Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

- Men alle andre har Snapchat!


Mange barn får sin første smarttelefon i 9-11-årsalderen, og dermed ligger en ny og spennende verden i sosiale medier åpen for podene… nesten. Før de kan ta seg helt ut på nettet må de (heldigvis) stort sett laste ned en app og opprette en brukerkonto, og ikke minst helst spørre foreldrene om lov til å benytte appen. Hvordan skal da foreldre forholde seg til aldersgrensene i de ulike appene? Det enkle svaret ville kanskje vært å følge disse grensene slavisk, men det er en kjensgjerning at mange barn får lov å ta i bruk noen av de sosiale mediene tidligere enn det retningslinjene beskriver. Så hvor langt skal aldersgrensene tøyes for å tilpasse seg barnas behov for å være på de samme sosiale mediene som «alle andre»?

Smartphone_600.png#asset:73545

Hvorfor aldersgrenser?

For oss voksne er det kanskje innlysende hvorfor det settes aldersgrenser på bruk av Snapchat, Instagram, YouTube, Facebook, TikTok/musical.ly, Kik og alle andre lignende apper/tjenester, men slike grenser er kanskje ikke like lett å forstå for barnet. Spesielt ikke dersom barnet opplever at «alle andre» har appen.


Den nye personvernloven som kom i år sier at det ikke er tillatt å innhente personlig informasjon om barn under 13 år. Selv om et eventuelt samtykke fra foreldre opphever dette forbudet i lovteksten, så har appene stort sett lagt opp til å ikke godta registreringer fra barn (under 13 år). Dersom du som forelder godtar at ditt barn under 13 år får registrere seg på eksempelvis Snapchat, så godtar du også at barnet lyver på alderen sin i registreringsprosessen. Er det greit? Kanskje, men det er en problemstilling som må vurderes.


Bakgrunnen for at vi har aldersgrenser er blant annet det potensielle skadepotensialet barn kan utsettes for ved å være for tidlig tilstede i de ulike sosiale kanalene. Det eksisterer vel knapt en nettjeneste som ikke har vært forsøkt utnyttet til ulovlige formål, ikke minst gjelder dette faren for seksuelle overgrep, mobbing, rasisme og andre overgrep. Foreldre ta høyde for at barn kan havne i en slik situasjon, og dette må derfor også vurderes den dagen poden skal opprette konto på de ulike tjenestene.

Snakk med andre foreldre

Før du lar barnet ta i bruk en app, kan det være lurt å ta en prat med andre foreldre i samme situasjon. Mange skoleklasser har i dag egne grupper på Facebook som benyttes til å informere om ulike skole- og fritidsaktiviteter, og disse kan egne seg godt som forum for å diskutere barnas bruk av sosiale medier. Her kan man også fort få bekreftet om «alle andre» faktisk får benytte disse tjenestene. Foreldremøter kan også egne seg godt til å ta opp slike tema.

Følg opp – og følg med

Når de ulike problemstillingene er vurdert, du har pratet med andre foreldre, og etter hvert blitt enig om at barnet skal få være på det sosiale mediet, hva gjør man så?


Bli enig med barnet om hvem han eller hun får ha kontakt med, og sett klare regler for hvordan, når og hvor lenge det er lov å benytte appen. Hjelp gjerne barnet med å sette opp og ta i bruk appen, og bruk personverninnstillingene i appen til å tilpasse en tryggest mulig opplevelse for barnet. Last gjerne ned appen selv, slik at du kjenner til hvordan den fungerer. Det er også viktig at barnet lærer hva det skal gjøre dersom man opplever noe uønsket eller vanskelig i sosiale medier, og at man da kan ta kontakt med foreldre, en lærer eller en annen omsorgsperson.


Hvis du vil lese mer om barns bruk av sosiale medier, anbefaler vi artiklene på barnevakten.no. Et fint sted å starte er Alle andre har Snapchat, hvorfor får ikke jeg lov?

Vi gjør ting enklere – du blir mer fornøyd!

