Unngå disse 7 feilene på nett

1. “Jeg er på ferie og huset står helt tomt!”

Både du og jeg vet at det er få ting som slår en ferietur. To uker med avslapping på sandstranden slår sjelden feil.

Vi vet begge også at det ikke er lurt å kringkaste på verdensveven at du er på ferie.

Men likevel gjør vi det. Gang på gang. Det blir litt som å henge opp en lapp på oppslagstavla ved butikken om at du er på ferie på Granca i to uker.

I Hjemme Alene brukte tyvene timeren på utelysene for å se at folk var reist på ferie, men i dag bruker tyvene internett og all informasjonen de finner der.

Svindlere i dag er mer sofistikerte og digitale enn Harry og Marv fra Hjemme Alene.

Derfor bør du unngå å dele på Facebook, Instagram eller andre plattformer at du er på ferie.

For all del - ta nydelige bilder! Men vent med å legge de ut til du er hjemme igjen 📸

2. Bruke samme passord overalt

Visste du at 65 % av oss bruker det samme, eller nesten det samme, passordet på alle kontoer? [1]

Det gjorde ikke jeg heller, men tallene er ganske skremmende 😮

Tallene ble slått fast i sikkerhetsrapporten Psychology of Passwords fra 2021.

Men nå tenker du kanskje: "Hvorfor er det farlig å bruke samme, eller nesten samme, passord på alle kontoer?".

Se for deg et stort lagerbygg. Lagerbygget har titalls små rom, og i hvert rom ligger kontodetaljene dine for både Facebook, Instagram, Snapchat, e-post og så videre.

Hvert rom har selvfølgelig en egen dør.

Du kan ha én nøkkel som åpner alle dørene. Men det er ikke så trygt. Så lenge svindlerne får tak i nøkkelen kan de se alle kontoene dine.

Hvert rom i lagerbygget bør ha egne nøkler.

“Men det er jo bare tungvint”, tenker du? Nei, det trenger det ikke å være. Du slipper heldigvis å gå rundt med en gedigen nøkkelknipe som Kramer i Seinfeld.

Du kan ta i brukt et passordhvelv som lagrer passordene dine, holder de trygge og som henter passordene frem når du skal logge inn.

Om du er kunde hos NextGenTel kan du bruke Total Trygghet som gir deg et eget passordhveld på mobilen, pc-en og andre dingser. Bestill Total Trygghet på MinSide.

3. Dele BankID med andre

BankID er personlig. Likevel deler to av ti sin BankID med andre.

Og menn er litt mer slepphendte enn kvinner på akkurat dette. 23 % av menn, og 16 % av kvinner har delt sin BankID med andre, viser Norsis' undersøkelse fra 2023.

Det beste tipset du kan få er å holde BankID helt for deg selv. Da er du helt trygg 🔑

4. Like og dele alt på Facebook

“Lik, del og kommenter for å vinne en splitter ny iPhone 16 Pro Max!”

Altså, Posten kan være gavmilde de, men vi kan vel være enige om at de ikke deler ut iPhone i hytt og pine?

Vær kritisk til innlegg på Facebook. Blir du bedt om å like, dele og kommentere for å vinne noe bør varsellampene lyse ekstra 🆘

Tips ra oss: rykke inn på Facebook-siden til de som legger ut innlegget. Større bedrifter har alltid et blått merke som betyr at siden er sjekket og verifisert som ekte av Facebook.

Slik ser for eksempel Postens ekte Facebook-side ut:

Og slik ser en falsk Facebook-side ut:

5. Svare på phishing

Helt siden 90-tallet har phishing vært vanlig på e-post. Den gangen startet det med et forsøk på å lure kunder til å gi fra seg kontodetaljer hos internettleverandøren AOL i USA.

Du tenker kanskje at e-post er litt utdatert? Fakta er at 9 av 10 av oss nordmenn bruker e-post regelmessig.

Derfor bør du være kritiske til det som dukker opp i innboksen.

Nylig fikk jeg en e-post som så slik ut:

Passende nok hadde e-posten tittelen “Hastemelding” 🤗

Det tryggeste er å ikke svare på den. Svarer du, så sier du egentlig til avsenderen: “Hei, jeg vil gjerne ha flere e-poster fra deg.”

I dag er det meste av phishing og spam helt automatisert, og når du svarer blir du med en gang markert på radaren til svindlerne.

Marker e-posten som spam, og samtidig rapporter den som nettsøppel. Det gjør at e-posttjenesten klarer å gjenkjenne denne typen spam i fremtiden.

6. Ikke ha på totrinnsbekreftelse

Det er kjipt å miste kontroll på kontoen din på Facebook, eller andre steder. Det skjer hver eneste dag.

Et enkelt grep for å unngå det er å bruke totrinnsbekreftelse, som du kan slå på for de fleste tjenestene på nett.

Slik slår du det på hos Facebook

Slik slår du det på hos Google

Dessverre er det for få av oss som bruker funksjonen. I følge Norsis' undersøkelse er det kun 1 av 2 nordmenn som har slått det på.

Det er ganske kritisk nettopp fordi totrinnsbekreftelse har en stor fordel!

Ved å bruke det får du et ekstra lag med sikkerhet i tillegg til brukernavn og passordet ditt. Det gjør at du må bekrefte at det er faktisk du som prøver å logge på tjenesten, og ikke noen som har stjelt brukernavnet og passordet ditt.

7. Handle på lysskye nettbutikker

Nettbutikker med ekstremt lave priser, 6-7 ukers leveringstid og en fin miks av norsk-engelsk er sjeldent en god miks.

Som oftest er det for godt til å være sant. Sjekk nettbutikkens sikkerhet, og da spesielt om den bruker HTTPS.

Hvordan kan jeg se det?

Slik ser en lenke med HTTPS ut:

https://tryggnettbutikk.no

Og slik ser en utrygg lenke med HTTP ut:

http://utryggnettbutikk.no

Det er en protokoll som krypterer informasjonen som sendes fra din nettleser til nettbutikken.

For eksempel når du legger igjen bankkortinformasjon, e-postadresse eller andre opplysninger. Bruker nettbutikken HTTPS blir den informasjonen kryptert, og det er ikke mulig for andre å se informasjonen.

Den eldre protokollen HTTP (uten S) er ikke kryptert. Det vil si at dersom noen hacker og får tilgang til nettbutikken vil de også kunne se informasjonen som har blitt lagt inn av besøkende.

Nettleseren din vil gi deg beskjed når du er inne på en side som ikke bruker nyeste protokoll. Slik ser varselet ut i Google Chrome:

Vil du dykke dypere ned i kildene våre?

[1] Psychology of Passwords fra LastPass

[2] Nordmenn og digital sikkerhetskultur 2023 fra Norsis