en rekke andre aktører lanserte sine nettbrett. Amazon Kindle kom i en fargeversjon med berøringsskjerm og webbrowser, den meget prisgunstige Fire.
Som en direkte følge av at nettbrettene er tynnere og lettere enn selv de bærbare personlige datamaskinene, er streaming/strømming og lagring via nettet til ”skyen” blitt aktualisert. For de av oss som har benyttet terminaler mot stormaskiner, dette var i vesentlig grad før PC-en gjorde sitt inntog fra tidlig 80-tall, så representerer nettbrettet en slags tilbake til fremtiden. Nettbrettene er nå en bærbar og trådløs terminal, og hvor du henter og leverer medierikt innhold til og fra et eller annet lagringssted over nettet. Både Apple og Amazon Kindle er eksplisitte i sine presentasjoner av sine respektive skytjenester, begge omtalt i tidligere posteringer på denne bloggen. Cloud Computing er jo også en av de store motetrendene innen IT og telekommunikasjon relatert til forretningssegmentet.
En annen trend vi ikke kommer utenom i behandlingen av det digitale året 2011, er nettbruk og adopteringen av de sosiale mediene. Innenfor dette er det for så vidt ikke snakk om de helt store revolusjonene, snarere heller mer av det samme. Antall mennesker som har aksess til Internet passerte i løpet av året 2 milliarder. Over 70 % av norske husstander har bredbånd. FN-organet Broadband Commision for Digital Development definerte tilgang til bredbånd som en menneskerett.
Facebook befestet sin posisjon i løpet av året. Fra ca en halv milliard brukere på verdensbasis ble antall brukere nesten fordoblet, og teller i skrivende stund over 800 millioner brukere. Hadde Facebook vært et land, er det bare et spørsmål om tid før det er verdens mest folkerike! Distribusjon av informasjon skjer raskere og raskere. Produsentene av informasjon er ikke lengre bare journalister ”on site”, det er like gjerne revolusjonære som sprer informasjon i form av bilder, filmsnutter og meldinger på maksimalt 140 karakterer. Det er ikke uten grunn at den såkalte arabiske våren er blitt kalt ”Twitter-revolusjonen”.
Mark Zuckerberg, Facebooks toppleder og grunder, presenterte en funksjonsmessig utvidelse av mulighetene innen et nytt øko-system, naturlig nok med din Facebook-konto i sentrum. Google svarte med sitt Google+, selv om det nok er litt tidlig å si om dette vil være godt nok til å vinne innpass hos brukerne. Andre sosiale nettsteder som Twitter og LinkedIn fortsetter den gradvise veksten. De ulike selskapene har nok begynt å bli tydeligere på hvem de er, og for hvem. Innen dette forventer vi mye mer klarhet i tiden som kommer. For en stakkars bruker er det ikke spesielt interessant å ha et like aktivt forhold til mange forskjellige konti og tjenester som ikke gir deg mer enn det samme alle stedene. Et eksempel på mulighetene som åpner seg finner du innbakt som en tjeneste i Wordfeud, dette Scrabble-lignende spillet som opptar mange smarttelefon- og nettbrettbrukere for tiden. Integrert i løsningen er en meldingstjeneste hvor du kan kommunisere med den du spiller med. Denne ligner til forveksling på meldingsfunksjonen i Facebook og iMessenger. Brukeren må navigere mellom alle mulighetene som byr seg. Når bruker du hvilken tjeneste?
På bredbåndsmarkedet har 2011 brakt fornyet liv i den gode, gamle kobberen. Selv om NextGenTel, som vanlig, var raskest ute i markedet med kommersielle tilbud om VDSL, var det gode nyheter for hele markedet at Telenor endelig lanserte sitt VDSL-tilbud i løpet av 1. kvartal 2011. Når netteieren synliggjør satsning på dette, innebærer det fornyede investeringer som alle har nytte av. NextGenTel kan dermed i mye større grad videreutvikle høyhastighets bredbåndstilbud til det norske markedet, basert på Telenors kobberbaserte nett.
