Bredbåndsbloggen

Om NextGenTel, bredbånd og det digitale livet

Skal du flytte i sommer?

De virkelige sommerukene, uansett vær og føreforhold hadde jeg så nær sagt, er i ferd med å senke seg over landet. Og med det – lange late dager med mye fri og avslapping. Dette gjelder faktisk ikke bredbåndsbransjen. Snarere tvert i mot. Vi går nå inn i årets mest hektiske periode!

Årsaken til det er kanskje ikke så unaturlig. Svært mange flytter på seg i løpet av sommermånedene. Dette gjelder ikke minst de studerende, eller de som er i ferd med å bli det. Noen skal på hybel for første gang, mens andre og mer erfarne studenter har fått tak i den leiligheten som de har siklet på i et par semestre og som nå endelig ble ledig! Og med flytting følger at man må tenke på de faste nødvendighetene, hvorav bredbåndet og TV-en er noen av de viktigste for mange.

Jeg har jobbet med bredbånd i over elleve år og har opplevd dette hver eneste sommer.  Salgsstatistikkene til NextGenTel viser år for år at ganske mange flere bestiller bredbånd i juli enn i mai og juni. Dette naturligvis for at bredbåndet skal være på plass i løpet av august når man er klar for høsten på et nytt sted. Og i august er bestillingsvolumet enda høyere. Det generelle rådet er at du bør beregne en leveringstid på ca 3 uker fra du bestiller til du får levert bredbånd basert på DSL-teknologien (over telefonlinjen). Det kan gå raskere, men det er dumt å gamble på det dersom du vil være operativ fra dag 1.

Mange må selvsagt vente med å bestille til de faktisk vet hvor de skal bo. Dersom du skal bo på hybel eller leilighet, er det ikke nok å vite hvilken adresse du får, eller hvilket telefonnummer som er i leiligheten. For å øke presisjonen i leveringene baserer vi bestillingen i tillegg på et unikt bolignummer. Bolignummeret er bygd opp av en bokstav som forteller hvilken etasje du bor i (U for underetasje, K for kjelleretasje, H for hovedetasje og så videre), to siffer som indikerer din etasje, og de to neste sifrene som er ditt nummer på boligen. Nummeret står vanligvis på et klistremerke på innsiden av dørkarmen til inngangsdøren. Har du bolignummeret klart, går bestillingen både enklere og raskere!

I sommer slår vi et ekstra slag for de som allerede er kunder av oss, og som skal flytte til nytt sted. Da er det selvsagt fullt mulig å flytte bredbåndet med seg. (I noen tilfeller kan det vise seg å ikke være mulig for NextGenTel å levere på det nye stedet, men i dag er det heldigvis et fåtall slike tilfeller). Som kunde viderefører du ditt abonnement på det nye stedet, og vi ordner alt det praktiske i forbindelse med nedkobling der du flytter fra, samt oppkobling i din nye leilighet. Husk å melde fra om flyttingen minst to uker før du skal flytte, slik at alt er klart når det virkelig skal skje.

NextGenTel har en ekstra kampanje for de som flytter i sommer. Flytter du i perioden 15. juli til og med 15. september, blir du samtidig med i trekningen av gratis flyttehjelp!  Selve flyttingen koster ingenting, og trenger du montør for installasjon på det nye stedet, spanderer vi også det denne sommeren.

Vær også oppmerksom på at du på det nye stedet kanskje bor slik til at du kan få høyere kapasitet på bredbåndet, eller at du nå også kan få TV på bredbåndet ditt. Ta kontakt med oss for å undersøke mulighetene!

Ikke gå i feriefellen

Selv om du tar ferie, tar du sikkert ikke ferie fra det digitale livet. Vi befinner oss kanskje til og med enda oftere i situasjoner hvor vi ønsker å være på nett. Da er det viktig å være seg bevisst hva det koster.

Mer enn 70 % av norske kvinner og 50 % av norske menn vet ikke forskjellen på trådløse soner og mobilt bredbånd. Dette kommer frem i en fersk undersøkelse analysebyrået Infact har utført for NextGenTel. Med en av de nyere smarttelefonene eller lesebrettene i hende på reise utenlands, kan det fort koste deg dyrt når du ønsker å kunne benytte disse slik du vanligvis gjør.

Vet du forskjellen mellom WiFi og mobilt bredbånd?

Vet du forskjellen mellom WiFi og mobilt bredbånd?


Du bør alltid sjekke hvorvidt du befinner deg i en trådløs sone basert på WiFi. Dette gjør du på innstillinger på apparatet, dersom det ikke er satt opp med automatisk detektering av trådløs sone. Dersom WiFi ikke er på, vil du alternativt ha en E eller 3G på skjermen, i kombinasjon med mobiloperatørens navn, og som indikerer kvaliteten på det mobilnettet du har tilgjengelig.