Vi i NextGenTel gjennomfører fortløpende en rekke målinger som gir oss kunnskap om hvordan kundene våre har det, ikke minst når de er i kontakt med Kundeservice. Gjennom hele 2018 har vi sett en svært positiv trend på alle områder vi måler, med lavere ventetider og høyere tilfredshet blant kundene. Sammenlignet med fjoråret ser vi for eksempel at mange flere kunder får løst saken/spørsmålet sitt i løpet av den første samtalen/henvendelsen til oss. Dette resultatet kommer som et direkte resultat av at vi i år har hatt ekstra fokus på å «følge kunden helt i mål», og det gjenspeiles også i målingene av kundetilfredshet som viser en klar økning hittil i år. Vi ser den samme trenden på målingene over hvilke kunder som vil anbefale NextGenTel videre til venner og bekjente, hvor vi har en god økning i år. Dette viser at endringene vi har gjort har vært riktige, og de bekrefter for oss at vi må og skal fortsette det positive arbeidet fremover.

 

Vi gjør ting enklere

08_app1-3.png#asset:73406

Det er svært viktig for oss at dere opplever det som enkelt å være kunde hos oss, noe som for eksempel innebærer at nettet må virke, TV-kanalene viser et klart bilde og at fakturaen er korrekt. Samtidig er det viktig at eventuelle feil eller problemer lar seg løse kjapt, enkelt og når som helst på døgnet. De aller fleste vil trolig også foretrekke å ikke måtte ta kontakt med oss på telefon eller chat, men heller kunne benytte automatiske og lett tilgjengelige verktøy, for eksempel dersom man mister nettilgangen. Dette gjør vi nå noe med! 

   

Store systemendringer

I løpet av de siste årene har vi gjennomført store endringer på systemene vi bruker. Formålet med endringene har vært å strømlinjeforme alle elementene og prosessene som trengs når vi skal bestille, installere, sende faktura og om etter hvert avslutte et bredbåndsabonnement.

 

Robotene hjelper oss

Parallelt med at vi har byttet støttesystemer, har vi også gjort en omfattende jobb for å automatisere flest mulig oppgaver som tidligere ble gjennomført manuelt. Datarobotene vi har brukt jobber hele døgnet, og gjør aldri feil (så sant de har fått korrekt «opplæring»). Ved å automatisere slike oppgaver kan våre ansatte heller bruke tiden sin på mer fornuftige ting som kan gjøre kundene våre mer fornøyde.

 

Det blir enklere å hjelpe seg selv

08_app2-3.png#asset:73405

Vi vet at mange kunder foretrekker å «hjelpe seg selv» ved å finne informasjon eller ved selv å gjøre endringer på abonnementet sitt, for eksempel på Min Side. På dette området har ikke vår løsning vært god nok den siste tiden, men dette gjør vi nå noe med. I løpet av høsten utvikler vi helt nye selvhjelpssider på nextgentel.no og en helt ny app for smarttelefoner/nettbrett, noe som vil gjøre det mye enklere å være kunde hos NextGenTel. Her vil du få bedre oversikt over abonnementet, mulighet til å endre hastighet, bestille flere kanaler til TV, søke etter mulige problemer med nettlinjen din – og rette disse – samt andre nyttige funksjoner du kan ha behov for som NextGenTel-kunde. I tillegg skal vi gjøre det enda enklere å holde kontakten med kundesenteret vårt om det skulle bli nødvendig.

Vi gleder oss til å presentere flere nyheter og oppdateringer utover høsten. Følg med!

- Det var den spillingen da…

I løpet av denne uken skal de fleste barn og unge i Norge sette seg bak skolebenken igjen. Dermed er friheten fra sommerferien over, og det er kanskje nødvendig å se på hvordan barna bruker fritiden sin?


Som bredbåndsleverandør ser vi med stor interesse på hvordan vårt produkt blir brukt, spesielt av barn og unge. Internett er en fantastisk oppfinnelse som gir alle brukerne store muligheter til å kommunisere, lære og delta – både på godt og vondt. For oss voksne er det viktig å være støttespillere til barna, ikke hindre. Så hvordan blir det da når barnet skal gjøre det de aller helst vil på nettet, men som vi kanskje ser på som unødvendig sløsing med dyrebar tid, nemlig å spille?


 

Alle barn spiller

Visste du at mer enn 98 % av alle gutter i 11-12-årsalderen spiller på mobil, konsoll eller datamaskin? Blant jentene er andelen nesten like høy i denne aldersgruppen, men de gir seg i større grad med spilling utover i tenårene. Guttene derimot fortsetter helt til de blir voksne – og vel så det…


Guttene spiller helst FIFA, Minecraft, Overwatch og selvsagt årets slager Fortnite. De yngste jentene har noen av de samme favorittene som guttene, men i tenårene overtar Sims topplassen. Her ser vi også at mens guttene fortsetter å sverge til spill på datamaskin og konsoll, blir mobilspill som Candy Crush og Hay day kjapt «jentefavoritter».