De viktigste alternativene til kobber, fiber og kabel, økte i omfang også i løpet av dette året. Internett over kabel vokste imidlertid noe svakere i løpet av 2011 sammenlignet med de foregående årene. Dette har sammenheng med digitalisering av TV-signaler, hvor gamle kabelnett ble oppgradert til å takle de nye mulighetene. Når digital-TV nå er rullet ut, har videre vekst innen dette segmentet avtatt. Nye investeringer innen bredbåndsaksess skjer ikke basert på kabel, snarere heller innen fiber. Fibermarkedet er i en jevn, men forholdsvis langsom veksttakt. Finansielle restriksjoner og dempet investeringslyst blant lokale fiberaktører (les: kraftselskaper), gjør at den videre fiberveksten synes å være mer usikker. Hva Telenor gjør videre i dette markedet vil således bli meget spennende. For NextGenTel er dette uansett gode nyheter. Med vår tjenesteprofil – og uten direkte eierskap i noen aksessteknologi – leverer vi internettbaserte tjenester både over xDSL, kabel og fiber. Vi er meget klare på at vi jobber for å få tilgang til å levere tjenester over fiber der det er aktuelt i markedet. Dette gjelder både basert på forretningsmessige avtaler med netteiere, samt når fiber blir offentlig regulert som åpne nett. Og da sier vi når, og ikke om.
Våre egne trendundersøkelser dokumenterte i løpet av året en klarere og klarere tendens til at den fremoverlente internettbruken tar over for en mer tilbakelent TV-titting. Vi er mer aktive, deltakende og multitaskende enn noen gang før, takket være bredbånd, internett, smarttelefoner og nettbrett. Vi ser filmer og TV-programmer når det passer oss, samtidig som vi holder dialogen åpen med andre over nettet. Kravene til båndbredde og tilgang til nye, multimediale tjenester vokser i takt med dette forbruksmønsteret. Dette vil tvinge frem behov for tjenesteinnovasjon og nye investeringer i nettkapasitet, men også bærekraftige forretningsmodeller som ivaretar en lagsiktig motivasjon for investeringene.
NextGenTel og NetCom tok i likhet med en rekke andre heleide selskaper i TeliaSonera-konsernet i bruk vår nye logo og profil den 12. mai i år. Denne endringen innvarsler en klarere og sterkere satsning på samarbeid og synergier mellom fastnett og mobil, og også over landegrensene, til beste for den lokale kunden i de markeder vi er representert. Vi i NextGenTel er entusiastiske til de nye mulighetene som ligger i den nye logoen og sterkere tilhørigheten til våre søsterselskaper, og gleder oss til å ta dette ut i markedet og overfor våre kunder i tiden som kommer.
For oss som er opptatt av det digitale livet, var likevel Steve Jobs’ bortgang en av de viktige hendelsene i løpet av 2011. Som enkeltindivid revolusjonerte han så vidt forskjellige bransjer som personlige datamaskiner, animasjonsfilm, musikk, mobiltelefoner, nettbrett og digital publisering. Walter Isaacsons biografi er nå obligatorisk lesning for alle som ikke bare er fascinert av en genial og særdeles krevende leder, men som også vil forstå og bli inspirert av hvordan man kan innovere og skape noe ”insanely great” i krysningspunktet mellom teknologi og menneske, design og kunst, underholdning og nytte. Bare tiden vil vise om Jobs maktet å implantere sine visjoner i Apple-organisasjonens DNA, slik at selskapet fortsetter sin innovasjonstakt i årene som kommer.
Vi lar Google oppsummere året 2011 på sin sedvanlige måte gjennom sin Zeitgeist:
At Internett som medium gjør det enklere å orientere seg og finne informasjon, er noe som har gått opp for de fleste. Du kan i løpet av få sekunder finne svaret på de trivia-fakta du måtte ha behov for, og du kan se bilder og filmer fra alle verdenshjørner når du måtte ønske. Alt dette ved noen få tastetrykk eller pek på en PC, nettbrett og smarttelefon.
Sosiale medier som Facebook og Twitter har tilført en ekstra, interaktiv dimensjon. Her bidrar du selv med informasjon om deg selv og hva du gjør. Du knytter kontakt med venner og bekjente, du finner frem til likesinnede ved å se hva de gjør, lytter til eller har av interesser.
Facebook er verdens største sosiale nettsted målt i antall brukere. Over 800 millioner medlemmer sørger for det. Beregninger foretatt av Facebooks egen dataavdeling i samarbeid med Milan-universitetet, viser at avstanden mellom deg som bruker og den totale mengden på nesten en milliard mennesker på Facebook, er på kun fire steg. Med andre ord, du er venn av en venn av en venn av en venn. Og dermed har du alle sammen, i alle fall i teorien!
