Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Getting it wrong

Vår ærede konkurrent Get har for tiden en kampanje gående med høyere underholdningsverdi enn sannhetsgehalt. Griser ikledd leopardovertrekk skal fortelle deg at ikke alt superbredbånd er det det gir seg ut for å være. I iveren etter å sparke bena unna andre teknologier snubler man i sine egne griselabber. Dette blogginnlegget gir deg bakgrunnen.

blogg-gris.pngÅ få tilgang til Internett over kabel-TV-nett er ingen ny tjeneste. I ”Internettets hjemland” USA var dette faktisk en vanlig måte å ha tilgang til Internett på, selvfølgelig også fordi kabel-TV er svært utbredt ”over there”. Da ADSL, dvs. tilgang til nettet over telefonlinja, kom i begynnelsen av 2000-tallet, ble dette solgt i det amerikanske markedet som et bedre og mer individuelt alternativ enn tilsvarende tjeneste over kabel. Også NextGenTel som bredbåndspioner her i Norge benyttet ”det individuelle alternativet” som ett av salgsargumentene for ADSL fremfor kabel.

Kabel-TV-nettene er spredenett som består av koaksialkabler, og som i sin intensjon først og fremst ble bygget for å sende TV-signaler. De er i sin natur basert på tankegangen om å dele tjenestene, nettopp fordi TV-signalene ikke hadde noen problemer med å bli delt mellom ulike brukere. Da nettene ble bygget om og tilpasset for å kunne takle toveis kommunikasjon, og ikke minst at de ulike brukerne skal kunne benytte nettet til ulike tjenester på samme tid, medfører dette utfordringer i takt med antall samtidige brukere. I dette bildet fremstår ADSL over kobberlinjene som et bedre alternativ fordi de i sin natur ikke bare er tilpasset toveis kommunikasjon, men også fordi de representerer en dedikert linje fra abonnenten og til nærmeste fordeler i telenettet.

Når Get nå forsøker å fremstille det slik at kabelnettet er til for den enkelte bruker, og at DSL er avhengig av hvor mange som er på nett samtidig, så er det ikke bare historieløst, det er direkte feil. Ethvert nett, både nett som benytter ADSL, kabel eller fiber som aksessteknologi, har brukerbegrensninger i sin totale kapasitet jo flere som er tilknyttet og bruker det samtidig. Situasjonen er faktisk tvert i mot slik at det er kabel-nettet som i aksessdelen har bruksbegrensninger ved flerbruk, mens aksessdelen av kobbernettene ikke i samme grad er påvirker av antallet brukere.

Det skal i denne sammenheng presiseres at også kobbernettet er avhengig av kapasitet også innover i nettet, fra endefordelere og mellomfordelere i nettet, men dette er problemstillinger netteieren (Telenor) håndterer ved å utvide kapasitet etter hvert som antall abonnenter på hver telefonsentral øker. Det antas for øvrig at presset på sentraler med svært mange ADSL-kunder i forhold til kapasitet i bakenforliggende nettstrukturer er redusert de senere par årene som følge av at en del ADSL-abonnenter har gått over til både kabel og fiber som alternativer.

I sin entusiasme omkring den nye kabelen ønsker Get å få sin del av de positive assosiasjonene som ordet fiber har. Kabel har også fiber et eller annet sted i sitt nett får vi høre. Sannheten er at et hvert nett består av ulike teknologier, og mye av dette, i alle fall jo lengre inn i ”hovedveiene” du kommer, er fiber. Til og med mobilnett har fiber mellom basestasjonene. ”Superbredbåndet” VDSL, som først ble markedsført av NextGenTel, og senere også Telenor, blir hengt ut med at du må kjøpe bredbånd basert på kabel fra Get for å være på fiber. De gode nyhetene er at du sannsynligvis er svært nærme en fiber dersom du kjøper VDSL-basert bredbånd.

”Flaskehalsen” vil være nettopp aksessdelen, den siste kilometeren fra telefonsentralen og inn til din husstand som er basert på telefonlinjen. Men den flaskehalsen er altså i størrelsesorden 30 – 40 Mbps inn til deg når du velger VDSL. Har du tilgang til ADSL2+ vil kapasiteten teoretisk være opptil 24 Mbps. For de fleste praktiske tilfelle er dette med andre ord svært kraftig, og overstiger i stort monn den kapasiteten du behøver for nær sagt et hvilket som helst innhold i dag. Og husk, hastighetene det her er snakk om er på aksessdelen, det vil si kun en liten del av den totale strekningen innholdet skal tilbakelegge fra kilden og inn til din PC.

Get gjør et poeng ut av at hastigheten på ADSL som bredbåndsteknologi faller jo lengre fra sentralen du kommer. Det er for så vidt riktig på et generelt plan, men fullstendig bom i forhold til VDSL slik det markedsføres i markedet i dag. NextGenTel tilbyr på sitt laveste VDSL-produkt 30 Mbps, men tilbudet gis ikke til de som ikke kan få denne kapasiteten. Dersom husstanden ikke kan få denne kapasiteten, enten på grunn av lang avstand eller andre kvalitetsmessige årsaker på linjenettet, så får man alternativ om å kjøpe en lavere kapasitetsklasse på bredbåndet.

