Skip to content


Digitale ferietips

Sosiale medier blir mer og mer populære, også i ferien. Ifølge NextGenTels trendundersøkelse nå i sommer oppdaterer tre av ti nordmenn status på sosiale nettsamfunn for å holde venner og familie oppdatert i ferien. To av ti laster opp feriebildene på nettsamfunn som Facebook og Flickr.

Likevel er det grunn til å advare mot å være for offensiv på denne kontinuerlige oppdateringen. Vel nok er det kanskje kjekt å fortelle venner og bekjente at du akkurat nå er i London eller på Sunny Beach, og illustrere meldingen med et bilde som viser det, men du bør likevel tenke deg om en gang til. Jo flere venner du har på Facebook, eller folk som følger deg på Twitter, jo flere ”venner” er det, det vil si mer eller mindre tilfeldinge bekjente. På Twitter er det kanskje enda mer vanlig at du ikke kjenner de som følger dine kommentarer. Da er det ikke veldig smart å legge ut informasjon som dokumenterer hvor du er, eller snarere hvor du ikke er, til enhver tid. Det kan være interessant informasjon for dem med ikke fullt så edle hensikter å vite at du befinner deg på andre siden av jordkloden når de selv står utenfor inngangsdøren din hjemme.

Har du noe interessant å melde – så si det!

Jeg tror det nå er på tide å oppfordre til å ta et nytt steg på kommunikasjonsstigen hva gjelder de sosiale mediene. Det er ikke interessant at du har stått opp i dag også, at du tar deg en kopp Nespresso og leser avisen, eller at det er sol eller overskyet. Det er heller ikke interessant at du er i innsjekkingen på Gardermoen, eller viser oss hvordan det ser ut på Marcusplassen. Tro meg, den plassen har sett slik ut siden dogenes tid.

Fortell oss heller hva du tenker eller synes. Om begivenheter, fenomener og problemstillinger. Om ting du har lest eller utsagn andre har kommet med. Oppfordre til meningsutvekslinger og debatt. Utsagn og synspunkter som ikke plasserer deg noe bestemt sted – i alle fall ikke geografisk. Legg merke til at det i nyhetsoppdateringsfeltet på Facebook står ”Hva tenker du på?” Det står ikke ”Hva ser jeg på akkurat nå – og se: Jeg har klart å ta et bilde av det!”. Før du oppdaterer statusen din; stopp – og tenk: ”Har denne oppdateringen en verdi for leseren? Gir denne oppdateringen mer enn den oppmerksomheten den tar?” Om jeg leser oppdateringer à la “Biltur med barna. Herlig.” gir det meg lite. “Biltur med barna til Hunderfossen (www.hunderfossen.no). En hel dag med moro for hele familien. Herlig.” Har jeg et utbytte av å lese.

Og så kan du heller legge ut de feriebildene du absolutt ønsker å dele med andre, når du kommer hjem. Da gir du deg kanskje også den nødvendige refleksjonsavstand som gjør at du legger ut de bildene du faktisk ønsker skal ligge ute i cyberspace!

Send passet til deg selv

Et godt ferietips tuftet på den digitale tidsalder, er å ha kopi av viktige reisedokumenter, papirer, pass og lignende flere steder i bagasje og håndbagasje – og også elektronisk. Fordelene med å ha elektronisk tilgjengelige dokumenter er åpenbare, du kan fremkalle dem i kopis form fra hvor som helst i verden. Den enkleste måten er å sende en kopi i pdf-format til din egen epostadresse som du kan nå via en hvilken som helst internett-cafe. Det finnes også tilgjengelig flere ulike datalagringstjenester hvor du kan legge ut sikret lagrede kopier. Har du mistet eller blitt frastjålet passet ditt, så kan du om ikke annet dokumentere for den lokale myndighetsperson eller politimann hvem du er ved å printe ut en kopi.

Apps til ferien

Når du er underveis, og har din iPod, iPhone, og nå også etterhvert din iPad med på turen, så har du et rikholdig utvalg av nyttige og hyggelige programmer – apps – du kan berike reisen med. Alt fra pausespill til mer nyttige saker som værmeldingen  fra www.yr.no. En artig sak for deg som kanskje skal sitte på en flyplass og vente på avgangen, er ”Flytider”. Denne app’en til 17 kr gir den en oppdatert oversikt over ankomster og avganger for alle norske flyplasser. Informasjonen presenteres i et grensesnitt besnærende lik informasjonsskjermene på flyplassene, og er oppdatert hvert tredje minutt. En avslappende måte å ha full kontroll på når flyet ditt til Alicante går, eller når flyet fra Aalesund har landet.

Blogg-redaksjonen tar en liten sommer-pause i bloggingen og kommer sterkt tilbake i august! Ha en riktig fin ferie så lenge, hvorenn du måtte befinne deg i verden – eller i cyberspace…!

Postet i Sosiale medier, Trender, Uncategorized.

Tagget med , , , , .


Den virtuelle sykkelTour’en

Til helgen er det igjen dags for en av de største årlige sportsbegivenheter – sykkelrittet Tour de France.

Rittet starter med en prolog i Rotterdam, en individuell tempoetappe, lørdag 3.juli.  Etter 3.642 km over 20 etapper, vil Tour de France kulminere i den spektakulære avslutningen på Champs Elysèes i Paris, søndag 25.juli. Dette er ikke bare en stor idrettsbegivenhet, men like mye en kulturell opplevelse gjennom ulike franske landskaper, landsbyer, fjell og byer. Fra det øyeblikk Christian Prudhomme i spissen for arrangøren UCI offentliggjør årets rute, starter intense forberedelser rundt om i Frankrike for å forberede landsbyen og distriktet for innrykket av turister, medier, sykkelmosjonister, aktive syklister og ikke minst det omfattende støtteapparatet. Sponsorer tilbyr sine forbindelser å sykle etapper dagen før den offisielle etappen, og mediene er fulle av både live-sendinger, reportasjer, analyser og diskusjoner.