Jeg har gjort et lite regnestykke basert på min egen Facebook-side. I øyeblikket har jeg 633 venner. Det har ikke vært mulig å oppdrive noe godt statistikkprogram som kan hjelpe meg med å finne ut hvor mange venner disse 633 vennene mine har. Jeg tok meg derfor bryderiet med å sjekke et hundretalls av disse, og fant at de totalt hadde omkring 30.500 venner, eller et gjennomsnitt på 305 venner hver. Dersom disse ca en sjettedel av vennemassen er representativ for resten, og det er ofte slik at du må sjekke forbausende få for å se trenden, så har mine venner totalt 193.000 venner! I denne sammenheng må vi anta at en del av disse vennene er sammenfallende hos mange av mine venner. Justerer vi for dette, og antar at halvparten av de ca 300 vennene er sammenfallende, mens de resterende er unike, vil likevel antallet venners venner komme opp mot 100.000 unike personer.
Tar du så neste ledd, altså dine venners venners venner, så begynner du å ane den eksponentielle utviklingen dette får. Mine 633 venner har i følge antakelsene nevnt foran, 100 000 venner, som igjen har 15 millioner venner totalt!
I gjennomsnitt har de 800 millionene brukerne på Facebook over hele verden, 130 venner i gjennomsnitt. I Norge er tallet 230 venner, noe som vel reflekterer at vi i vår del av verden har et annerledes og mer aktivt digitalt aktivitetsnivå. Dette tyder vel på at dine meldinger på nett har et sterkere potensiale for spredning enn i andre deler av verden.
Det mer forretningsorienterte sosiale nettstedet LinkedIn har en litt artig funksjon som viser hvor mange forbindelser du har, sammenholdt med hvor mange forbindelser dine forbindelser har igjen. Eksempelvis har jeg på min egen LinkedIn-profil i dag 248 kontakter, som igjen har omkring 31 200 kontakter. I tredje ledd finner vi hele 2.5 millioner kontakter. Den samme spredningseffekten altså.
Facebook opplyser forresten at det lastes opp ikke mindre enn 250 millioner bilder hver eneste dag globalt, og brukerne rekker å like og kommentere over 2 milliarder ganger pr døgn. Så det er ingen tvil om at aktiviteten er høy.
Hvilken praktisk betydning har så dette? Dette har med informasjonsspredning å gjøre. Dersom jeg har et interessant budskap eller ønsker å gjøre mine venner oppmerksom på en hendelse, ide eller bare en morsom videosnutt, så kan denne teoretisk bli linket opp til 15 millioner mennesker ved hjelp av kun to ledd. Og det kan være gjort i løpet av sekunder.
Hastigheten nyheter spres gjennom både vanlige media og nettet er bemerkelsesverdig. Fra nyheten om Osama Bin Ladens død begynte å dukke opp på Twitter, gikk det bare et kvarter før noen av de nasjonale og globale TV-stasjonene (spesielt i USA) hadde dette på breaking news. 12 timer etter var saken nevnt i over 2,2 millioner tweets og 40 000 blogger. Les denne bloggerens analyse av spredningshastigheten.
OSL og Avinor lanserte i våres gratis trådløst nett for reisende og besøkende på OSL Gardermoen og de 45 øvrige flyplassene Avinor driver over det ganske land. For å få tilgang til nettet måtte brukerne få tak i en papirbasert voucher med et unikt brukernavn og passord. Dette var en tungvint og midlertidig løsning som nå er erstattet av et enklere og smartere elektronisk system, levert av NextGenTel.
Når du er på flyplassen og åpner Internett på din PC, smarttelefon eller nettbrett, får du muligheten til å taste inn ditt mobiltelefonnummer i et popup-vindu. Du vil da i løpet av få sekunder få tilsendt en påloggingskode til mobiltelefonen. Denne koden benytter du til å logge deg inn på det trådløse nettet til OSL/Avinor, og du kan surfe på nettet så mye du ønsker.
Denne løsningen gikk på lufta på samtlige 46 flyplasser den 1. desember. Som bredbåndsspesialist, og med mål om å gjøre bruken av nett både smartere og enklere for folk, var dette oppdraget fra OSL/Avinor midt i blinken for NextGenTel. Selve løsningen er enkel å forstå og bruke for passasjerene, og ivaretar samtidig krav om adgangskontroll til et profesjonelt nettverk. Dette er en ny løsning som burde være av interesse for også andre næringsdrivende som ønsker å kunne gi tilgang til nett til gjester og brukere av hoteller, konferansesteder, spisesteder og oppholdsområder hvor det er naturlig at folk flest ønsker å ha tilgang til nett.