WiFi er en internasjonal standard for trådløs oppkobling til Internett. Slike nett finnes i svært mange husstander og bedrifter, på hoteller, flyplasser, restauranter, kafeer og en rekke andre steder hvor folk ferdes. Noen av disse nettene er åpne nett, mens andre er adgangssikret ved at brukeren oppgir brukernavn og passord for å få aksess.

Mobilt bredbånd derimot er datatrafikk i de mobile nettene. Dette har du enten som en integrert del av din mobiltelefonabonnement, eller som et eget mobilt bredbåndsabonnement med eget SIM-kort. Det er ulike tariffer tilknyttet de ulike abonnementene, og ofte svært store forskjeller mellom nasjonal og internasjonal bruk. Mobilselskapene har blitt flinke til å informere om prisene, og du må aktivt utvide dine kvoter for å kunne surfe videre dersom kvoten for abonnementet måtte være oppbrukt. Det er imidlertid lett å glemme seg her når det er viktig for deg å utføre det du ønsker å gjøre på nett.

Vi anbefaler på det sterkeste at du benytter deg av WiFi-baserte trådløse soner, og da spesielt utenlands. Dette gir oftest best kapasitet, og du vil som oftest ha en kontrollerbar kostnad. Prisen for tilgang til trådløse soner varierer i forhold til hvem som eier sonen. Er det en lukket sone vil du alltid få opp en åpningsside som informerer om dette. Du blir da bedt om å taste inn kredittkortnummer og så har du tilgang innenfor bestemte tidsrammer.

På hoteller er det forholdsvis vanlig at du har tilgang inkludert i romprisen, så husk å be om brukernavn og passord i resepsjonen. Da jeg var i London i pinsen i år, hadde jeg automatisk tilgang til det trådløse nettet på hotellet mitt i 24 timer, men kunne fornye med et nytt døgn ved bruk av det samme passordet under hele oppholdet.

HomeRun dekningskart på mobil

NextGenTel og TeliaSonera har etablert over 4.300 trådløse soner under merkenavnet HomeRun i Norden og de baltiske landene. I tillegg har TeliaSonera avtale med partnere som gir tilgang til om lag 60.000 soner globalt. I Norge er det om lag 200 slike soner, og dette tallet vil øke i løpet av året etter hvert som for eksempel Statoilstasjonene rundt om får installert.

Vårt nye dekningskart finner du både på nett og i egen app for smarttelefoner (utgått). Kunder kan abonnere på ubegrenset tilgang til disse sonene ved å tegne et eget HomeRun-abonnement. Et slikt abonnement er også inkludert i samlepakken NextGenTel Overalt, som består av en komplett pakke med fast bredbånd hjemme, mobilt bredbånd og trådløse soner, til rabattert pris.

Generasjonskløften

Nær to av tre nordmenn er på Internett daglig. Fire av fem er inne på nettet i alle fall noen dager i uka. En av fem nordmenn er sjelden eller aldri på nett. Dette fremkommer i en fersk undersøkelse Infact har utført for NextGenTel.

Leser du dette, er du åpenbart ikke i den gruppen som aldri er på nett. Du er med andre ord i godt selskap, fire av fem er på nett daglig eller i alle fall noen ganger i løpet av ei uke. Dette er ikke overraskende tall, men en bekreftelse på det vi alle trodde.

Dette er også en sikker indikasjon på at Internett har flyttet ut fra gutteværelset og inn i stuene til folk.  I dag ser man filmer over nettet, man følger fotballkamper, leser nyheter og deltar i sosiale medier. Dette gjelder for både kvinner og menn.

blogg-infact-hvor-ofte.png#asset:63270:url

Undersøkelsen omfatter totalt 1048 personer over 18 år, og er utført av Infact i løpet av juni i år.

Vi har sett litt nærmere på tallene:

blogg-infact-hvor-ofte-alder.png#asset:63271:url

Ser vi på fordelingen basert på alder, er det to grupper som fremhever seg som ikke-digitale i dagens Norge.

Den mest iøynefallende kategorien er naturligvis gruppen over 59 år. Denne gruppen er markant forskjellig fra de øvrige aldersgruppene ved at det er målt en radikalt annerledes bruk av Internett enn de øvrige gruppene. Kun en tredjedel er innom nettet daglig, og gruppen øker bare til cirka halvparten om en tar med de som sier de er på nett noen ganger i uka. Samtlige yngre aldersgrupper er i nærheten av 90 % oppslutning om nettet når en slår sammen daglig og ukentlig bruk.

Skal den digitale kompetanse økes radikalt i befolkningen,  vil det første tiltaket være å stimulere til økt bruk blant den halvparten av de over 60 som sjelden eller aldri er på nett. Denne undersøkelsen har ikke fanget opp ytterligere nedbrytninger på alder, så vi vet for så vidt ikke hvor raskt den digitale interessen faller fra 60 år og utover. Det er likevel sannsynlig at graden av nettbruk kan påvirkes av om man er yrkesaktiv eller ikke.