For ordens skyld: Hos NextGenTel får du 20 Mbps for kr 399,- per måned, 30 Mbps for kr 429,- og 40 Mbps for 499,-.

Hos Get kan du velge mellom 20 Mbps til kr 479,- pr måned, eller 50 Mbps til kr 759,- per måned. Ønsker du virkelig å flotte deg, har Get også tilbud på henholdsvis 100 og 200 Mbps til astronomiske kr 1459,- og 2459,- i måneden.

Get sammenligner ”superbredbånd” med en gris med leopardovertrekk. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om dette er helt på trynet eller bare grisete...

Kontakt med skyen

Apple iCloudApples presentasjon av iCloud i San Francisco i forrige uke er viktig på mange plan. Når man i fremtiden skal kunne la ulike apparater hente innhold og synkronisere seg via ”skyen”, så er det i virkeligheten til et jorde i den amerikanske delstaten North Carolina.

Apples nye tilbud iCloud, som vil bli tilgjengelige for forbrukerne kommende høst, representerer et radikalt skifte i strategien for hva som er din ”digitale hub”. Frem til nå har det vært den personlige datamaskinen, eller i Jobs' verden iMac-en, som har vært hjernen og samlingsplass for det du måtte ha av tekst, bilder, musikk, avtaler og kalendere.

”Skyen” er et begrep som innebærer at alt dette innholdet ikke lagres lokalt hos deg, men et eller annet sted ”på nettet”.  Konseptet iCloud, som nå lanseres av Apple, innebærer at alle utstyrsenhetene skal forholde seg til et felles lagringssted hvor de ulike enhetene automatisk både sender og henter informasjon. Når du tar bilder eller kjøper musikk via en enhet, det være seg en iPhone eller iPad, så vil den automatisk sende bildet eller sangen via skyen. Skyen vil i sin tur, automatisk, oversende det nye innholdet til alle dine andre enheter.

Vi har sagt det før, og det blir mer og mer sant for hver dag som går: Slike produkter og tjenester er forholdsvis meningsløse dersom du ikke er på nett. Alle utstyrskomponentene Apple snakker om så langt, er basert på trådløs overførsel basert på wifi-teknologi. Dette betyr at du må befinne deg i en trådløs bredbåndssone for at utstyret skal kunne synkronisere seg med skyen.

Likevel vil vi hevde at iCloud ikke bare er en evolusjon som gjør oss enda mer avhengige av nettforbindelse enn det vi var før. Dette er et paradigmeskifte som også bør endre måten vi ser på bredbånd og bredbåndstjenester.

Bredbåndskundene har gjerne et forhold til hvilket selskap de har kjøpt bredbåndsaksessen fra. Mange vet også hvilken teknologi og hvilken bredbåndskapasitet de har kjøpt fra selskapet sitt. Som vi har nevnt også i tidligere innlegg her på bloggen, er likevel kapasiteten på selve aksessen inn i leiligheten eller boligen din, alene ikke nok. Fiber fra inngangsdøren din og til postkassen ved gata, hjelper fryktelig lite dersom du deretter må forflytte deg på en overbefolket krøttersti.

Det er nå på tide at man flytter fokus fra ensidig å se på kun en del av distansen, aksessdelen av bredbåndsnettet, til å ha øye for helheten. Som bredbåndsbruker skal du selvfølgelig ikke måtte forholde deg til dette kompliserte bildet.  Du må likevel kunne stole på at bredbåndsleverandøren din er ekspert og rigger seg til med nødvendig kapasitet hele veien fra det du måtte ha av utstyr i din trådløse sone, og til det stedet utstyret henter innholdet fra. Og det er her forbindelsen til delstaten North Carolina kommer inn. Helt på slutten av den nær to timer lange presentasjonen fra WorldWide Developer Conference i San Francisco nevner Steve Jobs at Apple nå har etablert en ny lagringsplass for alt innhold i skyen, på et jorde utenfor den lille byen Maiden.

Som bruker bør du altså kunne stole på at din bredbåndsforbindelse ikke bare fører deg frem forbi din egen postkasse og ut ”på nettet”, du bør føle deg sikker på at bredbåndsselskapet ditt ivaretar dine interesser både til og fra lagringsplassen din i North Carolina. Eller for den del til og fra et hvilket som helst lagringssted hvor som helst på kloden.