NextGenTel står for produksjonen av systemet i samarbeid med vårt morselskap TeliaSonera. Vi synliggjør her et godt og integrert samarbeid mellom bredbånd og mobile tjenester, noe som blir viktig for gode brukeropplevelser i tiden som kommer.
Nettavisen passerte 15 år den 1. november. I den anledning valgte ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum og hans redaksjon å sette fokus på hvem som har bidratt mest til internettets suksess i denne perioden. I alt ble 48 selskaper og personer nominert innen 15 ulike internett-relaterte kategorier, og de 15 vinnerne ble presentert denne uken.
Hva er felles for Finn.no, Google, Rafiq Charania (blogg.no), Spotify, Amadeus, Apple iPhone, Hotmail, NextGenTel, Facebook, yr.no, Skandiabanken, Altinn/MinSide, TV2 Sumo og Telenor? Ifølge Nettavisen har selskapene og personene i de miljøene selskapene representerer, bidratt avgjørende til fremveksten av internett og dets popularitet i dag.
I NextGenTel er vi uhyre stolte over å bli nevnt i dette selskapet. Da vi startet selskapet i mars 2000 var vi utålmodige pådrivere for raskere og enklere tilgang for flest mulig til både bredbånd og internettets opplevelser. At juryen spesielt fremhever at vi utfordret Telenor som på den tiden ikke så noe grunn til å forsere sin ADSL-satsning på bekostning av analog telefoni og ISDN, vitner om god innsikt i den samfunnsmessige rolle grundere og utfordrere spiller. Nettavisen nevner også at Telenor forsøkte å innføre kvotebegrensninger på nedlastning, men at NextGenTel utfordret dem på dette også. Da det skjedde høsten 2002, var det en perfekt lissepasning fra motstanderen foran åpent mål. Vi fikk trykket opp T-skjorter med ”I LOVE GIGABYTES” på, i anledning at vi svarte Telenor med å garantere fri bruk.
Er det noe spesielt DNA i disse selskapene som gjorde at de lykkes? Begrunnelsene Nettavisen selv har på dette, setter oss på sporet. I mange av kategoriene er både vinnerne og de nominerte, disruptive krefter for forandring. De utfordrer det bestående ved å tenke smartere, kreativt, uten å måtte ta hensyn til tidligere investeringer, markedsposisjoner og organisasjoner. De er ikke nødvendigvis mer intelligente enn sine konkurrenter, men de har definitivt en motivasjon og ”drive” i forhold til å holde på en visjon og gjennomføre den. Og så har det nok også mye med timing å gjøre. Historien er full av gode ideer som kom for tidlig. Med andre ord må du ha litt flaks også. Du må bare jobbe hardt og tro på det du holder på med, og håpe at omstendighetene er med deg. Eller som min gamle sjef Olav Stokke i NextGenTel pleide å si det; ”Success is when luck meets preparation”.
I internettets ungdom – litt sent på 90-tallet – fant vi fram på det store nettet ved å søke på ulike søkemotorer som Hotbot og Ask, vi lærte hvordan vi skulle søke ”smart”, og vi fikk ”boolske søk” inn i vokabularet. I dag er det å ”google” blitt et verb, og selskapet Google har siden starten i 1998 oppnådd å bli både blant verdens mest verdifulle og mest attraktive arbeidsgivere. Kunnskap er tilgjengelig ”at your fingertips”, og quiz-konkurranser må nå arrangeres ”unplugged” for å skille hva folk vet i forhold til hva de kan finne ut ved å google det. Problemstillingen omkring i hvilken grad informasjonen kan stoles på, er likevel fortsatt gyldig. Her gjelder nok fortsatt det gode, gamle analytiske prinsippet om bekreftelse via alternative kilder.
Med nettstedet finn.no ikke bare revolusjonerte Schibsted rubrikkannonser, de kannibaliserte direkte på sine egne papiravisers rubrikkmarkeder. Modig og lønnsomt. Nettavisen hadde kunnet lagt egen beskjedenhet til side og i det minste nominert seg selv. Uten noe form for ”legacy” kunne nettstedet jo dyrke den papirfrie nyhetsformidling – og har derved presset de tradisjonelle avishusene til å løfte egne digitale nettsteder til det de er i dag. I samme kategori kommer også Skandiabanken.