Det vil vel også være riktig å anta at generasjonskløften vil forflytte seg oppover etter hvert som årene går. De som er 50 år i dag passerer 60 om 10 år og da vil denne aldersgruppen være hyppigere på nett enn dagens brukere over 60. Disse drar med seg sine digitale vaner etter hvert som man blir eldre.

Vi tror også at økende privat bruk av nettet vil motiveres ved at det blir enklere å komme seg på nett, og da for eksempel ved hjelp av lesebrett og andre plattformer som ikke krever komplisert oppkobling.

Når man ser på disse grafene, synes jeg for øvrig at det er verdt å fremheve at det er såpass liten forskjell mellom aldersgruppene mellom 18 og 59 år. Å oppsøke Internett er blitt noe man gjør, uansett alder.

Den andre gruppen som står ut i tallmaterialet som ikke-brukere, er den 10 % av befolkningen som - uansett alder - ikke er på nett. Vi vet ikke så mye om hvorfor det er slik, men antar at det kan være kombinasjoner av lav utdannelse, lav inntekt, kanskje ofte sett i kombinasjon, samt en livssituasjon som ikke tilsier at man så enkelt kan være på nett. Selv om vi ikke vet det ut fra tallene i denne undersøkelsen, er det også nærliggende å anta at grad av å være yrkesaktiv har direkte innvirkning på tallene. Det kan også være enkelte yrkeskategorier hvor en ikke blir gitt muligheten av å kunne få tilgang til nett, og da er man kanskje heller ikke motivert for å gjøre det hjemme heller.

Det fremkommer svært liten kjønnsspredning i undersøkelsen. Nettvanene virker med små variasjoner å være like for både menn og kvinner.

blogg-infact-hvor-ofte-kjonn.png#asset:63272:url

Vi vil i tiden som kommer bringe mer stoff på denne bloggen om det norske folks Internettvaner.

Getting it wrong

Vår ærede konkurrent Get har for tiden en kampanje gående med høyere underholdningsverdi enn sannhetsgehalt. Griser ikledd leopardovertrekk skal fortelle deg at ikke alt superbredbånd er det det gir seg ut for å være. I iveren etter å sparke bena unna andre teknologier snubler man i sine egne griselabber. Dette blogginnlegget gir deg bakgrunnen.

blogg-gris.pngÅ få tilgang til Internett over kabel-TV-nett er ingen ny tjeneste. I ”Internettets hjemland” USA var dette faktisk en vanlig måte å ha tilgang til Internett på, selvfølgelig også fordi kabel-TV er svært utbredt ”over there”. Da ADSL, dvs. tilgang til nettet over telefonlinja, kom i begynnelsen av 2000-tallet, ble dette solgt i det amerikanske markedet som et bedre og mer individuelt alternativ enn tilsvarende tjeneste over kabel. Også NextGenTel som bredbåndspioner her i Norge benyttet ”det individuelle alternativet” som ett av salgsargumentene for ADSL fremfor kabel.

Kabel-TV-nettene er spredenett som består av koaksialkabler, og som i sin intensjon først og fremst ble bygget for å sende TV-signaler. De er i sin natur basert på tankegangen om å dele tjenestene, nettopp fordi TV-signalene ikke hadde noen problemer med å bli delt mellom ulike brukere. Da nettene ble bygget om og tilpasset for å kunne takle toveis kommunikasjon, og ikke minst at de ulike brukerne skal kunne benytte nettet til ulike tjenester på samme tid, medfører dette utfordringer i takt med antall samtidige brukere. I dette bildet fremstår ADSL over kobberlinjene som et bedre alternativ fordi de i sin natur ikke bare er tilpasset toveis kommunikasjon, men også fordi de representerer en dedikert linje fra abonnenten og til nærmeste fordeler i telenettet.

Når Get nå forsøker å fremstille det slik at kabelnettet er til for den enkelte bruker, og at DSL er avhengig av hvor mange som er på nett samtidig, så er det ikke bare historieløst, det er direkte feil. Ethvert nett, både nett som benytter ADSL, kabel eller fiber som aksessteknologi, har brukerbegrensninger i sin totale kapasitet jo flere som er tilknyttet og bruker det samtidig. Situasjonen er faktisk tvert i mot slik at det er kabel-nettet som i aksessdelen har bruksbegrensninger ved flerbruk, mens aksessdelen av kobbernettene ikke i samme grad er påvirker av antallet brukere.

Det skal i denne sammenheng presiseres at også kobbernettet er avhengig av kapasitet også innover i nettet, fra endefordelere og mellomfordelere i nettet, men dette er problemstillinger netteieren (Telenor) håndterer ved å utvide kapasitet etter hvert som antall abonnenter på hver telefonsentral øker. Det antas for øvrig at presset på sentraler med svært mange ADSL-kunder i forhold til kapasitet i bakenforliggende nettstrukturer er redusert de senere par årene som følge av at en del ADSL-abonnenter har gått over til både kabel og fiber som alternativer.