Nå er det heldigvis ikke slik at ungdommene kun sitter inne og spiller. De er nemlig også generelt svært flinke til å delta i idrett og andre organiserte fritidsaktiviteter. Videre ser vi at de ungdommene som bruker mye tid på idrett, bruker mindre tid enn andre ungdommer på spilling


08_spill.png#asset:73337

   

Hvordan disponere fritiden?

I tillegg til at ungdommene skal spille og drive med idrett/aktiviteter, så skal de også ha tid til å gjøre lekser samt være med venner og familie. Det kan derfor være litt av et puslespill som skal passe sammen hvis man skal klare å få tid til alt. Hvis vi da setter disse ulike aktivitetene opp mot hverandre, så er det gjerne lett å peke på spillingen som den minst viktige. Men så er det gjerne ikke så enkelt likevel? Spilling kan være både lærerikt og utviklende, i tillegg til at det selvsagt er veldig gøy.


Gulrot er som kjent ofte mer effektiv enn pisk, og det gjelder å komme frem til løsninger alle i huset kan leve med. En løsning det er enkelt å forholde seg til for både barn og voksne, er å belønne én times jobbing med lekser, idrett eller andre «fornuftige» fritidsaktiviteter med tilsvarende spilletid. Det vil dermed lønne seg for barna å ta seg god tid med leksene. Hvis gutten eller jenten en dag har brukt til sammen to timer på lekser og idrett, så venter altså en «belønning» på to timer spilling i andre enden.

 

Sett opp en enkel ukeplan (eller bruk forslaget vårt under) som barnet/ungdommen selv kan fylle ut med hvor mye tid som benyttes til lekser/idrett/aktiviteter. Et nøkkelord i administreringen av denne type regime, er nok akkurat enkelhet. Vær rund i kantene når plusstimene skal telles opp, og hold tilsvarende igjen før du klipper nettkabelen, knekker håndkontrollen og brenner musematten på slutten av spilletiden. Positive opplevelser og rettferdighet er tross alt kjempeviktig for alle barn og unge – spesielt når det får gå i deres favør ;) Lykke til med skolestart – og spillingen!   


08_ukeplan.png#asset:73338

Lugger det i nettet?

6_s.png#asset:73190

WiFi har på kort tid fått samme status som elektrisitet, eller for den saks skyld luft – det skal bare være der, og det skal virke. WiFi skal ikke ha gode eller dårlige dager, det skal bare være en konstant man ikke trenger å forholde seg til. Samtidig må WiFi være en usynlig helt, med stadig mer krevende oppgaver som skal utføres. Nå for tiden skal tross alt det meste på nett. Vi har blitt vant til at datamaskinen, mobilen og spillkonsollen skal på trådløst nett, men nå skal også termostaten, lyspærene, tannbørsten, kattemateren og ikke minst bilen være på nett – helst hele tiden.


Så hva gjør du når det begynner å lugge i nettet?

Flytt ruteren

Det skal ofte ikke så mye til, men unngå å plassere ruteren nede på gulvet bak TV-benken eller på høykant mellom bøkene i en bokhylle. Gi WiFi plassen den fortjener, fremme i lyset på en plass med god oversikt.

Les mer: Få oversikt over din trådløse signalstyrke

Finn en vei med mindre trafikk

Det er irriterende når WiFi-en ikke fungerer som den skal, men da skal du i alle fall vite at du ikke er alene. Det er kanskje akkurat derfor det er krøll på signalet? WiFi i det vanlige frekvensområdet på 2,4 GHz er ofte mer enn velfylt med trafikk og tilkoblede enheter, mens det gjerne er litt mer armslag å finne på 5 GHz.

Backup er bra, men kanskje ikke akkurat når du skal bruke nettet?