Spotify, i sterk konkurranse med iTunes, har i løpet av de seneste ti årene fullstendig radert ut problemstillingen rundt ulovlig nedlastning av musikk. Fremover blir det spennende å se hvem som vil gjøre det samme på vegne av filmindustrien.
Vi synes vel ellers at man kunne ryddet plass for en renere kategori innenfor netthandel, og latt Amazon ta den seieren. Den har de jo allerede gått av med world wide. Eventuelt kunne man etablert en egen kategori for elektroniske bøker? Og hvorfor var ikke Komplett i kategorien netthandel? Den siste lille pussigheten i Nettavisens liste er kategorien ”Annonsør” som Telenor vinner. Vår ærede konkurrent med de dype lommene har tydeligvis etterlatt seg betydelige midler hos 15-årsjubilanten, og får sin hyllest for det.
International Telecommunications Union (ITU) arrangerer konferansen ITU World Telecom hvert fjerde år, og under årets konferanse i Genève benyttet FN-organet Broadband Commision for Digital Development anledningen til å lansere kommunikasjon og tilgang til bredbånd som en menneskerettighet.
The Broadband Challenge er en intensjonserklæring rettet mot statsledere, politikere og byråkrater, ledere i industrien og teleselskapene, og ikke å forglemme kunder og brukere.
Kommunikasjon er et menneskelig behov – og en rettighet. Ingen må utelukkes fra denne rettigheten. Jo bedre kommunikasjon og forståelse som blir gjort mulig ved at man har tilgang til informasjon og informasjonsteknologi, jo mer kan det hjelpe verdenssamfunnet å håndtere en stadig mer integrert og kompleks verden. Broadband Commision beskriver selve essensen i dette så godt at vi koster på oss dette i originalspråket her:
Broadband technologies are fundamentally transforming the way we live. It is vital that no one be excluded from the new global knowledge societies we are building. We believe that communication is not just a human need – it is a right. The greater communication and understanding made possible through access to information and communication technologies (ICTs) can help us overcome the challenges in our complex and interdependent global society.
I dagens krevende økonomiske klima blir bredbånd trukket frem som en av de viktigste driverne for økonomisk vekst og jobbskaper. Bredbånd åpner opp nye horisonter gjennom bedre og mer distribuerte opplæringsteknologier. Det setter spesielt kvinner i stand til å delta og utnytte nye muligheter, styrker kunnskap om hygiene og helse, og hjelper arbeidssøkende til å finne jobb, øke sin kompetanse og lønnsevne.
Dokumentet stiller opp fem mål for utviklingen av bredbånd globalt.
Regjeringer blir oppfordret til å sørge for at minst halvparten av befolkningen i utviklingsland, og 40 % av husholdningene bruker bredbånd og internett innen 2015. Verdens befolkning skal ha mulighet til å få denne tilgangen til overkommelige priser.
Telekommunikasjonsbransjen og industrien utfordres til å utvikle forretningsmodeller for å realisere denne visjonen.
Regjeringer oppfordres til å lage stabile rammevilkår og politikk innenfor bredbåndsområdet – for å stimulere bransjen til å kunne bygge ut og videreutvikle bredbåndstilbud til befolkningen.
For å stimulere etterspørselen etter bredbånd lokalt, oppfordres myndigheter til å utvikle digitale tjenester innen helse og utdanning.
En generell oppfordring til både myndigheter og allmennhet i alle nasjoner og lokalsamfunn om å utvikle lokalt innhold og på nasjonale språk, i tillegg til det som er og blir utviklet i en inkluderende digital verden.
For oss som lever og ånder for bredbånd her i et av verdens beste og rikeste land er disse ordene stimulerende lesning. Ikke bare er det vi produserer og leverer hver dag, en menneskerettighet. Det setter det vi driver med i et interessant og tankevekkende perspektiv, vår innsats kan virkelig gjøre verden til et bedre sted å være.
Den gode gamle fasttelefonen er kanskje ikke det heteste og mest innovative kommunikasjonsproduktet du kan tenke deg. Ifølge en nyhetssak på NRK i forrige uke er likevel andelen husstander med fasttelefon overraskende høy.