I sin entusiasme omkring den nye kabelen ønsker Get å få sin del av de positive assosiasjonene som ordet fiber har. Kabel har også fiber et eller annet sted i sitt nett får vi høre. Sannheten er at et hvert nett består av ulike teknologier, og mye av dette, i alle fall jo lengre inn i ”hovedveiene” du kommer, er fiber. Til og med mobilnett har fiber mellom basestasjonene. ”Superbredbåndet” VDSL, som først ble markedsført av NextGenTel, og senere også Telenor, blir hengt ut med at du må kjøpe bredbånd basert på kabel fra Get for å være på fiber. De gode nyhetene er at du sannsynligvis er svært nærme en fiber dersom du kjøper VDSL-basert bredbånd.

”Flaskehalsen” vil være nettopp aksessdelen, den siste kilometeren fra telefonsentralen og inn til din husstand som er basert på telefonlinjen. Men den flaskehalsen er altså i størrelsesorden 30 – 40 Mbps inn til deg når du velger VDSL. Har du tilgang til ADSL2+ vil kapasiteten teoretisk være opptil 24 Mbps. For de fleste praktiske tilfelle er dette med andre ord svært kraftig, og overstiger i stort monn den kapasiteten du behøver for nær sagt et hvilket som helst innhold i dag. Og husk, hastighetene det her er snakk om er på aksessdelen, det vil si kun en liten del av den totale strekningen innholdet skal tilbakelegge fra kilden og inn til din PC.

Get gjør et poeng ut av at hastigheten på ADSL som bredbåndsteknologi faller jo lengre fra sentralen du kommer. Det er for så vidt riktig på et generelt plan, men fullstendig bom i forhold til VDSL slik det markedsføres i markedet i dag. NextGenTel tilbyr på sitt laveste VDSL-produkt 30 Mbps, men tilbudet gis ikke til de som ikke kan få denne kapasiteten. Dersom husstanden ikke kan få denne kapasiteten, enten på grunn av lang avstand eller andre kvalitetsmessige årsaker på linjenettet, så får man alternativ om å kjøpe en lavere kapasitetsklasse på bredbåndet.

For ordens skyld: Hos NextGenTel får du 20 Mbps for kr 399,- per måned, 30 Mbps for kr 429,- og 40 Mbps for 499,-.

Hos Get kan du velge mellom 20 Mbps til kr 479,- pr måned, eller 50 Mbps til kr 759,- per måned. Ønsker du virkelig å flotte deg, har Get også tilbud på henholdsvis 100 og 200 Mbps til astronomiske kr 1459,- og 2459,- i måneden.

Get sammenligner ”superbredbånd” med en gris med leopardovertrekk. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om dette er helt på trynet eller bare grisete...

Kontakt med skyen

Apple iCloudApples presentasjon av iCloud i San Francisco i forrige uke er viktig på mange plan. Når man i fremtiden skal kunne la ulike apparater hente innhold og synkronisere seg via ”skyen”, så er det i virkeligheten til et jorde i den amerikanske delstaten North Carolina.

Apples nye tilbud iCloud, som vil bli tilgjengelige for forbrukerne kommende høst, representerer et radikalt skifte i strategien for hva som er din ”digitale hub”. Frem til nå har det vært den personlige datamaskinen, eller i Jobs' verden iMac-en, som har vært hjernen og samlingsplass for det du måtte ha av tekst, bilder, musikk, avtaler og kalendere.

”Skyen” er et begrep som innebærer at alt dette innholdet ikke lagres lokalt hos deg, men et eller annet sted ”på nettet”.  Konseptet iCloud, som nå lanseres av Apple, innebærer at alle utstyrsenhetene skal forholde seg til et felles lagringssted hvor de ulike enhetene automatisk både sender og henter informasjon. Når du tar bilder eller kjøper musikk via en enhet, det være seg en iPhone eller iPad, så vil den automatisk sende bildet eller sangen via skyen. Skyen vil i sin tur, automatisk, oversende det nye innholdet til alle dine andre enheter.

Vi har sagt det før, og det blir mer og mer sant for hver dag som går: Slike produkter og tjenester er forholdsvis meningsløse dersom du ikke er på nett. Alle utstyrskomponentene Apple snakker om så langt, er basert på trådløs overførsel basert på wifi-teknologi. Dette betyr at du må befinne deg i en trådløs bredbåndssone for at utstyret skal kunne synkronisere seg med skyen.

Likevel vil vi hevde at iCloud ikke bare er en evolusjon som gjør oss enda mer avhengige av nettforbindelse enn det vi var før. Dette er et paradigmeskifte som også bør endre måten vi ser på bredbånd og bredbåndstjenester.