Også her i Norge er Tour de France blitt omfattet av økende interesse. TV2 har satset sterkt de senere årene med meget kompetente sendinger og sympatiske ekspertkommentatorer som Dag Otto Lauritzen og Johan Kaggestad. Norske utøvere som Thor Hushovd (vinner av den grønne spurttrøya to ganger) og Kurt Asle Arvesen, har markert seg de seneste årene. I år vil det være spennende å følge kometen Edvald Boasson Hagen på det nye Team SKY. Holder akillesen, er det faktisk realistisk med etappeseier dersom han klarer å være med i brudd. Primært vil han likevel være hjelperytter for Team SKY’s kaptein Bradley Wiggins. Thor Hushovd skal også forsvare den grønne trøya ved hjelp av sitt nye lag Cervelo, selv om skader i oppkjøringen har satt ham noe tilbake. Han vil uansett stille i de norske fargene fordi han vant det norske mesterskapet i fellesstart sist helg. Når hovedutfordreren til den grønne trøya er den ekstremt kontroversielle Cavendish, er det nok ikke bare vi nordmenn som holder med oksen fra Grimstad i spurten!

Kampen om den gule trøya vil stå mellom fjorårets seierspall, tror vi. Det knyttes stor spenning til om Lance Armstrong virkelig kan avslutte en fantastisk karriere som aktiv syklist med en åttende tour-seier. Han er i bedre form enn i sin comebacksesong i fjor, og har i tillegg et mye bedre og mer harmonisk lag i sitt nye team RadioShack.

Han er nok likevel neppe i stand til å hamle opp med ”El Pistolèro”, spanske Alberto Contador. Fjorårsvinneren virker uovervinnelig, spesielt dersom han får lagspillet til i Astana. Contadors store svakhet er nemlig lederegenskapene, og moderne sykkelsport handler mye om samarbeid og disponeringer av laget frem mot en sammenlagtseier. De største utfordrerne til disse to vil være Schleck-brødrene, og da sannsynligvis helst Andy, som sykler for SaxoBank under ledelse av den danske juksepaven Bjarne Riis.

Uansett om du sitter klistret til TV2 i sommer, er ute i løypa på den franske landsbygda eller i fjellene, eller skal følge spenningen fra badestranda, så trenger du virtuelle hjelpemidler. En av de jeg vil bruke, er den flotte app’en Reaktor har laget for TV2, og som har det meste av det du trenger for å følge med. Her får du oversikt over resultater og sammenlagtstillinger, etappeoversikter, løypeprofiler og estimerte passeringstider. Sistnevnte er spesielt viktig, du sitter jo neppe og ser på hele etappen over 5-6 timer, men oppsøker et TV-apparat når du vet det drar seg til en avgjørende bakke eller spurt.

Videre er det morsomt og interessant å følge enkelte av lagene mer direkte. Du kan for eksempel få med deg ”behind the scenes” fra Team RadioShack både på websidene og den nye app’en for iPhone fra Livestrong.com og Team RadioShack. Her får du oppdateringer og direkte informasjon fra Lance og andre i temaet, via blogg-postinger, bilder og videosnutter.

Man kan også følge noen av de viktigste rytterne via deres twitterkontoer. Du må kunne spansk for å ha glede av Contadors twitringer, de andre skriver på engelsk. Her er noen av dem:

Lance Armstrong
Thor Hushovd
Levi Leipheimer
Mark Cavendish
George Hincapie
Andy Schleck
Alberto Contador
Bradley Wiggins
Cadel Evans
Robbie McEwen
Carlos Sastre

Hvem tror du vinner den gule og grønne trøya i år?

Postet i Uncategorized.

Tagget med , , .


Er blogging bare for private?

Det er visstnok nær en halv million blogger i Norge, et tall som for tiden øker med 3000 blogger hver eneste dag.  Økningen alene tilsvarer 1 million blogger i løpet av det kommende året, og totalt vil antallet dermed trolig passere 1,5 millioner innen 12 måneder. Et formidabelt tall.  Når du legger dette sammen med fremveksten av sosiale mediekanaler som Facebook, som nylig passerte VG på nett målt i antall daglige brukere, så er det åpenbart at 2010 er det året hvor sosiale mediekanaler virkelig blir etablert i nordmenns bevissthet.

Blogging er imidlertid fortsatt forbeholdt den private sfære. I næringslivet er det liten tro på blogging i regi av bedriften. I en trendanalyse vi har foretatt sier kun en av ti ansatte i bedrifter at de kommer til å blogge i år. De fleste bedrifter blogger ikke, og vil heller ikke gjøre det i år. 77%, det vil si nær åtte av ti, sier at de ikke kommer til å fokusere på blogging i 2010. Kun en av ti svarer at de blogger i dag.

Se NextGenTels pressemelding: “Næringslivet blogger ikke”

Ser vi litt nærmere på tallene fra undersøkelsen så er det de mindre bedriftene som er mest skeptiske til å ta i bruk de nye kanalene i kommunikasjonen med sine kunder og forretningsforbindelser. I bedrifter med mindre enn 50 ansatte svarer færre en én av ti medarbeidere (9,5 prosent) at bedriften blogger, mens i bedrifter med over 250 medarbeidere er tilsvarende tall fortsatt beskjedne 18,5 prosent.

Forholdet mellom små og store bedrifters bloggevaner opprettholdes og forsterkes gjennom 2010. Trendundersøkelsen viser at ved årets slutt vil to av ti små bedrifter benytte blogg som kommunikasjonskanal med sine omgivelser, mens tre av ti store bedrifter vil blogge.