Nettverk til USA

Nyhetene fra eplegutta i Cupertino er derfor på den ene siden ”good for industry”, men jammen stiller det ikke samtidig krav til oss i bredbåndsbransjen også. Det sier seg selv at det ikke er gitt hvem som helst å bygge og vedlikeholde kompetanse for å holde tritt med brukerkrav som oppstår på basis av tjenester som iCloud. Som en del av TeliaSonera-konsernet er NextGenTel knyttet til en gruppe selskaper som ikke bare har omfattende bredbåndsvirksomhet i Norden og de baltiske land, men som i tillegg eier et av verdens kraftigste fiberbaserte bredbåndsnett.

Med TeliaSonera International Carriers globale tilstedeværelse kan våre kunder lokalt her i Norge være trygge på at NextGenTel inngår i en organisasjon og en kultur som ikke bare sørger for bredbåndsaksess lokalt, men som har et solid fundament og ryggrad til å levere dine ip-pakker til og fra skyen.

8. juni: World IPv6 Day

8. juni er World IPv6 Day - verdens IPv6 dag – en 24-timers periode som begynner kl 02 natt til onsdag 8. juni. Denne dagen vil det bli kjørt et koordinert tiltak for å sjekke hvor klar internettaktører og brukere er for å ta i bruk den nye styringsprotokollen IPv6. Dette blir den første store prøvekjøringen av IPv6. Tiltaket er organisert av ISOC (Internet Society) sammen med de store innholdsleverandørene (se http://isoc.org/wp/worldipv6day/).

Som man muligens har lest tidligere i NextGenTels blogg, er det helt nødvendig at internettet migrerer gradvis mot IPv6 for å sikre videre vekst og konnektivitet – rett og slett for at internettet skal kunne leve videre, og ikke tømmes for adresser.

header4.png

For å framskynde overgangen og for å sette søkelys på fenomenet, har de store innholdsleverandørene (bl.a. Google, Facebook og Yahoo) jobbet sammen for at dette eksperimentet blir til virkelighet på ”Verdens IPv6 dag” – 8. juni 2011 fra kl 02 om natten.

På dette tidspunktet vil mange innholdsleverandører verden rundt tilgjengeliggjøre den nye styringsprotokollen IPv6 på sine nettsider i et koordinert eksperiment for å teste hvordan nettet, og brukerne, vil takle dette. Det er viktig å merke seg at den ”gamle” styringsprotokollen IPv4 vil fortsette å fungere samtidig på disse websidene. I tillegg til de store innholdsleverandørene, vil mange av verdens bredbånds- og tjenesteleverandører gi sitt bidrag (deriblant NextGenTel og TeliaSonera), ved å tilgjengeliggjøre sine websider for IPv6 i denne 24-timers perioden.

I denne anledningen vil NextGenTels websider www.nextgentel.com og www.nextgentel.no være ”dual stack enabled”, altså tilgjengelig både for IPv4 og IPv6.

Vil våre kunder merke noe til dette, og er det i så fall noe de må gjøre?
I utgangspunktet vil de alle fleste norske nettbrukere være lykkelig uvitende om at det foregår et slikt eksperiment på onsdag. Likevel er det en liten sjanse for at noen brukere (ca 0,05 %) kan få problemer med tilgang til websidene som deltar i eksperimentet. Dette vil typisk være sluttbrukere som selv har gjort innstillinger på sin datamaskin for å aktivere IPv6, eller for å eksperimentere med mekanismene rundt IPv6. Man kan også oppleve problemer med noen operativsystemer og nettlesere. Løsningen på disse problemene vil som oftest være at man deaktiverer IPv6 på datamaskinen, eller oppgraderer operativsystemet.

IPv6-badge-blk-256-trans.pngKan man vite på forhånd om man får problemer med tilkoblingen på IPv6-dagen?
Det finnes en enkel test på http://omgipv6day.com/ som veldig raskt gir deg svar på om du kan få problemer med nettilkoblingen på Verdens IPv6 dag. Du finnes en mer omfattende utgave på http://test-ipv6.com/ inkludert teknisk forklaring av testene, og diagnostikk.

Tidligere tester av IPv6
VG testet IPv6 26. oktober i fjor og gjorde sine websider tilgjengelig ”dual stack” kort tid etter. I denne artikkelen fra VG Meta kan du lese hva VG mener om ”neste generasjons internett”.

Noen fakta om IPv4 og IPv6:
IPv4 har 32-bits adresser med 4 294 967 296 unike adresser
IPv4-adressen til www.nextgentel.com er 217.13.4.122

IPv6 har 128-bits adresser med 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 unike adresser. Dette er 340 sekstillioner adresser!
IPv6-adressen til www.nextgentel.com er 2001:2000:a006:1202::2:3

Fortløpende trender

Nå lanserer vi i NextGenTel en spennende og ny måte å kartlegge trender på. Med en datafangst som innebærer sanntids digital dialog, vil vi kartlegge, kjenne igjen og forutse trender mens de er i utvikling. Dette gjør vi i samarbeid med søsterselskaper i 12 land, som innebærer at vi kan kartlegge meninger og holdninger om fremtiden i Norden, de baltiske land, Spania, Moldova, Kasakhstan, Aserbajdsjan og Georgia.