Det er faktisk fortsatt 1,6 millioner fasttelefonabonnement, inklusive bredbåndstelefoni, i Norge. 1,3 millioner av disse er i private husholdninger, hvilket utgjør 59 % av alle husholdningene. Av disse har 800.000 husstander vanlig analog telefoni eller ISDN, mens en halv million har fasttelefon over bredbåndslinja. 700.000 husstander har ikke fasttelefon. Skal du ringe hjem til noen er det altså større sannsynlighet for at de har fasttelefon enn at de ikke har det.
Når telefoni leveres over bredbåndslinja, det som for noen år siden het IP-telefoni, får man en tjeneste med flere fordeler enn den gode, gammeldagse fasttelefonen. NextGenTels nye produktserie for bredbåndstelefoni har gjort dette enda mer attraktivt.
Når det gjelder det du vanligvis tenker på med telefoni, nemlig den vanlige praten, så er bredbåndstelefoni ikke egentlig noe annet enn hustelefonen du var vant med. Du besvarer når det ringer, eller du ringer ut, på nøyaktig samme måte som før. Forskjellen du eventuelt merker, er at lyden på grunn av digitaliseringen høyst sannsynlig er bedre enn både den gammeldagse fasttelefonen og mobiltelefoni. Det er likevel mange andre grunner til at du ikke bør glemme telefoni via bredbåndet som en naturlig tjeneste du bør ha når du likevel har bredbånd.
Vi hører ofte at fasttelefonen er for de gode, lange samtalene. Det oppleves som mer behagelig å snakke i et vanlig telefonapparat enn en mobiltelefon når samtalen strekker seg over en viss tid. Med moderne trådløse telefoner er du jo slett ikke bundet av telefonledningen heller.
Har du NextPhone bredbåndstelefon fra NextGenTel, har du samtidig tilgang til et eget kontrollpanel via nettet. Her får du spesifisert regning, anropslogg hvor du ser hvilke numre du har ringt eller fått telefon fra, samt tapte anrop. Du kan også ordne viderekobling. Det er jo litt elegant dersom du har glemt å viderekoble telefonen før du dro hjemmefra, da ordner du det bare over nettet. Smart og enkelt.
Telefonsvarer er for øvrig fritt inkludert i abonnementet. Denne styrer du også via kontrollpanelet. Med telefoni fra NextGenTel er du i tillegg garantert å være tilknyttet din alarmsentral. Når du ringer, vil AMK-sentralen, som står for Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, allerede se adressen du ringer fra.
Basert på mange års erfaring vil vi anbefale at man i tillegg til personlige mobiltelefoner bør ha en hustelefon i husstanden. Små barn har ofte ikke egen mobil, mobilen kan være mistet eller ha flatt batteri. Du har likevel et alternativ for hånden, og det er mulig å ringe til husstanden din om det skulle haste med å få gitt en beskjed.
Og det er slett ikke kostbart å ha fasttelefon over bredbåndet, enten det er som en primær telefon eller som et alternativ du bruker av og til. Vi har nå lansert nye abonnementer, og med de nye prisene på abonnementene ”Lite”, ”Vanlig” og ”Mye”, er det svært rimelig å ha telefonen som en tjeneste – og ikke minst det å bruke den.
For den billigste varianten er minimumsfaktureringen på kr 39 det du betaler i måneden. Velger du å betale kr 79 i måneden som abonnementet ”Vanlig” koster, blir forbruket vesentlig billigere enn for abonnementet ”Lite”. Du skal faktisk ikke sitte lenge i telefonen før dette svarer seg. Det er spesielt når du ringer til mobiltelefoner og til utlandet at dette er blitt svært så kostnadsbesparende. For det mest omfattende abonnementet ”Mye” koster det faktisk ingenting ekstra å ringe til en annen fasttelefon – uansett hvor mye og lenge du gjør det. Forbruksmønsteret ditt vil være bestemmende for hva du velger.
Your time is limited, so don’t waste it living someone else’s life. Don’t be trapped by dogma, which is living with the results of other people’s thinking. Don’t let the noise of others’ opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.
Verdens største nettbokhandel har nå lansert sin iPad-konkurrent, og det til en meget konkurransedyktig pris. Kindle Fire åpner i tillegg nye og spennende perspektiver med sin nyutviklede nettbrowser Amazon Silk. Vi ser nærmere på trendutviklingen.