Blogging gir mange og nye muligheter. Vi har selv blogget jevnlig i åtte måneder nå, og ser flere merkbare effekter som burde være interessante for mange bedrifter. Jobber du med informasjon, markedsføring, generelt omdømme og profil, eller kundeinformasjon og –service, er det mange åpenbare gevinster å hente i å være aktiv innen sosiale medier generelt, og blogging spesielt.

En blogg representerer en mer uformell anledning til å kommentere sine produkter og tjenester, se på effektene og brukererfaringer ved tjenestene i praktisk bruk, og andre mer beslektede tema rundt ditt produkt, bedrift eller bransje. Du kommuniserer med mange forskjellige lesergrupper, det være seg nåværende og fremtidige kunder, leverandører, eiere, både nåværende og potensielle kolleger, øvrige forretningspartnere, journalister og mediesynsere. Lesernes ståsted er forskjellige, så her kan du være mye mer fri og personlig i både skrivestil og valg av tema. Du treffer aldri alle, men du treffer noen hver gang dersom du varierer litt i valg av tema.

En svært viktig motivasjon for å blogge, er å kunne synliggjøre ny kunnskap, analyser, resonnementer og innsikt. Å dele slik viten er både motiverende for den som skriver og den som leser, og gir forhåpentligvis også lyst til å kommentere posten med alternative innsikter og perspektiver. Er stoffet interessant nok, vil det i seg selv øke respekt og omtale, og øke sannsynligheten for gjenbesøk og besøk av nye lesere som blir tipset. Innholdet og hva man synes om det, vil også smitte over på hva man synes om både deg og det firmaet du jobber i – på både godt og vondt! Det er derfor ikke tilfeldig hva du skriver om – og hvordan du omtaler temaet. Men uansett vil en blogg alltid bli oppfattet å være mer uformell og løs i snippen enn en hjemmeside på web, eller annet mer offisielt materiale fra bedriften.

Slik vil en blogg over tid kunne bli en uvurderlig kilde til rikt og annerledes fagstoff, dokumenterer debatter, brukererfaringer og annet innhold som danner det totale bildet bedriften er en del av. Søk på internett på relevante søkeord i din bransje vil gjøre at du kommer opp som alternative kilder til informasjon og innsikt, og som over tid vil kunne styrke bedriftens konkurransekraft og evne til å tilrekke seg nye kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere.

Selv om bloggen ikke akkurat kommer på toppen av blogglisten sånn med en gang, vil det å skrive stadig nye innlegg og vinklinger, ha en viss egenverdi. Du er nødt til å skjerpe deg til å mene noe, formidle tanker og interessante analyser på det du holder på med i hverdagen. Tema som kan være av interesse for brukere av produktene og tjenestene din bedrift produserer, selger og forvalter.

Undersøkelsen og temaet er omtalt i en artikkel i E24.

Artikkelen siterer også PR-rådgiveren Anders Cappelen som har en rekke gode momenter for at bedrifter bør ta i bruk blogg som verktøy som et ledd i sin totale kommunikasjonsstrategi.

Postet i NextGenTel, Sosiale medier, Trender.

Tagget med , , , , , .


Nytt kundeområde gjør hverdagen enklere

Det er i blant irriterende hvor vanskelig noen gjør det. Når du først har behov for litt hjelp, en enkel opplysning eller informasjon som kan sette deg på sporet av å løse et problem eller finne nye løsninger, ja da trenger du å finne ut av tingene raskt. Går du inn på hjemmesidene til din leverandør, er det ofte komplett umulig å finne ut svaret på det du lurer på. Nå er det vel ikke alltid like enkelt for oss som administrerer slike sider, å kunne ta høyde for alle spørsmål brukerne måtte ha. Likevel, du må i alle fall kunne forvente at det er rimelig enkelt å finne frem til seksjonen på sidene som kan hjelpe deg videre. Istedenfor er det en del som overprioriterer å selge deg noe nytt, flashe kampanjer og nyheter. Ikke noe er så irriterende når du har et problem, at ingen andre synes å bry seg om det!

Vi i NextGenTel har nok også bidratt til en slik irritasjon ved å ”gjemme bort” en del viktige informasjonskilder og linker som våre kunder har behov for og nytte av. Blant annet har vi organisert kundesidene innunder domenenavnet og brandingen ”broadpark”. Dette gjorde vi opprinnelig fordi vi tildeler kundene epost-adresser under broadpark-domenet. I tillegg var visjonen å lage Broadpark til et eget opplevelsessted for digital underholdning. Dette, må vi innrømme, har virket litt forvirrende. Er man kunde i NextGenTel, så forventer man å finne informasjon om sitt kundeforhold hos NextGenTel, og ikke noe annet sted.

Nå snur vi litt på flisa. For å gjøre det enklere og mer oversiktelig, har vi nå organisert all kundeinformasjon via NextGenTels hovedsider www.nextgentel.no Du finner en egen og oversiktelig kundeservice-seksjon som gir deg all informasjon om hvilke kontaktmuligheter du har med oss på ett brett. Når du logger deg inn, finner du oversiktelige sider som viser din relasjon med oss, du ser hvilken kontaktinformasjon som er registrert, hvilke produkter og tjenester du har, fakturastatus og svar på de hyppigste stilte spørsmål.  I tillegg ligger det tydelige linker som kan benyttes for å sjekke epost, opprette en live samtale – en chat – med en av våre kundekonsulenter, eller om du kanskje heller vil legge igjen et spørsmål. Du finner også enkelt telefonnummeret dersom du vil ringe.

Jeg vil også anbefale å følge oss på Facebook og Twitter, da har du muligheten til kjapt å få vite om nye tjenester, nyttig informasjon og annet småstoff som hører det digitale livet til. Du kan også bruke disse sosiale mediene til å få svar på spørsmål relatert til ditt kundeforhold.