Vi vil gjerne ha deg med i panelet! Om du er privatkunde, bedriftskunde eller generelt interessert i det digitale livet, meld deg på!

Med mobilapplikasjonen ”Trends” skal NextGenTel løpende gjennomføre undersøkelser i sanntid ved hjelp og innspill fra kunder, trendsettere og andre. Hensikten er å komme enda nærmere våre kunder og enda raskere kunne fortolke og agere i forhold til aktuelle trender. Appen kan lastes ned til iPhone, samt Symbian- og Android-baserte smarttelefoner. I Sverige har man kunnet gjøre dette ved hjelp av et pilotprosjekt allerede fra midten av februar i år, og nå er altså turen kommet til 11 nye land – deriblant Norge.

trends_scr.png#asset:63252:url

Appen vil jevnlig bli oppdatert med aktuelle spørsmål. Trends kommer til å omfatte fire bredere, temabaserte undersøkelser hvert år. Temaene vil omfatte både bredbånd og mobil, både privat- og næringssegmentene, og med omfattende internasjonale sammenligninger.  I tillegg vil det tilrettelegges for en rekke kjappe spørsmål underveis, for derved å fange tidsånden og tema av mer nasjonal og lokal interesse.

Trends1.png#asset:63253:urlTradisjonelle undersøkelser har den ulempen at de er tidsbilder som raskt blir foreldet. Telekommunikasjonsindustrien endrer seg raskere enn mange andre industrier, og vi er derfor opptatt av å kunne tilpasse våre analysemetoder for hele tiden å være oppdatert på det som skjer og kommer til å skje. Vi forlater derfor det tradisjonelle Trendrapport-formatet vi har hatt over tid med en årlig undersøkelse. Med Trends-appen vil vi være i stand til å presentere mer relevante rapporter flere ganger i året. Gjennom å utnytte mobil teknikk som TeliaSonera selv besitter innen gruppen, kan vi med Trends analysere trendene som pågår akkurat nå, samtidig som vi øker tilstedeværelsen i sosiale medier og ytterligere styrker dialogen med omverdenen.

For de som er villige til å være med i Trends-panelet, vil en på denne måten få en unik mulighet til å påvirke hvordan vi tenker og forstår våre omgivelser. Som takk for innsatsen vil en få tilgang til interessante resultater på jevnlig basis.

Det er også mulig å kunne gjennomføre undersøkelsen på web.


Oppdatering: NextGenTel Trends er ikke lenger tilgjengelig.

Brann vs Strømsgodset

Som kjent har vi i NextGenTel i etterkant av lanseringen av vår nye og lilla profil, også inngått to meget profilerte sponsoravtaler. I denne bloggposten forteller vi litt om bakgrunnen.

Som markedsfører må du ha klart for deg både hvilket budskap du ønsker å formidle, og hvilke medier som er hensiktsmessige for å få budskapet frem. Når det gjelder medievalg, vil det stå sentralt å vurdere medienes beskaffenhet i forhold til om de er egnet til å gi deg anledning til å formidle det du ønsker målgruppen skal oppfatte. Hvilke

omgivelser og stemninger som budskapet omgis med er også vesentlig. Kost/nyttevurderinger er selvsagt også viktige for å finne de beste stedene for dine budskap til lavest mulig pris. Optimalisering av mediemix som det heter på fint.

Vi har valgt å gå inn i to relativt store samarbeidsavtaler denne våren. Brann i Bergen og Strømsgodset i Drammen. Begge fotballag i den øverste divisjonen her til lands, og i skrivende stund to av de fem ledende lagene på årets til nå rekordjevne tabell. Felles for begge er at de fremstår som skikkelige og seriøse, de behandler både spillere, tilhengere, samarbeidspartnere og omgivelser for øvrig med ydmykhet og respekt. De er positive bidragsytere i sine lokale miljøer.  De er nyskapende og engasjerte, verdier som vi i NextGenTel deler.

Å benytte fotballen som arena for å formidle budskapet om at NextGenTel forandrer seg, og at vi er spesialister på bredbånd, er fornuftig ut fra at svært mange av våre kunder og kommende kunder også sier at de er interessert i fotball. For oss er derfor en arenareklame og en logo på en drakt, faktisk en rask vei til målet så og si. Når situasjonen du som tilskuer er satt i når du ser eksponeringen, er fylt med entusiasme og følelser, så gir mediet i seg selv en emosjonell verdidimensjon som er vanskelig for andre medier å kopiere.

Brann er vår hjemmebane

Etter at vi ”kjøpte” den gode gamle hovedtribunen på Brann Stadion, og fikk eksponert vår nye, flotte logo for over 17.000 tilskuere på den tradisjonsrike kampen 16. mai, merker vi hvor stor betydning Brann har i Bergen. For oss som har hovedkontor i Bergen har det derfor en egenverdi for oss å synliggjøre at vi på Brann Stadion ”spiller på hjemmebane”. Dette har betydning for våre 280 ansatte og lokale leverandører, og det har en positiv dimensjon for alle våre kunder lokalt.