Har du lagt merke til tidspunktene WiFi-en tuller seg? Er det hele tiden, eller kan det virke som nettet «plutselig» blir tregt? Dette skjer typisk når noen kommer hjem fra skole eller jobb på ettermiddagen og setter mobilen på lading. Flere mobiltyper vil da starte backup av bilder og filer til for eksempel Google Photos eller iCloud, og de bryr seg ikke så veldig med om det er andre som gjerne vil bruke nettet. Neida, der er det tut og kjør og full pupp på opplasting til jobben er gjort. Så selv om det tilsynelatende ikke er noen på nett hjemme hos deg, og det i alle fall ikke er noen som laster ned noe, så kan det være automatikken og smartheten i mobilen din som spiller deg et usynlig puss – alt selvsagt i beste mening.

Vi trekker frem den gode, gamle kabelen…

Om vi liker det eller ei, det vil alltid fungere best å benytte kabel til de enhetene hvor dette er mulig. Smart-TV, spillkonsoller, datamaskinen på hjemmekontoret osv. Enheter som kables til nettet slipper å konkurrere om ledig kapasitet i det trådløse nettet, og vi unngår at de «stjeler» båndbredde fra de andre dingsene i huset.

Er problemet likt i alle rom?

Hvis du opplever at nettet er dårligere i noen deler av huset, så er det kanskje på tide å skaffe seg et større nettverk. Det er i hovedsak tre måter dette kan gjøres på. For det første kan du kjøpe en kraftigere trådløs ruter som kobles til ruteren fra NextGenTel. Disse finnes i utallige varianter, og i alle prisklasser. Neste mulighet er å ta i bruk en extender. Denne plasseres i en annen del av boligen enn ruteren din, og utvider dermed nettverket. Extenderen bør tilkobles ruteren med kabel for å unngå at den benytter en stor del av kapasiteten i WiFi-nettet. Sjekk ut vår SmartExtender.

Det siste alternativet vi skal presentere her, er mesh-nettverk. Slike nettverk består gjerne av tre enheter som plasseres rundt i huset. Disse jobber sammen, og benytter smart teknologi til å flytte trafikk den beste veien gjennom nettverket. Som NextGenTel-kunde kan du kjøpe mesh-nettverk fra AirTies til en veldig fordelaktig pris.

Anbefalte apper som kan hjelpe deg med WiFi-problemer:

- Rutersikkerhet? Er det noe jeg trenger å tenke på?

I en artikkel på digi.no 24. april 2018 omtales den manglende kunnskapen mange brukere av bredbånd har om rutersikkerhet, og hva man mener brukerne bør gjøre for å sikre seg mot mulige angrep fra uvedkommende.


Vi i NextGenTel er veldig opptatt av våre kunders sikkerhet på nettet, og vi støtter fullt ut oppfordringen fra digi.no om å sørge for at sikkerheten i ruteren er best mulig. Når det er sagt, så er heldigvis mange av punktene i nevnte artikkel godt tatt hånd om og ivaretatt fra vår side – uten at du som er kunde hos oss trenger å følge med på nye oppdateringer og innstillinger i ruteren. Kort fortalt – det er ikke nødvendig å ha masse kunnskap om nettsikkerhet for å bruke våre rutere.

Som kunde hos oss skal du være betrygget av at ingen uvedkommende får tilgang til hjemmenettet ditt via vår bredbåndsruter, selv om de kjenner til IP-adressen din. Tilgang til ruteren din er kun mulig fra ditt eget nettverk, samtidig som vi i NextGenTel har tilgang til ruteren din fra vår side. Dette trenger vi blant annet for å kunne oppgradere ruteren din når det er nødvendig.

shutterstock_662439322.jpg#asset:64278


Dersom du derimot har satt opp en egen ruter "på innsiden" av vår, og spesielt dersom du har bridget vår ruter, så må du selv sørge for at ruteren din er sikret. I slike tilfeller overstyrer du vår kontroll med nettet ditt, og dermed vil artikkelen i digi.no kunne være nyttig lesing for deg.


For å kort oppsummere forslagene i artikkelen fra digi.no for deg som NextGenTel-kunde:

  • Det er ikke nødvendig å bytte brukernavn/passord til webgrensesnittet på ruteren
  • Dersom du ønsker å sette opp ditt eget nettverksnavn (SSID) og passord til WiFi-nettet, kan du gjerne gjøre dette. Vi ber deg likevel om å benytte navn som ikke avslører navn, adresse eller annet om husstanden din
  • Vi tar oss av alle oppgraderinger av ruteren din og sørger for at eventuelle sikkerhetsproblemer som oppdages blir fikset
  • Sjekk gjerne jevnlig hvilke enheter som er tilkoblet ruteren din (trådløst). Dersom du ser ukjente enheter i listen, bør du bytte passord


Hvis du har en av våre rutere med SmartRuter-funksjon, får du oversikt over hjemmenettet og mulighet til å gjøre endringer direkte i SmartRuter-appen.