Den nye seksjonen MORO, som ligger lett tilgjengelig under egen fane fra hovedsiden, viser deg hvilke nye video-on-demand filmer som er tilgjengelige hos oss, og har egne oversikter og topp 5 lister over spill, filmer, tv-programmer og musikk.

Broadpark som nettsted vil gjenoppstå i en litt annen drakt enn tidligere. Kundene har jo som kjent tilgang til epostadresser (50 stykker per abonnement faktisk!) med domenenavnet @broadpark, og har derfor en viss tilhørighet til navnet. Nettstedet www.broadpark.no vil derfor komme i en versjon som kunden kan gjøre til sin egen startside, eller i alle fall mye brukte oversiktsside, for å finne lister over mye brukte websteder, referansesider og linker til relevante nettsteder.

Og sist men ikke minst, nå er kundesider og dine egne sider på NextGenTel blitt like grønne og fine som NextGenTel for øvrig! For oss betyr grønt både friskt og avslappende, og symboliserer liv, vekst og fremtidstro.

Fortell oss gjerne hva du synes om de nye sidene!

Postet i NextGenTel.

Tagget med , , , .


På eller av?

I løpet av 70- og 80-tallet ble fasttelefonen allemannseie i Norge. Fasttelefonen kortet ned avstanden mellom mennesker og forenklet direktekommunikasjonen svært mye. En kjapp telefonsamtale (”Heisann, du er hjemme, ja! Jeg kommer over”) og man unngikk bomtur om man skulle på besøk eller hadde et ærend. Man ble mer tilgjengelig. Etter hvert som man gjorde seg mer tilgjengelig for omverden, lærte mange seg også til å ikke svare når man ikke ønsket å være tilgjengelig. Man lærte seg å la røret ligge; man lærte seg å sette sin tilgjengelighet på pause.

Senere teknologiske fremskritt gjør at vi i stadig større grad har muligheten til å være tilgjengelig til en hver tid. Vi er online ”hele tiden” og kan lese epost på bussen, oppdatere Facebook-profilen med feriebilder mens man sitter ved bassengkanten, middagsoppskrifter kan hentes fra nettet mens man er i dagligvarebutikken og hjemmekontoret trenger ikke være hjemme – det kan like gjerne være i parken, på flyplassen eller på toget. Alt eksempler på en økt mulighet for frihet; man er i mye mindre grad bundet til et fast sted for å ha tilgang til informasjonen man er ute etter.

Ved å hele tiden ha tilgang til informasjon, gjør man seg samtidig tilgjengelig for omverdenen. Kan økt tilgjengelighet innskrenke vår frihet? Misbrukes vår tilgjengelighet? Respekteres grensen mellom jobb og fritid? Utnytter arbeidsgiveren vår økte tilgjengelighet, slik at vi egentlig alltid er på jobb? Eller kanskje det er motsatt? Kanskje full tilgjengelighet gjør at den enkelte kan bruke sin frihet til å styre hverdagen mer til sin fordel, både på jobb og på fritiden?

Tidligere har vi også sett at et stort flertall av nordmenn sier de blir stresset når de ikke har tilgang til nett. Klarer vi å balansere behovet for å være oppdatert med behovet for å koble av?

Det store spørsmålet er kanskje: vet vi hvor av-knappen er, og ikke minst, bruker vi den?

I NextGenTels Trendrapport er tilgjengelighet et av temaene som undersøkes.

I en trendanalyse blant 504 beslutningstakere i norske bedrifter svarer tre av fire nordmenn at de mener at kravene om tilgjengelighet har økt. Undersøkelsen er omtalt i en artikkel på Aftenpostens nettutgave 17. juni, og videre i NextGenTels pressemelding samme dag. Selv om man opplever krav om økt tilgjengelighet, er det kun en av fire bedrifter som krever at medarbeiderne alltid skal ha internettilgang.

Krav om tilgjengelighet er også forskjellig om man ser på bedriftens størrelse. Kanskje dette kan tolkes dit hen at beslutningstakere som jobber i mindre bedrifter er flinkere til å koble ut jobben når de har fri?

Hvis du vil se nærmere på resultatene, se vår Trend-motor.

Et annet eksempel på at det kan bli for mye av det gode er denne bloggeren som faktisk har levert tilbake sin nye iPad fordi han brukte den for mye! Dette er jo ikke egentlig noe nytt, men noen ting i livet er så gøy eller avhengighetsskapende at det blir skadelig. Det er en kunst å finne av-knappen før det blir for mye av det gode!

Postet i Trender.

Tagget med , , , .


Full oversikt med app for fotball-VM!

I dag begynner verdens kanskje mest sette sportsbegivenhet – fotball-VM. Fordi turneringen kun går hvert fjerde år, og samler verdens mest profilerte lag og fotballprofiler, er det knyttet enorm interesse til mesterskapene. Fotball er verdens mest utbredte idrett, kanskje fordi kravene til utstyr og rammer rundt er så lave. I tillegg er det knapt en verdensdel som ikke er opptatt av fotball.

Unntaket er muligens Nord-Amerika som jo har større idretter enn fotballen slik vi kjenner den, som for eksempel den amerikanske fotballen, men også baseball og basket. Har det med å gjøre at det er flere mål og mer å juble for – ofte? Dette er muligens en refleks av at den amerikanske kulturen fremelsker at det skjer noe hele tiden, her skal det jubles hvert fjerde minutt! Men la nå det antropologiske aspektet ligge i denne omgang. USA har uansett sitt lag med i dette fotball-VM, i likhet med at Sør-Amerika, Europa, Asia og Oceania alle stiller i Sør-Afrika. Vertskontinentet Afrika er jo også godt representert i tillegg til arrangørlandet.