Strømsgodset er et lag mange liker…

… eller i alle fall ikke misliker. Innen fotballen er det vennskapelige elsk/hat-forholdet fremtredende. Vår administrerende direktør Rolf Barmen gikk glipp av å spille cupfinalen i 1991, etter å ha slått Brann i semifinalen, på grunn av beinbrudd. Han skulle få sin revansje ved å spille finalen i 1993, bare Strømsgodset stod i veien for det. Strømsgodset avgjorde semifinalen i sin favør i det 89. minutt på Marienlyst, noe vår Rolf ikke har glemt. Likevel var han ikke negativ når vi fikk muligheten til å inngå en Generalsponsor-avtale med gutta fra Drammen. Snarere tvert imot. Strømsgodset er et lag som de færreste misliker. De er kjent for å gjøre mye ut av lite, de er i en klassisk utfordrerposisjon i forhold til at de ligger i utkanten av en storby. Sånn sett ligner de på oss i NextGenTel. De er ærlige og ydmyke i forhold til sin satsning, de bygger en treningskultur basert på en sterk og regional ungdomssatsning, og frontes av en meget sympatisk trener i Ronny Delia.

For oss var det en ”perfect match” at vi har behov for å få synliggjort vår nye logo, samtidig som det ble kjent at Godset er den eneste klubben på øverste nivå som ikke har hovedsponsor på sine drakter. På den måten vil laget gjøre jobben med å synliggjøre oss nasjonalt, både på TV og rundt om på arenaene i det ganske land. I tillegg er det verdifullt for oss at Strømsgodset nå er laget for kanskje så mye som 250.000 mennesker i det sentrale østlandsområdet, et særdeles viktig geografisk nedslagsfelt for NextGenTel. I tillegg til Drammensområdet, viser vi vår synlige støtte og engasjement til så vel bedrifter som private hjem i østlige deler av Asker, nordlige deler av Vestfold, og vi kan også ta med oss Kongsberg som det sentrale teknologimiljøet det er.

En skjebnens ironi kanskje at ”våre” to lag møter hverandre til seriekamp i dag…

NextGenTel med ny profil

I dag endrer vi i NextGenTel profil og blir en del av den nye og internasjonale identiteten i TeliaSonera. Dermed tar vi plass i en internasjonal liga, hvor vi med nye lilla drakter skal konkurrere på det høyeste nivået.

Vi er stolt av å kunne presentere det mest synlige beviset på endringen - vår nye logo.

logo.png

I pressemeldingen som sendes ut i dag kan vi blant annet lese at NextGenTels nye administrerende direktør, Rolf Barmen, har ambisjoner om at NextGenTel skal være den drivende kraften til nye og innovative bredbåndstjenester og sier at denne ambisjonen er sterkt forankret i hele organisasjonen.

- Vi skal vise at vi er verdig en plass på dette nivået. Det er en tillitserklæring å være en del av den nye profilen, og det inspirerer oss ytterligere, sier Barmen.

For oss som daglig jobber med markedsføring og kommunikasjon i NextGenTel er profilendringen en fantastisk mulighet til å få frem NextGenTels unike egenskaper. Både bedriftskunder og privatpersoner kan med dette se at vi er et selskap som besitter stor internasjonal styrke, samtidig som vi har en sterk lokal forankring. Profilendringen betyr ikke bare at vi får en logo med en ny farge, men også felles strategi og ytterligere samarbeid om utvikling av produkter og servicefunksjoner. Våre kunder skal få merke fordelene på disse og andre områder, og den nye identiteten skal bidra til å kommunisere dette klart og tydelig i alle land.

illustrasjon.png

Vi i NextGenTel skal gjennom smartere bredbånd inspirere til å utnytte stadig nye muligheter. Dette skal vi gjøre ved å levere smarte løsninger som gjør bredbåndshverdagen enkel for våre kunder. I TeliaSonera jobber vi sammen for å skape disse mulighetene. Vi utveksler erfaringer, ideer og innovasjon og vi skal dermed sørge for å levere kundeopplevelser i verdensklasse.

Påskekrim på Facebook

Å interessere seg for krim i påsken sies å være en særnorsk tradisjon. Nå er jeg så gammel at jeg vokste opp med at det kun var krim på TV en gang i uka, nemlig fredag. Detektimen var i de gode, gamle 60- og 70-åra dominert av navn som Derrick, Columbo, Gullguttene Tony Curtis og Roger Moore, Baretta, Kojak, Cannon, Mannix og hva de nå het alle sammen.

Kun i påska slo NRK, og senere også de andre kanalene, til med påskekrim hver dag. Gjerne som en føljetong hvor du må følge med over flere dager. Denne påsketradisjonen har holdt seg i hevd med Poirot og Dalgliesh, selv om du i dag kan se en eller annen kriminal på TV en hvilken som helst dag, hele uka og hele året.