Sjekk våre hjelpesider for mer informasjon om våre rutere.

Er trådløse signaler fra ruteren farlig?

Vi er omringet av trådløse nettverk, både på jobb, skole og hjemme.  Mange er bekymret over at  strålingen fra  den trådløse ruteren kan være farlig.

Heldigvis kan du ta det helt med ro! Din trådløse ruter gir nemlig fra seg svært lite stråling. På nettsidene til Statens Strålevern skriver de følgende:

"Eksponeringen fra trådløse nettverk er så lav at det er usannsynlig at opphold i nærheten gir negative helseeffekter. Da strålingen vi utsettes for i utgangspunktet er svært lav, er det ikke hensiktsmessig å kable for å redusere eksponeringen"

Stor undersøkelse avkrefter påstandene

Påstandene om at stråling fra trådløse rutere er stor, har ført til at Post- og teletilsynet og Statens strålevern gjennomført den hittil største målingen av slik stråling i Norge. Den viser at trådløse nettverk, mobilt bredbånd, trådløse telefoner, kringkasting og nødnettet sender ut stråler som bare utgjør omtrent en tusendel av grenseverdiene som kan være helseskadelige for mennesker.

- Vi er opptatt av at teknologien samfunnet omgir seg med skal være sikker. Og er blitt ytterligere beroliget av konklusjonene i denne undersøkelsen. De er ikke overraskende, sier direktør Willy Jensen i Post- og teletilsynet til NRK.

Mobiltelefon er verre

AdobeStock_1171189662.jpg

I testen ble det målt stråling fra nettverk, rutere og antenner.

- Når det gjelder bruk av mobiltelefon, anbefaler vi fortsatt å være føre var. Det viktigste er å ikke snakke lenge med telefonen klemt mot hodet. Håndfrie løsninger og god dekning er viktige stikkord, sier Willy Jensen.

Det er også målt elektromagnetiske felt rett ved rutere. Det viser seg at  feltet rundt ruterne er svært svakt og at vi eksponeres for forsvinnende lave nivåer.

Verdiene er i gjennomsnitt en hundretusendel av grenseverdien. I tillegg til ruteren inneholder også PC-en, telefonen, nettbrettet etc. en radiosender. Nivåene vi utsettes for fra denne er også svært lave og krever ikke at man tar forholdsregler. Trådløse nettverk sender alltid med en gjennomsnittseffekt som er lavere enn 0,1 W, ifølge Staten Strålevern.

Forskjellen på WiFi-forsterker og mesh-løsning

CG300

Her gir vi deg svaret på hva forskjellen er på WiFi-forsterker og mesh-løsning, og hva som passer best hos deg.

Leverandører som NextGenTel leverer internett inn til ruteren. Videre sender ruteren trådløse signaler ut i huset, men ofte blir det områder med dårlig dekning. Da er en mesh-løsning eller WiFi-forsterker effektive tiltak.

WiFi-forsterker

En WiFi-forsterker er en enhet som videresender trådløse signaler fra ruteren. På denne måten dekker de trådløse signalene et større område.

Det finnes ulike typer forsterkere, som repeater og extender. En repeater er en trådløs enhet som mottar signal fra ruteren og sender signalene videre.  En extender er kablet med internettkabel til ruteren.

En extender er derfor best, fordi signalene den får fra ruteren er sterkere. På den andre siden er også en extender mer upraktisk fordi den må kables. Dette er årsaken til at mange velger den trådløse varianten, altså en repeater.

En WiFi-forsterker passer for deg som bor i en stor leilighet eller et lite hus.

repeater

Mesh-løsning

Enkelt forklart er en mesh-løsning når flere enheter jobber sammen for å skape et godt trådløst nett. En slik løsning passer for store boliger på flere etasjer. Fordelen er at du kan plassere en enhet i de ulike etasjene og dermed bli du automatisk koblet opp til enheten med best dekning.