Hvordan skal man så følge med? Selvsagt på TV. Sport er best på TV, og mye av poenget med sport er å se det LIVE. Å se en 90 minutters fotballkamp i opptak, og hvor du vet resultatet, er ikke like interessant. Som kjent har du tilgang til alle kampene dersom du har TV-løsningen fra NextGenTel. Kampoppsettet finner du her.

For å følge med på hvilke kamper som er interessante, og hvordan gruppespillet utvikler seg, bør man ha full oversikt over hvordan det ligger an. Som kjent skal fire lag i åtte forskjellige puljer spille en enkel serie mot hverandre, og hvor de to beste fra hver pulje går videre til kvartfinaler. Og da gjelder utslagsmetoden, vinneren går videre til semifinaler og finale. Litt av gleden ved mesterskapet er å spekulere på sannsynlige kamper alt ettersom hvordan lagene kommer seg igjennom gruppespillet. For å ha oversikt over dette, har vi i alle år laget papirbaserte tablåer hvor kampene har vært sirlig skrevet opp, og tabeller oppdateres etter hvert som kampene går, med blyant og viskelær. Ikke nå lenger!

Jeg har nå lastet ned The Telegraphs fotball-VM-app både på iPhone og iPad. Søk etter FIFA World Cup i din AppStore, og der ligger den – gratis!

Her får du full tilgang til kampoppsett, tabeller over gruppespillet og kampoppsettet på cuprunden, ”Knockout Stage”. Du kan nominere dine favorittlag som du ønsker å følge spesielt ved at de legger seg som ikoner som er raskt tilgjengelige, og her følger også en fin nyhetsdel med linker til oppdateringer og nyheter fra mesterskapet. Av annet goodie-innhold kan nevnes et rikholdig utvalg av bildemateriale, organisert etter landslag.

Så i tillegg til all tilgjengelig og live fotball, skulle vi nå være godt rustet til å kunne diskutere alle resultater, scoringer, brassespark, keepertabber og grisetaklinger, samt sannsynligheter og muligheter for hvem som kommer langt, og kanskje helt til finalen den 11.juli.

Med på det neste!

Postet i Teknologi.

Tagget med , , .


Sosiale medier er større enn du tror

Bloggen Socialnomics presenterer noen artige tall som til fulle synliggjør at sosiale medier ikke er noe som går over av seg selv, om man skulle håpe på det. Sosiale medier representerer et fundamentalt skifte i måten vi kommuniserer. Utbredelsen av bredbånd og tilgjengelige grensesnitt på web og mobile plattformer er sentrale drivere i dette.

Her er de aspektene jeg fant mest interessant for denne bloggen:

Rask adopsjon

Det tok radioen 38 år å nå 50 millioner mennesker i verden, mens TV klarte det samme på bare 13 år. Internett klarte det på 4, mens iPod-en tilbakela samme ”distanse” på 3 år. Likevel blir dette rene sinkene i forhold til at Facebook nådde 100 millioner mennesker i løpet av 9 måneder. Med sine 300 millioner brukere ville Facebook vært nr 4 i antall innbyggere i verden dersom det var et land. Av mennesker under 30 (den såkalte generasjon Y), er 96 % knyttet til et eller flere sosiale medier.

Endringene i medievanene skjer svært raskt; det rapporteres at amerikanske skoler (kilden oppgir Boston College som eksempel) nå har sluttet å distribuere epostkontoer til nye studenter, det holder med de sosiale nettverkene og deres kommunikasjonsmuligheter. Akkurat nå er forresten den hurtigst voksende brukergruppen på Facebook kvinner mellom 55 og 65 år.

Søk

Verdens klart største søkemotor heter Google, men hva er den nest største? YouTube! Det betyr ikke bare at man søker etter informasjon, man søker opplevelser.

Kvalitet og tid

At nettet er en evig kilde til raskt å finne informasjon vet vel de fleste. Wikipedia – som er et brukergenerert oppslagsverk – har mer enn 15 millioner artikler, hvorav 78 % ikke er på engelsk.

En studie gjengitt i Nature, videreformidlet av CNET News, viser at Wikipedia er på høyde med Encyclopedia Britannica i forhold til korrekt innhold. En annen studie, denne gang som det amerikanske utdanningsdepartementet utførte i 2009, viser at studenter som hovedsaklig mottok undervisning online hadde bedre resultater enn studenter som stort sett fikk instruksjon i et klasserom.

En kan sikkert tenke seg mange feilkilder i en slik studie, men perspektivene er interessante i forhold til behovet for tilleggsutdannelse, deltidsstudier, behov for endring av kompetanse ettersom jobber, bransjer og kundekrav endrer seg. Her spiller nettstudier en vesentlig rolle, og denne studien støtter at dette kan være kvalitativt gode metoder.

Bedrifters styring av informasjon og merkevarer

Det er nå over 200 millioner blogger globalt, og over halvparten av disse poster innlegg eller tweets daglig. 34 % av bloggerne gir kommentarer omkring produkter, selskaper og merkevarer. 25 % av søkeresultatene på de 20 største merkevarene i verden peker mot innhold som ligger på blogger skrevet av brukere.

Når man kobler det med det undersøkte faktum at 78 % av konsumenter oppgir at de stoler på anbefalinger fra brukere, mens kun 14 % sier de stoler på reklame, så kan man godt forstå at bedrifter er opptatt av å følge med på sosiale medier for å kartlegge og eventuelt påvirke omtale og omdømme.

Et aktuelt eksempel på hva et selskap må forholde seg til, er BPs utfordringer i tillegg til å stanse oljestrømmen i Mexico-gulfen. Om ikke selskapet skulle ha nok å hanskes med i forbindelse med de tekniske utfordringene med å stanse oljestrømmen, eller de finansielle utfordringene som en fallende børskurs og erstatningssøksmål i milliardklassen skulle medføre, så får selskapet i tillegg massiv kritikk for sin informasjonsstrategi i forbindelse med krisen.