Bredbåndskundene har gjerne et forhold til hvilket selskap de har kjøpt bredbåndsaksessen fra. Mange vet også hvilken teknologi og hvilken bredbåndskapasitet de har kjøpt fra selskapet sitt. Som vi har nevnt også i tidligere innlegg her på bloggen, er likevel kapasiteten på selve aksessen inn i leiligheten eller boligen din, alene ikke nok. Fiber fra inngangsdøren din og til postkassen ved gata, hjelper fryktelig lite dersom du deretter må forflytte deg på en overbefolket krøttersti.

Det er nå på tide at man flytter fokus fra ensidig å se på kun en del av distansen, aksessdelen av bredbåndsnettet, til å ha øye for helheten. Som bredbåndsbruker skal du selvfølgelig ikke måtte forholde deg til dette kompliserte bildet.  Du må likevel kunne stole på at bredbåndsleverandøren din er ekspert og rigger seg til med nødvendig kapasitet hele veien fra det du måtte ha av utstyr i din trådløse sone, og til det stedet utstyret henter innholdet fra. Og det er her forbindelsen til delstaten North Carolina kommer inn. Helt på slutten av den nær to timer lange presentasjonen fra WorldWide Developer Conference i San Francisco nevner Steve Jobs at Apple nå har etablert en ny lagringsplass for alt innhold i skyen, på et jorde utenfor den lille byen Maiden.

Som bruker bør du altså kunne stole på at din bredbåndsforbindelse ikke bare fører deg frem forbi din egen postkasse og ut ”på nettet”, du bør føle deg sikker på at bredbåndsselskapet ditt ivaretar dine interesser både til og fra lagringsplassen din i North Carolina. Eller for den del til og fra et hvilket som helst lagringssted hvor som helst på kloden.

Nettverk til USA

Nyhetene fra eplegutta i Cupertino er derfor på den ene siden ”good for industry”, men jammen stiller det ikke samtidig krav til oss i bredbåndsbransjen også. Det sier seg selv at det ikke er gitt hvem som helst å bygge og vedlikeholde kompetanse for å holde tritt med brukerkrav som oppstår på basis av tjenester som iCloud. Som en del av TeliaSonera-konsernet er NextGenTel knyttet til en gruppe selskaper som ikke bare har omfattende bredbåndsvirksomhet i Norden og de baltiske land, men som i tillegg eier et av verdens kraftigste fiberbaserte bredbåndsnett.

Med TeliaSonera International Carriers globale tilstedeværelse kan våre kunder lokalt her i Norge være trygge på at NextGenTel inngår i en organisasjon og en kultur som ikke bare sørger for bredbåndsaksess lokalt, men som har et solid fundament og ryggrad til å levere dine ip-pakker til og fra skyen.

8. juni: World IPv6 Day

8. juni er World IPv6 Day - verdens IPv6 dag – en 24-timers periode som begynner kl 02 natt til onsdag 8. juni. Denne dagen vil det bli kjørt et koordinert tiltak for å sjekke hvor klar internettaktører og brukere er for å ta i bruk den nye styringsprotokollen IPv6. Dette blir den første store prøvekjøringen av IPv6. Tiltaket er organisert av ISOC (Internet Society) sammen med de store innholdsleverandørene (se http://isoc.org/wp/worldipv6day/).

Som man muligens har lest tidligere i NextGenTels blogg, er det helt nødvendig at internettet migrerer gradvis mot IPv6 for å sikre videre vekst og konnektivitet – rett og slett for at internettet skal kunne leve videre, og ikke tømmes for adresser.

header4.png

For å framskynde overgangen og for å sette søkelys på fenomenet, har de store innholdsleverandørene (bl.a. Google, Facebook og Yahoo) jobbet sammen for at dette eksperimentet blir til virkelighet på ”Verdens IPv6 dag” – 8. juni 2011 fra kl 02 om natten.

På dette tidspunktet vil mange innholdsleverandører verden rundt tilgjengeliggjøre den nye styringsprotokollen IPv6 på sine nettsider i et koordinert eksperiment for å teste hvordan nettet, og brukerne, vil takle dette. Det er viktig å merke seg at den ”gamle” styringsprotokollen IPv4 vil fortsette å fungere samtidig på disse websidene. I tillegg til de store innholdsleverandørene, vil mange av verdens bredbånds- og tjenesteleverandører gi sitt bidrag (deriblant NextGenTel og TeliaSonera), ved å tilgjengeliggjøre sine websider for IPv6 i denne 24-timers perioden.

I denne anledningen vil NextGenTels websider www.nextgentel.com og www.nextgentel.no være ”dual stack enabled”, altså tilgjengelig både for IPv4 og IPv6.