Så hva er det med oss og påskekrimmen? Vi har sett det også før TV-ens tid. Man skulle sitte på hytta i den norske fjellheimen og lese om at miss Marple eller Sherlock Holmes løse mord og mysterier. Enhver hytte med respekt for seg selv har en hylle med velbrukte paperbacks fra Gyldendals Svarte serie og andre nyere eksemplarer tatt med fra flyplasser rundt om. Knut Nærum begikk en genrekorrekt krimparodi fra den kongelige norske fjellheim i sin anbefalelsesverdige Døde menn går på ski i 2002.

Grøss og mysterier skal det være i påska. Hvorfor er det slik? Mange mener at vi lever så beskyttede og begivenhetsfattige hverdager at vi liker å grøsse i fantasien. Å lese om mysterier og onde gjerninger gjør at vi lever ut mørke sider av oss selv – i fantasien og dermed ikke i virkeligheten. Eller er det bare forlagene og filmprodusentene som utnytter sin markedsmakt og fokuserer på dette som tema for å få oss forbrukere til å kjøpe og bruke mer enn vanlig på denne tiden av året? Noen mener at kreativ markedsføring fra Gyldendal er opphavet til den norske påskekrim-tradisjonen.

Svaret på det mysteriet får du ikke her i denne bloggen. Vi har faktisk heller lyst til å gi deg enda mer å fundere på i denne påsken. Som en av de første lanserer derfor NextGenTel nå påskekrim på Facebook! Gjennom hele påsken kan du være med og løse ulike mystiske og kriminelle omstendigheter på våre Facebook-sider. Oppgavene vil være mangfoldige og spennende, og det kan være lurt å børste støv av forstørrelsesglass, fingeravtrykkpulver og brødrene Hardys detektivhåndbok. Dersom du tror du er på sporet av den skyldige, kan du sende svar hver dag til oss, og du er med i trekningen av flotte premier. Den totale premiepotten har en samlet markedsverdi på hele 250.000 kroner, og som fordeles på 70 hobbydetektiver blant våre venner på Facebook! Du kan også invitere dine venner på fjesboka til konkurransen.

Uansett om du deltar hver dag eller ikke, eller bare titter inn og ser på plottene vi har klekket ut, så håper vi at den underholder og stimulerer deg til også å oppsøke en av filmkanalene eller krimmene vi har liggende klar på NextTV. Eller koser deg med en appelsin og en god, gammel Dashiell Hammett i solveggen.

God påske!

Bredbånd overalt og hele tiden

For oss som er levende engasjert i den digitale livsstilen, er trendanalyser spesielt interessante.  Vi spør og analyserer både om dagens bruksmønstre, og også om tanker for fremtiden. Analysene vil i sin tur føre til enda bedre, enklere og smartere telekommunikasjonsbaserte tjenester. De første resultatene fra årets nye trendundersøkelse i regi av TeliaSonera-selskaper i hele 12 land, er nå sluppet av Telia for det svenske markedet. Norske resultater vil komme litt senere på vårparten, så i mellomtiden ser vi på de svenske tendensene.

De vil neppe være spesielt annerledes i Norge.

I løpet av de seks årene man har kjørt trendundersøkelser har det skjedd en hel del med vår digitale livsstil – endringer som faktisk forandrer våre liv. Eksempelvis er mobilen og datamaskinen i ferd med å ta over for den tradisjonelle TV-tittingen. Den svenske utgaven av undersøkelsen viser at hele 86 % benytter mobilen eller PC-en til å se på innhold som tradisjonelt går på TV-apparatet.

Som vi tidligere har omtalt i denne bloggen, øker ”on-demand” forbruket av digitalt innhold dramatisk. I løpet av fjoråret (2010) leide vi ut 2,1 millioner filmer via Telias digital-tv i Sverige. Dette var en økning på hele 70 % fra året før. Våre egne tall for første kvartal i år viser en ytterligere økning i utleiefilm på nettet. Hele 90 % sier i undersøkelsen at de kunne tenke seg til å betale for å se en kinopremiere hjemme i sofakroken. Som underholdningskonsumenter finner vi dette både bedre, enklere og faktisk også billigere å se både nyere og eldre favorittfilmer når du selv vil. Så får vi se om mediebransjen klarer å ta utfordringen. Kundepotensialet via nettet er så uomtvistelig der!

De nye surfebrettene, som iPad og tilsvarende, har gjort sitt inntog i våre liv. Stadig flere, 48 % i denne første trendmålingen i år, benytter surfebrettet istedenfor sin datamaskin for å komme seg på nett. De mørke skyene over papiravisene blir også bekreftet i tallmaterialet. 22 % av de som har skaffet seg surfebrett leser færre papiraviser enn tidligere. De aller fleste bruker surfebrettene sine hjemme, i den trådløse sonen basert på det faste bredbåndsabonnement. 12 % av de som har surfebrett forteller oss at de benytter den på reiser, mens 11 % sier de har den med seg på jobben.