De sosiale mediene fyller ut dette informasjonsvakuumet med både informasjon som selskapet selv ikke gir, og sladder og annet som selskapet kanskje kunne unngått eller påvirket med en mer aktiv tilstedeværelse i nettsamfunnene. Se et eksempel på nettstedet LogoMyWay som for tiden kjører en bidragskonkurranse for å foreslå endringer av BPs logo. Jeg antar at markeds- og informasjonsavdelingene i selskapet skulle ha vært mange av forslagene foruten.

Postet i Sosiale medier.

Tagget med , , .


Er fiber den nye Snake Oil?

Du er sikkert familiær med historien; kvakksalveren i det ville vesten som fallbød slangeolje som skulle hjelpe for alt. Hele landsbyen kjøpte, og når de så oppdaget lureriet, så var selgeren over alle hauger.

Er hypen rundt fiber historien som gjentar seg? Fiberselgeren lover gull og grønne skoger, eller i alle fall tjenester i lysets hastighet, men er dette for godt til å være sant? Fiber er ikke i alle tilfelle det det gir seg ut for å være. Den kanskje ubehagelige sannheten er at valg av bredbåndsleverandør faktisk er viktigere for surfehastigheten enn hvilken teknologi du velger inn i huset ditt. Forundret? Jeg skal forklare litt nærmere:

I dag omtales gjerne fiber som det eneste saliggjørende for å sikre tilstrekkelig hastighet for framtiden. Begreper som ”ubegrenset kapasitet” og ”lysets hastighet” slår an blant kjøpesterke nordmenn. Hvem ønsker ikke å satse på den fremtidsrettede teknologien? ADSL, og andre teknologier som leveres via kobberledningen inn i huset ditt, omtales gjerne som gårsdagens teknologi. ”Telenors gamle kobberledninger” gir ikke akkurat følelsen av å være verken moderne, fremtidsrettet eller trygt. På sett og vis har fiberentusiastene noe rett, men situasjonen er dessverre litt mer komplisert enn som så. Poenget er dette:

Når du sitter hjemme i stuen og skal streame en film på tv’en din, laste ned en film på YouTube eller se fotball VM på iPad’en din, er det viktig at du har tilstrekkelig god linjekapasitet fra serveren som leverer dette og hjem til deg i stuen din. Serveren er kanskje plassert i San Fransisco, i München eller Johannesburg. Da skal filmen, eller YouTube-klippet, sendes hele veien hjem til deg. Kapasiteten i det norske og internasjonale linjenettverket som bredbåndsleverandøren din er knyttet til, er dermed helt avgjørende for å bringe signalene hele veien hjem til deg.

Det blir ganske irrelevant om du har en firefelts motorvei de siste metrene inn til huset ditt. Om dataene skal passere en krøttersti på veien mot Norge er langt viktigere for den opplevde hastigheten, enn om du har fiber eller kobber inn i huset. Sagt med andre ord; Hva skal du med en firefelts motorvei mellom postkassen din og inngangsdøren – hvis dataene må snirkle seg fram på en kjerrevei hele veien fra serveren i USA og fram til datasentralen i nabolaget ditt?

De største leverandørene av bredbåndstjenester i Norge, og blant disse er NextGenTel en klar nummer to, kan i dag tilby norske forbrukere den beste linjekapasiteten som er å oppdrive. De små og ukjente tilbyderne spekulerer i folks uvitenhet, og skryter av fiberens ubegrensede kapasitet. Problemet med disse er at de aldri får tilgang til den samme linjekapasiteten i det norske- og det internasjonale linjenettet. Dermed vil fiberkunder, som stolt kan skryte av at den tynne fiberen har en svimlende god kapasitet rett inn i din egen husvegg, oppleve skuffende hastighet på tjenester som er viktige for dem. Da vil kanskje den gamle kobberlinje-kunden, som fortsatt er i stort flertall her i landet, oppleve bedre hastighet når han skal kose seg med det medierike innholdet på laptop’en eller iPaden.

NextGenTel har som kjent valgt en strategi som innebærer at vi leverer den bredbåndsaksess som til enhver tid er mest hensiktsmessig, både i forhold til kundens behov, tilgjengelig kapasitet, leveringstid og økonomi. Til nå har ADSL vært den prefererte aksessmetoden rett og slett fordi den har vært tilgjengelig, økonomisk fornuftig og ikke minst godt nok for svært mange. Etter hvert har vi satset mer og mer på å kunne tilby både fiber i øvre ende av kapasitetsskalaen, men også mobilt bredbånd til de som ønsker å være på nett overalt.

Like viktig for oss er det å ha et robust nasjonalt og internasjonalt nettverk som leverer bredbåndskapasitet og tilgjengelige tjenester til kundene, med kvalitet kundene kan stole på. NextGenTel har bygget et av de kraftigste ”backbones” i Norge, basert på hovedsakelig mørk fiber hvor vi kan øke kapasitet i tråd med trafikk og behov. Nettverket er redundant på den måten at det er bygget med flere parallelle veier. Dette sikrer at når enkelte forbindelser går ned,  noe som alle som har en viss profesjonalitet i sin nettverksdrift tar høyde for, så kan nettverkstrafikk styres til andre tilgjengelige veier.

Vår internasjonale partner, TeliaSonera International Carrier, er en av verdens største aktører med eget, globalt fibernettverk. Nylig vant vi prisen ”Best Wholesale Carrier” (for andre gang!) i den årlige World Communication Awards i London for 2009. Juryen trakk frem at TeliaSonera International Carrier har et sterkt fokus på IP og kundenes stadig skiftende behov, og har en meget sterk posisjon innen mediadistribusjon og gaming.