Vil våre kunder merke noe til dette, og er det i så fall noe de må gjøre?
I utgangspunktet vil de alle fleste norske nettbrukere være lykkelig uvitende om at det foregår et slikt eksperiment på onsdag. Likevel er det en liten sjanse for at noen brukere (ca 0,05 %) kan få problemer med tilgang til websidene som deltar i eksperimentet. Dette vil typisk være sluttbrukere som selv har gjort innstillinger på sin datamaskin for å aktivere IPv6, eller for å eksperimentere med mekanismene rundt IPv6. Man kan også oppleve problemer med noen operativsystemer og nettlesere. Løsningen på disse problemene vil som oftest være at man deaktiverer IPv6 på datamaskinen, eller oppgraderer operativsystemet.

IPv6-badge-blk-256-trans.pngKan man vite på forhånd om man får problemer med tilkoblingen på IPv6-dagen?
Det finnes en enkel test på http://omgipv6day.com/ som veldig raskt gir deg svar på om du kan få problemer med nettilkoblingen på Verdens IPv6 dag. Du finnes en mer omfattende utgave på http://test-ipv6.com/ inkludert teknisk forklaring av testene, og diagnostikk.

Tidligere tester av IPv6
VG testet IPv6 26. oktober i fjor og gjorde sine websider tilgjengelig ”dual stack” kort tid etter. I denne artikkelen fra VG Meta kan du lese hva VG mener om ”neste generasjons internett”.

Noen fakta om IPv4 og IPv6:
IPv4 har 32-bits adresser med 4 294 967 296 unike adresser
IPv4-adressen til www.nextgentel.com er 217.13.4.122

IPv6 har 128-bits adresser med 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 unike adresser. Dette er 340 sekstillioner adresser!
IPv6-adressen til www.nextgentel.com er 2001:2000:a006:1202::2:3

Fortløpende trender

Nå lanserer vi i NextGenTel en spennende og ny måte å kartlegge trender på. Med en datafangst som innebærer sanntids digital dialog, vil vi kartlegge, kjenne igjen og forutse trender mens de er i utvikling. Dette gjør vi i samarbeid med søsterselskaper i 12 land, som innebærer at vi kan kartlegge meninger og holdninger om fremtiden i Norden, de baltiske land, Spania, Moldova, Kasakhstan, Aserbajdsjan og Georgia.

Vi vil gjerne ha deg med i panelet! Om du er privatkunde, bedriftskunde eller generelt interessert i det digitale livet, meld deg på!

Med mobilapplikasjonen ”Trends” skal NextGenTel løpende gjennomføre undersøkelser i sanntid ved hjelp og innspill fra kunder, trendsettere og andre. Hensikten er å komme enda nærmere våre kunder og enda raskere kunne fortolke og agere i forhold til aktuelle trender. Appen kan lastes ned til iPhone, samt Symbian- og Android-baserte smarttelefoner. I Sverige har man kunnet gjøre dette ved hjelp av et pilotprosjekt allerede fra midten av februar i år, og nå er altså turen kommet til 11 nye land – deriblant Norge.

trends_scr.png#asset:63252:url

Appen vil jevnlig bli oppdatert med aktuelle spørsmål. Trends kommer til å omfatte fire bredere, temabaserte undersøkelser hvert år. Temaene vil omfatte både bredbånd og mobil, både privat- og næringssegmentene, og med omfattende internasjonale sammenligninger.  I tillegg vil det tilrettelegges for en rekke kjappe spørsmål underveis, for derved å fange tidsånden og tema av mer nasjonal og lokal interesse.

Trends1.png#asset:63253:urlTradisjonelle undersøkelser har den ulempen at de er tidsbilder som raskt blir foreldet. Telekommunikasjonsindustrien endrer seg raskere enn mange andre industrier, og vi er derfor opptatt av å kunne tilpasse våre analysemetoder for hele tiden å være oppdatert på det som skjer og kommer til å skje. Vi forlater derfor det tradisjonelle Trendrapport-formatet vi har hatt over tid med en årlig undersøkelse. Med Trends-appen vil vi være i stand til å presentere mer relevante rapporter flere ganger i året. Gjennom å utnytte mobil teknikk som TeliaSonera selv besitter innen gruppen, kan vi med Trends analysere trendene som pågår akkurat nå, samtidig som vi øker tilstedeværelsen i sosiale medier og ytterligere styrker dialogen med omverdenen.

For de som er villige til å være med i Trends-panelet, vil en på denne måten få en unik mulighet til å påvirke hvordan vi tenker og forstår våre omgivelser. Som takk for innsatsen vil en få tilgang til interessante resultater på jevnlig basis.

Det er også mulig å kunne gjennomføre undersøkelsen på web.


Oppdatering: NextGenTel Trends er ikke lenger tilgjengelig.

Brann vs Strømsgodset

Som kjent har vi i NextGenTel i etterkant av lanseringen av vår nye og lilla profil, også inngått to meget profilerte sponsoravtaler. I denne bloggposten forteller vi litt om bakgrunnen.

