Nettsvindel i Norge 2025

🔍 Nettsvindel i Norge 2025: De største truslene – og hvordan du beskytter deg

Nettsvindel har blitt Norges nye folkesykdom. I 2024 ble over 800 000 nordmenn rammet av økonomisk svindel eller ID-tyveri. Det tilsvarer nesten én av fem voksne. I 2025 rapporterer fortsatt 12 % at de har blitt svindlet – og trenden er at svindlerne blir stadig mer sofistikerte.

Med kunstig intelligens, falske nettsider og manipulerende telefonsamtaler, er det ikke lenger nok å være «litt forsiktig». Her er de fem mest utbredte svindelmetodene i Norge akkurat nå – og hva du kan gjøre for å unngå å bli neste offer.

BankID-phishing: Når alt ser ekte ut – men er falskt

Trusselnivå: 🔴 Kritisk
Gjennomsnittlig tap: 50 000–150 000 kr
Målgruppe: Alle voksne nordmenn (BankID-brukere)

BankID er selve nøkkelen til det digitale Norge – og derfor et yndet mål for svindlere. De sender SMS-er eller e-poster som ser ut til å komme fra Vipps, Posten, Skatteetaten eller banken din. Meldingen inneholder en lenke til en falsk nettside som ser identisk ut med den ekte. Her blir du bedt om å logge inn med BankID – og vips, så har svindleren full tilgang til kontoen din.

🔐 Slik beskytter du deg:
- Ikke klikk på lenker i SMS-er eller e-poster du ikke forventer.
- Gå alltid direkte til nettsiden via nettleseren.
- Husk: BankID skal aldri brukes for å «bekrefte» pakker, betalinger eller skatterefusjoner.

💸 Vipps-svindel: Når «kjøperen» lurer deg

Trusselnivå: 🔴 Kritisk
Gjennomsnittlig tap: 5 000–50 000 kr
Målgruppe: Selgere på Finn.no, Tise, småbedrifter, studenter

Med over 4,2 millioner brukere er Vipps Norges mest brukte betalingsapp – og et yndet mål for svindel. Svindlere utgir seg for å være kjøpere på Finn.no eller Tise, og sender falske lenker for å «bekrefte betaling». Disse lenkene fører til falske Vipps- eller BankID-sider.

🔐 Slik beskytter du deg:
- Ikke klikk på lenker i meldinger fra ukjente.
- Vipps krever aldri at du logger inn via SMS-lenker.
- Bruk alltid appen direkte – og dobbeltsjekk med kjøperen.

📦 Pakkeleveringssvindel: «Pakken din venter...»

Trusselnivå: 🟠 Høy
Gjennomsnittlig tap: 500–15 000 kr
Toppmåneder: November–desember (Black Friday, jul)

Du får en SMS fra «Posten» eller «DHL» som sier at en pakke venter – men du må betale et lite gebyr for å få den levert. Lenken fører til en falsk nettside hvor du legger inn kortinformasjonen din. Deretter tømmes kontoen din.

🔐 Slik beskytter du deg:
- Sjekk alltid sporingsnummer direkte på Postens nettside.
- Ikke legg inn kortinformasjon via lenker i SMS.
- Bruk kredittkort for netthandel – det gir bedre beskyttelse.

☎️ Telefonsvindel: «Vi ringer fra banken...»

Trusselnivå: 🔴 Kritisk
Gjennomsnittlig tap: 100 000–500 000 kr
Målgruppe: Eldre (60+), isolerte personer

Svindlere ringer og utgir seg for å være fra banken, politiet eller teknisk support. De sier at kontoen din er kompromittert, og ber deg overføre penger til en «trygg konto». Noen ganger dukker de til og med opp hjemme hos deg for å hente kort og mobil.

🔐 Slik beskytter du deg:
- Legg på og ring banken tilbake på det offisielle nummeret.
- Aldri overfør penger til «trygge kontoer».
- Snakk med familie eller venner før du tar avgjørelser.

💬 Sosiale medier-svindel: Når vennene dine ikke er hvem du tror

Trusselnivå: 🟠 Høy
Gjennomsnittlig tap: 5 000–30 000 kr
Målgruppe: Unge voksne, studenter, netthandlere

Svindlere kaprer kontoer på Facebook og Instagram, og sender meldinger til venner og familie for å be om penger, investeringer eller hjelp. Andre lager falske profiler og bygger tillit over tid – før de slår til.

🔐 Slik beskytter du deg:
- Vær skeptisk til meldinger om penger eller lenker.
- Ikke flytt samtalen til andre plattformer.
- Aktiver tofaktorautentisering på alle kontoer.

📚 Kilder

- Tietoevry Banking Survey 2024 & 2025

- Finans Norge – Status og tiltak mot svindel 2025

- Svindel.no – Ferske svindeltrender 2025

- Ctrl Blog – BankID iframe phishing-analyse

- Politiet.no – Beskytt deg mot svindel

- Skatteetaten – Se opp for svindel