Setter du opp et mesh-nettverk bør du skru av det trådløse på ruteren din for å unngå forstyrrelser.

Et glimrende produkt er AirTies, som du får til en fordelaktig pris som NextGenTel-kunde.

mesh

Les også:

5 GHz og 2,4 GHz nettverk - hva er forskjellen?

shutterstock_662439322 Hvor stort hus du har kan være avgjørende for hvilken frekvens du bør bruke.

Alle moderne trådløse rutere har såkalt dual-band, altså mulighet for å kjøre trådløst nettverk både på 2,4- og 5 GHz-båndet samtidig, men hvilken av disse bør du bruke?

Trådløst internett bruker to forskjellige frekvensbånd. En klassisk missoppfatning er at 5 GHz alltid er best, slik er det ikke. Det kommer helt an på din bolig.

2,4 GHz: Best i store hus

Eldre utstyr støtter typisk bare 2,4 GHz-båndet. Disse signalene kan nå relativt langt, noe som gjør at de lett skaper trådløs støy for andre nettverk. De er også mer utsatt for støy fra andre, som nabonettverk og utstyr med Bluetooth.

Har du stort hus og ikke så mange naboer tett på? Da kan 2,4 GHz være den beste innstillingen hos deg.  Dette båndet sender signaler med lengre radiobølger og vil gi best dekning dersom du bor i et stort hus.

5 GHz: Bedre kapasitet

Disse signalene er langt mindre utsatt for støy, og skaper også mindre støy for andre nettverk. Samtidig vil du gjerne trenge flere trådløse aksesspunkter for å kunne dekke en hel bolig, fordi signalene har kortere rekkevidde.

På en annen side så er det en høyere frekvens på 5 GHz-båndet, så det vil ikke penetrere vegger og hindringer like lett som det 2,4 GHz gjør. Med andre ord er rekkevidden kortere, men kapasiteten bedre.

2,5 GHz

Ha styring på hvilket bånd som brukes

Nytt trådløst utstyr støtter vanligvis både 5 og 2,4 GHz, slik at en typisk trådløs ruter har minst to trådløse nettverk.

Det smarteste utstyret har også båndstyring, som gjør at du ikke trenger å vite hvilket nettverk du skal koble deg til, men mange rutere har rett og slett to nettverk med forskjellig navn og passord, og da må du selv passe på at alle dingser kobles til der de både er støttet og får den beste mulige ytelsen.

Les også:

Få oversikt over din trådløse signalstyrke

Signalstyrke husSom regel er det ikke netthastigheten inn til huset som er problemet, men den trådløse signalstyrken. Her gir vi deg oppskriften på hvordan du får oversikt over din signalstyrke.

Når du er tilkoblet en trådløs enhet og måler netthastigheten, da måler du faktisk ikke hastigheten du betaler for, det du måler er den trådløse signalstyrken akkurat der du er i huset. Dette er to helt forskjellige ting. Som regel er det faktisk svak signalstyrke som gjør nettet tregt, ikke hastigheten inn til ruteren.

Hvordan måle signalstyrke?

Det er egentlig ganske enkelt, og selvfølgelig må du laste ned en app! Gå inn i Google Play eller App Store og søk på "wifi analyzer", og velg appen du foretrekker. Eksemplene fra denne saken er hentet fra appen "Wifi analyzer fra Farproc".


Dette gjør du:

  1. Wifi AnalyzerÅpne appen og velg den visningen du foretrekker. (Dette gjør du ved å trykke på øye-ikonet oppe til høyre i appen).
  2. Vi valgte "signal meter" som visningsmodul.
  3. Velg nettverket du ønsker å måle.
  4. Deretter er det bare å gå rundt i huset og måle signalstyrken.

Tips: Noter hvor signalstyrken er svak. Da vet du hvor du bør gjøre tiltak for å få bedre trådløse signaler.

Dette er bra og dårlig signal:

Under kan du se en tabell med oversikt over ulike signalstyrker målt i dBm eller decibel-milliwatt.