Som markedsfører må du ha klart for deg både hvilket budskap du ønsker å formidle, og hvilke medier som er hensiktsmessige for å få budskapet frem. Når det gjelder medievalg, vil det stå sentralt å vurdere medienes beskaffenhet i forhold til om de er egnet til å gi deg anledning til å formidle det du ønsker målgruppen skal oppfatte. Hvilke

omgivelser og stemninger som budskapet omgis med er også vesentlig. Kost/nyttevurderinger er selvsagt også viktige for å finne de beste stedene for dine budskap til lavest mulig pris. Optimalisering av mediemix som det heter på fint.

Vi har valgt å gå inn i to relativt store samarbeidsavtaler denne våren. Brann i Bergen og Strømsgodset i Drammen. Begge fotballag i den øverste divisjonen her til lands, og i skrivende stund to av de fem ledende lagene på årets til nå rekordjevne tabell. Felles for begge er at de fremstår som skikkelige og seriøse, de behandler både spillere, tilhengere, samarbeidspartnere og omgivelser for øvrig med ydmykhet og respekt. De er positive bidragsytere i sine lokale miljøer.  De er nyskapende og engasjerte, verdier som vi i NextGenTel deler.

Å benytte fotballen som arena for å formidle budskapet om at NextGenTel forandrer seg, og at vi er spesialister på bredbånd, er fornuftig ut fra at svært mange av våre kunder og kommende kunder også sier at de er interessert i fotball. For oss er derfor en arenareklame og en logo på en drakt, faktisk en rask vei til målet så og si. Når situasjonen du som tilskuer er satt i når du ser eksponeringen, er fylt med entusiasme og følelser, så gir mediet i seg selv en emosjonell verdidimensjon som er vanskelig for andre medier å kopiere.

Brann er vår hjemmebane

Etter at vi ”kjøpte” den gode gamle hovedtribunen på Brann Stadion, og fikk eksponert vår nye, flotte logo for over 17.000 tilskuere på den tradisjonsrike kampen 16. mai, merker vi hvor stor betydning Brann har i Bergen. For oss som har hovedkontor i Bergen har det derfor en egenverdi for oss å synliggjøre at vi på Brann Stadion ”spiller på hjemmebane”. Dette har betydning for våre 280 ansatte og lokale leverandører, og det har en positiv dimensjon for alle våre kunder lokalt.

Strømsgodset er et lag mange liker…

… eller i alle fall ikke misliker. Innen fotballen er det vennskapelige elsk/hat-forholdet fremtredende. Vår administrerende direktør Rolf Barmen gikk glipp av å spille cupfinalen i 1991, etter å ha slått Brann i semifinalen, på grunn av beinbrudd. Han skulle få sin revansje ved å spille finalen i 1993, bare Strømsgodset stod i veien for det. Strømsgodset avgjorde semifinalen i sin favør i det 89. minutt på Marienlyst, noe vår Rolf ikke har glemt. Likevel var han ikke negativ når vi fikk muligheten til å inngå en Generalsponsor-avtale med gutta fra Drammen. Snarere tvert imot. Strømsgodset er et lag som de færreste misliker. De er kjent for å gjøre mye ut av lite, de er i en klassisk utfordrerposisjon i forhold til at de ligger i utkanten av en storby. Sånn sett ligner de på oss i NextGenTel. De er ærlige og ydmyke i forhold til sin satsning, de bygger en treningskultur basert på en sterk og regional ungdomssatsning, og frontes av en meget sympatisk trener i Ronny Delia.

For oss var det en ”perfect match” at vi har behov for å få synliggjort vår nye logo, samtidig som det ble kjent at Godset er den eneste klubben på øverste nivå som ikke har hovedsponsor på sine drakter. På den måten vil laget gjøre jobben med å synliggjøre oss nasjonalt, både på TV og rundt om på arenaene i det ganske land. I tillegg er det verdifullt for oss at Strømsgodset nå er laget for kanskje så mye som 250.000 mennesker i det sentrale østlandsområdet, et særdeles viktig geografisk nedslagsfelt for NextGenTel. I tillegg til Drammensområdet, viser vi vår synlige støtte og engasjement til så vel bedrifter som private hjem i østlige deler av Asker, nordlige deler av Vestfold, og vi kan også ta med oss Kongsberg som det sentrale teknologimiljøet det er.

En skjebnens ironi kanskje at ”våre” to lag møter hverandre til seriekamp i dag…

NextGenTel med ny profil

I dag endrer vi i NextGenTel profil og blir en del av den nye og internasjonale identiteten i TeliaSonera. Dermed tar vi plass i en internasjonal liga, hvor vi med nye lilla drakter skal konkurrere på det høyeste nivået.