Stadig flere elektroniske enheter skal koble seg til hjemmenettverket. Halvparten av respondentene i denne svenske undersøkelsen oppgir at de har mer enn 5 enheter koblet opp mot hjemmenettverket sitt. Når alle skal ha tilgang til båndbreddekrevende aktiviteter – så er det duket for bredbåndsbråk. Av den yngre garde, de mellom 14 og 17 år, klager en av to på kapasiteten på bredbåndet hjemme. Dette er antakelig en av de viktigste driverne for at vi nå ser en økende etterspørsel etter oppgradering av bredbåndsabonnementene til høyere hastigheter. Den nye VDSL2-teknologien har jo skapt en ny dimensjon for bredbånd levert gjennom telefonlinjen inn i husene til folk flest.

Det spesielle med vår nye måte å kartlegge trender på er at vi kommer til å kartlegge dem hyppigere. Respondentene gis anledning til å svare via en mobil applikasjon i tillegg til på nettet. Trends-applikasjonen vil sette oss i stand til å gjennomføre løpende undersøkelser nærmest i sanntid ved hjelp og innspill fra kunder, trendsettere og andre. Hensikten er å komme enda nærmere våre kunder og enda raskere kunne fortolke og agere i forhold til aktuelle trender. Appen vil kunne lastes ned til iPhone via AppStore, samt Symbian- og Android-baserte smarttelefoner når den blir tilgjengelig for det norske markedet. I Sverige ble dette gjort allerede i februar i år, og tilbakemeldingene på denne piloten er meget gode. Telia forbereder allerede den neste kartleggingen, og hvor innspill til spørsmål blir premiert.

12 % økning i filmleie i filmkiosken

Filmleie blant NextGenTels TV-kunder økte med 12 % i første kvartal i forhold til året før. Over 9.200 filmer ble vist i første kvartal i år. Den norske Trolljegeren topper lista over de mest sette filmene. Tallene bekrefter nok engang ”long-tail” prinsippet i den digitale videobutikken. Det var over 1.500 filmer totalt som ble leid ut i perioden, hvorav de ti mest populære filmene stod for 20 % av det totale utleievolumet.

Vi har lenge hevdet at den digitale TV-løsningen overgår tradisjonelle TV-tilbud på markedet i funksjonalitet og muligheter. En av grunnene til det er de interaktive tjenestene som for eksempel filmleie. Er du abonnent på vår TV-løsning, enten over ADSL, VDSL eller fiber, har du i dag tilgang til over 3.000 titler. Av disse valgte altså våre kunder å leie og kose seg med halvparten av dem, hele 1.500 forskjellige filmer, i løpet av dette første kvartalet i år. Fortsetter denne trenden i samme takt ut året, representerer det en økning på 12 % i forhold til fjoråret. Mye tyder på at dette tallet skal øke ytterligere. Jo mer tjenesten blir kjent blant folk, og at man ser hvor enkelt og greit det er å velge film fra sofaen ved hjelp av fjernkontrollen, jo mer vil bli sett.

Vi har tidligere i denne bloggen hevdet at den digitale videobutikken vår er et godt eksempel på ”long-tail”-prinsippet, at de nye digitale mulighetene blåser liv i et nærmest uendelig utvalg av lagervare. I den fysiske verden støver gamle produkter ned i mørke lagerrom. I den digitale verden finner kundene frem til de gamle filmene nesten like lett som de ser nyhetene. Tallene våre for dette første kvartalet beviser dette prinsippet nok en gang. Av det totale utvalget på nær 3.000 filmer ble altså halvparten leid ut. 600 filmer ble sett én gang, mens omkring 300 filmer ble sett to ganger. De ti mest populære filmene stod for over 20 % av det totale volumet. Det viser i all tydelighet at det ikke bare er nyhetene og blockbusterne som blir sett.

blogg-filmleie-graf.png#asset:63229:url

Figuren viser long-tail prinsippet i praksis: Filmer leid ut i filmkiosken på NextTV i første kvartal 2011.

De mest populære filmtitlene er de samme som du har sett som kjøpefilm på bensinstasjonene og i dagligvaren. Filmnyhetene kommer like raskt i FilmKiosken som for salg, og stadig færre ser poenget med å kjøpe filmene for nesten 200 kr når du heller kan leie dem for en fjerdedel av prisen. Så tenker du kanskje, jo – men det er jo kjekt å kunne se dem flere ganger. Ja, jeg er for så vidt enig i det, men det er faktisk ikke mange filmer du kommer til å se fem ganger. For det er nemlig det som er antallet du må opp i før det blir billigere for deg å kjøpe filmen enn å leie den! Og så slipper du å ha filmcoverne liggende og slenge rundt omkring etterpå. Filmleie over nettet er også langt mer miljøvennlig enn fysisk produksjon og distribusjon av DVD-plater og plastcovere.