Innholdseiere og teleoperatører investerer nå store beløp for å øke kapasiteten i takt med et stadig økende behov for å frakte videobasert innhold til brukernes TV’er, PC’er og mobile enheter verden over. Gjennom tjenesten Media Distribution Service (MDS) plasseres kraftige medieservere inn i nettene til de største nettverksleverandørene. MDS støtter de mest brukte videoformatene, inkludert sikkerhetsmekanismer og standardiserte opplegg for betaling, fakturering og kundestøttesystemer. Dette er viktige byggeklosser for å kunne håndtere en stadig økende mengde videobasert innhold, både med tanke på kvalitet, brukeropplevelse, trafikkstyring, forretningsmodeller og leveranse av selve innholdet gjennom TeliaSoneras globale IP nettverk.

Dette sikrer at kundene får tilgang til medieinnholdet rett fra en hovedvei som sluker unna trafikk. Det er langt fra sikkert at de små leverandørene, med få kunder, har tilgang og oppmerksomhet nok i en global sammenheng til å få tilgang til innholdet på en måte som gir deg som kunde den opplevelsen du kan forvente.

Den populære og ofte siterte Visual Networking Index fra Cisco understreker betydningen av den kraft nettverkene må tåle i tiden fremover. I sin seneste rapport predikerer Cisco en fortsatt dramatisk tafikkutvikling i den globale IP trafikken:

  • Den globale IP trafikken vil firedobles fra 2009 til 2014. Trafikkmengden skal øke fra 15 til opp mot 64 exabyte per måned i perioden, eller tre fjerdedeler av en zettabyte årlig.
  • I 2014 vil de ulike formene for video (TV, VoD, Internett-video og P2P) utgjøre over 90 % av den totale trafikken generert fra private konsumenter.
  • Den mobile datatrafikken blir samtidig predikert å doble seg hvert år frem til 2014, og har dermed økt 39 ganger siden 2009.

Når det gjelder aksess, er NextGenTel en teknologiuavhengig leverandør. Våre beste råd er;

  1. Velg en bredbåndsleverandør som kan levere god linjekapasitet både lokalt og  globalt.
  2. Velg teknologi og bredbåndsprodukt som er tilpasset behovet ditt.

Denne artikkelen er også publisert i Telecom Revy.

Postet i NextGenTel, Teknologi.

Tagget med , , , , , , , .


Wired på iPad gir håp for medieindustrien

Jeg har testet Wired i iPad-versjon, og la meg si det med en gang; forventningene ble innfridd til fulle. Hovedinntrykket er at dette i elektronisk format fortsatt er et tidsskrift, noe kanskje først og fremst er iPads fortjeneste. Du ser hver side i et veldig greit format. Det som gjør at dette likevel er noe helt annet, er den multimediale blandingen av bilder, film, tekst, lyd og animasjoner. Navigeringen er enkel og kan gjøres på mange forskjellige måter. Med både vertikal og horisontal iPad-orientering, samt muligheter for å skyve sidene både bortover og nedover, vil hver eneste side være en liten overraskelse som i en konfekteske (referansen til Forrest Gump er her helt tilsiktet…)

Det må være en sann svir for sjefsredaktør Chris Anderson å endelig kunne slippe de digitale mulighetene til i produksjonen av tidsskriftet. I det hele tatt har det vel egentlig vært en slags ”contradiction in terms” å lage et papirbasert tidsskrift i den digitale tidsalder. Wireds uttalte mål er å lage et multimedialt tidsskrift hvor historiene blir fortalt gjennom bruk av spennende design, lyd og bilde, film og tekst – og formidlet via mange ulike plattformer. Se deres reklamefilm som i kortversjon viser en del av funksjonaliteten, og som jeg omtaler i denne bloggen.

Les i denne bloggen hva som begeistrer mest!

Les hele saken …

Postet i Teknologi, Trender.

Tagget med , , , , , .


NextGenTel bygger produkter, tjenester og organisasjon for fremtiden

Jeg holdt et foredrag på konferansen Telecom Line på Kielfergen i forrige uke, under tittelen; xDSL eller fiber? Ja takk, begge deler. Tittelen på innlegget henspiller på at NextGenTel er godt underveis i å endre perspektivet og prioriteringene i virksomheten vår.

Foredragstittelen er en tabloid spissformulering fritt etter A. A. Milne, for øvrig visstnok aldri uttalt av Ole Brumm, men la nå det ligge i denne omgang. Riktigere ville være å si at nå er det ”Bredbånd hele tiden, hvor som helst, og over et hvilket som helst medium”.  Som vi avdekket i årets trendrapport,  er 85 % av oss stresset når vi ikke er på nett. Dette handler om å bli fratatt muligheten av å oppdatere seg på nyheter, å selv kunne oppdatere og sende meldinger via epost, Facebook, Twitter og andre sosiale møteplasser, og å kunne nå dataressurser, programsystemer og andre lagrede filer over nettet. Vi er ganske enkelt ikke produktive når vi ikke er på nett. Og vi krever å være på nett uansett hvor vi måtte befinne oss, og med stadig høyere båndbredde fordi vi benytter oss av tjenester som krever det.

NextGenTel var pioneren i å bygge ut og levere ADSL-basert bredbånd i Norge, og da primært i store volum til privatmarkedet. Vi prioriterte de områdene interessen var størst, basert på hvor ofte folk sjekket om hvorvidt deres telefonnummer kunne få bredbånd. Vi baserte oss på Telenors aksessnett, dvs de gode gamle telefontrådene som forbinder husstandene til telefonsentralene og videre til det fiberoptiske nettet.