Vi er stolt av å kunne presentere det mest synlige beviset på endringen - vår nye logo.

logo.png

I pressemeldingen som sendes ut i dag kan vi blant annet lese at NextGenTels nye administrerende direktør, Rolf Barmen, har ambisjoner om at NextGenTel skal være den drivende kraften til nye og innovative bredbåndstjenester og sier at denne ambisjonen er sterkt forankret i hele organisasjonen.

- Vi skal vise at vi er verdig en plass på dette nivået. Det er en tillitserklæring å være en del av den nye profilen, og det inspirerer oss ytterligere, sier Barmen.

For oss som daglig jobber med markedsføring og kommunikasjon i NextGenTel er profilendringen en fantastisk mulighet til å få frem NextGenTels unike egenskaper. Både bedriftskunder og privatpersoner kan med dette se at vi er et selskap som besitter stor internasjonal styrke, samtidig som vi har en sterk lokal forankring. Profilendringen betyr ikke bare at vi får en logo med en ny farge, men også felles strategi og ytterligere samarbeid om utvikling av produkter og servicefunksjoner. Våre kunder skal få merke fordelene på disse og andre områder, og den nye identiteten skal bidra til å kommunisere dette klart og tydelig i alle land.

illustrasjon.png

Vi i NextGenTel skal gjennom smartere bredbånd inspirere til å utnytte stadig nye muligheter. Dette skal vi gjøre ved å levere smarte løsninger som gjør bredbåndshverdagen enkel for våre kunder. I TeliaSonera jobber vi sammen for å skape disse mulighetene. Vi utveksler erfaringer, ideer og innovasjon og vi skal dermed sørge for å levere kundeopplevelser i verdensklasse.

Påskekrim på Facebook

Å interessere seg for krim i påsken sies å være en særnorsk tradisjon. Nå er jeg så gammel at jeg vokste opp med at det kun var krim på TV en gang i uka, nemlig fredag. Detektimen var i de gode, gamle 60- og 70-åra dominert av navn som Derrick, Columbo, Gullguttene Tony Curtis og Roger Moore, Baretta, Kojak, Cannon, Mannix og hva de nå het alle sammen.

Kun i påska slo NRK, og senere også de andre kanalene, til med påskekrim hver dag. Gjerne som en føljetong hvor du må følge med over flere dager. Denne påsketradisjonen har holdt seg i hevd med Poirot og Dalgliesh, selv om du i dag kan se en eller annen kriminal på TV en hvilken som helst dag, hele uka og hele året.

Så hva er det med oss og påskekrimmen? Vi har sett det også før TV-ens tid. Man skulle sitte på hytta i den norske fjellheimen og lese om at miss Marple eller Sherlock Holmes løse mord og mysterier. Enhver hytte med respekt for seg selv har en hylle med velbrukte paperbacks fra Gyldendals Svarte serie og andre nyere eksemplarer tatt med fra flyplasser rundt om. Knut Nærum begikk en genrekorrekt krimparodi fra den kongelige norske fjellheim i sin anbefalelsesverdige Døde menn går på ski i 2002.

Grøss og mysterier skal det være i påska. Hvorfor er det slik? Mange mener at vi lever så beskyttede og begivenhetsfattige hverdager at vi liker å grøsse i fantasien. Å lese om mysterier og onde gjerninger gjør at vi lever ut mørke sider av oss selv – i fantasien og dermed ikke i virkeligheten. Eller er det bare forlagene og filmprodusentene som utnytter sin markedsmakt og fokuserer på dette som tema for å få oss forbrukere til å kjøpe og bruke mer enn vanlig på denne tiden av året? Noen mener at kreativ markedsføring fra Gyldendal er opphavet til den norske påskekrim-tradisjonen.

Svaret på det mysteriet får du ikke her i denne bloggen. Vi har faktisk heller lyst til å gi deg enda mer å fundere på i denne påsken. Som en av de første lanserer derfor NextGenTel nå påskekrim på Facebook! Gjennom hele påsken kan du være med og løse ulike mystiske og kriminelle omstendigheter på våre Facebook-sider. Oppgavene vil være mangfoldige og spennende, og det kan være lurt å børste støv av forstørrelsesglass, fingeravtrykkpulver og brødrene Hardys detektivhåndbok. Dersom du tror du er på sporet av den skyldige, kan du sende svar hver dag til oss, og du er med i trekningen av flotte premier. Den totale premiepotten har en samlet markedsverdi på hele 250.000 kroner, og som fordeles på 70 hobbydetektiver blant våre venner på Facebook! Du kan også invitere dine venner på fjesboka til konkurransen.

Uansett om du deltar hver dag eller ikke, eller bare titter inn og ser på plottene vi har klekket ut, så håper vi at den underholder og stimulerer deg til også å oppsøke en av filmkanalene eller krimmene vi har liggende klar på NextTV. Eller koser deg med en appelsin og en god, gammel Dashiell Hammett i solveggen.

God påske!