Kindle har, etter lanseringene av iPad og andre lesebrett og nettbrett, gradvis sett mer og mer antikvarisk ut. Det har like fullt for brukerne vært et meget tilfredsstillende alternativ til den tradisjonelle boken, med sin lave vekt og matte skjerm som gir en meget behagelig leseropplevelse.
Med lanseringen av en helt ny serie Kindle slår likevel Amazon ettertrykkelig tilbake. Den vanlige sort/hvite utgaven har nå fått touch-skjerm og kommer i en 3G-versjon som gjør nedlasting via Whispernet ytterligere rask. Og i motsetning til konkurrentene behøver du ikke ha noe abonnement fra et mobilselskap for dette, det er det Amazon som tar seg av. Selvsagt bakes mobilselskapets tjeneste inn i prisen på de bøkene du laster ned. Men enkelt er det.
Den virkelige spennende nyheten er likevel Kindle Fire, med trykkfølsom fargeskjerm. Kindle Fire har i tillegg nettbrowseren Silk, som gjør det mulig for deg å surfe på Internett. Surfingen kan skje i trådløse wifi-soner, så her gir Amazon denne bloggeren rett i at nettbrett er noe du bruker stasjonært og ikke mobilt. Og prisen er dramatisk lavere enn konkurrentene, kun i underkant av 200 dollar (en norsk tusenlapp) for herligheten. Grunder og toppleder Jeff Bezos i Amazon serverer da også et dårlig kamuflert spark til Apple i sitt brev til kundene:
There are two types of companies: those that work hard to charge customers more, and those that work hard to charge customers less. Both approaches can work. We are firmly in the second camp.
Det kanskje mest interessante i presentasjonen av den nye Kindle Fire, er tenkningen bak utviklingen av den nye nettelseren Silk. Kindle er en lett og økonomisk utviklet skjerm som ikke er utstyrt med spesiell prosessorkraft. Den er til gjengjeld knyttet opp mot Amazon Cloud. Prosessorkraften og all lagring av innhold skjer i skyen. Det medfører også at nødvendige data som belaster aksessen din til og fra nettet er strupt ned til et minimum, mens den tyngre utvekslingen av data foregår i nettet og i Amazons datalagre. Dette skal gi en langt raskere og mer behagelig surfeopplevelse for brukeren. Dette er for øvrig de samme prinsippene som nettbrowseren Opera Mini var tidlig ute med. Se videoen på Amazons nettsted dersom du vil lære mer om dette.
Amazon er jo slett ikke unik med denne løsningen, dette er jo det samme som Steve Jobs har snakket om lenge og som ble ekstra tydelig i forbindelse med lanseringen av iPad 2. Det som ikke desto mindre er interessant med dette er at Amazon her tar opp kampen direkte med andre store, integrerte systemer som Apple, Google og Facebook. ”Alle” forsøker jo å utnytte sitt kundeeierskap til å utvide tjenestespekteret, både horisontalt og vertikalt.
Med lanseringen av Kindle Fire forsterker Amazon salget av elektronisk innhold. Ikke bare bøker og tidsskrifter som har vært aktuelt i Kindle-verdenen frem til nå, men nå også det meste annet av ikke-fysiske varer de har på lager. Her snakker vi musikk, filmer, spill og TV-serier. Det er jo formidlingen av dette Amazon egentlig kan, og nå benyttes den nye Kindle til å forsterke etterspørselen av dette innholdet. Sky-tenkningen er jo også ingen nyhet for Amazon, dette har de gjort så lenge de har hatt Kindle på markedet. Med Kindle app på iPad, iPhone og PC har brukeren kunnet lese boken på et hvilket som helst medium, og progresjonen er blitt oppdatert og tatt hensyn til når du vender tilbake til lesningen på et av de andre mediene. Den lave prisen, sannsynligvis sterkt subsidiert, må derfor forstås i denne konteksten. Apple på sin side tjener pengene på selve utstyret, og tar en andel av prisen på innholdet som omsettes via AppStore. Amazon har drevet nettbutikk siden 1995, og kommer derfor med dette avanserte nettbrettet fra et helt annet ståsted. Kindle blir bare en metode for å øke omsetningen i nettbutikken.
Det gjenstår likevel å se om dette er det som skal til for å komme på banen som foreløpig domineres sterkt av Jobs ’ team i Cupertino. Bezos har lansert noe som ikke er tilgjengelig for salg før i november, og han er jo avhengig av å få kundene til å kjøpe produktet uten at man får ta og føle på det – slik du kan gjøre i en av mange Apple Stores rundt om i verden. Det var neppe tilfeldig at lanseringen kommer før neste nyhet kommer fra Apple, 4.oktober. Vi venter i spenning på fortsettelsen!