Etter hvert har tjenestene økt i omfang, og behovene for mer og mer kapasitet øker dag for dag. En stadig mer interaktiv verden gjør at vi ikke bare surfer på nettet, men at vi i økende grad gjør oss bruk av sanntidstjenester, og vi både produserer og laster opp egetprodusert innhold like mye som vi laster ned større filer. Vi ønsker å få inn nye digitale TV-signaler over bredbåndet, både live og når vi selv bestemmer å se TV-serien, filmen og programmet, og vi vil gjerne se det i beste HD-kvalitet. Det neste blir 3D. Avatar har vist vei, og i år regner man med omkring 30 nye 3D-produksjoner bare fra Hollywood. Når vil vi forvente å få oppleve ekte 3D ikke bare på kino, men hjem på TV-en i stua? Dette stiller krav til bredbåndet i fremtiden!

Bruken av nettbaserte tjenester hvor selve systemene og dataene er lagret et annet sted enn lokalt der brukeren befinner seg, øker i omfang. Den voksende nettskyen krever båndbredde, og det begge veier. Sofistikerte hjemmekontorbrukere kjenner til dette, og hvor stor kapasitet til private hjem nå også er bedriftskritisk. Videokonferanser erstatter fysisk tilstedeværelse, med de tids- og miljømessige besparelser som ligger i det. For ikke å si når neste askesky kommer drivende fra Island…

NextGenTel skal selvfølgelig følge med i denne utviklingen. Kundene våre skal kunne stole på at både de – og vi – er med på det neste, som vi sier i vårt løfte til markedet. I dette ligger å tilrettelegge for at brukeren skal kunne oppgradere til høyere båndbredder. Vårt perspektiv er at vi vil søke å levere den høyest mulige kapasitet kunden har behov for, i forhold til hva som er praktisk mulig. I dag er den antallsmessig dominerende bredbåndsteknologien xDSL, som er en fellesbetegnelse på ulike assymetriske og symmetriske båndbredder opp til for tiden 40 Mbps inn til brukeren. Vi har i dag i vårt nett produkter basert på både ADSL, SHDSL, ADSL2+ og VDSL2. De to sistnevnte teknologiene er de som i stadig økende grad nå benyttes til å oppgradere brukere som har behov for 20, 30 og 40 Mbps, og som for eksempel ønsker IPTV over samme bredbånd. Den store fordelen med denne teknologien er at aksessen (”the last mile”) inn til brukeren allerede ligger der, og det er derfor både raskt og billig å levere. Ulempen er at det er begrensninger i hvor de høyeste kapasitetene kan leveres. Dette bestemmes av kvaliteten på kobberet, primært målt i avstand mellom husstand og telefonsentral. For VDSL2s vedkommende er dette eksempelvis i dag begrenset til 800 meter.

NextGenTel søker derfor sterkt å etablere tilbud basert på fiber til våre kunder. Fordelene med fiber er stabil og tilnærmet ubegrenset kapasitet på grunn av at glasset som ligger i kabelen kan spektres til å yte stadig høyere kapasiteter ved hjelp av lys. Kobberen begrenses av at båndbredden dannes av lydbølgene. Ulempen med fiber er kostnadene og tiden det tar å legge den fysiske forbindelsen ut til der kunden bor. Det er også derfor antall fiberinstallasjoner ikke er høyere enn omkring 200.000 boliger/leiligheter i Norge, til tross for at man har bygget denne type bredbånd i 10 år. ADSL rakk å passere millionen husstander på like lang tid, og med vesentlig lavere kostnader for bredbåndsselskapene og kundene.

Fiber bygges i dag i områder hvor kundene er interesserte nok, kombinert med at det er tilbydere som er motivert til å gå i gang med bygging. I NextGenTel supplerer vi nå en aggressiv etablering av VDSL-utstyr i vårt nett, med partnerskap om å levere tjenester over fiber. I likhet med xDSL, hvor vi benytter oss av Telenors kobbertråder, som er et regulert marked (Telenor er forpliktet til å la oss som tjenestetilbyder sende signaler over aksesslinjene), tilsier vår modell at vi skal være tjenestetilbyder over fiber. Vi har ikke gravd en meter, og det har vi fortsatt ikke tenkt å gjøre. Vi kan salg, tjenesteleveranser som internett-aksess, epost, bredbåndstelefoni, hjemmekontorer, digital-TV og sikkerhetsprodukter, og vi er gode på kundeservice og oppfølging. Vi kan ikke offentlige gravereguleringer, fiberutrulling og vi eier ikke grøfter eller føringsveier. Dette tenker vi er effektivt at de som er gode på – ofte det lokale kraftselskapet – helst bør gjøre. For det lokale fiberselskapet betyr en avtale med NextGenTel at vi  ”skaffer lys” på fiberen, og sørge for betalingsvillige kunder og økonomi til investeringene.  En fornuftsmessig arbeidsfordeling, og en farbar vei der økonomiske forhold bremser utbyggingstakten.

Etter forholdsvis kort tid har vi etablert fem ulike samarbeidsavtaler på ulike steder i landet basert på denne modellen. Vi bygger nå opp en stadig mer profesjonell salgsorganisasjon av direkteselgere, systemer og løsninger for å produsere installasjon og tjenesteproduksjon for fiberkundene, og våre støttesystemer og kundeservice må være i tråd med forventningene.

Jeg nevnte innledningsvis at vi ønsker å hjelpe kunder på nett uansett hvor de er. Dette tar vi på alvor ved at vi også satser på å levere mobilt bredbånd som et supplement til det faste. Mobilt bredbånd leveres over mobile nett, og ved hjelp av vårt søsterselskap NetCom har vi eget mobilnett og tjenester som er tilgjengelige i stadig flere steder, så vel i Norge som globalt. Vi tilbyr også et kombinasjonsprodukt av fast og mobilt bredbånd som heter NextGenTel Overalt – for å understreke at vi gir brukeren mulighetene der han eller hun måtte befinne seg.

Denne artikkelen er også publisert i Inside Telecom.

Postet i NextGenTel.