Signalstyrke: Kvalitet du kan vente deg: Påkrevd for:
-30 dBm Maksimal signalstyrke, her er du tett på tilgangspunktet.
-50 dBm Alt ned til dette nivået regnes som utmerket signalstyrke.
-60 dBm God og pålitelig signalstyrke.
-67 dBm Minstemål for alle tjenester som krever jevn og pålitelig datatrafikk. Streaming/strømming av video (ikke høyeste kvalitet)
-70 dBm Signalet er ikke veldig sterkt, men for det meste tilstrekkelig. Web, epost, og liknende
-80 dBm Minstemål for å kunne koble seg opp. Du kan ikke regne med pålitelig oppkobling eller tilstrekkelig signalstyrke til å bruke tjenester.
-90 dBm Det er veldig lite sannsynlig at du får til oppkobling og bruk av tjenester med denne signalstyrken.
Tabell er hentet fra eyenetworks.

Effektive tiltak

  1. Plassering av ruter: Optimalt plassering av ruteren er midt i huset. Unngå å plassere ruteren på gulvet eller inne i metallskap. Ruteren bør heller ikke plasseres ved siden av TVen, mikrobølgeovnen, akvariet eller peisvegg.
  2. Bruk kabel: Har du stasjonære enheter som du bruker til å surfe, spille eller strømme film med? I så fall vil det være fornuftig å koble disse enhetene til med nettverkskabel. Dette kan være enheter som Playstation, Smart-TV, PC osv.
  3. Extender: Har du områder i huset med dårlige trådløse signaler, da kan en repeater være løsningen. En repeater eller extender sender trådløse signaler videre. Plasser repeateren innenfor der det er god dekning og i nærheten av området du ønsker bedre dekning.
  4. Bytt frekvens: Bor du i en stor enebolig uten mange naboer tett i tett vil 2,4 GHz ofte være det beste alternativet. Hvis du bor i et nabolag med mange trådløse nettverk i nærheten så kan 5 GHz-båndet være det beste alternativet.

Ønsker du å måle netthastigheten?

Det er naturligvis også nyttig å måle netthastigheten din for å få bekreftet at det er de trådløse signalene som er problemet. Måten du måler netthastigheten på er å koble en nettverkskabel fra ruteren og inn i din PC, for å så gjennomføre en måling. Gjerne bruk Speedtest fra Ookla.

Hastigheten som da vises, er den hastigheten du betaler for.

Les også:

Slik unngår du skade på utstyr i tordenværet

torden

Sommeren er den tiden det er størst fare for lyn og torden. Her gir vi deg tips til hvordan du unngår skade på elektronisk utstyr, og hvordan du selv kan sjekke faren for lynnedslag der du bor.

Lynnedslag gjør stor skade på elektrisk utstyr hver eneste sommer, enten det er TV-er, modemer, spillkonsoller eller PC-er. Dersom ruteren din skulle bli ødelagt av et lynnedslag, kan du risikere å miste tilgang på internett i flere dager. Husk derfor følgende:

  • Trekk ut støpsel på ruteren/modemet
  • Trekk ut nettverkskabelen som går til veggen
  • Montér gjerne overspenningsvern i huset
  • Under får du enda flere tips som vi håper vil være til god hjelp.

Hold deg oppdatert

Om sommeren er været ofte ustabil, regnbyger dannes hyppigere og bakken er varm. Dette gir et perfekt utgangspunkt for tordenvær! En god tjeneste for å se om det blir tordenvær er værkartet på Yr.no. Her kan du se været tre dager frem i tid.

Ellers er det alltid greit å holde seg oppdatert på Yr.no sitt OBS-varsel. Dersom det meldes om fare for lyn og torden, vil områdene alltid presiseres i OBS-varselet.

lynradar.no kan du se hvor i Norge det er lynnedslag akkurat nå.


Hva gjør jeg hvis uhellet er ute?

Har du problemer med å komme på nett etter et uvær, har vi noen tips til hvordan du kan få ruteren i gang igjen.

På baksiden av ruteren finner du et lite hull. Sett inn en binders eller en annen tynn gjenstand. Hold inne i ca. 15 sekunder, og ta den ut igjen - dette vil resette ruteren. Ruteren vil nå restartes. Vent i ca. 5-10 minutter mens ruteren settes opp med korrekte innstillinger.

Skulle du fremdeles ikke komme på nett, kan du ta kontakt med kundeservice på Facebook, via chat, kontaktskjema eller telefon 987 07979

NB! Vær oppmerksom på at ventetidene på kundeservice kan være lenger enn normalt i perioder med lyn og torden! Dette gjelder også rettetiden på feil.