For de av oss som er så gamle at vi husker hvordan det var da vi hadde bare en TV-kanal i Norge, så vekker kulturminister Anniken Huitfeldts utspill denne høsten gamle minner til live. NRK var enerådende, og TV 2 skulle ikke bli lansert før i 1992. Rikskringkastingen bestemte at vi skulle se spillefilm på mandager, fjernsynsteater på tirsdager, det var komikveld på onsdager og detektime fredager. Tippekampen gikk på lørdager, uten repriser på høydepunktene, og så var det kanskje tid til en scoring fra engelsk fotball på slutten av Sportsrevyen på søndagene. Men det var bare kanskje, for man måtte jo få plass til å vise Jorsett i lusekofte og opplesning av bandyresultatene. Og på lørdag var det Erik Bye i Store Studio. Klokka 23 var det Sjømannskoret og bildet av Tryvannstårnet, og da måtte alle gå og legge seg. Ikke var det vanskelig å finne samtaletema på skolen eller arbeidsplassen på mandagene, alle hadde sett det samme.
I forbindelse med at Norge skulle spille fotballandskamp i København tidligere denne måneden, ble det igjen fokus på hvordan det norske folk skulle kunne samles rundt TV-en og oppleve fellesskapet. I en gjennomkommersialisert verden, også innen sport, blir rettigheter til ulike begivenheter omsatt til høystbydende, og konsumenten må selv finne ut hvem som tilbyr hva. Kanaltilbudet og mangfoldet er stort, og man behøver ikke se det samme som naboen dersom man ikke er interessert.
Kulturministeren, og flere politikere med henne, ser sitt snitt til å ville sikre ”de store begivenhetene” for de allmenne kanalene, og for brede lag av befolkningen. Man setter opp lister over hvilke begivenheter som kvalifiserer til dette. Dermed blir fotball-VM, Olympiske Leker og cupfinalen opphøyet til noe alle skal være opptatt av. Dette er betenkelig på mange plan, noe vi har kommentert i en annen blogg vi skriver.
Vi som er opptatte av det nye digitale livet, synes kanskje dette i og for seg er en uinteressant og irrelevant debatt. Flere og flere forholder seg jo heller ikke til vanlig, tilbakelent TV. Vi er mer aktive og bevisste, vi ser litt her og litt der, og vi oppsøker det vi er opptatt av. Som vi har omtalt tidligere her på bloggen, så er TV blitt et sekundært medium i konkurranse med internett – spesielt for yngre generasjoner.
Det er jo noe rart med sport, for øvrig. Verdien av å se det som ferskvare er stor. Verdien på sendingen faller dramatisk i det øyeblikket man vet hvem som vinner. Å se sport ”live” når det skjer, er derfor dramatisk, spennende og uforutsigbart. Å se det i opptak er som å se maling tørke. Sport som ”on-demand”-tjeneste er med andre ord ingen stor hit. Rettighetshavere og eiere til større idrettsbegivenheter ser derfor inntektspotensialet i å prise direktesendingene høyt. Man skal likevel vurdere dette opp mot at man priser seg ut, eller at begivenheten blir sett av så få at massene mister interessen. Det er denne markedsbalansen kulturministeren ønsker å intervenere. Vårt råd er å la markedet selv ordne opp i dette.
Som telekommunikasjonsselskap er vi drevet av å kunne levere så mye innhold og opplevelser som mulig, til så mange som mulig – når de selv ønsker å se det. Vi legger derfor opp til å kunne levere supre TV-tjenester til de som ønsker å se på de over 80 TV-kanalene vi formidler. Du kan også bruke bredbåndet til å se filmer, TV-nyheter og programmer over web, fra for eksempel Viasat (Viaplay), TV 2 Sumo og NRK. Og selvsagt alt annet stadig flere finner på det store Internettet. Lister som politikere setter opp over hva vi som nasjon må være opptatt av, er et skikkelig gufs fra fortiden.
Morten Ågnes, Direktør Marked og Informasjon, var blant gründerne som startet NextGenTel i mars 2000, og har ansvar for selskapets kommunikasjonsprofil, markedsføring og informasjon.
Om bloggen