Her er 10-på-topp-lista for første kvartal 2011:

blogg-filmleie.png#asset:63230:url

  1. Trolljegeren
  2. Salt
  3. Karate Kid
  4. The American
  5. Inception
  6. Red (HD)
  7. The Switch
  8. Knight and Day
  9. A-team
  10. Letters to Juliet

Av nyheter som kommer i videobutikken nå denne helgen kan vi spesielt anbefale de norske filmene Sykt lykkelig, med blant andre Agnes Kittelsen, og Maskeblomstfamilien, med Maria Bonnevie i en av hovedrollene.

Vi går ikke tom for IP-adresser!

IPv6 Ready3. februar 2011 var en historisk dag for Internett. Det var tomt i det globale lageret av tilgjengelige adresser basert på IPv4. Dette kom imidlertid ikke uventet, man har planlagt for, og forberedt seg på, at dette ville skje i mange år. Samtidig er det viktig å merke seg at det fremdeles finnes reserver på regionale og lokale nivåer, som for eksempel i vårt land. Problemstillingen gjelder akkurat nå enkelte land i Asia. NextGenTel har derfor ikke noe umiddelbart problem med tilgjengelige adresser. Det er likevel nødvendig for oss, i likhet med andre aktører på nettet, å være forberedt på å parallelt kunne håndtere både IPv4 og den nye IPv6 for å kunne dekke det stadig økende behovet for adresser på nettet.

Det er overhodet ingen fare for at Internett som vi kjenner det i dag skal slutte å fungere. Det er sannsynligvis kun de mest tekniske interesserte Internett-brukerne som vil merke noen forskjell etter hvert som man nå blar om til neste kapittel i Internettets historie. Årsaken til eksplosjonen i behovet for adresser, er selvfølgelig den tilsvarende veksten som har vært i antall brukere på nett. Fremveksten av ulike nettsteder, servere, smarttelefoner, lesebrett, PC-er og tilsvarende skal alle ha tildelt sin adresse for å kunne gjøre seg bruk av Internett som veisystem. Du kan verken sende eller motta noe uten å være identifisert med en adresse. Uten hjemadresse vet jo ikke datapakkene hvor de skal returnere med sin datafangst, når du klikket på en eller annen link på den nettsiden du befant deg på.

IPv6 er betegnelsen på den styringsprotokollen som vil overta etter at IPv4 gradvis pensjoneres etter 30 års bruk. IPv6 gir mulighet for mange flere adresser enn IPv4. Ja, kapasitetsøkningen er faktisk så stor at det er vanskelig å fatte. Journalist Odd Richard Valmot i Teknisk Ukeblad omtalte det på denne måten i bladet for en tid tilbake:

Mens IPv4 bruker et 32 bits adresserom, benytter IPv6 128-bits adresser. Det er 21 opphøyd i 28, eller i titallssystemet 3,4 ganger 10 opphøyd i 34, som er et så stort tall at det har et navn folk ikke har hørt om. En annen måte å se dette på er at det er 6,65 ganger 10 opphøyd i 23 mulige adresser per kvadratmeter på jorden.

Slik ser IPv4- og IPv6-adresser ut:

  • IPv4: 217.13.4.122
  • IPv6: 2001:0db8:85a3:0000:0000:8a2e:0370:7334

Les mer om IPv6

Overgangen fra IPv4 til IPv6 kan ta mange år. Som bruker av Internett er nok ikke dette noe du trenger å forholde deg til, men du skal være klar over at det krever nøye planlegging av oss som driver nett og Internett-tjenester. NextGenTel inngår i en både nasjonal og internasjonal arbeidsgruppe i samarbeid med vår eier TeliaSonera, og er godt i gang med disse tilpasningene.

En av utfordringene for Internettleverandørene er at IPv6 og IPv4 ikke er kompatibel med hverandre. Tenk da om det skulle innføres et nytt telefonisystem hvor man ikke kunne snakke med brukere av det gamle systemet! Det er et selvsagt krav at brukere har full konnektivitet med andre brukere, uansett om de måtte befinne seg i land eller nett som gir dem nettadresser basert på enten IPv4 eller IPv6. Spesielt viktig er dette i maskin-til-maskin-forbindelser og andre direkte forbindelser innen næringslivet, hvor det er direkte businesskritisk at kommunikasjonen foregår sømløst. Derfor har en del av våre bedriftskunder allerede satt dette på agendaen en stund.

NextGenTel deltar i en nasjonal samarbeidsgruppe bestående av store aktører som Telenor, NetCom, NextGenTel, Ventelo, Altibox, Cisco, Atea, TDC, RIKS-gruppen, NLogic, Alcatel-Lucent, UniNett, Visma, DSL Partner med flere. Bransjeorganisasjonen IKT-Norge er nav i samarbeidet og samarbeider i tillegg tett med globale aktører som IPv6forum.com.